Å herregud så bra det var!
Tom og Munken, skal lete lenge etter en mer ønska farsfigur, eller?
Ask er død, og Valemont når ikke helt opp, men det er definitivt noen geniale scener her, Agnar kunne kunsten å skildre en ung manns tilfredsstillelse i sitt eget speilbilde.
Hvorfor fikk han Nordisk Råds litteraturpris for denne?
Tja, det er vel egentlig interessant, men Roy drar det ut til det kjedsommelige til tidere dessverre. Oops, der fikk jeg hele 68-generasjonen mot meg.
Glem den jævlig lange trilogien om Jonas Wergeland, her perfeksjonerer Kjærstad kunsten sin til det ytterste.
Hvem skulle tro at en bok om kaniner kunne være så engasjernde.
Jeg var 15 år, og lå i en seng i London og lese Kings fortreffelige skrekkvisjon, det var spennende og ekkelt, og jeg gikk rett på The shining og ble enda mer rystet. Men i dag, lese om en bil som kjører av seg selv og dreper, høres ganske teit ut, men det funket som faen den gang.
Er det like gøy å lese nå som godt voksen, som det var som 16 åring? For det var det den gang.
God barndomsskildring? Ubetinget ja.
Jeg skrev særoppgave om barnemishandling, og denne boken leste jeg to ganger. Det river fremdeles i kroppen når jeg tenker på Flasselasse som ble tvangsskrubbet med harde børster så hardt at blodet rant.
Dette var moro både i bok og på tv, jeg var nøyaktig like gammel som hovedpersonen når jeg leste den, og jeg skrev til og med dagbok. Det var tider det.
Denne er på mange måter en av mine favoritter av Vesaas, det er ikke den beste boken, men jeg har et så godt leseminne fra den, at jeg setter den høyt av den grunn; satt på terrassen hver dag etter jobb, solen skinte gjennom trærene, og jeg følte bare en behagelig ro ved å være i Vesaas univers. Toppen av leselykke.
Den var litt for lang, ble litt kjedelig inni mellom, men ellers skriver han godt, og det var interssant og spennende tema
Tenk at bygda kan skildres så positivt, uten de klisjefylte harrytassene
At jeg gadd å lese den ut er et under
Deilig underfundig, men og litt trist
Den skal visst være veldig god. Lykke til :-)
Denn valgte jeg ut fra hyllen på biblioteket fordi den så så liten og søt ut, og så hadde den undertittelen "en sommerfortelling". Jeg hadde aldri hørt om Tucholsky før, men det var fint å oppdage noe helt ukjent som viste seg å være så godt.
Herlig å lese om Obstfelder som rakker ned på Ibsen