Bokelskere.no

Altfor ujevn dessverre, men de gode novellene er veldig gode. Ikke lett å være kristen japaner.

Det var da jævlig mange fotnoter John Erik.

Mestermøtet.

Belgia har som kjent mye pedofili å stri med, vel her er en rystende god bok om nettopp det.

380 sider for lang...

Super blanding av fotografier og dikt, tankevekkende, ubehagelig, morsomt.

Denne ble jeg tipset om gjennom et intervju med Ragnar Hovland, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den, det er nemlig samme type humor som han selv benytter seg av, deilig underfundig og hysterisk morsomt. Jeg lo høyt flere ganger, og jeg vil faktisk anbefale ALLE til å lese den.

Ja det er herlig, og Pullman har gjort det godt han og har jeg registrert. Men jeg har ikke lest ham, har du?

Denne boken ble for meg et eksempel på at det ikke alltid lønner seg lese om igjen det man leste som barn. Husket den som fryktelig spennende fra høytlesning i 2. eller 3. klasse, den grusomme heksa og den modige løven gjorde stort inntrykk på meg, og spesielt det at man kunne komme seg inn i en annen verden fra et klesskap var utrolig kult. Men nå har jeg altså lest den på ny med sønnen min, og jeg må si at jeg kjedet meg veldig. Jeg vet jo at det er en barnebok, og det skal sies at sønnen min likte den, men det finnes hundrevis av barnebøker som funker glimrende for voksne og, så det er ikke det heller. Er det fordi den er gammel? Nei, tror ikke det, det er mange gamle bøker som er like bra i dag som den gang de ble skrevet. Er det oversettelsen? Det er jeg faktisk litt usikker på, men Tormod Haugen er en bra oversetter til vanlig, og han gjør en grei jobb her så vidt jeg kan se, så jeg tror ikke det heller. Men hva er det da? Vel, jeg tror rett og slett det er fordi Lewis ikke var en særlig god forfatter. Han hadde en god ide, bevares, et enkelt set up med det gode mot det onde, det har jo alltid funket, og masse fantasidyr, det er jo moro. Men han var ikke så god språklig sett, språket er kronglete og tungt, med lange setninger som gjør at man ofte må begynne om igjen, og det er mildt sagt irriterende. Og så er det veldig moraliserende, Lewis var kristen, så det er ikke overraskende, men det er bare så overtydelig til tider at det føles påtrengende. Men det viktigste ankepunktet er at han sliter med å gjøre det spennende, det legges liksom opp til det store oppgjøret, men når det endelig kommer er det over på et blunk, og man sitter snytt igjen med et var-det-alt-utrykk? Så konklusjonen er at Lewis burde tatt seg et par dramaturgitimer, kanskje lært litt av hans venn Tolkien, og øvd seg på å bryte opp setninger, og sette punktum litt oftere.

Norges svar på Daniil Kharms, minner mye om hans Knakk! Men den er for ujevn, og Kjørsvik gjentar seg selv for ofte. Men mange gode absurde tekster, og mye småhumring.

Er det hvorforgjengen. Vel, hvorfor ikke? Bra fordi Hagen skriver så godt, sårt, fintfølende og nyansert. Vondt fordi det gjør vondt å bli mobbet, og det er vondt å lese om.

Vondt å lese, men faen så bra.

Definetivt fascinerende, fikk meg hektet på Hieronymus Bosch.

Shepard kan mer enn å være skuespiller, han kan skrive også, og det er slettes ikke så verst, minner litt om Raymond Carver, og det er absolutt et godt skussmål.

Jeg kom meg igjennom til slutt, men kommer neppe til å lese de 3 neste bindene.

Herlig og sprelskt fra Færrøyene, Nordens svar på magisk realisme.

Bygdedyret er ondere enn noen sinne.

Den eneste boken hvor jeg ikke har kjøpt konseptet til Renberg helt, hovedpersonen var litt for irriterende dessverre. Men kudos for eksperimentviljen.

Smertens mester fra Stavanger får deg til å verke helt ut i fingrene i denne lille romanen. Mesterlig!

Foreldre kan være dårlige foreldre noen ganger, de kan simpelthen være onde.