Endelig var turen kommet til denne romanen også da, kanskje rett og slett av nysgjerrighet nå, fordi den har vært så mye omtalt..og jeg er sterkt av den oppfatning at man ikke skal tilkjennegi meninger om litteratur som man overhode ikke har "tittet inn i" selv. Førsteinntrykket hekter jeg meg på: "Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig", jeg legger til - Glitrende språklig og visualiserende, men må det være med så mye (unødvendige?) detaljer?..er det dette som gjør det så spesielt? Så visuelt?
Synes ikke det sviktet med realismen der,det er mange 80-åringer som er ganske oppegående i våre dager.
Nå er jeg ferdig med boken, og selv om jeg har vært noe ambivalent til den, så må jeg nå i etterkant innrømme at det er en roman man husker..og det vakre forholdet mellom de to kvinnene med så ulik alder, fikk jo en utrolig vakker samstemighet. De har begge opplevd relasjoner i livet som har satt spor, og som rører den andre. I vemod og tristhet blir jo slutten av romanen ganske lys og optimistisk likevel. Et vakkert poeng er det også med denne romanen knyttet opp til Karin Boyes dikt...(Med bokens tittel La meg synge deg stille sanger, hentet fra Boyes diktsamling "Min stackars unge". ..dette i seg selv er jo et viktig tema i romanen.)
"Du må bare se med hjertet så kan du se skjønnheten over alt." Dette sitatet i La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson synes jeg har en positiv og vakker mening, i hvert fall slik jeg tolker det: å se noe positivt i sine omgivelser, å se etter det vakre, gode, positive i livet, i stedet for å lete etter det negative...
Er nesten ferdig med denne nå, og har noe ambivalente følelser for den. Ser noen sammeligner med Saman er ein mindre aleine...men den var da langt bedre. Linda Olsson har fått frem noen fine og stemningsfulle scener i romanen, men jeg synes ikke hun helt når opp til sine intensjoner. Det blir til tider noe i overkant dvelende ved det sentimentale..potensialet i denne romanen er ikke utnyttet til fulle. (Den samme følelsen, uten sammenligning forøvrig, satt jeg med da jeg leste Øya av Victoria Hislop...en roman som hadde potensialer i setting, handling, tema m.m uten at det ble utnyttet særlig positivt). I midlertid fant jeg et bra "sitat" i romanen...(nevner det i en annen tråd)
Akkurat ferdig med denne. Fikk ikke helt taket på den i starten..men så skjedde det noe etter hvert, spesielt med den første middagen Reneé opplever sammen Ozu, og den nye verdenen som åpner seg for henne. En vakker roman både når det gjelder språk og handling...
Både på min iPod, og iPhone kan jeg stille lesefarten. Men den "normale" posisjonen er akkurat passe for meg. Foretrekker headsetet for iPhone for der trykker jeg bare på "mikrofontasten" for å stoppe lyden midlertidig, slipper i lommen og slå av...det hender jo man møter noen på veien, eller må konsentrere seg om noe annet, da er det lurt å stoppe lyden så man ikke går glipp av noe.. RandiA
De fleste bøker får jeg "inn" som lydbok på øret mens jeg går. (Til fra jobb, trening etc)...utnytter tiden..
Enig med deg i det..den kom ikke helt opp på Doppler nivået nei, men morsom var den da.
Tok sin tid å verdsette denne...er kommet godt i gang nå. Fikk litt bedre tak på den da jeg kom til Renée's middag med Kakuro...etter hvert ser jeg den har kvaliteter. Som "gå-bok" fløt den litt ut i begynnelsen for meg, har sjelden vansker med konsentrasjonen da jeg har "gått bøker" i 6-7 år nå.
Og for ikke å glemme fotoforumet Akam, her får du alt du trenger av info ang utstyr og bøker, bare søk i trådene:
http://www.diskusjon.no/index.php?s=akam.no
Les heller H.Langelands Francis Meyers Lidenskap, fra samme miljø...mye mer interessant
Vet ikke om Maeve Binchy:Circle of Friends er nevnt.Steinbeck: Of Mice and Men, og The Pearl har jeg også brukt med ungdom. Nick Hornby ser jeg nevnt her, han har flere aktuelle.
Ja det var et grotesk endeligt for August. Da er jeg ferdig med hele trilogien. Stor litteratur. (Også med et hav av gode "språkblomster") RandiA
Har ikke lest den, men har hørt fra flere at den skal være bra ja.
Ligger på vent min også..andre var foran i vente-liste-køen, og dessverre har døgnet bare 24-timer..... RandiA
Nå er jeg straks ferdig med den tredje romanen av landstryker-serien: Men livet lever. Vil nok si at det var August, bok nummer to, som var den beste av disse.
Jøss, her var det en forfatter jeg ikke har vært borti. Kaarsbøl kan anbefales da? Fant Den lukkede bok i lydbok på mitt bibliotek, og reserverte den nå. Fant ingen andre i lydbok.
Det var faktisk mitt første møte med forfatteren, og jeg ble positivt overrasket....lydboken på nynorsk fungerte utmerket. Innholdet virket realistisk også, spenning og aktuelt tema i skjønn forening..leste den med det samme den kom ut... Og fikk lyst til å lese mer av forfatteren. Rom ved havet, rom i byen leste jeg da, god den også...interessant struktur. Popsongar og Bikubesong har jeg ikke lest enda, men de ligger på vent. Spent på om de er like bra
Og det er visst mange sider i den der...i hvert fall var det mange lyd-cd-er å legge inn. Jeg har den på vent. Må gjøre ferdig Hamsun "raptusen" min først.Den August du, litt av en fyr. (Men Hamsun er ikke helt nådig overfor "tater" og "lapp", merket det spesielt i den siste boken i trilogien)