Tja, jeg kan lese hvorsomhelst, nårsomhelst hvis bare boken fascinerer meg. Det spiller ingen rolle om det bråker eller er stille, bare ingen krever min oppmerksomhet. Jeg hater å legge en bok fra meg, men må lese den ferdig så fort som mulig. (Hvis den er god, så leser jeg gjerne omigjen flere ganger). Jeg leser alltid slutten før jeg leser en bok. Kanskje det er litt sært?
Jeg elsker Shikastabøkene og ble veldig begeistret for Det femte barnet. Jeg har også forsøkt å lese andre bøker av Lessing, men ingen av dem fenget.
Innmari bra bok. Ikke helt min favoritt Stephen King-bok, The Stand innehar den posisjonen, men close.
Bokhandlere, Amazon - leser mye engelsk. Får rabatt på Tanum, så det blir en del der. Bruker biblioteket mye.
Denne må jeg bare lese. Akkurat i min gate - gale mordere med språksans? Kan det bli bedre?
Morsom og lærerik om det engelske språk. Hadde nytte av denne som oversetter.
Tittel og cover gjør at jeg plukker opp en bok, baksideteksen avgjør om jeg leser videre. Deretter leser jeg et par sider fra begynnelsen.Hvis det fenger, så hender det at jeg kaster et blikk på slutten. Jeg har mine favorittforfattere, men gjør det samme med deres bøker. Ikke alt frister selv om jeg likte en annen bok av samme forfatter. Jeg leser sjeldent noe på grunnlag av anmeldelser, foretrekker å snuse i bokhandler og antikvariat. Biblioteket er et favorittsted - hvem kan kjede seg der?
Må innrømme at jeg ikke har vært så spesielt nysgjerrig på Knausgårds prosjekt. Jeg har tittet på eneren, men tviler på at jeg kommer til å lese noen av bøkene. Det blir for nærgående, for personlig - dessuten er det noe som gjør at når den ene kritikeren etter den andre forsøker å slå hverandre ihjel med rosende superlativer, så rygger jeg to skritt bakover. Bra noen tar til motmæle. Noen grunn til at Kjærstad skulle være så misunnelig, ser jeg ikke. Han står vel støtt og godt på sitt eget forfatterskap og trenger ikke skjele til noen andre. (Uten at jeg er noen stor fan av Kjærstad ...)
Generelt er jeg ikke så voldsomt imponert over kritikerstanden ...
En av de beste "katt og mus" bøkene jeg har lest.
Jeg lærte om vikingtiden fra Vera Henriksen, middelalderen av Sigid Undset, Ludvig 14 fra Sergeanne Golon, mer Ludvig 14 fra Alexandre Dumas, om Victoriatiden fra Charles Dickens - de skriver om mennesker og menneskelige følelser/opplevelser, som egentlig er uavhengig av tidsperioden.
En roman på ca 250 sider er ca 60.000 ord. Jeg leser fort, men det avhenger av boken, selvfølgelig. Noen bøker krever mer av leseren, og de er jo også noen av de beste. Så da kan det ta tid. Før i tiden leste jeg gjerne en bok om dagen, nå for tiden jobber jeg så mye at det knapt blir en bok i uken.
Tja, ser ikke noe galt i det. Jeg skriver grøssere for barn, krimbøker, og akkurat nå en serie for Schibsted. Skriver også blogg om skriveprosessen min. Linken ligger her inne.
Jeg har en lang leseliste og lite tid, så i år må jeg prioritere beinhardt. Har begynt på Lost Symbol, og håper å bli ferdig med en innen rimelig tid. Deretter har jeg lyst til å lese Eirabu som jeg pgså har begynt på og gleder meg til å lese ferdig.
En stor leseopplevelse - har aldri glemt den.
Å kvele gleden er årsak til mye elendighet, å ta vare på gleden kan gjøre mye for å ende elendighet. Riktig godt nytt år til alle her inne!
The shipping news Chocolate Kameliadamen (selv om det er en opera, så er den også filmet). Da jeg var ung og hadde tid til å lese, lette jeg alltid etter boken hvis det var en film jeg likte. Det var ikke alltid det slo like heldig ut. Dr. Zhivago, f.eks. Pasternak vs Hollywood ...
Sorry - jeg leste Alkymisten og ble ikke helt imponert. Jeg har forsøkt å lese et par andre bøker av ham, men det fenger ikke i det hele tatt.
Helt enig. Utrolig spennende historie. Det skadet heller ikke at den var godt skrevet.
Dette er en av de fineste Lindgrenbøkene. Den har alt.
Fant også lost symbol under juletreet - nå er det bare et spørsmål om å få tid til å lese den ...