Bokelskere.no

Av og til får jeg purring fra biblioteket, også på bøker som ligger helt stille i stabelen med uleste bøker. Apropos uleste bøker, jeg tok med meg "Vegetarianeren" på hytta og der ligger den ennå, så jeg har ikke lest Nobelprisvinneren ennå. "Melkemannen" av Anna Burns skal være "ondskapsfullt morsomt fra konflikten i Nord-Irland". Den har også vunnet Bookerprisen i 2018, så noe må det være her, tenkte jeg. Og det er det. Foreløpig er jeg bare på side 19, men kan si at det finnes personligheter her. På nattbordet ligger en bok av Alice Elliott Dark, som "gir oss et dypdykk inn i det tjuende århundrets Amerika, grunnlaget for det USA vi ser i dag." Og jeg vil si at det er både hyggelig og artig å lese "Livet på Fellowship Point." Her er kvekere, idealisme, byggeplanlegging, naturvern og bekymring for det som kommer etterpå, når de ikke lenger er der for å beskytte området de har vært hver eneste sommer hele livet. Antakelig blir det mørkere lenger ut i historien. Så lytter jeg til "Harbor Lights" av James Lee Burke. Han skriver også om eldre mennesker, som har en sterk integritet og kommer i konflikt med de som er litt for pragmatiske. James Lee Burke skriver alltid om folk i sørstatene, så pragmatisme blir noe annet enn det vi vanligvis ser for oss. Det som har gjort størst inntrykk denne uka, er imidlertid en artikkel i New York Times, lest av en AI-robot (?), som handlet om Hamas-lederen som ble drept denne uka, og jakten på ham som gjemte seg i tunneler under jorda og aldri brukte telefonen. De hadde DNA fra den tiden han satt i fengsel i Israel, så de fant ham gjennom en imponerende jakt. Det er allikevel bare trist, alt sammen.

Jeg leser fortsatt i "Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten" av Hilde Henriksen Waage. Det går ikke fort, men det er interessant og jeg følger med. I tillegg har jeg "En by i ruiner", som er siste del i en trilogi av Don Winslow, en amerikansk forfatter som har skrevet om mange ulike miljøer, og mye om narkotika, penger og de som er involvert i denne trafikken. Han er litt ujevn, på sitt beste viser han både varme, humor og lojalitet i alle mulige relasjoner. Winslow vet at verden ikke er svart-hvit, og han viser hvordan det står til i verden, og at politikk spiller en rolle. Lurer på om han også er på den lista over de 100 beste i nyere tid, som Amor Fowles.

Jeg elsker Amor Towles, har lest to av hans bøker, og det var så deilig å lese noe om mennesker uten at det blir påtrengende, og slik er det med Elizabeth Strout også. I går hørte jeg på radioen at Tore Renberg har skrevet en bok der alle digresjonene som kan følge en enkel skitur, ble tatt med i historien. Han viser, og forklarer ikke. Sånn er det med Strout og Towles også. Og noen flere som jeg ikke husker i farta. God lesehest til alle!

Jeg har også Yellowface liggende på vent.

Fint vær i Trøndelag også, nå har hunden vært ute og hentet baller, så jeg skal lese videre på verandaen. Orwell er viktig lesing.

Jeg synes dette området av historie er veldig interessant.

Jeg har ikke lest den, men, som du sier, blir man inspirert her inne også.

Hei alle sammen, jeg starter like godt helgetråden for å feire at jeg har kommet til side 100 i "Konflikt og stormaktspolitikken i Midt-Østen, av Hilde Henriksen Waage. Det er en god bok, en enkel og velskrevet innføring i konflikten. Det er mye følelser her, fra alle sider, for det handler ikke bare om jøder versus palestinere. Her er USA og Storbritannia også redde og opprørte, og alt tyder på at det ikke kommer til å gå bra. Jeg leste en liten bok om blant andre en palestinsk jente som ble mishandlet og drept i den perioden da britene fortsatt var der, husker ikke hva den heter. På side 100 i Waage sin bok har britene gitt opp og sendt konflikten til FN. Det er virkelig en trist og håpløs situasjon som blir beskrevet, men Waage er en saklig forfatter. Så da håper jeg at andre får en fin lesehelg.

Det handler om arabernes/palestinernes historie, og er et kapittel i samme bok.

Jeg så en dokumentar om Mark Manson nylig, lurer på om det var NRK. Det er greit å bli påmint om at man har et valg om hvordan man tar imot livet, selv om det ikke er lett alltid. Litt som Kahneman og Tversky, det er ikke sikkert at det du tenker er den eneste mulige tanken, og kanskje ikke den beste heller, objektivt eller subjektivt.

Ihvertfall har jeg satt meg fore å sette meg inn i Midt-Østen sin historie, ikke for første gang, og det går ikke fort, siden jeg leser etter frokost på søndager bare. Hilde Henriksen Waage har skrevet "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen", og jeg er særlig interessert i politikken og historien. Jeg skal ikke si mye om valget av ny president i USA, men jeg noterte meg at Indias president "har stilt seg til rådighet" som mekler, og India har jo levert saker og ting til Russland de siste årene og må vel regnes på den siden, så jeg ser frem til at man kommer i gang på den andre siden også. De som lever i konflikten er uansett de viktigste partene, og jeg er nøytral i den grad det er mulig å være det. Det er krevende å velge side, og man blir jo opprørt. Hilde Henriksen Waage har ihvertfall loset meg greit gjennom den jødiske historien i Europa, og jeg er nå i gang med det osmanske riket, som var stort, men uten nasjonalstater. Det går ikke så fort, men stødig. Hun er rasjonell, og det er viktig når det koker.

Uansett; jeg ønsker alle som leser en god leseuke til neste helg.

Kanskje like gjerne "Tenke fort og langsomt av Kahneman og Tversky. Den er god, jeg har kjøpt "Støy" også, men ikke kommet i gang ennå, litt treg.

Kahneman og Tversky ble jeg kjent med, i artikkelform, da jeg studerte, og brukte mye av deres tenkning da jeg skrev oppgaven. Så jeg har stor respekt for deres utredninger om rasjonalitet versus behovet for kjappe beslutninger.

De stjernekyndige.

Nå ble jeg akkurat ferdig med "Oppmålingen av verden" forfattet av Daniel Kehlmann, en av mange favoritter. Det er hans første bok, den er virkelig god, interessant og morsom. Hvordan er det egentlig å være en av verdens fremste forskere? Kehlmann ser for seg oppdageren Humboldt og matematikeren Gauss sitt liv og deres møte sent i livet. Det er ikke så lenge siden jeg leste en liknende bok av Vetle Lid Larssen, som også var god. I begge disse bøkene handlet mye om å forflytte seg i verden, det var andre tider den gang. Det er ikke snakk om å lene seg tilbake og nyte sitt otium heller, nei, jobbe videre er greia.
Jeg har så mange bibliotekbøker liggende og vet ikke hvor jeg skal ta fatt hen, men "Verden 1" av Simon Sebag Montefiore, eller ""Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" av Hilde Henriksen Waage er fremst i køen når jeg av og til leser etter frokost. Det er ikke snakk om å klare lånefristene på biblioteket her, ikke på begge to ihvertfall. Om kvelden før jeg sovner leser jeg John Ajvide Lindqvist sin siste bok "Skriften i vannet" som er første bok i en krimserie. Han er også blant favorittene mine. Ønsker alle en god lesehelg.

Her er det lesevær, absolutt, regn og vind hele dagen. Allikevel har jeg ikke lest så mye av «Stein i silke» som jeg ville. Mikael Niemi skriver godt om fattige husmenn, som prøver å skaffe seg noe de kan leve av, og det er ikke den kristelige gjengen som bidrar til at de skal få til det. Jeg synes den er kjempegod, og det er et mysterium involvert. Hovedhistorien er nød, utnytting av de som ikke har et valg, og opprør Jeg synes det minner litt om nåtidens arrangementer i arbeidslivet, om ikke nøden er like stor (hva vet vi om det, forresten?). Av og til synes jeg det er merkverdig, og tragisk, hvor lite vi lærer av historien. Uansett, det er en god bok. God søndag kveld til alle.

Det vet jeg ikke helt, litt kanskje. Hovedpersonen holder seg i Norfolk.

Jeg har lest «Overtredelser» av Louise Kennedy. Handlingen foregår i Belfast på syttitallet, og det er rikelig med drap og hjemmelagde bomber, alkohol og kjærlighet. Det er også en historie om håp og utholdenhet. Jeg likte den kjempegodt, men så er jeg svak for bøker der kjærlighet er en bihistorie, som en del av livet, i motsetning til selve livet. Etter denne boka har jeg begynt på «De utstøtte» av Elly Griffiths, som er den sjette boka om arkeologen Ruth Galloway. Den er morsom, og man blir litt glad i hovedpersonene, som det er mange av. Nå håper jeg bare å holde stimen oppe resten av ferien, på lesefronten. Det er få aktiviteter som gir mer hvile og avkobling for min del. Håper alle som liker å lese, får tid til å lese i ferien.

Nå er det to bøker som ligger strødd der jeg pleier å lese. Den ene er "Filmskaperen" av Daniel Kehlmann, som skriver på tysk, og antakelig ble funnet av meg en av de periodene da jeg trenger noe annet enn krim, og jeg har lest flere. Jeg er bare på side 24 ennå, men kan allerede se at hukommelse eller minner er et tema, så jeg blir med til siste side. Filmskaperen selv er en eldre mann som har glemt eller fortrengt mye, og jeg aner at det kretser rundt dilemma og samvittighet (fordi jeg har lest baksideteksten). Den andre boka er John Irving sin "Den siste stolheisen". Her finnes en mor som kjører slalåm på 1940- tallet, og en fraværende far, besteforeldre og hele slekta som Adam er henvist til når mor er bortreist. Det er ikke det verste livet man kan ha. Det kan minne om "Garps bok" , kanskje? Jeg håper det. God søndag til alle.

Det er lenge siden jeg har skrevet innlegg her, eller fulgt med. Årsaken til det ligger og spiser et griseøre i den andre sofaen, med et henført uttrykk i ansiktet. Det betyr ikke at han ikke er klar for nye utfordringer straks han er ferdig. Jeg har tatt opp igjen Engman og Selåker med boka "Til minne om en morder". Det er en midtimellom bok, hverken god eller dårlig. Jeg vil gjerne lese noe som gjør større inntrykk, men det får duge. God pinse til alle!

Her klarte forfatteren på en fin måte å vise hva som skjer med mennesker som befinner seg i helt ulike omstendigheter når det gjelder tanker om livet og døden. En mann fra et trygt liv på Island, som ikke mangler noe når det gjelder materielle ting og som på alle måter burde ha det veldig fint, ønsker å ta livet sitt. Reiser så til et krigsherjet land for å gjennomføre selvmordet der. Der møter han mennesker som har møtt de mest grufulle og utenkelige situasjoner, som til tross for det, ser framover og ønsker å leve. Denne kontrasten er nydelig beskrevet i denne boken. Den er lettlest og veldig godt oversatt.