Som i dag! På kjøkkentrappa. I solskinn. Med kald drikke og jordbær ved siden av meg, og katten sovende på plenen (eller i blomsterbedet - vi har innmari mange flate blomster.).
Jeg skulle gjerne ha visst, sa han til seg selv, hva som egentlig foregår i en bok når den er lukket. Det er naturligvis bare bokstaver der inne, som er trykt på papir, men likevel - et eller annet må jo foregå, for når jeg slår den opp, så kommer det jo plutselig til syne en hel historie. Det er personer der inne som jeg ikke kjenner ennå, og det er eventyr og heltedåder og kamper - rett som det er blåser det opp fryktelige stormer ute på havet, eller en kommer til fremmede land og byer. Alt dette er jo på en eller annen måte inne i boka. En må lese det for å oppleve det, det er klart. Men der inne finnes det jo allerede fra før av. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan?
Det finnes en stor og likevel helt offentlig hemmelighet. Alle mennesker har del i den, alle vet om den, men de færreste skjenker den noen gang en tanke. Folk flest tar den for gitt og synes ikke det er noe spesielt å undre seg over. Denne hemmeligheten er tiden.
Det finnes kalendre og klokker til å måle tiden, men det hjelper ikke stort, for alle vet at en enkelt time kan virke som en evighet, mens den andre ganger kan være over før en får sukk for seg. Det kommer helt an på hva en opplever i løpet av denne timen. For tid er liv. Og livet bor i hjertet.
Bare hyggelig! Kos deg! :o)
Ei heller av meg! Til og med en toer er raust.
Ganske typisk er det vel også at det bare er jenter/damer/fruentimmere som har svart på denne tråden :o)
Det lurer jeg på.
Er ikke bokelskere macho nok, kanskje?
Vil gjerne få denne diskusjonen litt frem i lyset igjen.
25 av de siste 50 lister er nemlig "lest i 2010."
Og jeg er helt enig med Andreas - disse listene er bare interessante for de som har laget dem.
Det er så mange bøker jeg kunne satt opp på denne listen! Om du er interessert i Skottland, er skotsk historie verdt en studie - jeg har en del historiebøker i bokhylla som heter Caledonia, og det kommer mer når jeg får pakket ut av alle banankassene med bøker jeg hadde med meg da jeg flyttet tilbake til Oslo.
Skottland vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte, og litteraturen derfra er søkende, ærlig, trist, ironisk og fantastisk. Gjerne på en gang.
Norge og Skottland har mye felles, både historisk, geografisk, politisk og kulturelt. Vi bør bry oss mer om hverandre. Så jeg begynner her, med å presentere noen av mine favorittbøker, som jeg selvfølgelig mener at alle bør lese.
Kos dere.
Jeg har bodd de siste åtte årene i Edinburgh, og det er en fantastisk by!
Ta en titt på "Caledonia" bokhylla på profilen min. Der skulle det være noe å ta av, Robert Louis Stevenson, for eksempel (selv om Dr Jekyll and Mr Hyde er lagt til London, så er den skrevet om Edinburgh), eller Robert Burns (dikt), Sir Arthur Conan Doyle var fra Edinburgh og har skrevet noe om byen, Liz Lochhead har noe dikt og drama, Hugh McDiarmid, Val McDermid skriver krim, Maggie O'Farrell, Andrew O'Hagan, Muriel Spark, Irvine Welsh... MASSE glimrende litteratur!!! Kos deg!
Synes terningkast to var raust, jeg!
Jeg prøver en ny vri:
"The Vanishing Act of Esme Lennox" av Maggie O'Farrell handler om ei jente som ble sendt på galehus. Hun var ikke gal, men samfunnet mente hun var det. Og samfunnet har jo alltid rett, har de ikke?
Og så er det "Dr Jekyll and Mr Hyde" av Robert Louis Stevenson, selvfølgelig. Den er faktisk basert på en sann historie.
Edgar Allan Poe har også en del glimrende beskrivelser av galskap, uten at jeg kan huske noen konkrete eksempler så sent på kvelden :o)
Lesebrett-rant!
Jeg har fått prøve to lesebrett på samme tid: Kindle og Sony. Og jeg gir konklusjonen før jeg sier noe mer:
JEG SKAL ALDRI HA LESEBRETT!
Ja, jeg er bortskjemt og har iPhone, og jeg kan ikke forstå hvorfor lesebrettene ikke har touchscreen. Jeg synes skjermene er altfor grå og triste, og selve brettene er stygge å se på. Og det er for mange knapper! Hva skal jeg med alle dem? Softwaren er forvirrende og underlig satt sammen. Ikke akkurat brukervennlig.
Noe av det verste er å bla. Jeg må nesten lukke øynene hver gang, for det er direkte ubehagelig å se på skjermen (dette har med selve teknologien å gjøre, har jeg lært - selve brettet kan enkelt beskrives som en skriver, og den skriver en ny side for hver gang jeg blar om). Jeg må bla fem eller seks ganger for hver gang jeg må bla en gang i en bok. Egentlig elsker jeg å bla i bøker. Jeg blar på måfå, for å lese en side her og et avsnitt der. Jeg liker å plassere post-its i fagbøker, jeg liker å skrive i margen. Jeg streker under ting.
Jeg har også en svakhet for design. Jeg liker forsider som fanger oppmerksomheten og setter fantasien i gang. Alt dette mister jeg med lesebrett.
De er også upraktiske. De går ikke an å ha med på stranden, for eksempel, for de liker ikke sand. Ei heller går det an å legge dem fra seg på strandstolen mens du går for å ta deg en svømmetur - noen vil stjele dem. Tror du noen vil stjele en pocketbok med Marian Keyes på forsiden? Eller Dostojevskij? Tvilsomt.
Og så må de lades. Jeg glemmer å lade ting hele tiden, og det siste jeg trenger er enda en lader å bekymre meg for. Det er nok med mobiltelefon, kamera, laptop, iPod... Det er temmelig kjipt å sitte på bussen og se at du bare har litt batteri igjen, akkurat idet du leser et skikkelig spennende kapittel!
Eller en morgen når du står på t-banen. Noen dulter borti deg så du mister brettet. En bok kan du jo bare plukke opp igjen og fortsette der du slapp. Med lesebrett er du 3000 kroner i minus - det kjennes virkelig ikke ut som om de tåler noe som helst.
Har dere prøvd å lese for barn på lesebrett? Det er umulig. En bok kan teipes om en side blir revet ut. Den kan slenges rundt og sikles på. Det gjør ingenting. Ei heller har barnebøker et format som passer på lesebrett. Det gjelder også praktbøker, kokebøker, pop-ups.
Jeg tviler også på at lesebrett er mer miljøvennlig enn bøker. Ikke glem at produsenter av lesebrett lever av akkurat dette: å produsere lesebrett. Det vil komme nye brett hele tiden, akkurat som det kommer nye mobiltelefoner. Og jeg tror ikke de blir noe billigere heller. Teknologien på dagens lesebrett er ikke imponerende, og jeg vet godt at det allerede nå finnes bedre. Men produsentene vil ha noe å gå på, noe nytt å presentere til neste modell, som vi selvfølgelig alle må kjøpe. Vi kommer aldri til å rekke og lese de 80 000 bøkene noen lesebrett visstnok kan holde før brettet vi har er gammeldags og fullstendig utdatert. Vi rekker neppe å lese 80 000 bøker før vi dør, faktisk.
Når det gjelder rene kostnader, sparer forlagene 18% på å publisere ebøker. De sparer på trykk, frakt og lagring. Men dette tallet er heller ikke helt korrekt, for man trenger en temmelig stor server for å drive et ebok-bibliotek. Det koster, det også. Derfor vil nok ikke ebøker bli så veldig mye billigere enn vanlige bøker.
Kan alle komponentene i et lesebrett resirkuleres? Tror ikke det. Kan vi stole på at de har blitt produsert med miljøet i tankene? Tror ikke det heller. Hvor gjør vi av de gamle lesebrettene? Skal de sendes til Afrika, som så mange gamle mobiltelefoner? Hvor sendes de så etterpå? Junkyard Paradise? Bøker kan resirkuleres. Og de blir ikke umoderne.
Bøker sier nemlig noe om personen som leser dem. Det første jeg gjør når jeg kommer inn i noens stue, er å sjekke hva som står i bokhyllen (det gjør sikkert dere også!). Jeg kan nesten ikke forestille meg å komme inn til noen hvor det bare står en skjerm og en harddisk, hvor alle bøker, musikk og filmer ligger. Så kjedelig og upersonlig!
Til slutt har det seg sånn at jeg liker å holde i en bok. Jeg føler meg dum når jeg holder i et lesebrett. Selv om ingen ser meg. Og jeg skjønner ikke hvorfor bøker absolutt må være teknologi. De skal være nytelse. Ren nytelse.
(Alt dette sagt: Ebøkene kommer til å bestå. De rene lesebrettene vil forsvinne. Fremtiden er nok i retning av en iPad. Men markedet er umodent, få vet hva de egentlig vil. Spennende blir det i alle fall!)
Hvilken drømmemiddag!
Jeg ville valgt, hevet over all tvil, George Mackay Brown, Skottlands beste forfatter i nyere tid (man kan jo ikke la noen konkurrere med Rabbie Burns!). Brown kalles "The Bard of Orkney," og har skrevet utrolig mange fantastiske, såre, nydelige, tøffe historier om Orkenøyene, og om de norske vikingene som bosatte seg der.
Kvinnen var litt vanskeligere å velge, men jeg går for Margaret Elphinstone, en annen skotte, og som deler noe av Browns skrivestil og emnevalg. Hennes bok "The Sea Road" er glimrende.
Og maten? Haggis, selvfølgelig :o)
Jeg leste den på engelsk, og elsket den. Men den krever kanskje en viss kunnskap i filosofi, eller en vilje til å sitte med et leksikon ved sin side. Boken som kom før "The End of Mr Y" heter "PopCo," og den vil du kanskje like bedre. Den er ikke like tung (men likevel tyngre enn mye annet der ute).
Hurra! Flere lister som denne! :o)
"As we walked noiselessly amid the thick, soft carpet of decaying vegetation the hush fell upon our souls which comes upon us in the twilight of the Abbey, and even Professor Challenger's full-chested notes sank into a whisper."
The Lost World (Sir Arthur Conan Doyle).
George Mackay Brown - the Bard of Orkney.
Min ubestridte favoritt. Skrev masteroppgave om ham. Han har ikke bare skrevet noveller, men fantastiske dikt og romaner også. Han bør være av ekstra interesse for nordmenn fordi han skriver mye om Skottland og Norges felles fortid - og fremtid.