Bokelskere.no

Dere må ikke bare prøve, dere må fullføre. Novellekunst på høyt nivå!

Jeg støtter meg sterkt til Enas om at bibliotekbrukere ikke bør slutte å spørre oss bibliotekarer om råd og tips, og at denne siden heller fungerer som en synergi..., nei, kjipt ord , som et supplement til felles leseglede og yttringer om litteratur. Så skal vi sørge for å låne dere de bøkene dere ikke visste dere ville lese.

Ja, Nyryddinga er jeg glad i, fin, varm og morsom. Godt valg!

Sult var en knallbok, men det var ingen debut :-)

Det er mange gode debuter der ute, men hvilken er den beste? Jeg slår et slag for Skråninga av Carl Frode Tiller.

Er litt usikker på om den fortjener en 4'er, det var veldig mye av det samme kjøret, tippet for mye over og ble litt kjedelig. Men den glimtet også til noen ganger med et gripende tak rundt far/sønn forholdet, og latterfremvekkende episoder. Og så liker jeg jo Nick Cave da...

Kjempemorsomt de første 20-30 sidene, men så blir det bare en evig gjentakelse, til det kjedsommelige...

Jeg kan bare huske 1 bok som jeg fant frem til uten å ha hørt noe som helst om den eller forfatteren før, og som i tillegg viste seg å være bra. Og det var en fantastisk følelse! Det er jo egentlig ikke noe problem å finne frem til bøker på egenhånd, det er bare å gå på biblioteket og lete på hyllene og plukke ut noe som ser interessant ut. Men det er vel heller det at man sjeldent gjør det, når man først skal lese en bok vil man ha hørt noen si at den er bra, slik at man ikke kaster bort tiden på noe dårlig. Men jeg skulle ønske jeg gadd å ta sjansen på de ukjente litt oftere, for det ligger nok mange gode skjulte perler der ute.

Ja, det er nok vanskelig å være nøytral, og denne heier helt klart på Palestina. Men det passet meg fint.

Dette er en roman om det å være tenåring på begynnelsen av 90-tallet, en roman om være politisk og kulturelt engasjert, helst så radikalt så mulig, en roman om ikke ville være som alle andre, en roman om vennskap, en roman om musikk, en roman om å komme inn i verden, en roman om å finne ut hvem du er, en roman om å være forelsket i en gutt, uten at man er homoseksuell. Renberg har skrevet en morsom og lettlest bok, en bok man gjerne vil ha mer av når man har lest siste side, en bok man blir glad av, men også litt trist.

Det er vanskelig å forstå Palestinakonflikten, men gjennom denne fantastisk bra tegneserien forsto jeg i allefall en del mer.

Bli med på en av de verste timene i Jarle Klepps liv, hvor han både får oppleve noe en pappa aller helst ikke vil vite om i det hele tatt, og kjenne på noen tanker han ikke trodde han var i besittelse av. Renberg skriver som alltid godt, med et poetisk og slagkraftig språk, og et tempo som raser avgårde. Den eneste ulempen er at det er så fort over, for man vil bare ha mer mer mer!

Jeg leste denne dag ut og dag når jeg var liten, og jeg ble alltid like fascinert av fjellet som var et troll med et tre på nesen, og selvfølgeilg blandingen av fotografier og tegninger, at de tegna figurene gikk over i fotografiet var magisk.

Denne leste jeg mange ganger med sønnen min, han fikk aldri nok, til slutt kunne han den utenat, jeg kunne bare si første ord i en setning og han tok resten på strak arm. Vår utgave er en dobbelbok med Det røde eplet i, ikke så verst den heller.

Dette er jo en fantastisk interessant bok, men jeg er redd status "leser" kommer til å stå der veldig lenge...

Lang? Ja. For lang? Litt. Burde det vært to bøker? Kanskje Er den bra? JA!

Nei, dette var bare tull!

Slettes ikke så verst denne her, skrevet på slutten 1890-årene, og er helt klart preget av århundrets feberhete slutt. Er ikke på samme nivå som Garborg og hans dekadanse, men allikevel verdt å lese.

Denne leste jeg ca hver dag i et halvt år for sønnen min når han skulle legge seg, et knallfint rituale og en fin avslutning på dagen.