Bokelskere.no

Det kan være jeg tråkker noe helt for grusomt i salaten, men jeg må innrømme at det er ikke ofte jeg leser bøker av norske kvinnelige forfattere som er morsomme. Det kan selvfølgelig bety at jeg ikke har lest nok kvinnelige norske forfattere til å uttale meg, eller at jeg har totalt annerledes humor enn de jeg har lest, eller at det ikke er så mange morsomme kvinnelige norske forfattere. (Potensiell brannfakkel) Men av de jeg fant morsomme, Agnes Ravatn, Marit Eikemo, Gunnhild Øyehaug og Olaug Nilssen (selv om hun har en litt mer påtatt og slitsom humor enn de andre) er det litt artig å tenke på at alle er fra Vestlandet og alle skriver på nynorsk.

Jeg ser den nok, håper bare ikke de leser på med for mye Hollywoodaction, for selv om boken inneholder noen spenningsmomenter, er det mer den overliggende spenningen jeg likte så godt, ikke den råe volden som det sikkert er fristende å overdrive litt. Vel, får håpe australieren vet hva han gjør.

Ja, jeg synes det viser så godt kjærliheten mellom Åsa og faren, og når man har lest boken blir det enda sterkere, og litt vondt.

Det er rett og slett et fantastisk cover, nydelig bilde som står godt til teksten.

Grunnen til at krim ofte oppfattes som stereotypt er jo at det i utgangspunktet var formellitteratur, det var visse faste punkter som inngikk i metoden, både tematiske og karaktermessige, og selv om kriminallitteraturen har endre seg gjennom årene, er det fremdeles mye som henger igjen, det dreier seg i stor grad om en forbrytelse, en eller flere gjerningsmenn, og en helt/antihelt som ofte løser saken. Og så er det bare å legge til å trekke fra av det man måtte ønske av andre ting å fylle tomrommene med. Og det er nettopp det som avgjør en god krim for meg, hva de fyller tomrommene med, meningsløs babbel som bare ødelegger spenningen, eller meningsfull babbel som forsterker historien; henholdsvis Mankell og Nesbø.

Hei igjen Niels Fredrik

Ja du må se å få pengene dine snart ;-) Dårlig håndverk er litt vel sterkt vil jeg si, og jeg husker ikke noen konkrete klisjeer er jeg redd. Men selv om det for deg var en metode for å beskrive fortelleren din er det ikke alltid slik at leseren oppfatter det slik du vil, men at det heller kan komme i veien for lesningen. Og det gjorde det for meg dessverre. Og det var veldig synd husker jeg, for jeg likte historien godt, den var sår og vond, og jeg sympatiserte med hovedkarakteren, og det var kanskje nettopp derfor jeg ikke oppfattet det slik du ville, det passet ikke inn synes jeg. Selv om han oppførte seg som en klassisk sjalu mann til tider, og en idiot, tippet det egentlig aldri over synes jeg, jeg trodde hele tiden på ham og følte med ham. Men ok, det er ca 6 år siden jeg leste boken, så det kan være jeg husker feil. Men det er likevel det hovedinntrykket jeg sitter igjen med. Beklager.

Henger vel og nøye sammen med at svært få bøker er oversatt. Men tidsskriftet Vinduet kom for noen år siden ut med et helt nummer om afrikansk litteratur, sjekk det ut, har det forhåpentligvis på biblioteket ditt.

Dette var fornøyelig, fin kritikk av velstandsnorge sett fra Spania, og masse god humor. Og først nå så jeg at det var Ibsen på utsiden. Perfekt!

Herlig innlegg Castro, og jeg tror du peker på noe sentralt når det gjelder menns lesemønster, (og kanskje kvinner...?) vi leser nok oftere mannlige forfattere enn kvinnelige forfattere av en eller annen grunn. Det har sikkert mange forskjellige årsaker, men en av dem er at det er flere mannlige forfattere som har skrevet bøker opp igjennom historien, og selv om det jevner seg mer og mer ut, var det jo slik før at menn skrev bøker, og kvinnene leste dem. Dette er naturligvis en spissformulering, men det henger nok litt igjen tror jeg. Pluss at det er flere kvinner som leser bøker enn menn generelt sett, men det er forsåvidt en annen diskusjon. Vel, uansett, her er noen av mine favoritter: Agnes Ravatn "Veke 53", Marit Eikemo "Arbeid pågår", A.S Byatt "Matisse-historier", Alice Munro "Rømmlingen", Marguerite Duras "Moderato Cantbile", Hanne Ørstavik "Kjærlighet", Gro Dahle "Hundre tusen timer", Rønnaug Kleiva "Ingen reell fare", Dorothy Parker "Efter sådanne glæder", Solvej Balle "Ifølge loven", Selma Lagerlöf "Keiseren av Portugalia", Åsa Linderborg "Meg eier ingen", Herta Müller "Reven var alt den gang jeger", Ali Smith "The Accidental", Virgina Woolf "To the Lighthouse", Cora Sandel "Kranes konditori", Märta Tikkanen "Århundrets kjærlighetssaga", Linn Ullmann "Nåde", Trude Marstein "Sterk sult. Plutselig kvalme", Svava Jakobsdottir "Leigebuaren", Cecilie Enger "Brødrene Henriksen", Simona Vinci "Om barna vet man ingenting", Gro Jørstad Nilsen "Nattelangs", Helene Uri "Honningtunger", Inghill Johansen "Klage" Kos deg!

Musil døde dessverre før han ble ferdig med verket sitt, men jeg tror som sagt det holder, uavhengig av 2 eller 4 bindsutgaven.

Hei André

Kanskje du kan bruke denne til noe: http://www.bibsyst.no/kundeliste/fob.php

Hei Ja den finnes vel bare i en to binds hefta utgave i butikken nå, men jeg har en innbunden utgave i fire bind fra tidlig 90-tallet, men innholdet er det samme er jeg redd, tungt og langdrygt. Se den laaange url her: http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&st=p&publikumskjema=1&hpid=22938&hoppTil=&bredde=&hoyde=&pubsok_kval_0=&pubsok_txt_0=mannen+uten+egenskaper

Uffda, det var ikke meningen å tråkke på opplevelsen din, men dette var en bok jeg lenge hadde gledet meg til å lese, og så ble jeg så skuffet over at den var rimelig kjedelig, og at Holden var en så vanvittig irriterende karakter, så pass at det kom for mye i veien og ødela for lesningen min. Og jeg leste den på engelsk. Men du kan heldigvis bare drite i hva jeg sier og holde godt fast på dine egne minner, det er det viktigste.

Å ja herregud, hvis du i tillegg gruer deg er det bare kaste seg over noe annet.

Gripsholm slott av Kurt Tucholsky, valgte den ut på grunn av at den var så liten og søt i formatet, og så hadde den undertittelen En sommerfortelling :-)

Å studere litteratur er en sann glede, det er ikke nødvendigvis like bra alt man kommer borti, men det er faen så knall å være i den verdenen, det setter spor som man aldri glemmer. Viktig og lærerikt.

Hekkan heller, det høres lovende ut, jeg skal gi den en ny sjanse en gang.

Men jøss, det trenger ikke å være tre bøker, nevn 10 om du vil, det var et utgangspunkt.

Ja estetikk kan være fint, men jeg heller mer til funksjonalitet som deg Kjersti. Skiller skarpt mellom faglitteratur og fiksjonslitteratur, og de står stort sett alfabetisk etter forfatter. Men det jeg synes er nydelig er at vi kan sitte en fredagskveld og snakke om sortering mens Skavlan ruller over skjermen. Det er en ren hyllest til litteraturen generelt og André (skaperen av denne siden) spesielt.

Vet ikke helt, tror man ofte kan bli skuffet er jeg redd, noen bøker har sin egen plass i sin egen tid, og de bør forbli som et godt minne. Mens andre andre bøker bare blir bedre ved andre gangs lesning.