Fermín brukte formiddagen til å trave langs de gatene han husket og stanse foran butikkvinduer og sette seg på benker og se på pene jenter, og det var de alle sammen i hans øyne.
Denne likte eg ikkje i starten, for eg skjønte ikkje at dei to fortellingene ein følger parallellt hang i saman...men når eg tok frem boka igjen ogvgav ho ei ny sjanse blei eg veldig reven med og eg er genuint lei meg for at eg er ferdig med boka no.
Dette er ein herlig miks av drama, fantasy og scifi. Murakamis typiske sære karakterer og skapninger løfter historia betraktelig! Eg er som alltid veldig begeistra over karakterene han skaper og kor gjennomført dei alltid fremstår.
Handlingsmesssig vil eg ikkje seie så mykje, for eg vil ikkje øydelegge noko...men kort sagt følger vi to fortellinger som på et vis heng i saman. Ein slags ingeniør som arbeider med tall havner i ein spesiell og potensiell farleg situasjon då han gjer eit oppdrag for ein eldre mann. Ein mann ankommer ein ny by, her skal han lese drømmer på biblioteket. Andre ting å så fram til: einhjørningar, bibliotek, vald, skugger mer personlighet, spennende bibliotekarer
Eg er såpass begeistra over Murakamis bøker at eg aldri har tenkt på sei som for langdryge, men veit at mange syntes det om dei lengste bøkene hans. Ig sjølv om eg ikkje er enig, så skjønner eg godt kvifor ein kan oppleve det slik. Denne boka er derimot ikkje ein setning for lang! Dei fleste kapitlene er ganske korte, iallfall samenlikna med andre Murakamibøker. Og kapitlene veksler frem og tilbake mellom dei to historiene, noko som for min del, fungerte veldig bra!
Jeg er i ferd med å starte på del 2. Interessant med Pesten i hovedrollen - men pesten har vel en årsak?
Nå tar jeg med meg boka på ferie og får vel nok av tid til å gruble på årsaker - og ikke minst virkninger.
Årets syttende bok: "The Strange Library", av Haruki Murakami. Ei kort lita bok som ein fort leser ut på ein times tid. Mykje typisk Murakami mtp sære karakterer og originalt plott. Utypisk Murakami mtp lengden, antall karakterer, og "grad av særhet". Godr språk, god driv, null klisjéer, mange smarte formuleringar, veldig likandes karakterar og rett og slett bra og enkel underholdning. Dette er nok det minst "krevende" eg har lese av Murakami.
Høyrde forresten denne på Storytel. Lest av Kirby Heyborne som gjer ein tåleg bra jobb, såpass at eg er i gang med å finne fleire bøker lest av han
Trær er det mektigste vi har på jorden, sier mormor. -okei. -Du må aldri undervurdere kraften fra et tre.
Stødig grøsser som kunne ha trengt mer fart i begynnelsen.
Dødens øyne er bok to i serien Hjemsøkt som er nyutgivelse av serien som før i tiden het Casino Grøsser. Serien er frittstående hvor både kjente og ukjente grøsserforfattere har bidratt. Disse bøkene ble utgitt både på 80 - tallet og 90 - tallet, og var en av seriene som bidro til å virkelig gi meg leselyst, og bli enda gladere i grøssersjangeren. Jeg leste ikke alle bøkene i serien, men veldig mange av dem og nå gir det meg en ypperlig mulighet til å lese de jeg ikke leste da. Jeg krysser fingre og tær for at hele serien blir utgitt, for det hadde vært ordentlig stas.
En hovedrolle med mange utfordringer
I Dødens øyne møter vi Jennifer. Hun støter på en del vanskelige utfordringer i livet fordi mange får en guffen følelse av å være i nærheten av henne. Hun prøver så godt hun kan å passe inn i livet, men ofte føles det bortkastet da mange mennesker trekker seg vekk eller unngår henne. Det er ikke bare noe hun føler, og de forklarer henne aldri hvorfor. Det er og blir usagt, og magefølelsen stemmer alltid. Det er bare hennes mor og deres husholderske som har et sterkt bånd til henne mens hennes far holder seg litt på avstand. Hvorfor er mange så skeptiske til henne og hvorfor har det en tendens til å skje merkelige ting når hun er i nærheten? Er det noe galt med Jennifer?
I tillegg møter vi inspektør Stavitsky. Det har nettopp vært en underlig hendelse med en innbruddstyv der dødsårsaken er vanskelig å forklare, og under nærmere undersøkelser finner Stavitsky ut at det er ikke første gang Jennifer har vært involvert i et mystisk dødsfall.
Dødens øyne er en blanding mellom grøsser og thriller. Den har noen spennende partier som virkelig holder lesingen i gang, men samtidig er det noe med plottet som er forutsigbart, og at noe av det går som forventet. Savnet enda mer fart og flere overraskelsesmomenter for denne boka hadde et så godt utgangspunkt, spesielt når det gjelder karakterbeskrivelser og handlingen vokste etter hvert.
Morsomt med gammeldags horror
Denne boka ble utgitt for første gang i 1975 og jeg elsker gammeldags horror, både i bok og filmformat. Synes at gammeldags horror er mye mer underholdende enn mye av dagens horror da det har en tendens til å overdramatisere istedet for å fortelle en god historie. Liker horror fra 30/40 - tallet til 90 - tallet. Det er jo noe bra horror fra vår tid også, men det er sjeldne perler. Litt morsomt at boka ble utgitt samme år som en av mine favorittfilmer;The Rocky Horror Picture Show.
Selv om dette ikke ble noen favorittbok hos meg, så ga Dødens øyne meg lyst til å lese noe mer av Bari Wood og undersøke forfatterskapet hennes nærmere.
Fra min blogg: I Bokhylla
Det var lavtrykk nummer førtifem som hadde bevegd seg over Island i løpet av denne vinteren. Det virket som om de bare ble flere, mer intense og heftigere. Som om værgudene og Island hadde endt i et voldelig forhold, der gudene dengte landet veggimellom og ikke klarte å begrense seg.
Blir de enda billigere Etterpå?!? Det visste jeg ikke. Men. Har allerede bestilt /holdt av følgende :
Den slemmaste dokka i Drammen
Forbrytelse og straff
Alt inkludert
Alice A4
Og været skiftet og det ble sommer og så videre
Don Quijote
Jeg må dessverre si at jeg er litt skuffet over årets mammutsalg. Nå har jeg bare tittet fort igjennom katalogen en gang, men jeg fant ingen bøker som jeg tenkte at jeg bare må ha. Tidligere bestilte jeg ofte rundt 10 bøker fra mammutsalget hvert år, mens de siste årene har det bare blitt 2-3 stykk. I år er jeg faktisk usikker på om jeg i det heletatt kommer til å bestille noen bøker.
Jeg var inne på Haugenbok og tittet på utvalget i natt og forhåndsbestilte 3 stk og la 18 til ønskelista mi. De jeg bestilte var:
De har jeg hatt en god stund på ønskelista mi allerede, alle 3 til kr 99 pr stk. Gleder meg også til det svenske boksalget som de selger av på både AdLibris og CD.ON, det kommer som regel litt senere enn den norske.
Takk for godt tips! Is i magen er bra, men noen av disse kan fort bli utsolgt!
Jobber meg fremdeles gjennom Max, Mischa og tetoffensiven av Johan Harstad. Nesten 1100 sider tar tid.. Koser meg heldigvis med hver eneste side og bruker bevisst tide på å nyte denne perlen av en bok.
På lydbokfronten er jeg ferdig med Anna Karenina, min første russiske klassiker, som falt overraskende godt i smak! Har også hørt "Det angår også deg" og "The Faithful one". Førstnevnte anbefaler jeg ALLE å lese... For ja, alt som står der angår faktisk oss alle.. Her står det så mye mellom linjene om å være menneske at det er umulig å ikke la seg berøre. Sistenevnte, The faithful one var som forventet så som så... Typisk chick flick, forutsigbar, klisjee-fylt, og lite givende.. Mn jeg trengte noe veldig lett å høre på og da falt valget på den. Helt ok.. Men virkelig ikke en bok jeg kommer til å huske og å ha lest. Nå er jeg for så vidt godt i gang med Murakamis "Hard boiled wonderland and the end of the world". En litt annerledes bok til Murakami å være. Er så langt svært begeistret over boka og det er en slik sjelden lydbok som får meg til å gå latterlige omveier hjem fra jobb for å høre litt ekstra...
Mye å grunne over her. Peeropolis og Gyntiana gir meg assosiasjoner til Ole Bull, som også hadde store vyer. Men folk av "den norske rase" holdt ikke ut i Oleana ("hans unge land") mer enn et års tid. Ibsen serverte jo "sleivspark" til både den ene og den andre - kan dette være ett av dem?
Det siste sitatet ditt oppfatter jeg som bibelsk: Gi keiseren det som keiserens er osv. Å velge mellom Gud og Mammon faller visst ikke vanskelig for Peer Gynt.
Et bra plott, men savner mer spenning underveis...
Tyven, tyven ... er Mykles første roman. Dermed er det sikkert fornuftig å lese den før de to andre, men det spiller neppe noen stor rolle. Jeg har ikke lest den, men har forstått det slik at det ikke dreier seg om den samme Ask.
Hvis jeg ga meg til å pynte opp i utstillingsvinduet i bare underbuksen, kunne det jo tenkes at et kvinnfolk som var glupsk på lesestoff og hadde sterke følelser, stakk innom for å handle, for de som har forstand på slikt, sier at litteraturens fremtid avhenger av kvinnene, og jeg gadd se den hushjelpen som kan motstå den rå tiltrekningskraften i denne bond skeptisk kroppen
Jeg er endelig ferdig med Boken om galskap og helbredelse, takk gud! Vet ikke hva som gjorde at jeg ikke bare ga opp. Nå er i hvertfall den klappa igjen, og jeg går videre til Himmelens fange av Carlos Riuz Zafón.
Denne helgen leser jeg Små nøkler store rom av Bjørg Vik. Dette er starten på historien om Elsi Lund som er fire år når krigen starter i Norge. En underholdende og engasjerende roman om deler av vår norske historie. Dette er første bok i trilogien, og jeg kommer garantert til å lese de to neste bøkene også.
Og den boka er faktisk veldig verdt å lese! Blandt mine favoritter :-)