Jeg leste både "Jonas" og "Haiene" av Bjørneboe om igjen for ca 3 år siden, og begge bøkene bergtok meg like mye som da jeg leste dem i tenårene. Mht. handlingen i "Jonas", så mener jeg at det heldigvis har skjedd mye i grunnskolen siden 60-tallet. Barn med spesielle behov blir mye bedre ivaretatt i dag, og i de tilfeller hvor den offentlige skole ikke holder mål, er det ikke like opplagt at typisk Steinerskolen eller lignende gir svaret på alt. I dag er det vel en helt annen problemstilling som er mer aktuell; hvorfor klarer guttene seg så mye dårligere på skolen enn jentene? Dessuten blir ikke de flinke like godt ivaretatt - i "systemets" lengsel etter at alle bør bli likest mulig? En ting som HAR blitt bedre er imidlertid at kreativiteten dyrkes. Alle gruppearbeidene og prosjektene gir imidlertid kanskje ikke den stramme regien som før, slik at de som trenger strammere tøyler faller ut lettere ... og det er kanskje flest gutter? Samt de med konsentrasjonsvansker?
For øvrig kan "Gift" av Kielland anbefales ... Historien om han som døde mens han bøyde latinske verb, er jo et interessant gufs fra fortiden. ;-) Jeg leste denne boka om igjen i fjor - denne gang som lydbok - og det var jo litt morsomt.
Prøv den som lydbok! Det fungerte i alle fall for meg! Jeg hadde nemlig også et par avbrutte forsøk bak meg.
Jeg synes for øvrig at "Halvbroren" er en del oppskrytt, men følte at denne burde jeg i anstendighetens navn likevel få med meg. Men Roy Jacobsens "Seierherrene", som jeg føler er tvillingsbroren til "Halvbroren", ga meg mye mer.
Jada, dette verket var dystert, men ikke SÅ dystert som jeg fryktet på forhånd. Det forhold at jeg "leste" disse bøkene med Nils Ole Oftebro som oppleser, bidro nok også til mitt inntrykk. Oftebro leste så fantastisk - full av ironisk og syrlig sarkasme, fandenivoldskhet etc. Og jeg-personen var nok aldri så lite ond selv også ...
Jeg synes ikke tiden har gått fra disse bøkene. Mer enn i noen annen tid er verden så full av onskap at flere burde lese bøkene!
Det var jammen godt sagt! Etter å ha vært her på Bokelskere i noen uker, trekker jeg tilbake mitt synspunkt om at bokelskere er mer tolerante (og dermed mindre dømmende) etc. nærmest som en automatisk følge av at de leser bøker (selv om jeg tok noen forbehold). Og den selvforherligende måten å se seg selv på når man har lest en del bøker .... usj! Lesning bør imidlertid gi noen fortrinn, ja ... men det gjør dessverre ikke alltid det.
Jeg har lest alle fire bøkene om Jarle Klepp, og jeg er bare helt henført! Charlotte Isabel Hansen "leste" jeg som lydbok, hvor forfatteren selv leste. Det var bare vidunderlig!
Jeg har i alle fall tenkt at disse bøkene - og kanskje særlig de to siste, som har fått litt bank - må leses på Jarle Klepp sine premisser. Javel, så er det nok antakelig kun "Kompani Orheim" som blir stående som den største og sterkeste av disse fire romanene, men for meg er det helt greit. Jeg vil ha flere av Klepp-bøkene!
Morsom parallell du trekker til "Øya", som jeg ikke hadde tenkt på. Jeg synes for øvrig at "Øya" var litt bedre enn "Glassblåseren fra Murano". Der gravde forfatteren seg litt lenger ned i persongalleriet, og jeg synes også at den var mer gjennomarbeidet. Dessuten traff historien meg mer. "Glassblåseren" ble jeg nysgjerrig på fordi handlingen foregår i Venezia, en by jeg aldri blir ferdig med. ;-)
Det morsomt å lese meldingene fra deg, fordi de strutter av leseglede og kjærlighet til bøkene! "Elskede Sputnik" må jeg nok bare få tak i! Jeg har fremdeles ikke lest "Trekkoppfuglen", enda jeg har hatt den en god stund. Shame on me! Det er så mange bøker og så liten tid .... Faktisk er "Sauejakten", "Dans dans dans" og kanskje særlig "Norwegian Wood" mine favoritter.
Jeg regner med å bli ferdig med "Den hemmelige historien" av Donna Tartt i morgen, og samtidig holder jeg på med et par bøker av mer fakta-karakter. En om æresdrap og en om drapet på Theo van Gogh. Og så får jeg se hva jeg begynner på etter dette. ;-)
Jo, og den heter "New York-triologien". Den er nok den mest spesielle Auster-boka (eller novellesamlingen) jeg har lest. Personlig likte ikke jeg den veldig godt, men her er smaken forskjellig. Jeg vil i alle fall anbefale deg å lese noen andre bøker først, og så ta denne etter hvert, med mindre det jeg sier nå får den stikk motsatte effekten. ;-) Kanskje Lise Munthe eller noen andre her har noe mer å tilføye i sakens anledning? Siden du er ute etter råd, kan det jo være lurt å rådføre seg med flere!
Jeg ser at du har "Moon Palace", "Illusjonenes bok" og "Brooklyns dårskap" på din skal-lese-liste. Av disse tre står nok "Moon Palace" i en særstilling for meg. "Brooklyns dårskap" er en god nr. 2. "Moon Palace" er den eneste jeg har rukket å gjenlese (for et par år siden). Det var også den som gjorde at jeg i sin tid "måtte" lese alt Auster hadde skrevet. Jeg har også "Levitian" og "Sjansespill" blant mine Auster-favoritter. Disse bøkene SKAL jeg gjenlese om ikke alt for lenge.
For å komme inn i Austers univers, må du nok akseptere det litt uventede - som kanskje for noen vil føles litt urealistisk til tider. Mange spennende ting skjer i avgjørende øyeblikk, hvor livet kan ta ulike retninger. Eksistensielle kriser går som en rød tråd gjennom hans forfatterskap. Tilsvarende er fremmedgjøring og ensomhet noe som preger bøkene. For meg har i alle fall hans bøker en klang som går rett hjem. ;-)
Jøss, er du Paul Auster-fan også!!!! Jeg har elsket hans bøker i massevis av år! Har lest nesten alt han har skrevet, og har selvsagt bøkene i bokhyllene mine! ;-) De senere år synes jeg riktignok at kvaliteten på bøkene hans har variert litt. Like fullt kommer jeg nok aldri til å svikte Auster!
;-) Du er ikke alene om å føle det slik! Uansett godt at vi ikke blir "arbeidsledig" med det første .... He-he ...
Jeg har kun lest John Fantes "Spør støvet", og det gjorde jeg etter nyttår i år. Jeg kommer garantert til å lese mer av ham! Ellers ble jeg selv for et par år siden oppmerksom på det lille forlaget Arneberg, som utgir, om ikke så mange bøker, så er de kvalitativt gode, alle som en! Jeg MÅ eie gode bøker jeg har lest. Jeg lurer på hvordan det skal gå etter hvert. Jeg er "bare" midt i førtiårene, og huset er fullt av bøker. Jeg har ikke plass til mer. Og jeg kommer jo ikke akkurat til å slutte å kjøpe bøker de neste 20-30 årene ... ;-)
Tanken slo meg også, ja! ;-) Men du har nok rett: mange som har det på samme måte. Jeg har for øvrig Shantaram liggende på vent, og lurer litt på om jeg skal begynne på den i påsken, eller om jeg skal fortsette med Knausgårds Min kamp 3. Er inne i en leseperiode der jeg tar for meg mine uleste "mursteiner". ;-) Jeg elsker Murakamis bøker, men den siste har jeg ikke sikret meg enda. Og Paasilinna er virkelig en av mine favoritter!
Absolutt! Men da jeg slo opp på denne boka, var det forunderlig nok ingen sitater der. Og denne MÅ jo være med! ;-)
Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den.
Nihil sub sole novum, tenkte jeg da jeg gikk nedover gangen til rommet mitt. Med tid og stunder synker enhver handling ned i det store intet.
Jeg ser på et par andre av trådene til denne boka at enkelte slakter den. Jeg husker at jeg likte boka godt den gangen jeg leste den. Det jeg likte var humoren som jeg syntes gjennomsyret hele boka. Og deler av handlingen var i tillegg nokså tragikomisk. Etter å ha lest noen av innleggene spesielt på de andre trådene, tenker jeg at enkelte synes å ta boka altfor alvorlig.
Jeg har også lest Langelands "Francis Meyers lidenskap", og den var hakket bedre. Samtidig lignet den veldig på Uris "De beste blant oss", og Uri kom først ut med sin bok.
Jeg vil for øvrig gjerne anbefale Uris øvrige bøker. Spesielt "Honningtunger" er glitrende!
Er enig med deg! En bok jeg ikke liker kan både få terningkast tre og fire av meg dersom språket for øvrig er glitrende.
God påske ønskes alle sammen!
Så gøy at du endelig får utgitt din første bok! Med dette fullbyrder du en drøm mange av oss går med i magen! Jeg har bestilt boken din og gleder meg til å lese den!
Jeg er hjertens enig med deg! Denne lille boka er en skatt!