Bokelskere.no

Kan virkelig anbefale Byens spor, fantastiske bøker. Jeg leste de to første bøkene i sommer og håper den tredje blir å finne under juletreet

Nå er det lenge siden jeg har deltatt i helgelesningstråden. Leselysten har gått litt opp og ned i høst, men nå er den heldigvis på topp igjen. I dag har jeg startet på Skyggesøsteren av Lucinda Riley. Dette er den tredje boka om De Syv Søstre. De to første bøkene ble lest i rekordfart, og jeg er glad jeg har bok fire og fem liggende klare.

Ønsker alle en fin helg! :)

Flere fragmenter av tråder som dukker opp her og der: Jeg har funnet noe jeg kaller "Poseidon-fragmentene". Pensjonatet til Kunicki heter Poseidon. Det samme gjør ferja til og fra øya han ferierer på. Professoren og kona reiser rundt til greske øyer med et cruiseskip av samme navn. Det siste kartet i boka er en illustrasjon av Odyssevs' hjemreise fra Troja, som tok 20 år (tror jeg?) - takket være Poseidon, som sørget for å legge alle slags hindringer i veien for at Odyssevs skulle vende hjem. Joda, "små" helheter finnes, men jeg klarer ikke å relatere dem til noen større helhet.

Tittelen igjen: Tysk: "Unrast" (=rastløs?), spansk: "Los errantes" (=omstreiferne), dansk: "Rejsende", og engelsk "Flights" (= flukt/flyreiser). Flere?

Denne boka er et litterært mysterium!

Takk skal du ha, Gretemor - litt mer "kjøtt på beinet" der. Ikke den samme artikkelen som jeg refererte til, men et nytt spor likevel: Hensikten med reisen er både rotløshet og rotfeste?

Det med tittelen er interessant, siden originaltittelen har fått så mange ulike oversettelser på ulike språk. Jeg leste en artikkel om dette for ei stund siden, men har ikke greid å finne den igjen! Der var det for eksempel nevnt hva det polske ordet "bieguni" egentlig betyr - og det var verken "løpere" eller "flights". Kan det være at ulike oversettere har sett ulike kvaliteter i innholdet og gitt tittel i tråd med sine egne tolkinger? Kanskje vi har noen språkkyndige blant oss, som kan oppklare?

På tide å filosofere litt over Løperne igjen? Etter mye blaing fram og tilbake i boka er jeg ikke blitt klokere, men jeg har festet meg litt ved et fenomen som stadig dukker opp i ulike sammenhenger, nemlig hvalen. Hva er greia med disse hvalene? Til og med på kartet over Novaja Semlja finner vi hvaler.

Vi får høre om hval som renner inn på stranda og enten dør eller blir buksert til havs igjen; Charlotte Ruyisch fascineres av en tatovert hval på overarmen til en lettkledd sjømann; Dr. Blau er nesten ekstatisk ved funnet av en overarm som er bevart gjennom nesten 300 år - med en hvaltatovering (kan det være den samme overarmen?).

Om Eryk på øya virkelig har vært hvalfanger, er litt usikkert, men vi får iallfall vite at han bevarte den psykiske helsa si gjennom flere år i fengsel, og lærte sine medfanger engelsk, ved å lese om den hvite hvalen Moby Dick gjentatte ganger. Og sist, men ikke minst: Fortelleren sjøl mener at Moby-Dick er hennes beste reisehåndbok.

Det er lenge siden jeg leste boka om om jakten på Moby Dick, men jeg husker den i grove trekk. Kapteinen Ahab har mista det ene beinet i kampen mot en hvit hval, som etter hvert blir stående for han som den inkarnerte ondskap, og hans eneste mål er å bekjempe den. Som han også lykkes i, men mister sitt eget liv i kampen.

Ishmael er med som mannskap og har et mer naturlig syn på hvaler i sin alminnelighet, denne hvalen ikke unntatt. Han blir også den eneste overlevende etter kampen mot hvalen. En kan jo undres på hvilken av hovedpersonene som har inspirert fortelleren, som også hevder at pilegrimens mål er en annen pilegrim.

Jo mer jeg blar i denne "romanen", desto flere spørsmål sitter jeg igjen med. Jeg har lett mye etter sammenhenger, men ikke funnet noe som kan sammenfattes til en helhet. Må si at jeg trives bedre med helhetlige fortellinger enn fragmenter og gåter, men synes fortsatt at boka er interessant.

Håper dere andre har synspunkter som kan føre til enda mer utforsking, kanskje til og med aha-opplevelser. Jeg er ikke ferdig med boka ennå!

Denne boken var kjedelig og langtekkelig.. Den første tredjedelen var omtrent uten handling og i resten var det en smuule bevegelse.. Sorry.. Dette er vel den vanskelige "andre boken"..

Særegen spennende, merkelig, viktig. Les mer her

Minner veldig om sitatet fra Nikos Kazantzakis, som er gjengitt på minnestøtta hans i Chania:
Jeg frykter ingenting. Jeg håper ingenting. Jeg er fri.

Men tanker i hodet hadde han nok ...

Min første innskytelse da dette syndromet dukket opp, var at det måtte være forfatterens egen oppfinnelse - litt ironisk, kanskje. Jeg tolket det som en årsak til "løpingen": Blir man for lenge på ett sted, blir man forgiftet av tvangstanker (=rutiner) og må reise et annet sted for å bli kvitt giften.

Jeg er ingen sakteleser - boka ble lest ut på noen dager. Men jeg satt igjen med så mange løse tråder og spørsmål at jeg måtte lese den en gang til, denne gangen for å notere, markere, google og prøve å finne en rød tråd. (I forlagets omtale kalles boka en roman, og siden jeg er ganske konvensjonell når det gjelder litterære "båser", forventer jeg sammenhenger som jeg ennå ikke har funnet.)

Denne utforskingen kommer til å ta tid. Tråder finner jeg saktens, men foreløpig bare som fragmenter. Jeg har konstatert at man skal være ganske belest og kunnskapsrik for å få med seg alle referansene til litteratur, film, europeisk historie og politikk. Tokarchuk briljerer på de forskjelligste fagområder!

Boka mi er en heftet utgave fra Gyldendal, utgitt i 2018, og har allerede fått et litt slitent preg. Innen jeg er ferdig med å bla fram og tilbake, ser den sannsynlig ut som ei lefse.

En slags detektivhistorie om en mann med hukommelsestap som begynner å nøste i fortiden. Nydelig skrevet, spesiell stemning. Mer her

Flere leste bøker i 2019.

I skyggen av stråleglansen er hittil en ukjent bok som ikke har fått mye oppmerksomhet, og det er en krim blandet med en dose thriller, som er verdt å sjekke ut.

Mystisk forfølgelse og forsvinning
Det meste av handlingen foregår både i Norge og Irland, og det er om Tommy som bor hos besteforeldrene sine, siden han mistet foreldrene sine i en stygg ulykke da han var liten. Besteforeldrene hans virker å ha sine hemmeligheter, og Tommy forsvinner. Når Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos drar til Irland for å finne ham, ser ting mørkt ut. Samtidig har en jente prøvd å komme i kontakt med Tommy. Hvem er de som følger etter henne, og hvorfor? ...

Jan-Erik James Knudsen har vært en ukjent forfatter for meg inntil nå, men han gjør et godt førsteinntrykk med boka: I skyggen av stråleglansen som er en svært mørk bok som tar opp et skremmende og dystert tema, som man ofte har sett om på nyhetene i de siste årene, nemlig om pedofile nettverk. Pedofile nettverk som består av profilerte skikkelser som gjør alt for å beskytte seg selv. Boka tar opp dette mørke og forferdelige temaet på en troverdig måte.

Til tross for at dette er en stor bok på nesten 600 sider, samt at den inneholder et mørkt og ubehagelig tema, er den veldig lettlest, og lesingen går nesten av seg selv fordi handlingen har stort sett et fint tempo, nesten hele veien. Man blir godt kjent med persongalleriet både på godt og vondt, og man blir nysgjerrig på all hemmelighetsskremmeriet. Hvem er jenta og hva vil hun? Hvor er det blitt av Tommy? Er det noe fra fortiden han bør kjenne til? Mange spørsmål oppstår underveis, og det føles ut som om alt sammen spinner sammen rundt i et eneste stort spindelvev.

For mye bakgrunnsstoff dreper litt av spenningen
I skyggen av stråleglansen er en uvanlig krim siden den tar opp et så dystert tema som det ikke skrives mye om, og det er ubehagelig å lese om. Det er viktig å ta opp mørke temaer i krimverdenen også, men synes mye av boka kunne ha vært noe forkortet, fordi det kan bli vel mye faktaopplysninger om ting som grenser til det kjedelige, spesielt enkelte bakgrunnshistorier. Da uteblir spenningen og flyten i lesingen. Det er noen partier i boka som er litt tørre av den grunn. Bortsett fra det, er dette en svært mørk krim som setter lys på et tema det snakkes lite om.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det handlar om livet på bygda, om dei nære ting og om nære relasjonar. Om dagane som kom og dagane som gjekk. Om fødsel og død. Om kjærleik og lengsel. Om familie, barn og foreldre.
Dette er er ei kjempefin novellesamling som anbefalast på det varmaste.

Historiane er allmenngyldige og lesaren kan lett kjenna att både personar, kjensler og hendingar. Det sorgmuntre er som alltid til stades og det er (som vanleg frå denne forfattaren) hyppige referansar til rockemusikken og til pinsebevegelsen.

Meir på bloggen Boksnakk og Lesetips

Eg hadde Søsterklokkene liggjande på nattbordet i mange veker, og det må seiast; dette er glimrande litteratur om du har søvnproblem. Eit par sider av denne og du sloknar - for det er så kjedeleg. Fyrst mot slutten er det endeleg noko som skjer, men då er det for seint.

Eg likte å lesa dei små glimta av kvardagsliv, kvinneliv og slit og strev frå 1800-talets bygde-Noreg. Men elles? Nei. Eg tykkjer stilen og stemninga er kunstig, eg likar ikkje det svulstige språket, eg meiner alle gjentakingane er slitsame og eg likar ikkje det "magiske", det overnaturlege og overjordiske. For når kyrkjeklokkene etter kvart liksom lever sitt eige liv trur eg ikkje lenger på historia.

Meir på bloggen Boksnakk og Lesetips

Ein god leser er ein leser som leser ei bok sjølv om den er dårlig. Sjølv om du har lyst til å legge den fra deg, så fortsetter du, i respekt for forfatteren som har brukt timer, uker, og måneder på boka.