Det er ikke det at forfatteren legger ut "noen navn, steder og relasjoner han kan ta videre", jeg reagerer på. Det er dette sammensuriet av at alt skal med.
Når du sier at "Brobyggerne" er den beste i en ellers ujevn serie, avgjør det saken for meg. Jeg kommer jeg ikke til å lese flere i den. Takk for dine synspunkter.
Jeg har forresten allerede lagt bort "Dandy" til fordel for Erich Maria Remarques "Tre kamerater", som jeg også fant i dette "feriebiblioteket". Det var andre saker!
Hjertelig takk for din entusiastiske bokomtale!
Jeg siterer:
«Boka har alle ingredienser som tenkes kan; nød, lykke, skjønnhet,
dramatikk, kjærlighet, erotikk, vanskelig kjærlighet – mye av det,
jakt, flukt, arkitektur og ingeniørkunst, miljøskildringer som får en
til å krympe seg, og dramatikk som får en til å tenke; NEI IKKE
DET!!!! Den tar også for seg brobygging i videste forstand. Ikke bare
fysiske broer, men broer mellom mennesker, klasser av mennesker,
folkeslag og kulturer – men også nedriving, utbytting og terrorisering
av disse.»
Men dessverre, nettopp det som gjør deg så entusiastisk: «alle ingredienser som tenkes kan», knekker min entusiasme. Boken gir seg ikke ut for å være annet enn den røverromanen Guillou har skrevet. Greit nok. Den inneholder mye interessant stoff, spesielt om Bergensbanen, som det viser seg er basert på autistisk materiale. Dette er etter min mening de beste partiene i boken. Men totalen blir rett og slett for mye av alt for min smak!
Boken fant jeg i en ferieleilighet og her ligger sannelig også oppfølgeren, «Dandy». Lurer på om jeg orker gå løs på den, for å få den tredje brorens, Sverres historie …
I skyggen av stråleglansen er hittil en ukjent bok som ikke har fått mye oppmerksomhet, og det er en krim blandet med en dose thriller, som er verdt å sjekke ut.
Mystisk forfølgelse og forsvinning
Det meste av handlingen foregår både i Norge og Irland, og det er om Tommy som bor hos besteforeldrene sine, siden han mistet foreldrene sine i en stygg ulykke da han var liten. Besteforeldrene hans virker å ha sine hemmeligheter, og Tommy forsvinner. Når Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos drar til Irland for å finne ham, ser ting mørkt ut. Samtidig har en jente prøvd å komme i kontakt med Tommy. Hvem er de som følger etter henne, og hvorfor? ...
Jan-Erik James Knudsen har vært en ukjent forfatter for meg inntil nå, men han gjør et godt førsteinntrykk med boka: I skyggen av stråleglansen som er en svært mørk bok som tar opp et skremmende og dystert tema, som man ofte har sett om på nyhetene i de siste årene, nemlig om pedofile nettverk. Pedofile nettverk som består av profilerte skikkelser som gjør alt for å beskytte seg selv. Boka tar opp dette mørke og forferdelige temaet på en troverdig måte.
Til tross for at dette er en stor bok på nesten 600 sider, samt at den inneholder et mørkt og ubehagelig tema, er den veldig lettlest, og lesingen går nesten av seg selv fordi handlingen har stort sett et fint tempo, nesten hele veien. Man blir godt kjent med persongalleriet både på godt og vondt, og man blir nysgjerrig på all hemmelighetsskremmeriet. Hvem er jenta og hva vil hun? Hvor er det blitt av Tommy? Er det noe fra fortiden han bør kjenne til? Mange spørsmål oppstår underveis, og det føles ut som om alt sammen spinner sammen rundt i et eneste stort spindelvev.
For mye bakgrunnsstoff dreper litt av spenningen
I skyggen av stråleglansen er en uvanlig krim siden den tar opp et så dystert tema som det ikke skrives mye om, og det er ubehagelig å lese om. Det er viktig å ta opp mørke temaer i krimverdenen også, men synes mye av boka kunne ha vært noe forkortet, fordi det kan bli vel mye faktaopplysninger om ting som grenser til det kjedelige, spesielt enkelte bakgrunnshistorier. Da uteblir spenningen og flyten i lesingen. Det er noen partier i boka som er litt tørre av den grunn. Bortsett fra det, er dette en svært mørk krim som setter lys på et tema det snakkes lite om.
Fra min blogg: I Bokhylla
Heldige deg! "Ungen" er ført på ønskelisten. Tusen takk til deg og Tine.
Jeg har lest Aina Bassos "Inn i elden" som jeg kan anbefale på et varmeste (huff da, he, he).
"Grensen" er satt på ønskelisten. Hjertens takk og god helg!
Noen snakker og snakker, maler ut tilværelsen sin i ord, og vi får følelsen av at livet deres på en eller annen måte er større og bedre enn andres, men kanskje er det nettopp sånne liv som blir til ingenting med det samme ordene slutter å sitte.
Engasjerende lesing. Jeg synes det var på sin plass av Haddy N'jie å skrive denne boken. Høyst personlig er den, og velskrevet - tankevekkende. Mer om denne i Reading Randi
Mitt bibliotek har ganske lange ventelister på begge. Jeg har ført meg opp. Jeg kommer uansett i gang senere enn startdatoen - er på ferie i varme strøk :-)
Skal det bli dødt løp en gang til? I så fall mener jeg vi har blitt enige om at lederen av lesesirkelen, Kjell K, har dobbeltstemme. Spennende avstemning!
Så langt kan det altså være mellom et menneskes ytre og indre liv, og det burde fortelle oss en del, det burde lære oss ikke å stole for mye på det ytre, den som gjør det, går glipp av innholdet.
Den som har dratt alene over fjellslettene i stille sommernetter, bare i selskap med himmelen og fuglene på mo, har sannsynligvis ikke levd forgjeves.
There is nothing more sacred than the freedom of speech in a free society. The religious apologists claim that freedom of speech is not freedom to offend, to which ex-Muslim Ali A. Rizvi said there is no freedom of speech without freedom to offend. Whenever you feel the need to say something that is against the status quo, it is going to offend someone. Otherwise, if you are going to say something that is already accepted in society, you don't need freedom of speech; you can just say it, and no one will stop you.
Jeg innrømmer at jeg trakk min stemme fra «Før plogen din over de dødes knokler» fordi jeg ønsket denne omkampen. Artig at det nå står mellom to bøker av samme forfatter, Olga Tokarczuk. Jeg synes hennes «Løperne» virker mest fristende av de to.
Uavhengig av hvilken bok som vinner skal det bli spennende i stifte bekjentskap med denne nobelprisvinneren.
Jeg synes den ble ganske spennende med Lines veldig sentrale rolle denne gangen. Ikke kjedelig i hvert fall, men kanskje mer på det jevne, underholdende. Og i tillegg ga den oss noe å tenke på når det gjelder begrepet ondskap.
Russland er omringet av fiendtlige baser. Likevel påstår NATO at det er Russland som truer oss.
Jeg heier på den nyslåtte nobelprisvinneren, Olga Tokarczuk, både ditt forslag, Randi og Elis. Det er tankevekkende hvor dårlig kjent østeuropeiske kunstnere er i Norge i dag. Dette er en forfatter jeg vil lese uavhengig av resultatet av avstemningen.
Ja, du finner den kanskje litt rar - man blir ikke helt klok på professoren. (Du kan jo lese min omtale etterpå, og se om det samsvarer med din oppfatning)
Interessant tema i denne kriminal-romanen. Spennende etterforskning og ondskap står sentralt i handlingen - og her handler det om noen som lar "illvilje" kontrollere livet sitt. Mer om denne i Reading Randi
Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.