Bokelskere.no

Denne ga jeg opp. Gørrkjedelig.

Som nyttårsforsett hadde jeg bestemt meg for ikke å kjøpe flere bøker - ha! Denne måtte jeg bare ha, så fra nå av gjør jeg unntak for Dean Koontz.

Tom Clancy har jeg sluttet å lese. Jeg ble litt gal av all teknovåpenduppedittbeskrivelsene - rene forelesninger over moderne våpenutvikling. Så mye at historiene forsvant ...

For meg er den perfekte bokhandel et sted med godt utvalg og en betjening som kjenner litteratur, men som lar meg være i fred. Favoritter er Foyle's i London, Ottakar i Cheltenham og gjerne andre byer siden dette er en kjede, Norli og Outland i Oslo.

Absolutt. Coban skriver godt. Jeg har ikke blitt skuffet så langt.

Jeg liker krim og jeg liker spesielt godt historisk krim, men klarte ikke å komme gjennom denne her. Ble kjedelig, rett og slett.

Det er jo ganske stilig når en liten barnebok lager så mye bråk som denne gjorde i sin tid - nazistene likte den ikke!

Anbefaler Mo Hayder - ganske rå, men fantastisk dyktig forteller. Begynn med Fuglemannen (der finnes flere med samme hoveperson), eller den utmerkede Tokyo som en stand-alone. Harlan Coban er glitrende. Elizabeth George hvis du liker laaaange bøker - hun skriver krim på 600 sider; britisk krim, moderne. Minette Walters er bra.

Har akkurat lest den - og tror Dan Brown nå skraper opp bunnfall ... Så mye preik at spenningshistorien forsvant. Jeg tror kanskje han burde holdt et foredrag om researchen sin, og så heller brukt tid på å skrive en brukbar historie. Han er ingen stor forfatter i utgangspunktet og faller dermed i fellen om å gjenta seg selv til han ikke har mer å si - som her. Jeg tror de som er mest fornøyd med den, må være frimuererne ...

Rosinante er et herlig navn på et forlag - og faktisk mitt danske forlag!

Filmene med Matt Damon har ingenting med bøkene å gjøre. Jeg skjønner ikke at de gadd å kalle dem for Jason Bourne i det hele tatt. Hver for seg er det greit, men hvis man leser bøkene først, så ser filmene - eller omvendt - så vil man bli rimelig overrasket og skuffet. Robert Ludlum er en mester i "jaget-mann" plot, og skriver drivende godt - det var helt unødvendig å gjøre så mye hærverk med bøkene hans! Han har dessuten skrevet andre bøker som er like bra som Jason Bourne!

Som forfatter/oversetter har jeg jobbet med mange forlag - noen liker jeg bedre enn andre, men det har mer med personkjemi å gjøre enn noe annet, tror jeg. Jeg føler trang til å sitere Terry Prachett når det gjelder forlag: I would like them to give you the books and me the money. Når det gjeler bøker, tror jeg at forlag er det siste jeg ser på, når jeg tenker meg om.

Det er kanskje sært, men det er greit det. Jeg gjør det fordi jeg ikke har like mye tid til å lese som da jeg var yngre. Det blir litt som en kvalitetskontroll. Kan forfatteren avslutte boken? Jeg leser som regel de to siste sidene - det holder lenge. Hvis jeg så er fornøyd, så leser jeg hele boken. Jeg er den typen leser som gjerne leser en bok flere ganger - det er de bøkene jeg liker best. Og da kjenner jeg jo slutten, uansett!

Bruker smussomslaget som bokmerke, så de pleier å bli rimelig slitne i kantene - spesielt hvis det er en tykk bok eller en jeg leser ofte. Tittet i bokhyllen min, og ser at langt de fleste bøkene har smussomslaget på, så da gjør jeg vel det.

Ligger ikke akkurat våken om natten, men jeg er helt enig i castingen både for Harry og Frodo. Men historiene overlever jo det også!

Enig med deg. Alt dette med symboler og hemmelige organisasjoner er morsomt, han er dyktig med cliffhanger. Jeg har bare lest halvparten så langt, men det aner meg at slutten blir et antiklimaks. Spesielt siden jeg innbiller meg at jeg vet hva hvem som står bak all ondskapen. (Nei, det er ikke butleren). Det er noe av vanskeligheten i en bok hvor alle skjuler en hemmelighet - man bygger opp store forventninger hos leseren, men det kan fort bli en nedtur. Selv om jeg regner med at slutten sikkert er logisk innenfor historiens univers. Dessuten blir det mye av det samme som i DaVinci-koden. Problemet til en forfatter som Dan Brown er at han på mange måter blir fanget av sin egen suksess. Publikume forventer seg store ting av neste bok, og han må leve opp til disse forventningene. Det er lett å gjenta seg selv - spesielt hvis man i utgangspunktet kanskje ikke er en stor forfatter ...

Helt enig. Gå rett på action-delen. Herlig.

Det spiller ingen rolle hva man leser, så lenge man leser. Bøker fører til interesse for andre bøker, som igjen øker leselysten. Noen leser klassikere tidlig, noen sent, noen aldri. Jeg leser gjerne Brødrene Karamazov samtidig som jeg leser Nora Roberts. Det er leseopplevelsen som er viktig. Det er mye viktigere at unge mennesker leser enn hva de leser. Tenk hva Harry Potter bøkene har ført til! Unger som leser 700 sider uten å trekke pusten. Sånt gir både leselyst og selvtilitt.

Freddy-bøkene av Maria Konow Lund. Kan hende du ikke er ung nok, jeg husker ikke når de kom ut. Handler om en jente i Bergen som løser mysterier.

Hver gang jeg går inn på et antikvariat, ser jeg etter en bestemt bok. Jeg kan ikke huske tittel eller forfatternavn, men jeg kan sånn noenlunde huske handlingen. Foregår i et søramerikansk land, jeg-person som faller for en kvinne som ligner en statue i hovedstaden (statuen har noe med en ape å gjøre). Det var noe med at statuen ble funnet i havet? Slutter med at han blir såret og hun blir nonne. Han ser ned på et tak fra flyet og der står hun. Meget sørgelig, med andre ord. Jeg lurer fælt på hvilken bok dette er og vil gjerne se på den igjen. Trodde lenge det var Harold Robbins, men ingen av hans bøker passer beskrivelsen. Tror det må være en thrillerforfatter på sytti-åttitallet siden det var da jeg leste den. Jeg vet det er skrekkelig søkt, men boken har hengt i bakhodet mitt i mange år. Og her inne er det jo så mange som leser så mye rart - noen som har peiling?