Bokelskere.no

Denne boken ble for meg et eksempel på at det ikke alltid lønner seg lese om igjen det man leste som barn. Husket den som fryktelig spennende fra høytlesning i 2. eller 3. klasse, den grusomme heksa og den modige løven gjorde stort inntrykk på meg, og spesielt det at man kunne komme seg inn i en annen verden fra et klesskap var utrolig kult. Men nå har jeg altså lest den på ny med sønnen min, og jeg må si at jeg kjedet meg veldig. Jeg vet jo at det er en barnebok, og det skal sies at sønnen min likte den, men det finnes hundrevis av barnebøker som funker glimrende for voksne og, så det er ikke det heller. Er det fordi den er gammel? Nei, tror ikke det, det er mange gamle bøker som er like bra i dag som den gang de ble skrevet. Er det oversettelsen? Det er jeg faktisk litt usikker på, men Tormod Haugen er en bra oversetter til vanlig, og han gjør en grei jobb her så vidt jeg kan se, så jeg tror ikke det heller. Men hva er det da? Vel, jeg tror rett og slett det er fordi Lewis ikke var en særlig god forfatter. Han hadde en god ide, bevares, et enkelt set up med det gode mot det onde, det har jo alltid funket, og masse fantasidyr, det er jo moro. Men han var ikke så god språklig sett, språket er kronglete og tungt, med lange setninger som gjør at man ofte må begynne om igjen, og det er mildt sagt irriterende. Og så er det veldig moraliserende, Lewis var kristen, så det er ikke overraskende, men det er bare så overtydelig til tider at det føles påtrengende. Men det viktigste ankepunktet er at han sliter med å gjøre det spennende, det legges liksom opp til det store oppgjøret, men når det endelig kommer er det over på et blunk, og man sitter snytt igjen med et var-det-alt-utrykk? Så konklusjonen er at Lewis burde tatt seg et par dramaturgitimer, kanskje lært litt av hans venn Tolkien, og øvd seg på å bryte opp setninger, og sette punktum litt oftere.

Jeg leste nettopp boken på nytt, og jeg likte den godt, så jeg må si meg uenig med deg. Men det er kanskje noe i at du opplever teksten som kronglete og tung, for jeg får stadig høre at jeg skriver akkurat slik, mens jeg opplever hverken mitt eller Lewis' språk slik.

Jeg er heller ikke enig i at boken nødvendigvis er moraliserende. Jeg mener det er en tendens i vårt samfunn til å avskrive all moral diskurs som moraliserende, og at det begrepet på sett og vis har mistet sin mening. Vi er rett og slett blitt ganske hårsåre. Hva er egentlig så ille med å oppfordre folk til å være modige og barmhjertige mennesker?

Jeg synes for øvrig at Tolkien skriver litt kjedelig...

Det religiøse er overtydelig dersom du kjenner Det nye testamentet. Barn liker Løven, heksa og klesskapet, mye på grunn av dyrene, etter min erfaring. Barn ser ikke de bibelske allusjonene, som det jo kryr av, spesielt på slutten. Jeg har diskutert boka med tiendeklassinger, og de ser dette, men i den alderen liker de ikke boka, de synes den er kjedelig. Dermed lyktes vel Lewis ikke så godt i å lure inn det kristne budskapet i en spenningsbok?

Husker jeg leste dette intervjuet i The Guardian med Philip Pullman da jeg leste His Dark Materials.

Philip Pullman hater CS Lewis og mener han var en fanatisk religiøs tullekopp samt en kvinnehater og rasist.

Synes det er vakkert at en forfatter som hater en annen forfatters bøker bestemmer seg for å skrive sine egne nærmest i protest.

Ja det er herlig, og Pullman har gjort det godt han og har jeg registrert. Men jeg har ikke lest ham, har du?

Ja, leste den "Dark Materials"-triologien. Likte den godt!