Bokelskere.no

Jeg har "Mellom høye trær" (Gyldendal 1979), og jeg kunne lagt ut hvert eneste av diktene der! Men i anledning morgendagen velger jeg dette:

Jentesjelene ligger i myra
og vugger de evig ufødte små.
Når kvelden rekker dem furuskyggen
løftes de varsomt
og danser de fredløses triste ringdans
på myrull og siv
mens kappesvøpene folder seg ut
og langsomt glir over
i mørket som kommer. -
Og ingen spør
hvor svikerne deres trer
hvilken dans
med hvem.

Jeg har, og jeg skal sannelig finne henne frem igjen! Hun skrev artige og fine dikt! Jeg så også dødsannonsen, det tynnes i rekkene i en generasjon. :-(

Da vi lette etter
hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter
lykken
fant vi hunden
under trappen.

Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En.

En forfatter jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?

Felleslesing av og diskusjon om "Drep ikke en sangfugl" i februar 2020. Lenken fører til alle innleggene.

Som det fremgår av det jeg skriver nedenfor, som egentlig er en omtale av "Koke bjørn" av Mikael Niemi, synes jeg at den har mange fellestrekk med "Gutten". Derfor tenkte jeg at dette kunne være en måte å gjøre "Gutten"-tilhengere oppmerksomme på "Koke bjørn", - som jeg altså også synes er en utrolig bra bok!

Denne boken med det rare navnet er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge! For dem som har lest «Gutten»-trilogien av Jón Kalman Stefánsson, kan jeg si at den minner litt om den. Også her er vi i nordområdene, denne gangen i Nord-Sverige, men heldigvis hovedsakelig om sommeren, - personlig syntes jeg nok det til tider ble litt for mye snøstorm i Stefánssons bøker fra Island. Og også her er handlingen lagt til 1800-tallet, med en hovedperson som er en ung gutt alene i verden. Begge hovedpersonene er fattige, tenksomme gutter som har oppdaget magien i skrevne ord og bøker. I begge bøkene er det nære skildringer av naturen, men her har vi gleden av at handlingen er lagt til sommerhalvåret, hvor vi for eksempel kommer ekstra nær gress og blomster gjennom prosten Læstadius' nitide studier av disse, - noe som faktisk også gjøres i detektivøyemed. For dette er også en kriminalroman,- i begynnelsen i et rolig tempo, men med stigende spenning mot slutten! Men det var ikke kriminalhistorien som fikk meg til å nyte å lese denne boken, - det var språket med de sanselige og nære skildringene, Jussis tanker og opplevelse av verden, samt miljøskildringene. Dette er en «Favorittbok»!

Denne boken med det rare navnet er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge! For dem som har lest «Gutten»-trilogien av Jón Kalman Stefánsson, kan jeg si at den minner litt om den. Også her er vi i nordområdene, denne gangen i Nord-Sverige, men heldigvis hovedsakelig om sommeren, - personlig syntes jeg nok det til tider ble litt for mye snøstorm i Stefánssons bøker fra Island. Og også her er handlingen lagt til 1800-tallet, med en hovedperson som er en ung gutt alene i verden. Begge hovedpersonene er fattige, tenksomme gutter som har oppdaget magien i skrevne ord og bøker. I begge bøkene er det nære skildringer av naturen, men her har vi gleden av at handlingen er lagt til sommerhalvåret, hvor vi for eksempel kommer ekstra nær gress og blomster gjennom prosten Læstadius' nitide studier av disse, - noe som faktisk også gjøres i detektivøyemed. For dette er også en kriminalroman,- i begynnelsen i et rolig tempo, men med stigende spenning mot slutten! Men det var ikke kriminalhistorien som fikk meg til å nyte å lese denne boken, - det var språket med de sanselige og tette skildringene, Jussis tanker og opplevelse av verden, samt miljøskildringene. Dette er en «Favorittbok»!

Høres ut som vi er i samme tankebane angående boka, selv om du ga et snillere terningkast. =) Skjønner hvorfor noen liker boka, og det er helt i orden å ha forskjellige meninger, men som deg ble den for forutsigbar og noe utroverdig. Skjønner ikke helt det med verdenssensasjonopplegget rundt den, jeg heller. Men det er helt i orden. =)

Jeg har mange bøker på ønske- og leselistene mine, men ser at flere er eldre og vanskelige å få tak i (vi har jo bibliotekene).

Etter litt frem og tilbake med meg selv, lander jeg på Heim av Johan B. Mjølnes.

Heim har fått svært gode omtaler her på Bokelskere. Jeg tror dette er en interessant bok, godt egnet for diskusjoner, uten at den ser ut til å være spesielt tungt tilgjengelig.
Jeg siterer Randi A:
"En viktig og lærerik roman som jeg håper mange vil lese - og ikke minst så er den en vakker roman. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg."

Uansett utfallet, jeg håper mange, nye og gamle, blir med!

Enig - «erte» passer ikke inn her. «Gjør(e) narr» er vel litt mer treffende/dekkende? - mulig dét også bryter litt med sosiolekten til Mariella, men jeg kan lettere forestille meg at hun kunne klaget over at Atticus gjorde narr av henne ved å bruke tiltaleformene hun reagerer på.

Fire til dels mørke noveller, med potensiale, der innholdet er slikt at jeg godt kan tenke meg at Lars Saabye Christensen sikkert kunne ha fått til ei hel og spennende bok ut av hver novelle.

Og takk for din grundighet, gretemor.
Jeg må til forsvar for vedkommende som svarte meg, si at personen ikke hadde tid til å gå grundig inn i dette. Jeg synes likevel det var fint og få et innblikk inn i oversetterarbeidet.

Til selve oversettelsen (1961-utgaven) - det eneste stedet jeg reagerte var i følgende passasje: "Mayella kikket på Atticus under senkede øyenlokk, men hun sa til dommeren: - Så lenge han driver og kaller meg frøken og sier frøken Mayella. Jeg er'ke nødt til å la'n få erte meg, jeg trenger ikke finne meg i det."

Jeg syntes ikke ordet erte passet her, uten at jeg har noe bedre å foreslå.
Mayella ville neppe ha brukt ordet respektløst, "la'n få behandle meg respektløst", nei det bryter med hennes stil.

Jeg forsøkte ikke å lete etter ordet "drible", da jeg så for meg å lete gjennom hele den norske oversettelsen. Her er jeg enig i kritikken, "pass and punt" er oversatt med "drible og takle". Akkurat her er det helt tydelig at det dreier seg om amerikansk fotball. Når det gjelder "sass", synes jeg imidlertid at oversetteren har funnet gode løsninger.

Det å antyde at en oversetter gjetter seg til løsninger og ikke bruker de viktigste verktøyene som finnes innen den yrkesgruppen er drøyt etter min mening.

Interessant om moderniseringen av "Drep ikke en sangfugl". Vedkommende som tydeligvis har hatt ansvaret for dette sier:

I tillegg inneholder Magli Elsters oversettelse enkelte oversettertabber. De hadde ikke så gode ordbøker på den tiden, og oversetterne kunne jo ikke google hvis det var noe de lurte på. Så der jeg har funnet rene feil, har jeg prøvd å rette dem opp -- som for eksempel dette med at hun lar folk drible i forbindelse med fotball (i amerikansk fotball dribler man ikke, man kaster ballen eller løper med den). Eller dette med at "sassy" i Elsters oversettelse er blitt "sippete" -- det er nok et ord som ikke står i så mange gamle ordbøker, så hun har sannsynligvis måttet gjette, og da har hun dessverre gjettet galt.»

Dette gjorde meg nysgjerrig og da jeg har en norsk bokklubbutgave(2012) og en orginalutgave hvor jeg kan søke opp enkeltord søkte jeg først på ordet "football". "Ball" og "football" går igjen mange steder og de både kaster og sparker mange forskjellige typer baller, ikke bare den typiske amerikanske fotballen. At Elster kan ha brukt ordet "drible" i en av disse "spillene/lekene" ser jeg ikke som usannsynlig, men jeg har ikke lett igjennom hele den norske utgaven etter det spesielle ordet drible. Jeg fant ikke noe engelsk ord for drible til søkefeltet, men alle stedene der ball og fotball var nevnt i den engelske teksten, leste jeg, men fant ikke annet enn at ballen ble sparket eller kastet.

Når det gjelder ordet "sassy", så forekommer det ikke i orginalteksten. Derimot finner jeg "sass" ved tre anledninger og ordet "sassiest" en gang.

I kapittel 9, på side 103 i min utgave står det: "Jeg mener ikke å være frekk, jeg prøver bare å si deg åssen det var."

I orginalutgaven står det: "I don't mean to sass you ..."

I kapittel 11, på side 119 i min utgave står det: "Foruten at vi var de mest sippete, mest rampete filleunger som noensinne kom forbi hennes hus,"

I dette tilfelle er jeg enig i at "sippete" gjerne kunne vært byttet ut med "frekke".

I orginalutgaven står det :"Besides being the most sassiest, most disrespectful mutts who ever passed her way, ..."

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Mayella kikket på Atticus under senkede øyenlokk, men hun sa til dommeren: - Så lenge han driver og kaller meg frøken og sier frøken Mayella. Jeg er'ke nødt til å la'n få erte meg, jeg trenger ikke finne meg i det."

I orginalutgaven står det : "Mayella looked from under lowered eyelids at Atticus but she said to the judge: Long's he keeps callin' me ma'am an' sayin' Miss Mayella. I don't hafta take his sass. I ain't called upon to take it."

I det siste tilfellet tenker jeg at det kanskje ville vært frekt å oversette med at advokaten er frekk mot Mayella. I en annen sammenheng kunne frekkhet eller respektløshet vært brukt.

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Dommeren lente seg tilbake. - Atticus, vi får fortsette forhandlingene, og la referatet vise at vitnet ikke har blitt ertet, selv om hun mener det motsatte."

I orginalutgaven står det: "The judge leaned back. *Atticus, let's get on with this proceedings and let the record show that the witness has not been sassed, her views to the contrary."

Det å si at man ikke kunne google eller ikke hadde så gode oversetterbøker på begynnelsen av 1960-tallet når boken ble oversatt, at det er grunnen til oversettertabbene, synes meg merkelig. Det fantes gode "dictionaries".

Takk til Lillevi som la ut svaret fra Aschehougs forlag.

Definisjonen av umulig er Sandmos andre ungdomsroman. I 2017 ga hun ut Kan vi bare late som. Hennes nyeste roman er om frykt, tradisjon og vanskelige følelser.

Viktig med tradisjoner
Hanna er i tidlig tenårene, og hun følger sin faste tradisjon, nemlig å tilbringe sommeren på Vårøya. Bestemoren hennes døde for noen år siden, men likevel vil hun være der sammen med bestefaren, og samtidig se hennes gode venn, Olivia, som hun er sammen med hver sommer. Men sommertradisjonen hennes står i fare da bestefaren trues med å bli kastet ut av huset, siden det skal bygges leilighetkompleks i området. Klarer hun å stoppe det, eller er hun for ung til å få noen til å høre på henne? I tillegg støter hun stadig på denne Trym hvor hun enn er. Hvem er han, og skjuler han noe for henne? Før Hanna dro til Vårøya, fikk hun en dårlig nyhet. Kommer hun til å avsløre til oss hva det er?

Denne ungdomsromanen høres kanskje kompleks ut med tanke på at historien går i mange retninger, men den er veldig lettlest. Den er en smule underholdende, men samtidig veldig forutsigbar for oss voksne. Det er noe anstrengt over det hele, som om teksten prøver å overraske oss på flere områder, men overraskelsesmomentene fungerer dessverre ikke. Man skjønner det lenge før karakterene selv skjønner det, og de ler mye, nesten i hver setning, så det er en del gjentagelser underveis.

Ungdomstid og forelskelse
Ungdommer som er forelsket eller synes bare at forelskelse er spennende i det hele tatt, vil nok like denne boka, og muligens de som drømmer om sommeren, men for oss som er eldre blir nok dette noe urealistisk, eller man savner den tiden man selv var ung. Det jeg likte best med boka er å ta vare på tradisjoner, som er viktig og at Vårøya skulle være gammeldags, litt som fra en annen tid. Ikke alt trenger å være moderne og ikke alle steder trenger å være overfylt av mennesker. Det er viktig med et eget fristed og ha et sted hvor ingenting er forandret. Men samtidig lever man i et samfunn som stadig er i endring.

Dette er en fin og nostalgisk roman om å være sårbar og sterk på samme tid. Den er som sagt lettlest og noe underholdende, men det som ødelegger er at den er svært forutsigbar, og deler av historien har noe anstrengt over seg som dreper litt av flyten. Det er for lite driv. Definisjonen av umulig passer nok best som sommerlesing eller hvis man savner å være ungdom selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hjertelig takk, Marit! Si fra hvis du finner hvor disse ordene står, da. Sippete og frekk er jo ikke akkurat det samme :-)