Bokelskere.no

Ja akkurat, man får utnyttet tiden så mye bedre...og det var en liten tilvenningsperiode, men nå får jeg nesten ikke til å "lese" uten at jeg er i farta...et annet problem jeg hadde, var at jeg hadde så enormt mye bøker i et stort hus, så flyttet jeg for 5 år siden til en liten leilighet og måtte kvitte med med en del bøker...noen vegger hadde jeg plass til da, men så å si alt er oppbrukt, derfor kan jeg kjøpe minimalt og låner lydbøker på mitt utmerkede lokale bibliotek.

Joda, jeg skal lese den, men den har nettopp kommet i lyd og jeg står på vent. (De siste 6 årene har jeg fått inn så å si alle bøkene via lydbok, utnytter tiden med det både ved gåing til jobb, møter og trening) PS. Ser forresten at vi har mange "felles-leste" bøker.

Leste lesebloggen din, bra anmeldelse..som oftest leser jeg bare omtaler helt flyktig før jeg leser en bok selv, føler det er viktig å starte uten motforestillinger. Men gjorde av nysgjerrighet en unntagelse på de to bloggene som kom opp her, begge var strukturerte og velskrevet. Takk for det.

Interessant, kikket i lesebloggen din. Skal lese denne, men jeg står på vent på lydboken,biblioteket.

Nesten alle bøkene jeg har "lest" de siste 6 årene har jeg "gått eller syklet"...jeg "går" en til to lydbøker i uken, det jeg leser av vanlige bøker er for det meste fagbøker. Da jeg startet med det, trodde jeg det skulle være vanskelig å konsentrere seg, men det er en vanesak..nå er det slik at jeg må ut og gå for å få "lest".

Godt sagt...helt enig

Ja, den oppfatningen har jeg også, men jeg liker "tidens elv" bedre, synes det er en mer helstøpt, stramt komponert roman som konsentrerer seg stort sett om ett tema. Den gjorde et dypt inntrykk på meg med sin inderlighet...jeg følte jeg forstod så godt hva forfatteren mente og hva hovedpersonen i boken følte. (Sikkert fordi jeg kunne identifisere meg med de følelsene)

Må si jeg ble positivt overrasket over denne ja...leste "Yngve" for en stund siden, og syntes den var OK, men denne er jo fengslende god. (Har kommet bare en fjerdedel enda, men det skrives jo gripende og troverdig om det som skjer i denne familien.)

Fant mange positive kommentarer her til denne romanen. Ble positivt overrasket over den selv jeg (Har bare lest en fjerdedel enda). Leste Mannen som elsket Yngve for en stund siden, syntes den var ganske OK. Etter å ha lest Min kamp 1-2-3, tok jeg fatt på "Kompani" i pausen mens jeg venter på "Kamp 4". Må si jeg ble slått av mange likhetspunkter mellom denne oppvekstromanen og skildringen av Karl Ove, forfatterne skriver på ulik måte, men det er jo så mye som er likt...(et vanskelig far-sønn forhold, en positiv morsskildring, fotballinteresse, musikkinteresse, jenteinteresse etc etc...), morsomt å sammenligne, ikke så rart kanskje når to forfattere av samme generasjon og fra nokså lik middelklasse skriver om sin oppvekst...

Godt sagt. Følte jeg kom til et antiklimaks, et metningspunkt der med siste delen av 3..ikke særlig god den biten nei. Men hvis det tar seg opp igjen i de neste bøkene, skal det være "glemt". Jeg står i "kø" for lydbok 4 på biblioteket, så det er greit med den vente-pausen nå. I mellomtiden tar jeg Kompani Orheim, og følger opp med de andre om Jarle Klepp hvis vente pausen blir lengre.

Siste delen var nesten slett, (har et innlegg en annen plass om det)....vel mye intetsigende pubertalt vis-vas, trekker aldri skriveferdigheten hans i tvil, men det temaet ble uttværet til det nesten tåpelige. (Den dårligste delen av de tre jeg har lest)

Skal fortsette med 4 ja, når den kommer i lydbok på biblioteket, står først i køen. Vanskelig å anbefale noe, det er så enormt mye bra, du kan jo se om du finner noe i boklisten min. Vet ikke hva du har lest fra før. Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine synes jeg var en vakker bok. I en helt annen gate: Francis Meyers lidenskap, av H. Langaland likte jeg også godt. Meg eier ingen (Åsa Linderborg), Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv. Carl Frode Tiller: Innsirkling (meget interessant), Juleoratoriet (Göran Tunström), Tiden det tar (Hanne Ørstavik), Halvbroren (L.S Christensen)...er noen bra vi har lest

Han ville vel helst få frem i den romanen at religion/kristendom er "humbug", at kristendom er bygd på forfalskning av historie, korrupsjon og misbruk av makt.. Han mente vel selv at romanen var skrevet langt tidligere enn Dan Brown's The Da Vinci Code - med de samme teorier. Her fant jeg forresten en artikkel som underbygger det gjengse synet på Nygårdshaug:

Tror heller han stiller seg tvilende til religioner jeg...slik jeg har oppfattet han. Se bare Fortellernes marked...

Da har jeg nettopp begynt på denne, (den ble valgt i en av boksirklene jeg er med i), ikke kommet så mange sidene, men ser jo allerede i starten at han fornekter seg ikke - ..(kirken som forsvinner i det uendelige hullet)....han rir sin kjepphest, i sin sterke kritiske holdning til de store verdensreligionene, hadde han vel helst sett de avskaffet. I Fortellernes marked kom jo også hans holdning frem om et ønske nærmest å avskaffe kristendommen.. Selv om jeg ikke helt deler hans synspunkter, må jeg innrømme at han er en spennende, imaginær forfatter. Randi

Phuuhh...nå trenger jeg en Knause-pause, enig med deg at denne ga meg minst av de tre delene. Spesielt den siste biten av 3 ble en nedtur, et antiklimaks med den pubertale utredningen på slutten...vel drøyt og ensporet den biten ja. Som jeg ser det, ble denne siste biten den svakeste delen av det jeg har lest. Nå får jeg en pause før Min kamp 4 uansett, da jeg står på vent på lydboken på biblioteket....(Tar Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug i "pausen, da den er valgt i den ene av lesesirklene mine)

Og jeg også...det var fint

Høres oppløftende ut...da skal jeg ikke falle fra enda, har bare litt igjen av 3, og begynte nesten å gå litt lei av den "kjedelige", penisfikserte åtteåringen. Selvgod og skråsikker var han til tider også, men innimellom får man lyst til å tørre tårene hans og trøste han. (Tenk at moren kunne kjøpe en blomsterbehengt jentebadehette til han da, når han skulle på svømme-trening med tøffe gutter....)

Det er flere andre av Hanne Ørstavik jeg setter foran denne. F.eks både Presten og Tiden det tar. Jeg synes Ørstavik skriver godt, stilrent og intenst...men som oftest er det en alvorlig, dyster atmosfære i hennes bøker.

Samme her..tredje på få uker. Nå er jeg straks ferdig med Min kamp 3, og fortsatt synes jeg at han skriver glimrende. MEN,er jeg en frafallen om jeg nå innimellom lurer på om han egentlig har noe å skrive om. (Vel, jeg har jo notert meg mange temaer, forholdet til faren, det å vokse opp, forholdet til jenter, andre gutter, besteforeldre, skolen, sport osv...men må ikke dette bli mange gjentagelser i løpet av seks bøker? Jeg bare spør?) Kan han greie å holde leserne i ånde "to the bitter end"..skal bli spennende å se, nysgjerrigheten er stor nok til at jeg ikke faller av på Knausingen etter halvgått løp i hvert fall..