Bokelskere.no

Tar opp denne igjen jeg..likte godt den formuleringen din:"Hans stilleståenhet er perfekt"..er det ikke nettopp det han ønsker da, "å stoppe tidens elv". Jeg synes Pettersons valg av tittel for romanen er så betegnende og kraftfull. Sysler litt med M. Proust for tiden, og sannelig føler jeg nesten det er naturlig å knytte Pettersons tittel til Proust: Prøver ikke nettopp Petterson å komme "På sporet av den tapte tid"...er jeg på ville tanker eller er det andre som føler for denne sammenligningen?

Glemte at jeg har jo lest den første boken hos Proust (lenge siden), og har et par bøker om han. James Joyce er jeg mer familiar med, og Virginia Woolf også.

Ja, har Skråninga liggende. Synes han er en glimrende forfatter jeg også ja...men vi har egentlig en hel del bra norske forfattere som er aktive for tiden, så fint at det er så mange ulike som skaper seg sin helt særegne stil.Jeg liker å ta for meg et forfatterskap og "holde meg der" en tid, akkurat nå holder jeg på med Tore Renberg, fant ut at han overrasket positivt. Randi

Ser lang ut ja, har den i lydbok, men jeg fant ikke at lydbok var oppført her.

Fikk den nettopp i lydbok i dag, ser interessant ut. Fikk også The Wind-up Bird Chronicle, og den var temmelig lang. Blir ikke med det første, men jeg skal få de med meg.

OK, fint du nevner det, for jeg har også den følelsen at jeg så en slik dokumentar som gjorde sterkt inntrykk på meg...og da var det faktisk slik at den ene tvillingen nærmest bar den andre, og måten de var sammenvokst på, minnet om den som er beskrevet i denne romanen, så det kan jo godt være mulig at storyen er bygd på dette. Har ikke lest det noe sted enda da. Her er en video på disse: http://www.youtube.com/watch?v=7pR2uWhAkaQ

Kan godt tenkes at forfatteren er inspirert av enslik historie.

Har lenge ventet på fortsettelsen av denne...ble ganske grepet da jeg leste den med det samme den kom ut. Genialt konstruert, spennende med de ulike livene til personene og hvordan denne fraværende "hovedpersonen" er et sentralt midtpunkt for alle. Meget velskrevet roman...(kanskje litt ujevn, og "utglidende" mot slutten..men det glemmer man når alt det andre fungerer så godt). Fikk frisket opp synet mitt på denne romanen fordi det i dagens Adressa står en flott artikkel om forfatteren og de strålende omtaler romanen får i franske og danske medier. Overskriften på Kari Hovdes artikkel (intervju): "Sammenlignes med Ibsen og Bergmann". Og at han er blitt viet en hel side i motegiganten Elle, synes han vel bare er litt morsomt, han sier: "Det er pussig at jeg skulle havne i et fransk damemagasin, det hadde jeg ikke trodd". Godt å høre at han holder på med oppfølgeren til Innsirkling også, den var jo ment å være den første delen av en trilogi...visstnok blir han ferdig med bok to til høsten. Gjett om jeg skal lese den!

Link til artikkelen om noen skulle være interessert:

Helt enig med deg der. Jeg synes det skulle være bare EN tråd om en bok, vet jeg har vært i flere tråder på samme bok, og uttalt meg, og da føler jeg det går i surr. (Hvor sa jeg det.., og hvem svarte jeg der...etc). Noen ganger kommer man på en ny tanke om en bok man leste for en stund siden, da hadde det vært greit å gå inn i (finne) den ene tråden om denne boken, og liksom "ta opp tråden" fra forrige gang man var der og uttalte seg. På oversikts-siden, under Diskusjoner (se hva vi snakker om), synes jeg lett det blir rotete og forvirrende når den samme boken står oppført flere ganger...da har jeg alltid "valgets kvaler" når det gjelder hvilken link jeg skal gå inn i og føye til noe om boken, bare tilfeldigheter om jeg åpner "rett" link, den jeg var inne på forrige gang jeg diskuterte den boken.... Randi

Er ikke ferdig med denne enda, da jeg bare har den som "nattbords-bok", men jeg finner mye av det du sier her som sammenfallende med mine tanker rundt romanen så langt. Spesielt følte jeg sterkt at dette var biografisk og begynte å lete etter "tilfellet" på nett. Det slår meg også, som du nevner her, at jeg faktisk følte at det var to individer jeg får historien til...at det går an å være så "lenket" til hverandre, og likevel såpass individualistisk og "selvtenkende". Også enig med deg at dette er en lettlest roman som man kan skli igjennom uten større anstrengelser...hva man eventuelt kunne lære av den? Kanskje bli minnet om repekt for individets egenart, jeg vet ikke helt hva forfatteren eventuelt har villet oppnå med romanen...om det bare er å fortelle en spesiell, annerledes og litt gripende historie (?)... Randi

Ja, det er fint å møtes Live også, jeg har to sådanne, vi møtes bare en gang i måneden, så det passer inn i en travel tid...jeg kan sikkert få "klemt inn" en tredje også.

Alltid interessant det...jeg har sendt deg en PM..kanskje du er interessert i å være med i mitt lille Leseforum på nett. Randi

Er det slik at det i antall er flest mannlige forfattere, mens av lesere er det flest hunkjønn? Noe i det? Som mangeårig lektor i videregående skole, har jeg i hvert fall det inntrykk at jenter leser mye mer enn gutter...individuelle unntak selvsagt.

Har nettopp begynt på denne tredje boken om Jarle nå, og det var da sannelig en knall åpning...ikke mye kjedelig innledning-om-"katten-rundt-grøt" her nei.Fint med forfatteren selv som leser også, så blir dialekten et forsterkende elememt i karekteriseringen av hovedpersonen. Merkelig egentlig..selv om dette på en måte kan oppfattes som en "Jarle-serie" i tre/fire bøker, så har hver av disse tre jeg har kjennskap til nå, sin egen atmosfære eller stemning, slik at de ikke føles som en kjedelig kopi eller repetisjon.

"Samtidig synes jeg det er mange gode bøker der ute som har mer å meddele oss lesere enn bare ren underholdning, også av norske forfattere."..ja så enig i dette. Jeg har lest mange romaner de siste årene av norske forfattere som har dreid seg om menneskelige relasjoner, forholdet mellom foreldre-barn, ulike generasjoner, par-forhold relasjoner, og da psykologi inngår i mine fag, leser jeg gjerne disse romanene med et åpent sinn...bevares vi har da også opp gjennom tidene hatt norske forfattere som har etterfulgt Georg Brandes berømte bebudelse for realismens inntreden om å "sette problemer under debatt"...og jeg sier "Ja Takk..begge deler", variasjon er viktig. Vi trenger vel noe motvekt til trenden med "de navlebeskuende" romanene også...

Nettopp avsluttet denne jeg nå...og som sagt i en annen tråd her, er jeg meget positivt overrasket over denne, faktisk har den blitt en helstøpt roman, ryddig og strukturert, og sentrert om et viktig tema, med farsfiguren som et kraftfullt sentreringspunkt gjennom hele romanen. Begravelsen ble et klimaks og en verdig avslutning av denne fine oppvekstromanen. Oppleseren Yngve Berven traff også veldig godt i denne romanen, og forsterket opplevelsen. Nå har jeg startet på neste bok i "serien" og her er det forfatteren selv som leser. Det var morsomt å møte den "rette" dialekten for romanen. Det skal bli spennende å følge Jarle videre. Dessverre ser jeg at den siste boken Pixley Mapogo ikke kommer ut i lyd, etter Renbergs egen beslutning, så her får jeg vel ta til takke med "håndholdt papirutgave" da hvis jeg skal ha med meg den. Randi

Ja, har sterkt inntrykk av det ja...

For et par år siden så ble det publisert en undersøkelse angående dette. http://www.abcnyheter.no/node/59613 Jeg tror ikke temasituasjonen har endret seg mye, temavalget har vel heller hatt en enda sterkere "introspektiv" dreining de siste par årene, hvor det nå topper seg med Min kamp. Er vi lesere fornøyd med å ha det slik - på det hverdagslige, småsludrende, triville nivået? Er det fordi vi trenger en motvekt til dagens og verdens store problemer med konflikter, fattigdom, katastrofer og stadig flere uløste fastlåste scenarier? Er de norske forfatterne "flinkere" til å holde seg unna disse hard core, realistiske temaene? Får vi dekket vårt behov for å orientere oss i dagens problemer gjennom en del absolutt topp utenlandske forfattere, og ikke minst gjennom nyhets-media? Jeg bare spør....jeg har tenkt over "saken" for mitt eget vedkommende...

Er han et forbilde, mønster for flere av dagens forfattere som skriver "introspektivt" og selvransakende om sitt eget liv, og utleverer sin egen indre verden? Jeg bare spør, har ikke lest Proust enda, bare om han...(Jeg setter han kanskje litt på linje med James Joyce, vet ikke om det stemmer helt)

Overraskende bra var denne ja...her er det mange viktige temaer som berøres, og det er en engasjerende fortellermåte, ikke mange kjedelige partier her nei. Jeg har også kontaktet oppleseren av lydboken og kreditert han for en ypperlig opplesing, noe av det beste jeg har hørt i så måte. (Og jeg har bra sammenligningsgrunnlag - sikkert vært gjennom langt over 200 lydbøker de siste 5-6 årene). Jeg har de to neste bøkene i "Jarle-serien" også, så jeg gleder meg til fortsettelsen.

Fint...ja det er mange gleder i litteraturen. Nå er jeg straks ferdig med Kompani Orheim, lydbok, og der måtte jeg sannelig kontakte oppleseren og gi uttrykk for at jeg tror det er den beste opplesingen jeg har hørt i lydbok. (Og jeg har hørt temmelig mange de siste 5-6 årene)