Bokelskere.no

Denne var solid ja, mye positivt å si om den.

Denne synes jeg er hans beste - en vakker roman - selv om den kan virke intim og veldig personlig, så er det et meget allmenngyldig tema han skriver om.

Enig - den falt ikke i smak hos meg heller. Ga den vel ikke noe særlig positiv kritikk.

He,he...jada, det er derfor jeg repeterer Wonderboy. Skal lese Fyrsten så snart jeg får den. Har vel ellers lest det meste av Langeland, (Verdensmestrene, Hauk og due, og intervju i bloggen)

Han er vel ikke så helt god, Von der Hall nei - men det er en dristig og trendy roman - mye som er tatt på kornet her, og mye research gjort for å få dette til å virke autentisk - alvor og humor på samme tid, og elegant skrevet.

Filmen basert på dagboks-notater går på NRK1 i kveld. Den er meget severdig.
Anbefales

Tok frem notatene mine og la det i bloggen, ble minnet på det nå ved lanseringen av Fyrsten... jeg er enig med deg i at det var interessant å ta Hauk-Lars relasjonen i nærmere ettersyn.Og egentlig er det vel to hovedpersoner man ikke glemmer så lett. Men jeg konkluderer med at de andre romanene jeg har lest av Langeland, har stått sterkere når det gjelder struktur og helhet...( Mine tanker )

Nettopp lyttet ferdig Sandmannen, må innrømme at denne hadde for mye blod og vold for meg, den "verste" Lars Kepler har skrevet av de jeg har lest. Noe usannsynlig også...og vel mye "oppklaring" og "forklaring" på slutten - spennende var den nok, men jeg vurderer den til høyst terningkast 4. Er det flere som synes at denne var noe "overdrevet".

Ser jeg har lydboken liggende...ikke fått lyttet den enda. Virker som samme ideen er brukt fra Rom ved havet, rom i byen - den har jeg lyttet, interessant. Flytande bjørn synes jeg også var god, og for ikke å snakke om Saganatt.

Nei, det kan ofte være slik ja....man må liksom "tenne" på en roman, og det gjør man ikke alltid...

Vi ser ofte litt ulikt på litteraturen, og det er interessant - denne fant jeg ganske spesiell og jeg følte den ga meg ekstra innsikt og forståelse - spesilet når det gjelder Afghanistan og unge menneskers engasjement her. Strødde noen tanker om romanen

Håper du liker den....til tross for den smertelige sorgen boken starter med, så synes jeg det var en "feel-good" roman.

Skaper litt "uorden" dette ja. Jeg skrev et innlegg under din bokomtale, men slettet det da jeg tenkte det skulle være en ren bokomtale. Kanskje ikke så lurt denne delingen. Ville bare si:
Romanen reiser mange interessante spørsmål - som du nevner. Nettopp ferdig med denne. Ser den som enda en god roman av Ketil Bjørnstad.
Jeg synes slutten var positiv og optimistisk. Et fint eksempel på at sorgen kan gi styrke og vekst. ..og at hat og hevn ikke alltid gagner en selv.
(Noen tanker i bloggen )

Ja, det var jo ingen fullkommen roman da....men en interessant story med utgangspunkt i virkeligheten.

Jeg synes faktisk det var en fin måte å knytte sammen fortid og nåtid på - det hadde en opplagt mening i denne historien. (Min omtale)

Må faktisk si meg ganske enig med deg her, Lise - Nettopp ferdig med Hauk og due . OK, men på langt nær på høyde med "Francis Meyer" eller Verdensmestrene - Jeg følte den var litt "pubertal", om jeg kan kalle den det, om noen forstår hva jeg mener - nesten mer en ungdomsbok - den hadde en fortettet handling som sentrerte veldig fint rundt "vennskapet" mellom Lars og Hauk - i og for seg en interessant relasjon dette, mellom disse to....

Da er denne "ferdig-gått" - spennende og velskrevet - man kan jo faktisk si den har moralske aspekter også. Men slutten - hvordan det går videre, kan man bare fantasere om: Kanskje burde det komme en oppfølger?

Som en liten innføring i emnet synes jeg den var en grei liten lærebok; mye mer kan sies om emnet og flere romaner kunne vært brukt som henvisning...men jeg synes det var en fordel at den ikke var så omfattende...den fungerte fint når det gjaldt å sette tankene på rett spor. (Har omtalt den litt her)

Litt klønete sagt kanskje...det jeg mener er at den er solid når det gjelder det språklige nivået, godt skrevet rett og slett.....

Ja, man kan stille seg de spørsmålene....men mulig svaret er mer sammensatt - en kombinasjon av det du foreslår. Jeg synes det var en god roman og godt forankret i det språklige. Men jeg synes hennes roman Det dyrebare er en langt bedre roman - moralske dilemmaer og spørsmål kan også stilles i den.