Bokelskere.no

Da jeg fant denne boka i bokhandelen nylig, bare måtte jeg ha den! Helt siden jeg for noen år siden var i Madrid og så Picassos berømte maleri Guernica, har historien om den baskiske byen og for så vidt også maleriet fascinert meg.

I boka får vi innblikk i livet i Guernica både før, under og etter den tragiske hendelsen i 1937 hvor hele byen ble bombet sønder og sammen. Sentralt i fortellingen står Justo og brødrene hans, samt kvinnen Justo senere bestemte seg for å tilbringe sitt liv med, Mariangeles. De to får datteren Miren, som senere gifter seg med Miguel.

Livet i Guernica er fylt av harmoni og en slags lykke, selv om det i årene før og under den spanske borgerkrigen var knapphet på det meste. Folk hjalp hverandre når det trengtes, og det var et solid samhold mellom folk selv om de ikke var i slekt med hverandre. Etter hvert tilspisset situasjonen seg imidlertid mellom baskerne og det spanske folk, og plutselig kunne folk bli angitt og forsvinne sporløst. Livet var likevel på et vis til til å holde ut. Helt til den meningsløse dagen den 26. april 1937 ... Franco ga da klarsignal om at tyskerne kunne øve seg på å bombe en baskisk by, og tilfeldighetene ville ha det til at dette ble Guernica ... Fra da av ble livet ikke det samme.

I blodbadet som fulgte, var det knapt noen som ikke ble berørt i form av voldsomme tap. Mange av ofrene var dessuten kvinner og barn fordi bombingen fant sted på markedsdagen. Opp fra folkedypet steg etter hvert et hat så sterkt at det vel knapt kan sies å være over selv den dag i dag.

I bakgrunnen følger vi også PIcasso og hans raseri over det som skjedde i Guernica. Dette inspirerte ham til å male lidelsene. Maleriet som han kalte Guernica, befant seg i mange år i utlandet, og Picasso lovet å gi det som en gave til Spania den dagen landet hadde innført demokrati. Etter Francos fall ble det også ført tilbake til Spania, og kan nå ses på museet Reina Sofia i Madrid.

Denne boka ga meg mye. Ikke bare ga den grusomhetene i Guernica et slags ansikt, selv om menneskene i historien for en stor del er oppdiktet, men boka er også nydelig skrevet. Det var rett og slett trist å vende om den siste siden. Forfatteren av boka har brukt mange år på å skrive den, og boka er en hyllest til det baskiske folk som forfatteren har et spesielt forhold til. Denne boka kan virkelig anbefales!

Siden du/dere likte "Havets katedral", vil jeg anta at du også vil like en flunkende ny bok som nettopp har kommet og som jeg leste ut i helga - "Guernica" av Dave Boling. Den handler om baskernes liv og levned i den spanske byen Guernica før og etter bombingen av byen i 1937. Picassos berømte maleri med samme navn er inspirert av de grusomme hendelsene i denne byen. Det var litt spesielt å være i Barcelona i helga mens jeg leste ut boka, samtidig som jeg selvsagt besøkte Santa Maria del Mar - Havets katedral .... ;-)

Jeg begynte på denne boka i går, og du verden for en bok! Selv om temaet i boka er nokså annerledes, minner oppbyggingen av historien meg litt om "Unntaket" av Christian Jungersen. Det er en uhyggestemning som sakte, men sikkert kryper inn under huden på meg. Selv om jeg ikke har kommet veldig langt enda, kjenner jeg at det nesten er smertefullt å måtte gå på jobben, fordi jeg jo da ikke får lest videre ... ;-) Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Du har noe å glede deg til :)

Har ikke sett filmen/serien, men kunne definitivt tenke meg å gjøre det. Men vil gjerne lese litt flere av bøkene først, siden jeg kun har lest den første :)

Selv om Lærer´n i likhet med de to første bøkene er selvbiografisk, synes jeg det blir litt urettferdig å måle denne boka opp mot de to andre. Jeg synes denne boka sto greit på egne bein, og viser hvordan forfatteren med nettopp sin spesielle bakgrunn maktet å gi ungdommer på ville veier et slags fremtidshåp. Denne boka "mangler" vel også den sårheten som jeg spesielt fant i den første boka, og som rørte meg veldig dypt. Men igjen - dette var liksom en annen bok .... synes jeg ... ;-)

Fikk du lest denne boka? Jeg har den stående ulest i bokhylla selv (der den står i godt selskap med flere uleste ;-) ), og har i grunnen hørt ganske mye positivt om denne boka.

;-) Men vi har da absolutt funnet bøker vi begge liker også!

Men er det ikke spennende at vi har så forskjellig oppfatning av de samme bøkene da? ;-) Det ville blitt veldig lite spennende om alle var enige i alt. Vi har med oss ulike ting i bagasjen, og det er ganske enkelt ikke de samme tingene som trigger hos alle.

Jeg synes jo at nettopp Min kamps styrke er at forfatteren er så til de grader utleverende. Og ikke sjelden (spesielt i den første boka - jeg har bare lest to av bøkene foreløpig)) kjente jeg at det gjorde vondt. Nesten fysisk vondt. Det gjorde også at jeg omtrent ble (slik jeg skriver ovenfor) hudløs mens jeg leste.

Har ikke du opplevd f.eks å gjenlese en bok, og erfart at en fantastisk bok har dalt betydelig siden sist, eller omvendt - en bok du ikke likte, åpner seg fullstendig? Jeg tror det man kanskje tilfeldigvis står oppe i der og da kan ha stor innvirkning på opplevelsen av nettopp den boka man har mellom hendene. Jeg har hatt det slik med Hamsun. Da jeg leste noen av bøkene hans mens jeg var 20 pluss minus, så ga de meg heller lite. Fordi jeg jo vet at han anses som en stor forfatter, ga jeg ham en ny sjanse i godt moden alder. Og i dag elsker jeg bøkene hans! "Markens grøde" er en av mine favoritter. Leseprosesser er spennende greier!

Noen ganger er det slik. Det var slike følelser jeg fikk da jeg leste "Jeg er brødrene Walker" av Kjærstad. Det var flaut og pinlig. Ikke nødvendigvis fordi det var så nært, men mer pga. innholdet i denne boka. At vi får så forskjellig ut av bøkene mener jeg bestemt skyldes at det egentlig ikke finnes noe "fasit-svar" på hva som er gode eller dårlige bøker (men med et visst forbehold om at det - i alle fall i mitt hode - finnes en nedre grense for hva jeg i det hele tatt anser som godt skrevet). Jeg kan helt uten problem erkjenne at en bok er godt skrevet, uten at jeg nødvendigvis liker den eller at den gir meg noe som helst.

Er ikke verre enn å holde boka litt lavt slik at man samtidig kan ha en lite blikk på veien man går på :)

Det er jo en helt særlig sak, det! Nettopp det du reagerer på med denne boka, var hva jeg elsket. Men hvis man misliker sterkt selve ideen bak denne og de følgende bøkene i serien (dvs. at det blir for intimt og at man misliker utleveringen av andre mennesker ved fullt navn), så er det kanskje ikke disse bøkene man skal bruke tiden sin på fremover?

Så hyggelig at du likte bokanmeldelsen min! ;-) Jeg vant Bokklubbens konkurranse om å skrive den beste bokanmeldelsen i 2008 med nettopp denne teksten. Som jeg har skrevet ovenfor, opplevde jeg denne boka som svært fornøyelig! Har du lest "Arvetanten" - oppfølgeren fra samme forfatter? Også i den boka foregår handlingen på Sicilia.

Ellers har jeg sett at det er litt delte meninger om "Mandelplukkersken". Noen opplever den som langtekkelig og kjedelig, mens andre elsker den. Interessant at en og samme bok oppleves så forskjellig!

Jeg liker svært dårlig at du trekker ut ting jeg har skrevet fra en annen kontekst, og "limer" det sammen etter eget forgodtbefinnende. På den måten tillegger du meg "nye" meninger jeg ikke har ytret - slik du fremstiller det. Dersom det du fikk ut av vår meningsutveksling om fasanen er at jeg tror jeg kan skrive en Nobelprisvinner-bok ... deg om det. Du oppdaget heller aldri humoren i mitt innlegg, avvæpnene latter ("he-he") etc. Jeg opplever deg som er en smule nedlatende når du kommenterer mine og andres innlegg her - som om du har forstått alt, mens vi andre ikke har forstått noe som helst og derfor er utstyrt med mangler som lesere. Nå anser jeg denne meningsutvekslingen som avsluttet en gang for alle, og ønsker ikke å trekke dette ut i langdrag. Vi er bokelskere begge to. La oss konsentrere oss om bøkene!

Jeg har sett filmen ja. Jeg tror kanskje denne boka er filmatisert i to ulike versjoner om jeg ikke tar feil ... Jeg så den som ble spilt inn i 2000 og med Tim Fywell som regissør.

Filmen er ikke tro mot boka, og fordi jeg nettopp hadde lest boka, irriterte dette meg. Skuespillerprestasjonene var imidlertid meget gode. Da jeg så filmversjonen ble jeg også mer i stand til å forstå Madame Bovary. Mens jeg leste boka, fikk jeg nemlig et inntrykk av henne som en grisk og egoistisk kvinne, som ikke var lett å tilfredsstille på noen måte.

Jeg er i likhet med deg opptatt av at vi skal ha friske og åpne diskusjoner på disse sidene! Og selvsagt skal vi kunne si hva vi mener om bøkene vi leser og sånn sett være personlige. Det er jo den retten jeg ønsker å forsvare! Da må det også være takhøyde for å mene at selv en bok noen mener er et mesterverk, ikke ga en noe - uten at det er noen grunn til å ta dette dødsens personlig.

Det jeg reagerer veldig sterkt på er når noen skal inngi seg på å analysere hva som er galt med personen som har ytret en mening /oppfatning når man ikke er enig i at en og samme bok er fantastisk. Folk ER forskjellige - og liker nødvendigvis forskjellige bøker. Karakteristikker ala om man er dårlige eller gode lesere blir for meg fullstendig bullshit. Alle mennesker er i større eller mindre grad forutinntatte på en del felter, og sånn er det bare.

En liten ting til slutt: det er kjempemorsomt å diskutere en bok med noen som er uenig med en, men da må man som et minimum holde seg til saken (altså boka), og unngå å angripe personen som mener det ene eller det andre. Å bli sammenlignet f.eks. med Frp-politikere i en diskusjon .... uff, uff ...

Alexander McCall Smiths No. 1 Ladies Detective Agency er en koselig og morsom bok, og Kunsten å være Ela av Johanna Nilsson er en herlig bok som man ikke kan la være å trekke på smilebåndet av :)

Jeg leser på senga, på sofaen, på flyet/bussen/i bilen, på stranda, i solstolen, og av og til når jeg er ute og går. Ser veldig frem til å kunne sette meg ut i solveggen og lese om noen uker :)