Ble egentlig ganske grepet av den siste boken til Gaute Heivoll: Over det kinesiske hav. Jeg la den ikke fra meg før den var lest fra perm til perm. Skjønt den var ikke så intens som Før jeg brenner ned,
Men også denne hadde en god historie med menneskelige aspekter, gripende, men nøkternt fortalt - også denne bygger på virkelige personer og en historie fra forfatterens bygdemiljø. Ja, det er mange historier i hverdagen som er verdt å skrive om, og kanskje kan vi kalle denne familien "hverdagshelter"….Litt mer i Reading Randi
Takker for det Karin - Jon Fosse er alltid interessant, han sier så mye bak ordene......og har så absolutt sin egen stil.Jeg har lest diktsamlingen hans også, Stein til stein - mye "spennende" der. (Har ikke hatt tid til å blogge på den enda)
Mer om Jon Fosse
Takker, da blir det rett å se den filmen som nr.1 da, selv om jeg ikke har lest boken enda. Har dessverre ikke prioritert den.
Hva er den første bopken da? Ett eller annet med Engler? Englespill?
Jeg måtte også gi 6 til denne. Faktisk den "varmeste" romanen jeg har lest i år. Noen tanker om den i Reading Randi
Har boken, men har ikke lest den enda - ser den har fått en TV versjon nå, skal i hvert fall få med meg den: Sebastian Faulks roman Fuglesang kommer nå som TV versjon i to deler, NRK1 første episode søndag 28.07.2013
Dette er en slik roman man ikke ønsker skal ta slutt - men nå har den altså tatt slutt - jeg nøt hver lyttestund av den - det er en slik roman man trenger innimellom alt annet man leser, man får liksom igjen troen på det gode i menneskene...den ga meg faktisk litt av den samme stemningen jeg opplevde med Saman er ein mindre aleine (Anna Gavalda). (Skal jeg terningkaste på den kommer kanskje 6-er opp)
Ja, fikk litt assosiasjoner til begge de bøkene jeg også. - men de falt ikke i smak hos meg; denne forfatteren gjør det på sin måte, en måte som har visse kvaliteter ved seg - og jeg likte den umiddelbart.
Har begynt på denne nå - hyggelig lesing, en interessant personlighet. (Noen har sammenlignet denne med "Hundreåringen", men kan ikke si meg enig i det - den romanen var en som ikke falt i smak hos meg, det gjør derimot denne) - Menneskelig - han har vel noe ved seg som de fleste kan kjenne seg litt igjen på - skjønt det er jo noe ekstremt hos Ove da....
Takk skal du ha, skal se på det....
Denne tror jeg er den beste Harry Hole boken jeg har lest. Men ikke umulig å legge fra seg, jeg hadde den i lyd - og jeg MÅTTE bare koble den av nå og da, for det ble så altfor, altfor spennende i enkelte episoder. Nesbø er ganske så oppfinnsom og dreier plottet hit og dit....forvirrer leseren skikkelig. (Man blir ofte usikker på om han ønsker Harry levende eller død) - Er litt ambivalent til slutten jeg - både positiv og negativ den kan jeg si, uten at jeg røper for mye for den som enda ikke har lest Politi.
Ja, ikke sant - fornøyelig og velskrevet.
Det beste er nok å ha en iPod eller iPhone. (Jeg brukte bare iPod før...eller før den kom på merkedet var det diverse MP3 spillere,) nå bruker jeg bare iPhone, og iTunes (gratis) er programmet du bruker til iPod/iPhone. Tror ikke du kan ha lydbøker på hvilken som helst mobil.Men jeg ser Ordflyt har en App man kan bruke for android mobil, slik at man kan høre enkelte lydbøker - jeg har ikke brukt det, så jeg kjenner ikke til det. Nesten all min "lesing" foregår med lydbok...det er så tidsbesparende, Kan gå, sykle, trene gjøre andre ting samtidig. Har skrevet litt om bruk av lydbok i Reading Randi.
"Musikk trilogien" hans er mine favoritter...spesilet å lytte til, så får man litt musikk smaks-prøver i tillegg. Litt mer om den i Bloggen.
Jeg er ikke den store tilhengeren av Coelho, men akkurat denne romanen ble for meg hans beste.
Ja, dette er en barnebok med mening - jeg tror nok også en 5-åring vil ha glede av denne. (Og vi voksne også selvsagt) Strødde noen tanker om den i bloggen
Enig med deg her.....typisk Loe, om enn enda mer satt på spissen enn vanlig - men man tar jo poenget. Hovedpersonen trer også klart frem gjennom romanen - et godt eksempel på frustrert mislykkethet. (Terningkast 4 fra meg også)
Jeg synes det tok seg opp igjen med romanen som kom etter Pixley Mapogo. Den ble både vakker, sørgmodig og "moden" på samme tid. (Gjorde en oppsummering i bloggen for et par år siden: Dette er mine gamle dager )
Ja, dette var egentlig en viktig bok å lese - og Lippestad kan også stå for boken, så vel som for den jobben han gjorde under rettsaken. (Har blogget litt om boken)
Denne lyttet jeg til nå, for første gang....glitrende språklig i hvert fall, en tragi-komisk roman, mer komisk kanskje. (Og spesielt interessant blir den når man selv har vært mange år som lektor i videregående....)