Bokelskere.no

Svenskenes svar på Hvite niggere, eller det var vel egentlig omvendt...

Den ultimate norske rockeroman, når man er 15...

Nei, men hvem vet hva sarte sjeler kan oppleve. Lasse er på de siste sidene av Harry 4 og det har gått strålende. Nr 5 venter...

Dette er god spenning for barna, lettlest og godt illustrert. Men de må ikke være for små, da får de kanskje ikke sove om natten. Helst fra 7-8 og oppover.

Denne boken sleit jeg med, og til tross for sine få sider brukte jeg lang tid. Men jeg sleit ikke fordi den var dårlig, jeg sleit fordi den var så total i sin dysterhet, og jeg var nødt til å porsjonere det så jeg ikke druknet helt.

Fjodor mestrer de korte fortellingene også, så absolutt. Og for et omslag, ønsket meg i lange tider en plakat av denne forsiden, kanskje jeg etter 20 år endelig skal skaffe meg den...

Kan ikke forstå at så veldig mange liker denne boken så godt, jeg kom halvveis, og det var mer enn nok.

En god historie om sjalusi og utroskap, men preget av språklige klisjeer som trekker for mye ned dessverre.

Det leses for lite noveller, romanen settes alltid først, men her har du 10 knallgode novellesamlinger som bør få deg til å like det gode gamle korte formatet også. Listen består av 9 norske og 1 amerikansk forfatter. Jeg kunne sikkert ha funnet en 10. norsk forfatter også, noe av Per Petterson kanskje, eller Øystein Lønn, men grunnen til at Richard Ford er med på listen, er fordi den er så vannvittig god at den bare må med. Listen er ellers vilkårlig satt opp. Kos dere.

Dette er uten tvil Ambjørnsens beste novellesamling, mørkt og dystert som bare han kan, og til tider skummelt og ekkelt.

Ambjørnsens første roman etter Ellingbøkene, hvor han forståelig nok prøver å gjøre noe nytt. Jeg vil si han lykkes langt på vei, jeg ble grepet av denne slitne dekadente mannen som traver rundt i Tyskland, en eksistensiell roman med brodd.

Hva med en tilsvarende for forfattere?

Hilsen Stian

Denne skulle i følge en anmelder være hysterisk morsom, og det er ikke ofte man finner bøker som er så jævlige morsomme, så hadde det bare stemt ville alt vært knall. Den var morsom til tider, det skal innrømmes, i allefall sånn humre humre, men ellers var det mye av det samme dessverre, og det er grenser for hvor mange ganger man orker å lese om kontorrutiner, og om hvilken spøk man har tenkt å gjennomføre i dag. Men den får allikevel 4 prikker, for litt morsom var den jo, bare ikke hysterisk.

Roth skriver bra som vanlig, men han drar det dessverre altfor mye ut til tider, spesielt om handskeindustrien. Det gjorde at jeg mistet litt interessen til tider, og det er veldig synd, for romanen er egentlig god, veldig god til tider.

God krim rett og slett!

En litt annerledes bok om krigen, hvor en gutt får i oppgave å skrive om 2. Verdenskrig, og faren forteller om bestefaren som var med i motstandsbevegelsen. Varmt og godt fortalt, til tross for et uhyggelig utgangspunkt.

Nobelprisen, vel vel, det hjalp ikke særlig for meg, dette var kjedelig gitt.

Husker den som en femmer, men den faller i hvordan-står-den-seg-i-dag-kategorien, og jeg er redd den faller lenger ned...

Ja, det var det jeg trodde :-)

Ilderen min het Pigro