Det siste døgnet har det kommet over 11 centimeter regn i mitt distrikt, og siden det også blåser storm, er jeg glad jeg ikke trenger å bevege meg utendørs resten av kvelden. Hvit jul blir det definitivt ikke. Litt lesing blir det i julehelga, spesielt fra 1 juledag og videre fremover, selv om biblioteket ikke hadde noen ledige eksemplarer av boka jeg tenkte å begynne på - "Familien på Gilje" . Mens jeg venter på et ledig eksemplar av den boka, fullfører jeg to andre bøker. Ellers "vet" jeg at jeg får minst to bøker i julegave, det skjer hver jul. Ønsker alle en fredfull julehelg :)
Eivind Vaksvik som svar til Rolf Ingemundsen :
16:54, 23. desember 2017 Diskusjon: Rolf Ingemundsen siterer TUSEN SJELER bind 2 av Aleksei Pisemskij av Aleksei Pisemskij
Jeg har fortsatt til gode å lese noe av en russisk forfatter, men det blir det forhåpentligvis en endring på i 2018. God jul til deg og dine, Rolf.
Tankevekkende oppvekstroman fra Stovner
Zeshan Shakar (f. 1982) er oppvokst på Stovner, i en av blokkene i Tante Ulrikkes vei. Han er utdannet statsviter, og har også økonomiutdannelse fra BI. "Tante Ulrikkes vei" er hans debutbok. Shakar har norskpakistansk bakgrunn.
Vi befinner oss på begynnelsen av 2000-tallet. Lars Bakken er seniorforsker i NOVA. Han er i gang med et forskningsprosjekt der han over en femårsperiode skal kartlegge hverdagen til unge mennesker i Groruddalen. Han begynner med nokså mange respondenter, og i "Tante Ulrikkes vei" følger vi to av disse. Den ene er vellykkede og skoleflinke Mo, som egentlig heter Mohammed, og den andre er Jamal, som befinner seg helt i den andre enden av skalaen. Gjennom dette fortellergrepet får vi innblikk i hvor utrolig forskjellig innvandrerungdom i dette området kan ha det. Forhåpentligvis er dette et grep som kan ta ned en hel del forutinntatte holdninger blant folk i vårt land, både innenfor og utenfor dette miljøet.
Jamal er ikke så flink til å uttrykke seg skriftlig, og han får derfor sende inn lydfiler, mens Mo skriver eposter. Der Mo er velartikulert, er Jamal muntlig i stilen og har en rekke ord og uttrykk som er typisk for "kebabnorsk". Han bøyer ikke verb og substantiv korrekt, og mange av uttrykkene må man vite hva betyr for å forstå innholdet. Faren hans, som var voldelig, stakk av for mange år siden, og moren er psykisk syk. Hun klarer ikke å følge opp sønnene sine. Beskrivelsen av hvordan særlig lillebroren Suli får lide for dette, er hjerteskjærende. Hjerteskjærende er også beskrivelsen av hvordan skolen følger dette opp med stadige pålegg som bare ytterligere forsterker opplevelsen av å være tapere, som aldri har en reell sjanse i det norske samfunnet.
Sulis klær er skitne, han lukter urin, matpakkene hans er fattigslige og han sier absolutt ingenting i skoletimene, understimulert som han er fra hjemmet. Moren orker ikke å følge opp når hun blir innkalt til samtaler på skolen, så Jamal stiller opp i stedet. Han er opptatt av å holde barnevernet på armelengs avstand. Jamal gjør så godt han kan, og slutter på skolen for å begynne å jobbe. På den måten kan han bidra med hardt tiltrengte penger hjemme, og han tar noen dårlig betalte jobber her og der. Etter hvert stiger frustrasjonen over det meste.
Mo er en vellykket norsk-pakistaner som lykkes i skolevesenet. Så flink er han at statsministeren kommer på besøk til skolen hans. Etter videregående studerer han samfunnsøkonomi. Hjemmet hans er preget av en kjærlig oppfølgning fra oppegående foreldre, og alt ligger til rette for et godt og vellykket liv.
En dag møter Mo norske Maria, og de blir kjærester. Vi skjønner at Marias foreldre ikke er overbegeistret for forholdet, men at de aksepterer det med en slags avmålt skepsis. Gjennom skildringen av dette forholdet får forfatteren frem hvordan det er å være annen generasjons innvandrer, som aldri riktig kan komme inn i varmen i det norske samfunnet. Det er alltid et "men", og det er lite som skal til før vi rykker tilbake til "vi" og "dem".
Underveis opplever guttene 11. september, karikaturtegningene i Jyllandposten og æresdrap. Jamal får også pengestøtte fra moskeen for å gå videre på skole, og han oppsøker Mo, som han vet hvem er, for å få leksehjelp. Gjennom disse hendelsene blir vi kjent med hvor ulikt Jamal og Mo forholder seg til de samme hendelsene. Der Jamal er sint (både berettiget og uberettiget), er Mo forsonende og har et verdisyn som er godt gjenkjennelig i det etnisk norske samfunnet. Fortellergrepet får oss til å tenke grundig over hvorfor det er så viktig med nyanserte holdninger til innvandrermiljøer i Norge og andre steder. Variasjonene innad i miljøene er som regel mye større enn ulikhetene mellom nordmenn og innvandrere generelt. Når man vet dette, møter man også enkeltindividene med større grad av genuin nysgjerrighet - i stedet for å skjære alle over en kam på grunn av negative nyhetsoppslag i media.
Jeg anbefaler "Tante Ulrikkes vei" sterkt! Og så håper jeg at det kommer flere bøker fra denne forfatteren! Jeg valgte lydbokutgaven, der Mo, Jamal og seniorforsker Lars har fått tre ulike oppleserstemmer. Det fungerte svært fint! Spesielt en honnør til Tohid Akhtar som hadde den mest krevende oppleserrollen!
Marte som svar til Marte :
08:04, 22. desember 2017 Diskusjon: Jostein Røyset om Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro av Kazuo Ishiguro
Anbefalar forresten boka "The Remains of the Day" av samme forfattar. Trur du vil like den endå betre. Handlar om ein meget dedikert "butler" som er såpass oppteken av å utføre arbeidet sitt perfekt at han utsletter deler av si eiga karakter - iallfall slik eg velger å tolke han. Sjarmerande og samstundes provoserande! Mykje humor også. Også denne er filmatisert og det med stor suksess, eg elska boka endå meir etter å ha sette filmen :-)
Marit Håverstad som svar til kjell k :
01:22, 21. desember 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2014. Hovedtråd
God jul til deg også, Kjell, og takk for prikkfri administrasjon av sirkelen i 2017! "Juleboka" mi i år blir Tante Pose, som jeg nå endelig har fått på plass i bokhylla. Jeg har en fornemmelse av at det er ei bok "alle" har lest, så det er visst på høy tid. Men den ser tynn og lett ut, så jeg må nok spe på med Bringsværd-betraktninger og kanskje enda litt til. Vi høres på nyåret!
Eivind Vaksvik som svar til kjell k :
22:37, 20. desember 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2014. Hovedtråd
" Familien på Gilje" er valgt til julelesning her også. Første gang jeg leser den.
Marit Håverstad siterer Veneziansk spaserstokk med elefanthode av Tor Åge Bringsværd
20:57, 20. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Vi trenger steder hvor man kan bli som barn igjen. Vi trenger steder hvor mennesker som har glemt - eller ikke vet - hvordan det føles, får lov til å klappe en hund eller klø en katt under haken. Slik at vi kanskje langsomt kan slutte fred med resten av livet på denne kloden, og bli noe mer enn et arrogant "herrefolk". Og fremfor alt trenger vi lydløse områder uten bilder.
Marit Håverstad som svar til Hilda :
20:50, 20. desember 2017 Diskusjon: Hilda om Veneziansk spaserstokk med elefanthode 4. råk av Tor Åge Bringsværd av Tor Åge Bringsværd
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne! Nå har jeg plukka den fram som førjulslektyre. Tanken var å lese litt nå og da, men jeg kan vanskelig legge den vekk. Her er det mye kunnskap og mange tankevekkere! Kattekapittelet likte jeg svært godt, men enda bedre synes jeg Bringsværd er som moralist i kapittelet "Om hundre år er allting glemt". (Hva er det i veien med nåtidsmennesket, som beundrer og kopierer fortidas bøller?) Jeg gleder meg til resten!
Marit Håverstad som svar til Jostein Røyset :
23:17, 19. desember 2017 Diskusjon: Jostein Røyset om Ringenes herre av John Ronald Reuel Tolkien av John Ronald Reuel Tolkien
Noen har det sånn, og noen har det slik. Sjøl leste jeg bøkene i godt voksen alder og syntes de var strålende. Da filmene kom, var jeg blitt såpass gammel og gretten at jeg nekta å se dem, siden jeg var sikker på at de ville ødelegge opplevelsen min av eventyret. Men det var jo umulig å unngå Frodos begredelige ansikt, som dukka opp både her og der - enda en grunn til å droppe kinobesøk i sakens anledning. Bøkene står i hylla, men jeg er usikker på om jeg kommer til å hente dem fram igjen noen gang.
Eivind Vaksvik siterer Dewey av Vicki Myron (side 204)
21:01, 19. desember 2017 2 har det som favoritt.
Noen vinner priser, noen tjener en mengde penger, de fleste blir tatt for gitt. Butikkselgerne. Skrankebetjeningen i banken. Bilmekanikerne. Mødrene. Verden har en tendens til å legge merke til de enestående og de høyrøstede, de rike og selvopptatte, ikke de som gjør helt alminnelige ting eksepsjonelt godt. . Dewey kom fra en beskjeden bakgrunn ( en bakgate i Iowa), han overlevde en tragedie ( en iskald returkasse), han fant sin plass (biblioteket i en liten by). Kanskje det er der svaret ligger. Han fant sin plass. Hans lidenskap, hans intensjon, var å gjøre denne plassen - uansett hvor liten og avsidesliggende den måtte være - til et bedre sted å være for alle som kom dit.
Karin Berg siterer Krokodillevokteren av Katrine Engberg
13:44, 19. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Det lange, lyse håret lå i klebrige tentakler og formet en barnetegningssol rundt hodet hennes.
Av bøkene Jostein nevner, har jeg selv lest nr 3,7 13,15 og 18. Kan anbefale alle disse. Ellers har jeg hatt gode leseropplevelser med f-eks:
- "23-salen" ( Ingvar Ambjørnsen)
- " Ville hester" (Jeannette Walls)
- "Sølvstjernen" ( Jeannette Walls)
- "De elendige" (Victor Hugo)
- " Noen kjenner mitt navn" (Lawrence Hill)
-"Jonas" (Jens Bjørneboe)
-"Folket på Innhaug" (Anne K Elstad)
-"En bønn for Owen Meany" ( John Irving)
Marte som svar til Jostein Røyset :
20:46, 18. desember 2017 Diskusjon: Jostein Røyset om Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro av Kazuo Ishiguro
Filmen basert på boka er faktisk også ganske god! =)
Eivind Vaksvik siterer Dewey av Vicki Myron (side 177)
21:30, 17. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er mange katter som hater veterinæren så lenge han er på kontoret sitt, men behandler ham som et helt annet menneske hvis de støter på ham ute i den alminnelige verden.
Eivind Vaksvik siterer Dewey av Vicki Myron (side 164)
20:20, 17. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Og bibliotekkattens gylne regel til enhver tid: "Glem aldri, og la heller aldri menneskene glemme, at det er du som eier sjappa ! ".
Eivind Vaksvik siterer Dewey av Vicki Myron (side 161)
15:24, 17. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Og når en kommer inn i biblioteket, er det fremdeles bøkene en legger merke til - hylle på hylle og rekke på rekke med bøker. Omslagene er kanskje mer fargerike, kunsten mer ekspressiv og bokstavene mindre bobleformede, men i det store og hele ser bøkene ut som de gjorde i 1982, 1962 og 1942. Og det kommer ikke til å endre seg. Bøker har overlevd fjernsyn, radio, talefilm, sirkulærer, intelligenssedler, kabareter og Shakespeares skuespill. De har overlevd verdenskrigene, hundreårskrigen, pesten og Romerrikets fall. De har til og med overlevd middelalderen, da det nesten ikke fantes noen som kunne lese, og da hver enkelt bok måtte kopieres for hånd. De kommer ikke til å la seg knekke av Internett.
Hyggelig å høre fra deg igjen :-)
Jeg leser for tiden The Lies of Locke Lamora, en fantasybok på godt over sju hundre sider, så dette blir trolig årets siste bok for min del. Leser den på engelsk, og den er ikke veldig lettlest så det tar litt tid! Men har endlig kommer inn i handlingen og begynner å bli ganske så oppslukt.
I lydbokverdenen hører jeg på My Husbands Wife, har en time igjen av den så blir nok ferdig i dag. Helt ok bok , men ikke stort mer enn det.
Ellers er helsa fremdeles skranten og livet litt småkjipt, menforsøker å gjøre det beste ut av det :-) og på fredag går turen til. portugal for å feire jul sammen med kjæresten, mine foreldre,søsken og tantebarn . Da vil dagsformen avgjøre hvor mye lesing det blir. Håper på en måte at det blir lite lesing for det betyr at formen er bra nok til å gjøre andre ting.. hehe
Eivind Vaksvik siterer Dewey av Vicki Myron (side 116)
22:28, 16. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Et virkelig godt bibliotek trenger ikke være stort eller vakkert. Det trenger ikke ha de beste fasiliteter eller den mest effektive staben eller de høyeste antall brukere. Et virkelig godt bibliotek skaffer til veie. Det er inkorporert i samfunnet rundt seg på en måte som gjør at det blir uunnværlig. Et virkelig godt bibliotek er noe ingen legger merke til, fordi det alltid er der og alltid har det som skal til.
Marit Håverstad siterer Trøste oss! av Vidar Sandbeck
21:17, 16. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
I høgsetet trone husbonden, kurvmaker om dagen og tømmerlesser om natta. Folket i Myra steg sosialt. Unntatt je. Vrake som bandjerngutt, linjearbeider og snekker. Og kaputt som skihopper. Unyttige sysler som tegning, skriving og musikk var mitt lodd. Lik en bortkommen kylling trippe je troskyldig blant vettuge folk.
Sist sett
