Bokelskere.no

Ni noveller som favner skamløshet, overtramp, vennskap, kjærlighet, oppbrudd og ekteskap.
Et par skal adoptere en tre år gammel gutt, men på barnehjemmet trekkes mannen i stedet mot en seks år gammel jente.
En seksten år gammel jente inviterer venner med til nabohuset som hun har nøkler til.
En ung kvinne har voldelig sex, men vet ikke om hun liker det eller ikke.
Sammensveisede venninner glir fra hverandre, men den ene vil helst holde fast for alltid.
Det er utrolig gode noveller, med godt språk, og de får fram følelsene. Både sjokk, skam, og flauhet. Anbefales!

Forfatteren er kronisk syk med ME - en usynlig sykdom. De gangene hun har samlet opp nok krefter og viser seg offentlig, ser hun jo frisk ut. Hun kan umulig være så syk som hun sier! Mistenkeliggjøringen kommer fra både NAV, arbeidsgiver, leger, venner og familie. Det må da kunne gå an å ta seg sammen, tenke positivt, prøve alternativ diett, eller yoga. Og Ragnhild skammer seg. Hun prøver å bagatellisere for å ikke virke sytete, men kreftene strekker ikke alltid til til det heller. Sykdommen hennes er så ullen, og forskningen får altfor lite midler. ME har rett og slett lav status.
Boken er samfunnskritisk, og kreativt oppdelt i essays, twittermeldinger og skjemaer. Godt skrevet, underholdende og opplysende.
Samlesing med andre bokbloggere i forbindelse med Bokbloggerprisen.

Silje Wiig er Kriposetterforsker, men er ganske uerfaren. På Oslo S blir hun vitne til at en bombe går av, og tre franske studenter blir drept. Saken blir den første til Tom Tønder, som akkurat har blitt ansatt hos PST. Han har jobbet flere år i London, men av personlige årsaker, reiste han hjem til Norge. Han skjønner fort at denne saken er noe helt for seg selv.
Silje og makkeren, Johan, blir tilkalt til et bolighus der en kvinne er funnet drept på soverommet. Hun er stygt maltraktert i ansiktet. Ektemannen og datteren på åtte, er sporløst forsvunnet. Etterforskningen viser at de er en helt vanlig familie, så hvorfor har de to familiemedlemmene reist sin kos?
Spennende krim, som veksler mellom de to etterforskningene.

Forfatteren forteller om livet med en mor med store psykiske problemer. Hun har ikke fått noen diagnose, for hun vet å holde seg langt unna helsevesenet, men det er mest trolig schizofreni. Forfatterens mormor led av det samme, og var tvangsinnlagt ved flere anledninger. Det var belastende å vokse opp med så mye usikkerhet, men det ble ikke mye bedre da hun flyttet hjemmefra. Hun kunne aldri vite når moren dukket opp eller ringte. Da moren flyttet til Glasgow, var det en lettelse. Forfatteren møtte sin framtidige ektemann, og hun besøkte moren først to år etter flyttingen. Da hun skriver boken, er det et år siden hun og moren har hatt kontakt. Forfatteren sier at hun blir syk av kontakten med moren.
Interessant, viktig, men også etisk vanskelig bok med tanke på at det handler om en mor som er i live. Godt språk, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Moren vet at boken ble skrevet og utgitt, men hun har ikke lest den.

Bok nr. 5 om politietterforsker Martin Servaz.
Våren 1993 får Servaz være med og etterforske sin første mordsak. To søstre på 20 og 21, blir funnet drept ved elven, Garonne. De er kledd i konfirmasjonskapper, og er bundet til et tre ved elvebredden. Ambre, den eldste av søstrene, har fått ansiktet ødelagt av blind og rasende vold. Alice derimot, har kun blitt slått ned bakfra. De var begge fans av forfatteren, Erik Lang, som skrev groteske spenningsbøker. Hans mestselgende bok, "Konfirmanten", har store likhetstrekk med mordet på søstrene. De har også hatt kontakt med forfatteren i både brevs form, og fysiske møter. Etter en relativt kort etterforskning, løser saken seg på overraskende vis.
En vinternatt i 2018, finner Erik Lang sin kone drept. Hun er kledd i konfirmasjonskappe, som de døde søstrene 25 år tidligere. Martin Servaz får saken på sitt bord, og han kan ikke annet enn å undre. Hva om dobbeltdrapet på Ambre og Alice allikevel ikke ble oppklart?
Nok en spennende sidevender fra Minier. Bra driv, og interessant plot. Man tar seg i å lure på hvorfor den samme morderen eventuelt har ventet så lenge med å slå til på nytt.

Siste bok i Ravneringene-trilogien.
Hirka har havnet i nok en ny verden. I farens verden. Hos de blinde. Mottakelsen blir alt annet enn hjertelig. For dette folket er hun svak. Hun tåler ikke kulden, hun kan ikke språket, hun må spise på menneskers vis. Når hun heller ikke kjenner sin plass, blir misnøyen enda større. Men, hun er for viktig til å overses, og hun har med en gave som vil snu opp ned på alt.
Rime kommer seg usett hjem igjen, men han skjønner at mye har endret seg de ukene han har vært borte. Kaos i Rådet, og rykter om hans død er overalt. Hvem kan han stole på når han har brent de fleste broer ved å bare forsvinne?
Det er dommedagspreg over denne historien. Alt tyder på at en krig er i emning, og nå står Hirka og Rime på hver sin side. Spenningen er til å ta og føle på. Et fascinerende univers å fordype seg i for både unge og gamle.

Andre bok i trilogien om Hirka.
Hirka har kommet til menneskenes verden, og alt er fremmed. Hun forstår ikke språket, det er mye støy, og uforklarlige ting å sette seg inn i. Til slutt havner hun i York, og en prest forbarmer seg over henne. Hun får bo i klokketårnet i kirken. Etterhvert forstår hun denne nye verdenen bedre, men hun lengter hjem til Ymslanda og Rime. Heldigvis har hun ravnen sin, Kuro. Da ravnen blir syk, spør hun presten til råds. Han kontakter en veterinær, men her regnes ravner som skadedyr, og han vil ikke hjelpe. Hirka må ordne opp selv. I tillegg til den syke fuglen, føler Hirka seg forfulgt, og en dag blir hun angrepet og ranet. Dette blir et vendepunkt, og sakte men sikkert går sannheten opp for Hirka.
Var veldig skeptisk til at vi nå skulle vekk fra Ymslanda, selv om vi får noen glimt derfra innimellom. Heldigvis er det uhyre interessant å se vår verden med Hirkas øyne, og spenningen tar seg fort opp. Dette lover godt for fortsettelsen!

Stevens er butler på Darlington Hall, og har vært det i en årrekke. Han er meget opptatt av detaljer og etikette, som er viktig i et stort hus. I det siste har livet forandret seg ganske drastisk. Stevenstidligere arbeidsgiver er død, og en amerikaner har overtatt Darlington.Han er ikke like lett å forholde seg til som lord Darlington. Herr Farraday er ganske avslappet, og strør om seg med morsomheter Stevens har vanskelig for å ta inn. Dessuten har Farraday så og si beordret Stevens på ferie, noe som er helt nytt for den tilårskomne butleren. Hans nye herre, stiller Forden sin til disposisjon, og plutselig er Stevens på veien. Han har knapt vært utenfor godset, og ser fram til å få se litt av England. Målet for turen er miss Kenton. Hun jobbet som husholderske på Darlington Hall, og nå som ekteskapet hennes er over, håper Stevens å få henne med tilbake. Darlington trenger flere tjenere. På vei mot målet, tenker Stevens tilbake på livet som butler. Også faren hadde det samme yrket, og han stod for Stevensopplæring. Tankene går også til miss Kenton. Hun var svært dyktig, men også litt vel frittalende, men forholdet dem i mellom bedret seg da Stevens`far begynte å skrante. Da miss Kenton, på forsiktig vis, begynte å gjøre tilnærmelser, klarte han ikke å svare, og nå undrer han om dette var en alvorlig feiltakelse.

Godt og både klasse-og tidsriktig språk.Handlingen er langsom, og man får et innblikk i Englands overklasse, og deres tjenere. Litt Downton Abbey. Stevens virker følelsesløs, for han er opplært til å holde masken, spesielt ovenfor de han tjener. Kostelig med kulturkræsjet mellom amerikaneren og Stevens. Ingen av dem skjønner den andres koder.

Boken ble filmatisert i 1993 med Anthony Hopkins og Emma Thompson i hovedrollene, og var nominert i 8 Oscar-kategorier. Elsket filmen!

Forfatteren, som kom fra Japan til Storbritannia som femåring, fikk Nobelprisen i 2017.

Brødrene, Isak og Daniel, vokser opp i Melhus utenfor Trondheim. Faren er ihuga pinsevenn, men moren bryter ut, og havner i statskirken i stedet. Brødrene blir boende hos faren. Han er en ildsjel, og vil hjelpe alle trengende - helst i utlandet. Fra Romania tar han med seg Alina, som han gifter seg med. Han angrer samme dag. Det er krangling fra morgen til kveld. I dette kaoset vokser guttene opp, og får etterhvert en lillesøster. Tidlig i boka røpes det at faren begikk selvmord, og hendelsene veksler mellom barndom og nåtid.
Daniel var særs dårlig i all sport, men holdt det gående så ikke faren skulle bli lei seg. Så møtte han Stein, og ble etterhvert hekta på bridge. Daniel viste seg å ha talent for dette kortspillet. Faren var skeptisk - kortspill var djevelens verk, men Daniel fikk overtalt faren til å få starte likevel. Barndomshjemmet var stappfullt av esker og søppelsekker som skulle sendes som nødhjelp til trengende i andre land. Garderoben til familien bar preg av det; penger spart, er penger tjent.
Det stormfulle ekteskapet mellom Alina og Øyvind, tærer på nervene, og fører til flere innleggelser på psykiatrisk - først for Øyvind, senere for Alina.
Historien baserer seg på forfatterens egen historie, og den er meget godt skrevet. Man får innblikk i en heller spesiell oppvekst, og en far som bare vil godt for alle, men som ikke alltid får det til.

Lena skal starte på nytt. Hun og familien har flyttet fra Horten til Oslos beste vestkant. Et år for sent skal hun begynne på videregående. Det fine er at hun ikke kjenner noen, og ingen kjenner henne. Livet i Horten må glemmes, og ingen på den nye skolen må få vite hva som skjedde.
To av elevene i klassen kjenner hun likevel til. Det gjør resten av landet også; kronprinsen og tvillingsøsteren. At Lena og kronprinsen etterhvert faller for hverandre, byr på flere problemer. Kalle er opptatt av ærlighet, men Lena tør ikke å fortelle om de ulike hemmeligheten hun skjuler.

Jeg skal innrømme ar jeg var skeptisk. Boka har blitt hauset opp, jeg er ikke i målgruppa, og jeg trodde det hele kom til å være platt og enkelt. Grunnen til at jeg leser likevel, er at den er månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Nok en gang har Caroline truffet blink! Boka tok meg med storm fra første side omtrent. Språket er tilpasset ungdom, men det er godt skrevet, og slett ikke som jeg fryktet. Spørs om jeg må kaste meg over oppfølgeren også.

Bokas hovedperson vokser opp i Bærum på 70-tallet. Hverdagen virker normal og vanlig, men er det ikke. Han pirres av det ulovlige, både tyveri og overgrep. Overgrepene han utsettes for, virker ubetydelige for ham, for han hadde jo kontroll. De er heller ikke hovedfokus i historien.

Får ikke helt taket på hovedpersonen. Han virker usympatisk, og har ingen forklaring på hvorfor han stjeler penger. Han blir mistenkeliggjort av familien, men de gjør lite med det, noe som er lite troverdig med tanke på summen han stjeler.

Som voksen, prøver han å sette ord på alt dette, og fjerner det meste av skylden. Her blandes syndefallet inn, og det er litt ullent.
Godt språk, men det er lett å miste tråden.

Boka fikk strålende anmeldelser, og den ble nominert til Brageprisen. Så kommer sjokket - forfatteren fikk selv en overgrepsdom i 2003. Forlaget valgte dermed å bryte samarbeidet, og boka trykkes ikke opp i nytt opplag. Kontroversiell, og leses med andre briller av de som vet bakhistorien.

Rita og Alfred Allmer bor idyllisk til ved fjorden. Sønnen, Eyolf, er ni år, men kan ikke leke som andre barn. Som liten ramlet han ned av et bord, mens foreldrene hadde en hyrdestund. Etter ulykken, ble han delvis lam, og humper rundt på en krykke. Alfred tok hendelsen svært tungt, og fjerner seg mer og mer fra Rita.
Allerede mot slutten av første akt, tar det av, og boken ligger godt an til å bli en av mine Ibsen-favoritter.

Coopers Chase er en seniorlandsby i Kent. Den er luksuriøs, og den nedre aldersgrensen er 65 år. Fire av beboerne har dannet en klubb - Torsdagsmordklubben. Ron er tidligere fagforeningsleder, og var ganske kjent i sin tid. Ibrahim er psykiater, Joyce sykepleier, og Elizabeth er omgitt av mystikk. Det sies at hun muligens har vært spion, men det er ikke godt å si. Hver torsdag møtes de for å diskutere uløste mordgåter. De har løst flere, men det er ganske frustrerende å ikke får gjort noe med det. Sakene er stort sett foreldet, og de har uansett ingen myndighet. Da det blir begått et mord i nærområdet, er de i fyr og flamme - spesielt Elizabeth. Denne muligheten skal de ikke la gå fra seg. Med list, bekjentskaper, og kløkt gyver de løs på saken. Det lokale politiet blir tatt på sengen av de ivrige pensjonistene. Hvor får de all informasjonen sin fra?

Koselig og humoristisk krim, full av underlige karakterer. Underholdende og annerledes. Forfatteren har røpet at det i hvert fall kommer én bok til.

Hirka, 15 vintre, har alltid visst at hun var annerledes. Hun manglet hale. Far har fortalt at ulvene bet den av da hun var spedbarn. Da hun får høre sannheten, nemlig at hun aldri har hatt hale, snus verden på hodet. Far laget arret for at det skulle bli lettere for Hirka, men nå er hun odinsbarn, og det er det verste noen kan være. De hører til på den andre siden. Etterhvert skjønner Hirka at livet hennes er i fare. Hemmeligheten hennes er verdt å drepe for.

Første bok i trilogien om haleløse Hirka. Bøkene har høstet lovord over hele linja, men jeg synes universet er vanskelig å bli klok på. Hva de ulike begrepene betyr, forblir uklart lenge, noe jeg synes er rart, for dette er en ungdomsbok. At det er noe mystikk i en fantasy-bok, er jo innafor, men når ting bli såpass uklart, tror jeg flere gir opp. Spenningen tar seg heldigvis opp, og det blir en god leseropplevelse. Kommer til å lese de to neste bøkene også.

Starr er 16 år. Hun går på privatskole, og er den eneste svarte jenta der. På skolen har hun venninner, men de kjenner kun en side av henne, for oppførselen på skolen, skiller seg fra oppførselen hjemme. Der snakker hun slang, og skiller seg ikke like mye ut. Hun lever egentlig to separate liv, og det har gått ganske greit, men så blir alt annerledes. Barndomsvennen, Khalil, tilbyr henne skyss hjem fra en fest. Da Starr ser blålys bak dem, husker hun reglene foreldrene hadde innprentet henne hvis hun skulle bli stoppet av politiet. Forholde seg rolig, ikke skjule hendene, gjøre som du fikk beskjed om. Starr håper at Khalil også har lært disse reglene, men noen minutter senere er tragedien et faktum.
En veldig aktuell historie om rasisme, vold, hjertelag, ærlighet, og intelligens. Lettlest ungdomsbok, men vel verdt å lese også for voksne. Rå og hjerteskjærende.

Odile og Louis fyller 35 år, og lever et idyllisk liv med de to barna i fjellheimen. De er et vellykket og lykkelig par, men det er bare på overflaten.
De traff hverandre i Paris, knapt 20 år gamle. Louis hadde nettopp dimmet fra militæret. Odile prøvde å slå gjennom som sanger. Begge var foreldreløse. For å overleve gjør de ting som den andre ikke får vite om. Hvordan kom de seg opp fra gjørma, og til det solskinnslivet de nå lever?

Velskrevet, og medrivende om to menneskeskjebner som var avhengige av andres godhet.
Modiano fikk Nobelprisen for sitt forfatterskap i 2014.

Vi følger livene til flere mennesker i en gammel leilighetsbygning. Byen er Lisboa, og tidsrommet er tidlig 50-tall.
Silvestre, som er skomaker, og konen Mariana, sliter med økonomien. De averterer etter en leieboer for å spe på inntekten. Valget faller på unge Abel, men har han rent mel i posen?
Carmen forlot Spania for ektemannen, Emilio, men etter åtte års ekteskap angrer hun bittert. Det eneste positive som har kommet ut av forholdet, er sønnen Henrique.
Lidia er tidligere gateprostituert, men de siste årene har hun fått seg en rik elsker, som forsørger henne. Men, hun er likevel ikke tilfreds.
Justina og Gaetano mistet datteren som åtteåring, og forholdet deres er iskaldt.
Adriana bor sammen med moren, søsteren, og tanten. Hun er hemmelig forelsket, noe bare dagboken får høre om.

Godt skrevet om vanlige mennesker, og deres forhold til hverandre.

Boka er forfatterens debut, men den ble gjenglemt i en skuff på forlaget. Da de fant det igjen, nektet Saramago dem å utgi det før hans død. (Han døde i 2010.)

Saramago fikk Nobelprisen i 1998.

På en sliten havnekro i Amsterdam, sitter den tidligere advokaten, Jean-Baptiste Clamence. Han er pariser, og forsvarte de utstøtte og fattige; ja han elsket å hjelpe andre. Så falt han, hardt og brutalt, og nå fører han sak mot seg selv. Tilhøreren er en landsmann, og vedkommende får høre om fortiden, der utskeielser og forfengelighet var en selvfølge for den ivrige advokaten.
Den lille boken er en slags monolog, som er meget godt skrevet. Forfatteren fikk forøvrig Nobelprisen i 1957.

Barnebarnet til Wilhelm, kontakter forfatteren, som også er journalist. Han vil gjerne vite mer om morfaren som han aldri traff. Hjemme hos mormoren fantes utmerkelser, og en reisekiste som var forbudt område. Det var mange hull i historien, og i 2019 startet jakten på å få tettet dem.
Wilhelm Holst var forretningsmann, men gikk konkurs. Han måtte sende hjem kone og tre barn fra Paris til Norge, på statens regning. Selv ble han igjen i mellom-Europa. Året var 1936, og Spania trengte hjelp. Borgerkrigen var et faktum, og Wilhelm meldte seg som bårebærer og frivillig. Dette foregikk fram til krigens ende, for deretter å hjelpe flyktninger over grensen til Frankrike. Da tyskerne invaderte Norge, skjedde det utenkelige, og Holst kastet seg ut i alle farene. Han ble spesialagent, og sammen med ham figurerte en "fru Holst", men det var ikke han ekteviede kone.
Interessant og viktig historie om, for meg, ukjente kjensgjerninger.

Forfatteren har holdt kurs, talt ved konferanser, og lært bort disse knepene i flere år. Nå er alle samlet i denne boken. For vi misforstår det som skjer i verden. Det er det negative som blir omtalt i nyhetene - dermed tror vi at vi er "fortapt". For det positive som skjer, er tydeligvis ikke nyheter det er verdt å skrive om. At det er færre ekstremt fattige i verden, at flere barn, også jenter, får utdanning etc.
Utrolig bra skrevet, og veldig lærerik. Boka inneholder diagrammer, så man kan "se" endringene selv.
Denne boka hadde jeg ikke hørt om, og jeg hadde nok ikke plukket den opp på eget initiativ. Heldigvis er den månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Les og lær!