Bokelskere.no

Gjorde et uslettelig inntrykk da jeg var en 16 - 17 år, kanskje dette er "boken jeg aldri glemmer"?

Jeg leste både "Jonas" og "Haiene" av Bjørneboe om igjen for ca 3 år siden, og begge bøkene bergtok meg like mye som da jeg leste dem i tenårene. Mht. handlingen i "Jonas", så mener jeg at det heldigvis har skjedd mye i grunnskolen siden 60-tallet. Barn med spesielle behov blir mye bedre ivaretatt i dag, og i de tilfeller hvor den offentlige skole ikke holder mål, er det ikke like opplagt at typisk Steinerskolen eller lignende gir svaret på alt. I dag er det vel en helt annen problemstilling som er mer aktuell; hvorfor klarer guttene seg så mye dårligere på skolen enn jentene? Dessuten blir ikke de flinke like godt ivaretatt - i "systemets" lengsel etter at alle bør bli likest mulig? En ting som HAR blitt bedre er imidlertid at kreativiteten dyrkes. Alle gruppearbeidene og prosjektene gir imidlertid kanskje ikke den stramme regien som før, slik at de som trenger strammere tøyler faller ut lettere ... og det er kanskje flest gutter? Samt de med konsentrasjonsvansker?

For øvrig kan "Gift" av Kielland anbefales ... Historien om han som døde mens han bøyde latinske verb, er jo et interessant gufs fra fortiden. ;-) Jeg leste denne boka om igjen i fjor - denne gang som lydbok - og det var jo litt morsomt.

Jeg glemmer ikke bøkene jeg leser av bjørneboe kjenner jeg. Han har en god evne til å fange intressen min, om han tar populistiske tema eller om han bare "forstår" meg er vanskelig å si;p Men det er gripende saker:)

Jeg leste boka om igjen for et kort tid tilbake og mener at boka er like aktuell i dag. Ut fra hva vi ser skjer i skolen med stadige nedskjæringer, mer teoretisering og derfor enda mer slitne lærere, er jeg redd vi kan få enda flere "Jonas'er" fremover. Vi kan jo bare se på tall for det store frafallet i videregående skole? Jeg har bare lest Jonas og Bestialitetens historie av Bjørnebo, og begge de to bøkene har truffet meg "midt i magen". Jeg velger å forhold meg til hva mannen skrev, og ikke hvordan han levde.

Ja, jeg stiller meg veldig enig. Jeg tror det finnes alt for mange "Jonas'er" allerede. De legger seg kanskje ikke opp i en båt for å stikke av, men det kan sees som et bilde på noe. Det er hvertfall nok av de som stikker hode i sanden og klarer å unngår skolen på de mest utspekulerte måter fordi de rett og slett ikke føler seg hjemme der.

I lys av all kritikken som har kommet mot Steinerskolen de siste årene - blant annet at de ikke alltid ivaretar barn med særskilte behov godt nok, og at de ikke er så gode på samarbeid med foreldre - så ville det vært interessant å lest denne boken om igjen i dag. Jeg leste den for om lag 20 år siden, og den gjorde inntrykk.

Jeg vet Bjørnboe jobbet i Steinerskolen, men jeg er ikke helt sikker på om det er den skolen som blir beskrevet i boken, er ikke det mere en ideal skolen som Bjørneboe kunne tenkt seg?

Jo da, tror det er nokså kjent at det er Steinerskolen han beskriver.

Bjørnebo er en forfatter vi ofte glemmer. Han var en plaget sjel, men mestret alle genre til perfeksjon. Jonas er kanskje hans mesterstykke. Det er lenge siden jeg leste den. Kanskje jeg skulle finne den fram igjen? Takk for påminnelsen, kirsten.

Las boka omigjen no, den gjorde voldsomt inntrykk første gong eg las boka ca 20 år gammal. No hadde eg fleire motforestillingar til ein del av den voldsomme samfunnskritikken- men historia om Jonas er sterk og nødvendig i si tid og er det vel enno.