Bokelskere.no

Ikkje den beste boka av Ullmann, men ei god bok, om eit alltid aktuelt tema. Og spørsmålet eg sit att med til slutt er: kvifor fekk Johan sprøyta? Fordi Mai av kjærleik til Johan lot han få ynsket sitt oppfylt, - eller gjorde Mai det ho gjorde fordi ho sjølv ikkje klarte å sjå lidingane hans; at det var hennar eigne kjensler som var avgjerande; kjærleik eller svik...

Godt spurt. Viktige spørsmål som jeg også stilte meg underveis. For det kan sikkert føles helt forferdelig og uholdbart for en pårørende å oppleve at en nær person lider mye uten at man kan hjelpe personen med å få det bedre.
Her opplever vi at Johan ikke lenger kan kommunisere, men han hører fremdeles, og han kan tenke de tankene han ønsker å formidle, men uten å kunne få sagt det.
Det er ofte slik at hørselen er det siste som forsvinner, har jeg lest et eller flere steder, og det må være grusomt å bli liggende på den måten, uten å få gitt omgivelsene noen tegn eller å få satt ord på hva man tenker og føler.

Jeg syns slett ikke romanen var dårlig. Men Linn Ullmann kunne kanskje ha gått enda litt dypere inn i temaet? Eller er det slik at hun med vilje skrev den slik hun gjorde for at vi skulle sitte igjen med alle spørsmålene? Er det ikke slik at de beste romanene gir oss mange spørsmål, tanker og følelser rundt et eller flere temaer?

Ja, man kan stille seg de spørsmålene....men mulig svaret er mer sammensatt - en kombinasjon av det du foreslår. Jeg synes det var en god roman og godt forankret i det språklige. Men jeg synes hennes roman Det dyrebare er en langt bedre roman - moralske dilemmaer og spørsmål kan også stilles i den.

Hva betyr "godt forankret i det språklige"?

Litt klønete sagt kanskje...det jeg mener er at den er solid når det gjelder det språklige nivået, godt skrevet rett og slett.....