”Marlow seiler oppover Kongo-elven for å oppsøke den fryktede og respekterte handelsmannen Kurtz. Møtet avslører grufulle tilstander i jungelens indre. Årene i jungelen har formørket Kurtz’ hjerte, hinnen mot den totalt galskap er skrellet vekk.”
For å være ærlig, så ble jeg egentlig veldig skuffet, og jeg innser at jeg på forhånd hadde alt for høye forventninger. Det er mulig at det bare er meg, men jeg klarte ikke å få tak i dybden på denne boka. Boka var ikke spesielt dårlig, men jeg hadde bare forventet så mye mer, selv om boka ”bare” er på 140 sider.
Ja, det er riktignok veldig ille forhold inne i jungelen. Men det virket ikke som om Marlow gjør annet enn å registrere det. Bortsett fra et par sjeldne tilfeller viser han (etter min mening) liten medlidenhet for hva urbefolkningen lider seg gjennom. Han ser at de lider, men godtar at det bare må være sånn. Og hva med Kurtz? Han går igjen gjennom hele boka, men vi får ikke møte han før det er igjen kanskje 20 sider. Når vi først møter han, synes jeg ikke han lever opp til det store ryktet sitt i det hele tatt. Likevel gjorde han inntrykk på Marlow, noe jeg ikke helt forstår
Det var jo litt dystert og mørkt, men Joseph Conrad kunne ha gjort så mye mer ut av det… For meg ble det mer en reiseskildring, enn en bok som problematiserer fattig/rik, imperialismen og forholdene i Afrika på den tiden. Det ble bare elementer som tilfeldigvis var der, og som måtte nevnes en gang i blant. Det blir ikke rettet en kritisk pekefinger på dette i det hele tatt. Det blir beskrevet som grusomt, men uten å peke ut en syndebukk, bortsett fra menneskesinnet som fortaper seg i jungelen. Et sinn kan nok være mørkt, men jeg synes heller ikke at det kommer godt fram i boka.
Kanskje hvis jeg hadde merket at Marlow forandret seg etter flere måneder i jungelen? Men det merket ikke jeg noe til… Man kommer aldri ordentlig inn på personer som har blitt påvirket av jungelens mørke, derfor opplever jeg at det kommer i bakgrunnen. Samtidig som det skulle være hovedtema?
Når jeg leser forordet, teksten bak boka, andre sine anmeldelser og meninger, føler jeg ikke at vi har lest den samme boka i det hele tatt? Så begynner jeg å lure på om jeg har lest boka feil. Var det et eller annet viktig jeg ikke fikk med meg? Kanskje jeg er moden for å lese boka på nytt om 20 år?
Nei, det var ikke en dårlig bok, og jeg vil heller ikke kalle det bortkastet tid å lese den. Men dessverre ble jeg likevel skuffet…
Viser 35 svar.
Det jeg sitter igjen med, er at denne karen kan skrive. Dét tror jeg ikke mange vil betvile.
Uten å ta meg tid til å lese hele diskusjonen, vil jeg si at jeg sitter igjen med stort sett den samme opplevelsen som deg av boka. Jeg er skuffet, fordi jeg hadde enorme forventninger til boka, og for all del så var boka bra, men på langt nær så bra som jeg trodde den skulle være, den traff meg rett og slett ikke.
Sukk. Dere har sikkert rett.
Smak og behag og subjektive opplevelser og sånt selvsagt. Men jeg synes den var så god at jeg leser den enda en gang, og nå synes jeg kritikken mot den meningsløse og brutale koloniseringen fremstår som enda kvassere enn første gang. Særlig i skildringen av de svake innfødte og hvordan de hvite karakteriserer disse harmløse sjelene som "kriminelle" og "fiender". Heldigvis bruker ikke Conrad store bokstaver i kritikken sin, det ville ødelagt mye av atmosfæren og distansert Marlow veldig fra sin egen beretning.
For en herlig skrudd bok.
Marlow er vel flere ganger inne med kritisk blikk mot det meningsløse og brutale i kolonistenes behandling av de innfødte. Om han ikke akkurat sier "Dette burde de ikke gjort", gjenspeiles det utvetydig i beskrivelsene og bildene han maler frem.
Nå ble jeg ferdig med denne i kveld, etter å ha begynt på fredag, så jeg burde kanskje la den synke dypere før jeg gjør meg opp en mening, men likevel. Jeg synes Mørkets Hjerte var virkelig bra. En eneste lang feberdrøm, eller flere. Det som kanskje var enda mer underholdende enn selve historien, var de uendelige mengdene av metaforer og adjektiver han drysser over historien. Virkelig inspirerende å lese.
Jeg har egentlig ikke peiling, men er ikke Kurtz en slags personifisering av imperialistene? Han kommer, røver til seg ressurser og gjør seg selv til avgud. Han er i hvert fall mer en idé enn et menneske.
På grunn av debatten her inne, har jeg anskaffet meg "Mørkets hjerte". Fra før av har jeg lest "Lord Jim" og "Taifun", men det begynner å bli mange, mange år siden nå. ;-)
Jeg opplever din tilnærming til denne boka som nydelig! Selv om du fremdeles er ung, og det er helt klart at enkelte bøker kanskje åpner seg for fullt for en først når man blir eldre og har mer livserfaring, nekter jeg å tro at en som deg, som fremstår som så reflektert og tenkende, skulle være diskvalifisert til å være meningsberettiget hva gjelder en bok "alle" mener er et mesterverk.
Det er en helt ærlig sak å si at en bok ikke gir en noe spesielt. Vi lesere ER forskjellige. Det som er fantastisk for en leser, trenger ikke å være det for en annen leser. Det er ikke dermed sagt at det er noen mangler ved den leseren som ikke trykker denne boka til sitt bryst. Jeg synes også at det blir mer spennende å delta i diskusjonene på Bokelskersidene dersom man kan få lov til å mene det man vil, uten å risikere å få ens personlighet gjennomanalysert i forhold til om man har forstått eller ikke forstått det essensielle i en bok. Eller om man er en god eller dårlig leser ... Det har andre ingen forutsetninger for å mene noe om!
Nei Siri - du er i din fulle rett til å si din hjertens mening om denne boka. Kun fremtiden vil vise om du senere skulle endre oppfatning. Det kan det faktisk hende at du gjør, men det er på den annen side ikke sikkert i det hele tatt. Jeg tror at opplevelsen av spesielle bøker beror på hva hver og en av oss har av erfaringer, og om vedkommende bok berører noen strenger av gjenkjennelse i stoffet. Og fordi vi mennesker/lesere er så vidt forskjellige, vil vi også falle for ulike bøker. Så enkelt og så komplisert er det.
Helt avslutningsvis vil jeg nevne at når man selv elsker en spesiell bok svært høyt, smerter det faktisk litt at andre ikke setter denne så høyt som en selv. Men det må vi også tåle, uten at vi tar dette personlig.
Må bare si at jeg også reagerte litt på Rune første innlegg. Men kanskje det hadde mest med berømmelige beskyttelse instinktet å gjøre :) som også du gir uttrykk for her synes jeg!!
Men samtidig må jeg si at for det meste er diskusjonene her veldig tannløse og kjedelige så når det en gang iblant blir annen en "er helt enig med deg" eller "er helt uenig med deg" i et innlegg må jeg innrømme at det gleder mitt hjerte :) Når i tillegg folk er (som dere tre er) flink til å utrykke seg skriftelig og kan svarer for seg ja ...... hvorfor ikke gi oss andre som ikke er så fyndige det gleden av å se litt meningsfulle ordutvekslinger. (er kanskje litt ego her men :))
Jeg er i likhet med deg opptatt av at vi skal ha friske og åpne diskusjoner på disse sidene! Og selvsagt skal vi kunne si hva vi mener om bøkene vi leser og sånn sett være personlige. Det er jo den retten jeg ønsker å forsvare! Da må det også være takhøyde for å mene at selv en bok noen mener er et mesterverk, ikke ga en noe - uten at det er noen grunn til å ta dette dødsens personlig.
Det jeg reagerer veldig sterkt på er når noen skal inngi seg på å analysere hva som er galt med personen som har ytret en mening /oppfatning når man ikke er enig i at en og samme bok er fantastisk. Folk ER forskjellige - og liker nødvendigvis forskjellige bøker. Karakteristikker ala om man er dårlige eller gode lesere blir for meg fullstendig bullshit. Alle mennesker er i større eller mindre grad forutinntatte på en del felter, og sånn er det bare.
En liten ting til slutt: det er kjempemorsomt å diskutere en bok med noen som er uenig med en, men da må man som et minimum holde seg til saken (altså boka), og unngå å angripe personen som mener det ene eller det andre. Å bli sammenlignet f.eks. med Frp-politikere i en diskusjon .... uff, uff ...
Jeg har aldri angrepet en person i dette forum, og heller ikke deg Rose-Marie. Jeg har forholdt meg til dine ytringer, og de er ikke nødvendigvis din person er de vel? Når du i et innlegg påstår at du lett som ingenting skulle klart å skrive en bok like god som en Nobelprisvinner, kan jeg velge å enten trekke det i tvil, eller gå inn på det du skriver. At argumentasjonen din kan minne om en Frp-vending ala der de påstår at barn kan lage såkalt moderne kunst, behøver ikke være din personlige mening Rose Marie - men ytringen kan ligne (her referer jeg til en annen debatt vi har hatt angående "Mennesket er en stor fasan i verden"). Nå har du valgt å stryke dine ytringer der Rose-Marie, så jeg står igjen - kanskje som en dust, men det tåler jeg. Jeg ser også at du kan ha kommet i skade for å misforstå meg, jeg leser verken Siris problemer med Mørkets hjerte eller deg for den saks skyld "dødsens personlig". Jeg leser disse ytringene med nysgjerrighet, og jeg leter etter årsakssammenhenger. "Angripe"? Du leser mine ytringer som om jeg er et krigersk menneske. Jeg er et tankenes menneske, og er ikke redd for konfrontasjoner.
Jeg liker svært dårlig at du trekker ut ting jeg har skrevet fra en annen kontekst, og "limer" det sammen etter eget forgodtbefinnende. På den måten tillegger du meg "nye" meninger jeg ikke har ytret - slik du fremstiller det. Dersom det du fikk ut av vår meningsutveksling om fasanen er at jeg tror jeg kan skrive en Nobelprisvinner-bok ... deg om det. Du oppdaget heller aldri humoren i mitt innlegg, avvæpnene latter ("he-he") etc. Jeg opplever deg som er en smule nedlatende når du kommenterer mine og andres innlegg her - som om du har forstått alt, mens vi andre ikke har forstått noe som helst og derfor er utstyrt med mangler som lesere. Nå anser jeg denne meningsutvekslingen som avsluttet en gang for alle, og ønsker ikke å trekke dette ut i langdrag. Vi er bokelskere begge to. La oss konsentrere oss om bøkene!
Jeg er enig i en ting: Vi elsker videre! Som betyr at jeg kommer til å fortsette å prøve å dele det jeg har lest i bøker med andre. Jeg kommer også til å forfekte meninger som at vi som lesere er både gode og dårlige - til og med under lesingen av en og samme bok (det er derfor de fleste hopper over en mengde setninger i hver bok de leser, mens den som leser den samvittighetsfylt ikke har oppfattet et eneste ord). Jeg vil påstå dette uten å være nedlatende - det er først og fremst din tolkning av min tekst, og ikke en tolkning av meg som person! Jeg tar dermed ikke det du sier personlig. Jeg tror heller ikke at "jeg har forstått alt" og vi - som du sier- (du uttaler deg på vegne av alle i bokelskere kanskje?)"ikke har forstått noe som helst". Skulle være unødvendig å presisere det, men det beror på en feiltolkning. Ikke den siste i dette forum, og i det hele tatt innen menneskelivet generelt. Jeg opplever det som om du ikke forstår det jeg skriver, og tillegger meg egenskaper. Som jeg leser deg, må jeg leve med det. Helt i orden det. Det handler om en tekst i et forum på nettet. Ikke så viktig, skal jeg tolke deg.
Men det er i alle fall ingen tvil om at du blir engasjert her Rose-Marie ;) og du er flink til å utrykke deg så, I like!
Et par kommentarer Rose Marie: Vi har havnet litt dårlig ut i et par ordvekslinger, og mye av ditt innlegg refererer til noen av mine utsagn. Jeg mener absolutt at vi kan være dårlige/gode lesere. Jeg er for eksempel en dårlig leser av type shopoholiker bøker og lignende, en svært dårlig en og. Jeg synes heller ikke at vi skal unnlate å være personlige; det ville etter min mening bli noe fullstendig kjønnsløst og dvaskt ved det hele. Uten dermed sagt at vi skal kælke til og lasse av oss alle mulige indre spenninger - på andre. Som du vil se har jeg ikke vært urimelig med trådstarteren, jeg har ønsket en dialog om årsaker til Conrad-lesningen som ikke tok av. Du maner til en forsiktighet som det er veldig lett å si seg enig i; men da forutsetter man at det virkelig finnes folk her inne som ikke vil at folk ikke skal få si hva de mener. Har du sett mye av det da? Vi kan/ skal ikke være enige, og vi kan / skal kunne risikere å trampe litt på våre ømme liktær. Jeg er enig i at å innrømme at man er en dårlig leser er vanskelig, men tenker man seg om er man kanskje svært ofte en dårlig leser. Det er da ikke gitt at vi henger med, eller forstår alt hva en forfatter skriver. Og dette gjelder like ofte bøker skrevet i nåtid som fortid. Det gjelder å riste av seg skoleverkets gode litteraturpreferanser, tvangslesning og felles tvangsforståelse av bøker som er den onde feen her.
Må innrømme at jeg aldri har tenkt på om jeg er en god eller dårlig leser! Hvordan vet man det?
Rune hva betyr at du er en dårlig leser av type shopoholiker? hehe har ikke det minste aning om hva du mener der gitt ;)
Jeg mener at vi har forskjellig forutsetninger for å kunne ha utbytte / nyte en litterær tekst. Vi blir dermed gode lesere vekselsvis dårlige, og dette kan variere til og med innenfor en og samme tekst! Og en grei løsning kan jo være å hoppe over perioder i en tekst der du vet du kommer til kort, fordi du allikevel har et håp om at teksten som helhet interesserer deg. Jeg syns det er helt uproblematisk å innrømme dette ihvertfall, og at det kan være en lettelse.
"Kunne vi få makten over denne tause verden, eller ville den få makten over oss?", tenker hovedpersonen på vei oppover elven. For meg kan det virke som om "Mørkets hjerte" er alt for lyst for deg, du får det ikke verken tydelig eller ille nok!?! Kan hende du er for ung, at du mangler innlevelsesevne (som gjør deg til en god leser, ikke alle lesere er gode lesere), jeg aner ikke - du er langt, langt unna å blir rørt av Conrads bok... Å lese din anmeldelse gjør meg litt trist. Bare setningen jeg siterte i begynnelsen kjenner jeg gjør noe med meg, og du snakker om "ille forhold i jungelen".
Setningen jeg siterte var fra teksten bak på boka. Jeg synes sitatet var veldig interessant, og det var teksten bak på boka som fikk meg til å ville lese netopp den boka. Så det er ikke slik at jeg ikke ble rørt av akkurat DEN setningen.
Desutten var det ikke meningen at det skulle være en anmeldelse, mer en kommentar. Heller ikke å gjøre folk triste. Tenkte at noen kanskje kunne få meg til å se anderledes på den?
Men nei, boka kom aldri under huden på meg. Kanskje jeg er en dårlig leser da.
Kanskje er jeg også litt slem? Jeg har sansen for at du spør om hva det kan være at en verdensberømt og svært ofte omtalt bok ikke fungerer for deg, Siri! Det kan jo få hvem som helst til å undres. Det kan jo være at en bok som fungerte før "i gamle dager" ikke klarer å røre ved dagens mennesker; litteratur spiller forskjellige roller rent kontekstuellt. "Robinson Crusoe" som var en voksenbok, fungerer i dag for barn, eller kanskje ikke i det hele tatt lenger? Conrads jungel blir kanskje bare levende i filmprosjektet - og der ser vi endelig dette mørket Conrad beskriver - der kommer det under huden på oss? Men å lese en bok utfordrer alltids vår indre kino, og hvis du ikke omskaper den berømte Kurtz til en figur du skikkelig ser for deg, mister du jo "Mørkets hjerte". Kanskje derfor jeg ble trist? Fordi litteratur er som skrevet med en type usynlig blekk og som i tidens løp forsvinner?
Kanskje?
Kanskje fordi jeg ikke er vant til å lese litteratur fra 1800-tallet (nå er denne boka fra helt på slutten da, 1899).
Jeg vet ikke helt om du kan sammenligne boka med Lord of the Flies av William Golding? På den måten at man stadig oppdager hva mennesket er i stand til, mørkere og mørkere instinkter osv. Den boka er nemlig en av mine absolutte favorittbøker, og selv om de har litt den samme tematikken (som jeg opplever det), har sistnevnte gjort mye mer inntrykk på meg. Jeg opplever den faktisk som mørkere enn "Mørkets hjerte" også, selv om ondskap kanskje ikke er hovedtemaet. Hvordan "urgamle" menneskelige instinkter slår ut når et menneske havner utenfor sivilisasjonen er veldig fascinerende!
Så jeg føler egentlig ikke det at bøker ikke kan gjøre inntrykk på meg, og røre meg. Vanligvis føler jeg at jeg får noe ut av de fleste bøker, mer eller mindre. Derfor ble jeg også så satt ut når jeg fikk ekstremt "mindre" ut av en bok som omtales som et mesterverk.
Synes sammenligning din absolutt har noe for seg! og jeg er enig, Lord of the flies er mer skremmende på mange måter. For min del hjalp det lesningen av Conrad at jeg hadde lest både hans "Taifun" og "Lord Jim" før jeg leste mørket, og at jeg hadde en reise i Afrika bak meg (da jeg var 19 år), jeg hadde landskapet inne, jeg hadde Conrads stemme under huden. Liker også tanken på at bøker ikke kommer av seg selv, at vi må jobbe litt for opplevelsene!
Ikke bare en elvereise inn i Afrika - men inn i menneskesinnet - hva vi er istand til - lagvis og dyp. - the horror, the horror. Anbefales varmt fra meg!
Jeg må nok si meg litt uenig. Det er en veldig "hypet" bok det er lett å ha høye forventninger til, men personlig følte jeg den vokste selv etter at boken var ferdig. Jeg så filmen "Apokalypse nå" etter at jeg hadde lest boken, og ved å se den forstod jeg bokens omfang bedre. Det er en tung bok (nå leste jeg den på engelsk) med mange lag, som krever mye av leseren. Jeg anbefaler å se filmen som er bygget på bokens historie. Selvfølgelig opplever man en bok forskjellig. Jeg syntes den var tung å komme igjennom, på tross av få sider. Allikevel liker jeg den bedre og bedre etter at jeg ble ferdig med den, og lot den fordøye seg litt.
Hmm.. Kanskje det er en ide å se filmen?
Igjen føler jeg at jeg må ha lest boka helt feil. Eller at vi ikke har lest samme bok? :p Den var ikke spesielt tung å lese.. Og den var i alle fall ikke så mørk som jeg hadde forventet.
Bortsett fra hodeskallene så var vendt om huset, reagerte jeg faktisk ikke på at noe var spesielt dystert.
Hva i boka var det jeg ikke fikk med meg, som tydeligvis så mange andre har - og som gjør den så bra? Jeg føler virkelig at jeg har gått glipp av noe her nå :(
Vi har nok definitivt lest samme bok :)Forskjellen kan muligens ligge i hvilket språk man leste den på (?). Personlig leste jeg den som sagt på engelsk, hvor Conrad sitt store ordforråd kom til syne. Han brukte svært lang tid på bøkene sine, og la dermed stor vekt på hvilke ord han valgte å bruke. Dermed kan den være tung å komme igjennom, først og fremst grunnet alle fremmedordene. Se filmen! Det var ihvertfall den som samlet alle trådene for meg. Men igjen; alle har vi forskjellige oppfatninger av en bok, og det er jo bra. Kanskje du har oppdaget noe ved boken vi andre ikke har oppdaget? :)
Jeg leste den på norsk i alle fall. Men vet ikke hvor stor forskjellen er?
Har reservert filmen på biblioteket nå :) Men filmen er handlingen lagt til Vietnamkrigen? Det er jo ikke boka.. Er det likevel klare likheter?
Bøker på originalspråket er ofte bedre om forfatteren har vektlagt språket i så stor del som Conrad gjorde. Men slikt er jo subjektivt. Filmen er fra Vietnamkrigen ja, men handlingen oppover elven på jakt etter Kurtz er den samme. Noe som viser at Conrad først og fremst skrev om den menneskelige psyken, som da er uavhengig av ytre forskjellig. Med andre ord; menneskets mørke sider kommer frem i forskjellige handlinger, og er vel noe som aldri kan forsvinne. Filmen er grusom og realistisk. Gled deg!
-KAN RØPE HANDLING-
Men kan jeg spørre om noe?
Forandrer Marlow seg mens han drar dypere inn i jungelen? For det merket ikke jeg noe spesielt til.
Hva med Kurtz? Han blir vel den mørkeste personen i boka for meg, og den som er mest "gal". Men likevel blir han oppfattet som brilliant av alle. Han kontrollerer på sitt vis livet til alle i jungelen. Man får vite at han bruker alle mulige metoder for å få elfenben. Men ikke nøyaktig hvilke.
Jeg har ikke boka her, så jeg kan ikke sitere direkte. Men jeg synes det sto en plass, at han sa hvordan han kontrollerte folka. Og på grunn av det (dumt at jeg ikke har boka så jeg kan finne det fram...) virket han mindre "mørk" hvis du skjønner? At hans våpen egentlig var kunnskap om menneskets psyke. Men hvordan han brukte det får vi vite lite om.
Det med alle hodeskallene (det var vel det? evt hoder?) som alle, bortsett fra ett, vendte mot huset gjorde inntrykk på meg da. Skjønner at man kan trekke litt av hvert ut i fra det.
Tror nok ikke jeg tørr å begi meg ut på å lese ei bok fra 1899 på engelsk med det første nei.. Har ramlet helt ut av engelsk lesing, desverre.
Jeg får vel se filmen da, og så vurdere om jeg kanskje bør lese boka på nytt :)
Ja, jeg vil nok si at Marlow, og da også pilgrimmene forandrer seg underveis. De handler i større grad basert på instinkter, slik som da pilgrimmene begynner å skyte rundt i jungelen i redsel for de innfødte. Samtidig blir Marlow (slik jeg ser det)mer besatt av Kurtz, og ved at Marlow begynner å forstå Kurtz viser dette at han også få frem en mørkere side. Engelsken fra slutten av 1800-tallet er relativt avansert ja, men det er verdt det :)
Tror kanskje jeg skal prøve meg på den engelske versjonen da. Kanskje..
Ja, det er verdt det, på tross av at det er en hard kamp :)
Da er den reservert :) På tide å finne fram "Oxford Advanced Learners Dictionary" igjen da vel.
Boka plager meg for mye til at jeg kan la være.
Sist sett
