Bokelskere.no

God bedring!

Denne helgen prøver jeg meg på boken Forstå barnet ditt 0-2år av Stein Erik Ulvund. Håper den inneholder noen tips, triks og gode råd som kan snappes opp og brukes i heimen. Det er ikke alltid like lett å forstå en liten gutt på to år. Lillegutt er stort sett flink til å uttrykke sinne meninger, men det er jo ikke alltid like lett for oss vokse å forstå alt.

Er på biblioteket nå, så kanskje blir helgens bok plukket med herfra. Hvis ikke, har jeg nok av muligheter i egne bokhyller hjemme. Vet det er flere uleste bøker der som har stått urørt i nesten 10 år. Etter en rekordvarm april måned, har mai startet langt kaldere og i natt kom det til og med snø, bare to uker før 17.mai. Det kalde været på Vestlandet skal dessverre fortsette, så det passer bra å sitte inne og lese. God helg til alle, og god bedring til deg Readinggirl 20:)

Å så kjedelig, god bedring! Håper du iallfall føler deg såpass at lesing blir mulig å kose seg med =)
I dag leste jeg Lærerinnenes sang av Vigdis Hjort. Og i kveld tenker jeg å starte på Lullaby av Leila Slimani. Skulle egentlig fortsette på Det store århundret-serien, men så fristet det mer med noe thriller/spenning-isj så da ble det slik!

På lydbok lytter jeg til The Patron of Lost Souls, som jeg valgte helt på måfå (eller...fordi det er Karen Cass som leser og hun er DYKTIG!) .er omtrent 3/4 ferdig med boka nå og storkoser med med denne. Drama, kjærlighet,samliv, sorg, ambisjoner, familie, svik, troskap... vi føler tre ulike hovedpersoner her og historiene er vevd sammen på vakkert vis! En overambisiøs kokkespire, som uventet treffer en franskmann hun faller pladask for. Den franske enkemannen og hans sønn, som ikke vil ha noe med denne nye damen hans å gjøre. Og så den førtiognoe år gamle dama som driver en gjenbruksbutikk. Hun er litt av en einstøing, føler seg ensom og litt forlatt, har en ugrei fortid med mye tap og sorg. ..og ...hun har en halvsøster hun ikke visste om, som nettopp døde, og har overlatt sin datter til henne. Virkelig en overraskende godbit av en bok

Ellers i helga er det lite planer. Småpjusk og tette bihuler, surt og kaldt også.. så rolige dager og forhåpentligvis en tur i klatreveggen .

Boka er lest, enkelte partier både to og tre ganger. At boka fikk en strålende mottakelse da den kom ut, er ingen overraskelse. Unntaket var leserne i Saras egen hjemtrakt - de mente seg uthengt og følte seg krenket. Og om man glemmer å lese mellom linjene, kan man umiddelbart være enig med dem.

Men dette knappe, nesten banale språket har nyanser man ikke ser ved første blikk. Språket og landskapet krøp umerkelig inn i bevisstheten min, og etter hvert fikk jeg godhet for folket på Øen. Til og med Frantz viser seg å ha forsonlige egenskaper midt i alt raseriet sitt. Det er nesten så jeg har lyst til å nevne alle de sentrale personene ved navn og filosofere litt over årsakene til deres gode og mindre gode sider. Det finnes alltid en grunn til at folk ter seg som de gjør.

Jeg nøyer meg med å heie på Claudette. Vokst opp med en taus og bitter far og ei etter hvert nesten like taus ung mor, delvis oppfostret av "heksa" Anna, varm og fryktinngytende på samme tid. Skoleflink, men oversett og nedvurdert av lærerinna. (Jeg tok meg flere ganger i å gruble over mitt tidligere liv som lærer. Kan det tenkes at jeg også vurderte elevene mine slik: Gode karakterer til de aktive elevene, middels til de mer tilbaketrukne? Det er reint til å gremmes over!)

Claudette viser seg å ha pågangsmot nok til å forlate Øen. Sluttorda gir oss likevel ingen garanti for at dette er veien til et bedre liv: "Men Øen hvisket og suste i bakhodet: Jeg skal alltid være med deg."

En kan jo håpe at det ikke er de traurige minnene hun får med seg, men minnet om moltemyrene som en og annen sommer gjorde tilværelsen salig og styrket fellesskapet i utmarka.

Hva ville du ha gjort hvis du fant et mystisk brev i postkassa?

Det er ikke godt å si ... I Ikke slå av lyset møter vi Christine Steinmeyer. Hun er radiovert og lever et normalt liv, frem til nå ... På selve julaften finner hun et selvmordsbrev. Var det meningen at hun skulle få det i postkassa, eller er det sendt feil? Eller er det hele en grotesk spøk? Forloveden hennes er irritert på henne fordi de allerede er for sent til å møte opp til foreldrene hans, og mener at brevet ikke har noe med dem å gjøre. Christine mener noe annet. Hun vil i det minste prøve å finne ut hva det vil henne, og gjøre en god gjerning. Men etter funnet av selvmordsbrevet begynner Christines liv fort å rase sammen. Hun får trusler, uten å skjønne hvorfor eller av hvem, og sakte, men sikkert begynner rutinene hennes å forsvinne også. Mennesker hun er svært glad i, begynner å trekke seg unna henne. Hun kjenner seg nesten ikke igjen seg selv for hun skjønner ikke hva det er som foregår. Hvem er det som vil at hun skal lide, og hvorfor? Kommer hun til å klare å finne ut av det, og må hun starte jakten selv?

Samtidig følger man kriminalførstebetjenten Martin Servaz. Han er på rehab for å komme seg etter depresjon. Han er sykmeldt og har dermed ikke lov til å jobbe. Men noen sender ham noe som gjør til at han ikke klarer å holde seg unna, og dermed gjør han undersøkelser på egen hånd. Er det noen som forsøker å fortelle ham noe, og burde han holde seg unna?

I mellomtiden følger vi Christine og Servaz separat. Kommer veiene deres til å møtes, eller har de ikke noe med hverandre å gjøre?

Krim med grøsseraktig preg
Dette er bok nummer tre i serien om Martin Servaz og selv om jeg ikke har lest de andre bøkene i serien, syntes jeg ikke det gjorde noe. Bernard Minier er heller ikke et ukjent navn for min del, men jeg har bare ikke lest noe av ham ennå, ikke før nå. Det jeg hadde hørt om bøkene hans på forhånd var svært variert, noe jeg godt kan forstå. Min favorittsjanger innen både litteratur og film har alltid vært horror. Jeg elsker å bli skremt, men det er altfor lenge siden sist. Ble jeg skremt denne gang? Jeg kan ikke si det. Selv om horror er og blir min sjanger, liker jeg også krim med grøssende elementer. Det har Ikke slå av lyset av Bernard Minier. Handlingen er svært dyster og har noen spennende partier. Boka er på over fem hundre sider, men den er veldig lettlest og sidene blar nesten av seg selv. Så, hvorfor ble jeg ikke helt begeistret?

Dette er som nevnt mørk og ikke minst voldelig krim, noe jeg ikke har noe i mot når det gjelder bøker. Men det som plager meg med konseptet er bruken av opera som bakgrunnsteppe, og at det hele er veldig søkt. Man får en lang oppsummering mot slutten, men likevel sitter jeg igjen med en del spørsmål. Hvilke spørsmål kan jeg ikke si da det kan avsløre for mye. Mye blir oppklart, men samtidig sitter man igjen med noen hvorfor spørsmål.

Overdøves av opera
Opera får en stor rolle i boka. Noe jeg har lite forhold ti. Jeg liker opera blandet med metal/black, men ren opera skjønner jeg ikke et kvekk av, hvis jeg skal være helt ærlig. Jeg skjønner godt hvorfor opera har en så stor rolle i boka , men likevel er det litt irriterende i lengden, og ødelegger noe av spenningen og intensiteten. Det stjeler oppmerksomheten på en måte. Det er ment som bakgrunnsteppe, men overdøver selve handlingen.

Ikke slå av lyset er en lettlest og uavansert krim som er fin å få med seg hvis man vil ha noe avslappende nå som sommeren nærmer seg. Men for oss som har lest en god del krim oppgjennom årene, blir det for lett å gjette seg frem til hva som egentlig foregår, og man kan trygt slå av lyset etter å ha lest denne.

Fra min blogg: I Bokhylla

Boka Balansekunst tror jeg du ville "like" godt, og passer veldig inn i denne lista. Samme med boka "Det angår også deg" -, noe av der vondeste jeg har lest

Her passer kanskje også noen av Tore Renbergs bøker inn. Mener å huske at Mannen som elsket Yngve bruker en goood del musikkreferanser for å skape stemning og for å stadfeste tidsperioden handlingen utspiller seg =)

Denne helgen har vi hatt unormalt fint vårvær her i Hammerfest. Jeg og lillegutt har tilbrakt store deler av helgen utendørs. På kveldstid leser jeg Helvetesilden av Karin Fossum. Kort oppsummert vil jeg kalle det hjerteskjærende kvalitetskrim.

Jeg begynte på Tirsdagsdamene, reisen til Lourdes i går og regner egentlig med å bli ferdig med den i dag, siden det er relativt lettleste greier. Så blir jeg nok å lese noe fra favorittsjangeren fantasy. Har en saftig trilogi av Leigh Bardugo liggende klar. Ellers får lesehelgen et tre timers avbrudd i morgen da jeg skal på kino og se Avengers: Endgame.

Roy Jacobsen er dyktig! Kos deg med dei bøkene. =) etter å ha lese bøkene om dei på Barrøy har eg eit lite ønske om at dei bøkene skulle blitt filmatisert løer laga til ein skikkeleg bra norsk dramaserie. Så mykje potensiale!

Sjølv har eg nettopp gått laus på Brobyggerne av Jan Guillou. Veit ikkje om eg kjem til å lese heile bokserien med ein gong eller lm det blir ei bok her og der. Likar eigentleg å lese serier ganske uavbroten for å halde fokuset lg trådene samla, men samstundes har eg så enormt mykje anna på hylla som også frister *luksusproblem *

Lydbokvis lyttra eg til Live And Let Chai, ei slags "koseleg" og småartig krimbok. Ein slags mix av feel good og krim og humor. Er halvvegs inn i boka og har ikkje heilt bestemt meg for kva eg meiner enno

Roy Jacobsen er blant mine norske favoritter,men det tok litt tid før jeg virkelig oppdaget ham. Barrøy bøkene kommer jeg garantert til å lese om igjen. Da jeg leste Seierherrene startet jeg med papirutgaven, men gikk etter hvert over til lydbok, siden jeg syntes papirutgaven var litt tunglest, blant annet pga tidvis ganske lange setninger. Lydboken ble en langt bedre opplevelse. Kan hende tunglest - opplevelsen skyldtes at jeg var noe uvant med Jacobsens bruk av lange setninger. Selve handlingen i Seierherrene er det nemlig ingenting å si på.
Litt usikkert hva jeg selv kommer til å lese i helgen. Kanskje Carsten Jensens "Ut" ??
Det regner her også, og det kommer godt med siden skogbrannfaren har vært ekstrem i det siste . God helg til alle :-)

Skjønner hva du mener. Prøver å ikke gjøre meningene mine helt private, men delvis og samtidig nøkternt og ærlig. Samtidig er det litt vanskelig uten å miste sin egen stemme. Men lærer så lenge man lever, og det er fint med tilbakemeldinger. Det er det man lærer av. =) Det er synd hvis noen blir såret av at noen ikke liker en bok man selv ikke liker. Og skjønner det godt, og det er ikke det som er hensikten. Jeg liker mangfold. =)

Det som sies høyt kan ikke tas tilbake. Det som sies høyt kan ikke forandres på. Det som sies høyt er ikke lenger hemmelig. Mange, de fleste av oss bærer på noe som er vondt. Er det bedre å snakke med noen om det, eller å holde det for seg selv, og late som ingenting?

Hvordan fyller man store tomrom?
Denne romanen er om godt voksen mann som bærer på sorg og diverse mangler i livet. Det er ikke noe galt med ham, men han er det som kan kalles en ensom ulv. Etter at moren hans døde brått, har han bodd i huset han har arvet etter henne, og av og til kommer det en kvinne på besøk til ham en periode. Men så slutter hun å komme og han føler seg så alene og ensom i livet. Han har jobben med sine faste rutiner, og det er alt. Han tar også mange løpeturer både med og uten en god kamerat som har vært en nær venn oppgjennom årene. Han er en mann med få personer i livet sitt. Etter at kvinnen sluttet å komme til ham, gjennomgår han en ordentlig nedtur som gjør til at han ser veldig medtatt og sliten ut. Vil livet hans komme på rett spor og vil han noen gang slippe inn andre igjen, eller kommer han til å bli ensom resten av livet?

Debutromanen av May Sissel Vadla, er en kort roman som sier mye. Det er mye mellom linjene og jeg liker bøker med undertoner, og det får man her. Vennskap og kjærlighet blir satt på prøve, og når livet bryter en ned, prøver man så godt man kan å komme tilbake igjen. Det er skrevet med varme, håp, og kontrasten av lys og mørke. Det han går gjennom, kan mange av oss lett kjenne oss igjen i, for ensomhet har nesten blitt den nye folkesykdommen. Noen er alene og ensom hele tiden, mens andre føler seg ensom også i sosiale settinger. Kommer han til å innrømme at han er ensom, eller kommer han til å skjule det til enhver pris? Han føler ingenting er det samme etter at moren hans døde, og føler seg veldig alene.

En hjemsøkende liten bok
Dette er kanskje en kort og lettlest bok, men det er også en bok som setter spor etter seg. Les den hvis du ønsker en godvond leseopplevelse, og vær ærlig med deg selv. Er du ensom?

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei! Gjør så godt jeg kan. Jeg er bare en anmelder på hobbybasis. Opplever ofte at andre ikke liker en bok jeg liker og omvendt og det gjør ikke noe. Jeg prøver alltid å ta et dypdykk om bøkene jeg leser, men er samtidig redd for å avsløre noe. Man prøver å finne en balanse i det. Det jeg likte minst med boka er språket og er litt lei av jente er nedfor, møter hyggelig gutt og ting blir litt bedre. Er nå ferdig med denne boka og vil heller konsentrere meg om andre bøker. Jeg prøvde å like boka, men ble ingen fan som mange andre. Det synes jeg er helt i orden. Alt godt. =)

Anbefaler også "Omgitt av psykopater" av samme forfatter.

Filmen er faktisk også ganske god. Anbefales =)

Jeg og lillegutt storkoser oss med påskeferie hos mine foreldre på Romerike. I dag har vi vært på hyggelig grilltur i skogen med en annen barnefamilie. Man kan virkelig ikke klage på påskeværet her i år, i dag hadde vi 17 grader og strålende sol. Nå er kvelden her, lillegutt er lagt og jeg har inntatt sofakroken med Velkommen hjem av Ninni Schulman. Jeg har i løpet av de siste årene fått stor sans for bøker av den forfatteren, så jeg satser på en god leseopplevelse denne påsken.

Har mye fri i påsken, så lesing blir det. Kan hende delvis utendørs siden været er upåklagelig, - 19 i skyggen i dag. Lesestoff er det ingen mangel på, har mye å velge i, både fra egne hyller og bøker fra biblioteket. Blir nok både skjønn- og faglitteratur. Ellers blir det en del fysisk fostring i vårværet.
God påske til alle :)

Jeg har 6 bøker som jeg skal prøve å lese i påsken.

2 fra PopSugar ReaCh - Mysteriet Ingeborg Køber - en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord for punktet 'A book about a family'. La den til idag når jeg gikk over begge listene (pop & GR) for å se om boka passet på et av punktene jeg hadde åpne; og Annabelle for punktet 'Two books that share the same title (1)'. Har også en Casino Grøsser med samme tittel. Skal i hvert fall komme i gang med den.

2 fra Goodreads ReaCh - Star wars character encyclopedia for punktet 'A book from one of the top 5 money making genres (romance/erotica, crime/mystery, religious/inspirational, science fiction/fantasy or horror)' som jeg leser på av og till når jeg bare har kort tid på meg; og Draug for punktet 'A book with a weird or intriguing title' siden dette er et norsk fenomen, selv om baksideteksten kaller Draugen norgens svar på zombies.

Og de 2 siste er London Urban Legends - The Corpse on the Tube and Other Stories som jeg har lest et par kapitler i etter å ha lest UL om Skottland og Dublin, men la til side for å lese Doctor Who. Har en til å lese i samme serie om Kent og en på ønskelista om Bristol. Den andre er en bok som forfaller på biblioteket etter påske, Dommedagsfjellet - Tafjord 1934.