Bokelskere.no

Jeg leser en bok av Ai Weiwei som heter "1000 års gleder og sorger." Det er historien om hans familie, mest om hans far og ham selv. Med bilder, som jeg setter stor pris på, det er alltid gøy med sånne samlede bilder som plutselig dukker opp i en bok. Denne blir med på hytta, når vi omsider kommer oss av gårde. Det er interessant med Kina og totalitære regimer i det hele tatt, hvordan kommer man dit? Alle de små skrittene til helvete. Etter disse tusen årene må jeg nok lese noe mer oppløftende, eller ihvertfall noe som er diktet og uten bilder. Det er litt urettferdig å si det, for holdningen i historien er ikke uten håp og vilje, tvertimot. I alle fall, god helg til alle.

Så musikeren Bjella skriver bøker også, jeg kjenner noen som sikkert vil lese den.

Mange gode bøker på en gang. Livet er herlig.

Tara Westover var virkelig tøff, og jeg skal teste sjekke Skråstilt tekstden krimmen, når jeg har kommet meg gjennom bunken her.

Beklager, men jeg tenkte nå eller aldri. Hvis ikke ville jeg glemme det. Det er på tide å lese Salman Rushdie, ja. For meg også.

Jeg starter like gjerne denne helgetråden, for å fortelle hva jeg leser, og der er "Bonita Avenue" av Peter Buwalda. En skildring av en familie i dyp krise som det står, jeg vet ikke om det er dekkende, men det er jo det språket vi bruker nå om dagen. Boka er god, men for lang og den blir svakere mot slutten. Jeg er ikke ferdig da, men begynner å miste interessen for historien. Sånn sett minner Buwalda mer om Jonathan Franzen enn Philip Roth og Michel Houellebecq, som han visstnok sammenliknes med. Ok, det var en litt sur leser, men håper at andre lesere har bedre leseropplevelser denne helga.

I går kveld måtte jeg velge strategisk, for å rekke lånefristen til biblioteket. Så da ble det "Fra blokka" forfattet av Jonas T. Bengtsson. Har aldri hørt om han før, men han har tjue år bak seg som forfatter i Danmark og er utgitt i tjue land. Jeg må nesten sitere fra middagen i ettervernsboligen som hovedpersonen befinner seg i etter noen år i fengsel. De spiser medisterpølser med poteter og brun saus. En av gutta synes det er synd, det er en skam, nesten er forbrytelse å ikke servere agurksalat til pølsene. Slik fortsetter det til "Danny kjenner at han begynner å stramme hånda, holder rundt gaffelen som om den var et våpen. Men én fin hovedregel for å unngå å havne i fengsel igjen er å ikke stikke en gaffel i halsen på et annet menneske fordi vedkommende har lyst på agurksalat " Jeg liker dette, selv om det sikkert blir brutalt. Litt som Tarantino, krim noir og hardkokt sosialrealisme, som det står. Og jeg tror, etter 78 sider, at de har dekning for dette. Men nå går jeg ut på verandaen og leser, siden vi ser sola i Trøndelag. Det er fantastisk å lese en ny forfatter som skriver godt, og morsomt og som har en vilje til å beskrive livet for flere enn seg selv. Takk for det, Jonas T. Bengtsson.

Jeg er vel en av de få, kanskje, som ikke har lest noe av Murakami, bortsett fra den boka han skrev om å løpe, med en veldig god tittel (som jeg ikke husker i farta). Det kommer flere dager. Siden jeg maler på hytta denne uka , tok jeg med krim og spenningsbøker. Nå er det oppholdsvær her, dvs bare vind og ikke regn. Ble ferdig med Daniel Silva og "Den andre kvinnen" i går, og begynte på Amy Engel med "Hjem til mørket". Den er litt for formelaktig for min del, men storyen er en sint kvinne fra Missouri som skal finne ut sannheten om mordet på datteren, og det kan bli litteratur ut av et slikt tema, derfor håper jeg det blir mer komplekst enn det er så langt. Silva skriver om stormaktspolitikk, og det er litt gøy at han gjør narr av både den russiske og den amerikanske presidenten, og at heltene kan ta feil. Han er heller ingen stor skribent, men jeg hører på lydbok også, og der råder James Lee Burke for øyeblikket. Så jeg er fornøyd. God helg, alle lesere!

Vi, min yngste og jeg, har hatt noen feriedager etter siste skoledag. Deilig, men i dag rydder jeg kjøkkenskap fordi jeg skal bytte kjøkken, til et annet brukt kjøkken. Det har blitt mye tid til lesing også, ferdig med "Russland 1917" av Per Egil Hegge, ferdig med "Den usynlige muren" av Harry Bernstein, som er fra før og etter første verdenskrig og handler om oppveksten i en av Lancashires industribyer på den tiden. Forfatteren debuterte med denne da han var 96 år, og den er forfriskende ærlig og fordomsfri, på et nivå, på et annet nivå skildrer den fordommer i fleng mellom naboer. Jeg liker den kjempegodt. Så ble det Michel Houellebecq og "tilintetgjøre" som sikkert er den beste litterære opplevelsen av disse tre, hvis jeg må sammenlikne. Det er litt som å lese Dag Solstad, fordi de begge bringer frem nye måter å betrakte verden på på en litt gammelmodig måte. Mens Bernstein viser oss at relasjoner og naboskap trumfer fordommer, også i mellomkrigstiden og i de aller fattigste strøkene. Eller kanskje nettopp der. Jeg blir både glad og optimistisk når jeg leser disse bøkene, men er knapt halvveis i Houellebecq, så det kan vel snu. Han skriver for eksempel at middelklassen forsvinner, og da er vi straks hjemme hos Lenin og Marx igjen. Så spørsmålet må bli; får Marx rett til slutt, allikevel, selv om han ikke så for seg fremveksten av middelklassen? Ikke en veldig hyggelig tanke, men det er ingen hyggelig dag heller, etter at nyhetene om skytingen ved London pub nådde frem hit til hyttelivet, litt forsinket.

Det er ei stund til jeg tar ferie, men jeg skal ta fri noen dager nå, i tilfelle det ikke blir regn, så er vi ihvertfall beredt på St Hans og bålbrenning. Jeg har plenty med ferie, men også hage og hytte, så en uke i Oslo er vel det vi får til. Av og til føles eiendom som et åk, det er alltid noe ugjort, men den følelsen pleier å gå over. I helga har jeg blitt ferdig med romanen " Livs saga" av faghistoriker Marlen Ferrer, som jeg lånte etter en veldig positiv anmeldelse. Det er en fortelling fra Norges historie, da det var borgerkriger mellom ulike småkonger og andre med makt og menn. Historien er riktig god jeg kommer til å huske Liv. Ble ikke ferdig med "Russland 1917" av Per Egil Hegge, men fortsetter med den nå. Også en god bok. Nå er det vel straks slutt på lesehelga, så jeg får ønske alle en fin leseuke, med eller uten ferie.

Gratulerer så mye med feiring og ekteskap 🌺. Jeg har også vært på fest denne helga, og ellers drevet med luking og annet hagearbeid. Så har det blitt et krafttak med lesing for å bli ferdig med ufullførte bøker, og jeg har skummet meg gjennom to svake krimbøker, "Jomfruene" av Alex Michaelides og "Jeg svikter deg aldri" av Peter May. "Heroin Chic" av Maria Kjos Fonn var mye bedre. Nå har jeg "Russland 1917" av Per Egil Hegge igjen, det er også den jeg liker best. Hegge har en kommenterende og skjev tone som gjør for eks Lenin til et menneske fanget av omstendigheter og beslutningsvegring. Lydbøker er jeg også underveis med, "A Morning for Flamingos" av James Lee Burke. Den som ønsker å forstå en fyr som rømmer fra forvaring og forlater skjulestedet sitt for å kjøpe en fleecegenser, må lese en bok av James Lee Burke. Han skriver ikke for plottet sin skyld. Sånn sett har både Hegge, Kjos Fonn og Lee Burke dette til felles. Det er ikke så mange helter i disse bøkene.

Kan man kjenne et menneske i sin nære omgivelse? Kan noen med store psykiske problemer skjule det? Tør vi oppdage? Klarer vi å hjelpe? Tore Renberg skriver godt om relasjoner mellom forekdre-barn, partnere, naboer osv osv. Denne boken intet unntak. Jeg kjenner meg igjen, den treffer meg midt i magen, i hjertet, i sjelen. Vond, fin, viktig.

Her er ganske dårlig vær og dermed kan jeg lese med god samvittighet, hele dagen om jeg vil. Men det gjør jeg aldri. Jeg har kommet halvveis i "spenningsboken" Den nye fisken, av Simen Sætre og Kjetil Østli. Det er en engasjerende bok, både respektfull og kritisk og litt ironisk på samme tid. Jeg har vokst opp midt i dette industrieventyret, og visste at det var mye prøving og feiling, og penger i massevis, så mye at det var vanskelig, men mulig, å sose dem bort. Det er ikke økonomien som er forfatternes agenda, men konsekvensene for miljøet, andre arter i sjøen, ikke minst villaksen. Her i dette landet, hvor vi hater de synlige vindmøllene, har vi ikke hatt mye omsorg for livet i sjøen. Denne industrien har vel også vært mindre regulert enn mye annet, og har gitt arbeidsplasser langs kysten, i Stortingets haller og i Japan osv. Så da så.

Jeg leser bare en bok nå, og det er "Ordensforstyrrelse" forfattet av Richard Yates. Det er en riktig god bok, som handler om en tilsynelatende vellykket mann som drikker seg til et sammenbrudd, blir innlagt og så prøver å finne livet sitt igjen, men ikke helt uten alkohol. Så langt har jeg kommet nå, og har en sterk mistanke om at dette ikke ender godt. Det er ikke lett å bli edru. Nr jeg er ferdig med denne, har jeg vel to bøker til, Anne Applebaum og "Rød sult. Stalins krig mot Ukraina" og "1000 års gleder og sorger", som er skrevet av en kinesisk kunstner i eksil; Ai Weiwei, som også var sønn av en kontrarevolusjonær, ifølge kommunistene, og dermed har vært forvist tidligere. Vi må vel innrømme at det er greit å være norsk. God helg til alle!

"2070, alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan v kan komme oss forbi den" av Bjørn H. Samset har jeg endelig fått litt fart på og håper å komme i mål før påska er over, plutselig. Jeg har også "Lille stjerne" av John Ajvide Lindqvist og "Stalins kyr" av Sofi Oksanen på nattbordet men det er 2070 jeg drar med meg rundt. Skulle gjerne lest hele dagen, men må være sosial og holde meg i gang fysisk. Etter frokost leser jeg noen timer, det er den beste tiden. Jeg ser, igjen, at det finnes utallige bøker som jeg vil lese, men tiden strekker ikke til. Jeg gir ikke opp. God påske til alle sammen!

Jeg leser fortsatt "Shuggie Bain" av Douglas Stuart. Det er en balansert fortelling om å vokse opp. Den handler mest om barns lojalitet og mangelen på utveier, samtidig som de utilstrekkelige foreldrenes liv humper og går. Jeg tror ikke at det er noen som vil hverandre vondt her, men det er mange veier til helvete. "Den frivillige. Motstandshelten som infiltrerte Auschwitz", av Jack Fairweather, leser jeg på dagtid. Det går sakte, Witold Pilecki fra Polen etablerte en motstandsgruppe inne i leiren, og sendte rapporter til England. Han var blant de første som dokumenterte oppskaleringen av utryddelsen. Etter krigen ble han engasjert i motstandskampen mot Sovjetunionen. Han og historien hans forsvant i systemet. Så her handler det om mennesker i situasjoner vi ikke vil være i, og det er kanskje derfor det går så sakte. God lesehelg til alle som leser!

Jeg har omsider kommet i gang med "Shuggie Bain" av Douglas Stuart. For andre gang, fire dager før lånefristen går ut. Den starter litt tregt, men tar seg fort opp og den er absolutt lesverdig. Det er ikke så sentimentalt som oppvekstromaner kan bli, så langt. Å vokse opp med en alkoholisert forelder gjør selvfølgelig noe med barn. Denne boka vant Bookerprisen i 2020. Det er alltid en ren glede når det går opp for meg at jeg leser en god bok. God lesehelg til alle!

James Baldwin er en forfatter som jeg skal lese, kanskje også Asleep på et tidspunkt. Akkurat nå er det Jeffery Deaver og "Det knuste vinduet" som gjelder. Det går sakte, selv om vi fortsatt lever nesten som i karantene, med avlysning av aktiviteter og dårlig vær. Jeg har to andre bøker, nei tre, på vent, Harry Bernstein debuterte som 96-åring med å fortelle om barndommen sin under første verdenskrig, i "Den usynlige muren". Douglas Stuart og "Shuggie Bain" som jeg låner for andre gang, og "Dyrk selv i drivhuset" av Maria Berg Hestad. Det burde holde, om ikke finnes det bøker i stabler her, som tåler gjenlesing. Noen skal jeg selge eller gi bort også. Jeg gjorde et bitte lite grep og føler at jeg er i gang igjen med prosjektet "kvitte seg med ting jeg ikke bruker eller vil ha", tror det er et lite selvbedrag. Uansett ønsker jeg alle en fin helg hvor vi leser gode bøker og lar verden gå sin skjeve gang.

Dagens bok er "Aldri', skrevet av Ken Follett, og det må være årevis siden jeg leste denne forfatteren, men kom over en positiv omtale, og den er slett ikke verst. Holder ikke på med andre bøker, har hatt en periode med film og serier i stedet. Det er sikkert fordi jeg jobber igjen, noe jeg er kjempeglad for, men trenger noe lettere da. Ken Follett leverer varene, han. Jeg har som lesemål å lese mer faglitteratur, høre på flere lydbøker når jeg sykler på jobben, som også et mål. Men sørpe, is, vind og regn frister ikke til sykling. Lesing, derimot, er perfekt i dette været. Ha en fin lesehelg, alle som leser.