Bokelskere.no

Har lest ca. 100 sider:
Noe av det første som foreløpig slår meg er hvor langsom progresjonen i handlingen egentlig er. Det er lite av ren dramatikk. Til og med den virkelig dramatiske hendelsen, skjebnen til Hadrian Johnson, er fortalt på en noe unnvikende, indirekte måte. Vi lesere er ikke direkte til sted der og når det skjer. Vi hører bare om det gjennom Violet Rue som selv ikke vet alt. Men til tross for denne langsomme, unnvikende framstillingen, klarer forfatteren å skape spenning. Hun får oss lesere til å leve med i handlingen. Kjempebra!

Du kan greit nok markere, kopiere og skrive ut listene her inne, men det vil kreve en del ark og blekk. Lista til BBC går over 17 sider.

Jeg fant en mer utskriftsvennlig versjon av BBCs liste.. Rekkefølgen varierer litt her og der og en del bøker mangler forfatternavn, ellers ser den grei ut på papiret, selv om skriften er liten på skjermen.

I tillegg fant jeg en interessant liste på foreløpige 2688 bøker som i følge nettsiden skal være The Greatest Books of All Time. Skaperne av nettsiden forklarer utførlig om hvordan de har satt lista sammen og på meg virker det seriøst. Av norske forfattere fant jeg selvfølgelig Ibsen, Hamsun, Undset og Gaarder, men også Rølvaag, Vesaas, Wassmo, Sandel, Sandemose, Petterson og Saabye Christensen.

Hovedtemaet i boka kan vel sies å være menneskers betydning for hverandre. En betydningen både på godt og ondt, ikke bare mellom mennesker som lever nær hverandre, men også mellom mennesker som aldri har møttes.

Hovedpersonen i boka er kvinnen Billie fra New York. Hun har nettopp flyttet tilbake til storbyen og nettopp til leiligheten der hun selv vokste opp. Billie er delvis avhengig av rullestol etter en rideulykke, men enda verre er en tung skyldfølelse som hun bærer på. Hun hadde en kjæreste. Han dro som soldat til Vietnam og vendte hjem som blind og med amputert fot. Da de så giftet seg, var det mer av plikt enn av kjærlighet fra Billies side. Samlivet dem i mellom ble aldri helt godt. Nå er ektemannen død. Det skal ta lang tid før Billie er i stand til å åpne seg og fortelle om dette.

Da hun forrige gang bodde i New York-leiligheten, hadde hun gjemt kjærlighetsbrevene fra Henry i Vietnam i et skrin. Nå finner hun igjen dette skrinet, men nå ligger det også andre brev der, brev som en ukjent kvinne som har skrevet som svar på Henrys brev. Billie forsøker å finne ut hvem denne kvinnen kan ha vært, men forgjeves. Så dukker et nytt brev fra kvinnen opp. Denne gangen forteller hun hele livshistorien sin. Kvinnen er Hannah. Hun kommer fra en jødisk familie i Bratislava, men ble som barn sendt til Norge for å slippe unna jødeforfølgelsene. I sine unge år drømte hun om en sangkarriere. USA sto da som det lovede landet. Men sangdrømmen gikk ikke i oppfyllelse. Isteden giftet hun seg med en italiener, men ble forlatt. I håp om å finne tilbake til sine røtter vendte hun tilbake til Bratislava som nå sto under sovjetisk styre. Foreldrene var døde, men kanskje levde hennes lillebror. I hjembyen fikk hun føle ufriheten og overvåkingen som folk led under. Hun fikk småjobber i et filmselskap, og også mange venner her. Hun ble angitt av sin husvert, noe som fikk alvorlige følger for andre i filmselskapet. Mange år senere vender hun tilbake til USA, ensom og fortvilet. Det var da hun fant brevene som den ukjente. Det var da hun fant og leste brevene som den for henne ukjente soldaten hadde skrevet. Det ga henne en nt tro på kjærligheten.

Nå forsøker Billie å finne Hannah, hun vil gjerne snakke med henne. Men hvordan finne fram til denne ukjente kvinnen? Her viser det seg at Patti (tolvåringen som bor 2 etasjer over Billie) blir til god hjelp. Også Patti og moren trekkes inn i handlingen med sine problemer. Begge bærer på en stor sorg som de bare lukker inne i seg. Men her skal det bare en kort samtale til fra Billies side. På et blunk er det gode forholdet mellom mor og datter gjenopprettet.

Her er vi inne på en av innvendingene jeg har mot boka. Løsningene virker noe lettvindte og overflatiske. Jeg betviler ikke at en fremmed persons ord kan gi trøst til en annen person som også er i en sårbar situasjon. Fra forfatterens side har dette fungert som et effektivt middel for å binde de ti historiene sammen og skape fortgang i fortellingen. Men i virkeligheten trenger man ikke lese andre folks brev for å finne trøst og oppmuntring. Lesing av bøker, selve litteraturen burde gi mer enn nok av berikelse.

Avstemminga viser vel at det ikkje er så mange aktive deltakarar på denne nettsida?

Kva meiner du med generasjonsskille? Eg er 60+ og veldig nøgd med at 1Q84 og Mengele Zoo kom på sølvplass!

Nok en bok om Jana Berzelius, om den strengt kontrollerende stefaren hennes og om massemorderen Danilo. Jeg finner det mer og mer vanskelig å svelge en person som Jana. I det ene øyeblikket dreper hun for fote for i det neste å opptre elegant og klanderfritt i retten eller blant politikollegene. Det spesielle i denne boka er at hun nå har fått mistankens lys rettet mot seg. Politikollegaen Henrik har nemlig oppdaget noe. Knivdrap i to ulike situasjoner er blitt utført på helt identisk måte. Første gangen var under en politiaksjon (da Jana reddet Henriks kone Emma). Akkurat samme, helt spesielle stikkmåte er foretatt for å avlive en narkohandler som blir funne død ute i skogen sammen med to døde gjengkompiser. Er det Jana som også står bak drapene i skogen? Tenker politimannen Henrik. Med en slik tanke kan han ikke gå videre. Han må først ha bevis. Vi lesere derimot får tidlig vite at drapene i skogen skjedde fordi de tre narkotypene overfalt Jana mens hun var på løpetur ute i skogen. I pakt med det tidligere innlærte instinktet sitt stakk Jana ned den ene mannen med kniven som hun hadde bemektiget seg fra ham. Hovedspenningen i boka er bygd opp rundt akkurat dette: Blir Jana avslørt denne gangen? I såfall blir det brått slutt på den strålende karrieren hennes.

Andre tema som også vektlegges i boka, er brutaliteten og hensynsløsheten innen noen kriminelle ungdomsgjenger. Her har vi gjengen Komados. De driver med framstilling og salg av narkotiske stoffer, men da Armand, en av gjengmedlemmene ønsker å trekke seg ut, våkner brutaliteten. Først krever de høye pengesummer fra familien hans og så snart den stakkars trebarnsmoren omtrent har blitt ranet, er det Armand selv som må bøte med livet. Gjengen låser ham inne i en forlatt bygning og sprenger denne i luften. Først har de lagt ut en melding om dette på internett, men stedsangivelsen er uklar og tidsfristen er kort, så politiet rekker ikke fram tidsnok. Deretter leggergjengen press på Armands lillebror, den fjortenårige Ibrahim, først for å f¨denne til å spane for seg, men da de oppdager at politiet avlegger besøk hjemme hos Ibrahim og frykter at han kommer til å sladre om dem, går gjengen langt mer drastisk til verks. De tar gutten til fange og skal til å la ham lide samme skjebne som broren. Men da er det at Jana dukker opp og klarer etter fire vellykkede drap å avverge situasjonen. Ibrahim er reddet , åstedet blir tilintetgjort med gjengens egen bombe og Jana selv kommer seg i sikkerhet før politiet gjør sin entré. Siden en av gjengmedlemmene faktisk var en kvinne, blir all mistanke rundt Jana, veltet over på denne nå døde kvinnen.

Jana selv får også vist fram en mykere side av seg selv i denne boka. Advokaten Per har lenge beilet til henne, og denne gangen lykkes han helt. Også andre politifolk opplever forandringer i livet sitt. Henriks kone Emma har forlangt at han holder seg helt unna jobben siden han nå har pappapermisjon. Men kollegene trenger ham, og Henrik kommer tilbake for noen dager. Dette resulterer i at Emma forlanger seperasjon i hvert fall for en tid. Og så har vi den festglade Mia, nå har hun forelsket seg i den midlertidige kollegaen Patrick med det vikingakttige utseendet. Hvordan vil dette utvikle seg?

Det jeg liker best ved disse bøkene er sammenstillingen av alle momentene de inneholder. Her er det spenning og innholdsframdrift på omtrent hver eneste side.

En tenåringsgutt fra en svært velstående og innflytelsesrik familie blir meldt savnet. Mens politiet leter etter ham, blir det funnet et lik i Københavns ultramoderne søppelforbrenningsanlegg. Dette er liket av Oscar sin lærer, Malthe Sæther. Han har vært en svært populær lærer som har stått på elevenes side i flere konflikter. Også en annen lærer må bøte med livet. Det er den eldre Lis som blir dyttet ned foran et tog fordi hun visste for mye.

På søppelforbrenningsanlegget jobber Kasper Skytte som ingeniør. Han reagerer voldsomt på likfunnet. Politiet finner snart ut at han har sine svin på skogen i henhold til virksomheten på verket.. Kasper forsøker å unnslippe ved ¨å dra med bilen sin i retning Sveits for å ta ut penger han urettmessig har tilegnet seg. Datteren hans som er en god venn av Oscar, stikker av fra den påtvungne bilturen. Oscar Dreyer-Hoff blir omsider funnet skjult i et festningsanlegg. Han blir brakt til sykehus sterkt medtatt, men overlever.

Flere miljøer i boka får mistankens lys kastet over seg, og da det endelig oppklares, viser det seg at et omfattende pedofilinettverk med base i et kunstnermiljø står bak og at alt har forbindelse ril Dreyer-Hoff-familien.

Som lesere kastes vi fra det ene miljøet ril det andre. Mistanken vår går tilsvarende fra det ene miljøet til det andre. Men man kan si at det hele er noe uoversiktlig, med vel mange personer, særlig når man som jeg ikke har lest de to foregående bøkene i serien. Men det jeg reagerer aller mest på den tamme avslutningsscenen i boka, Den kommer som en stillestående forklaring, ikke som en spenningsskapende scene. For tamt! Har forfatteren gått trett?

Jeg er delvis enig med deg. Også jeg synes at Mios blues var mindre god. Nå har jeg lest flere av bøkene til Kristina Ohlsson. Noen av dem er mye bedre, bl.a. en som handler om flykapring, Paradisoffer. Du kan jo prøve den.

Tittelen på boka henspiller nok først og fremst på mannen Jussi. Tidlig i boka blir han funnet død av samboeren sin, Muguel. Jussi ligger skutt i senga si. Brystkassa hans er oppskåret og hjertet er fjernet. Det ligger en sølvskål på skrivebordet. Hvem kan ha gjort noe slikt? Kan det være en person med medisinsk utdannelse som kan være i stand til dette? Tidligere hadde Jussi flere homoseksuelle forhold. Kan en av hans tidligere elskere stå bak?

Dette er spørsmål som politiet (bl.a. Vijay, Jimmy, Carin) får å bale med. De har hjelp av psykologen Siri Bergmann for å finne fram til gjerningsmannens potensielle profil. Så skjer det et nytt drap. En familiefar, Johan, står ved postkassen sammen med den lille sønnen sin, Lukas. Et skudd faller. Det dødelige skuddet treffer den lille gutten. Var det egentlig ment for faren? De to drapene ser i utgangspunktet svært forskjellige ut. Men så oppdager politiet noe merkelig. Samme våpen må være brukt i begge tilfellene.

Handlingen i boka pendler mellom flere sceneskifter. Vi er hjemme hos familien til tenåringsgutten Jens. Et disharmonisk forhold råder mellom foreldrene hans. Det fører til at de skilles. Sønnen Jens drar på ferie nedover i Europa. Jens har en homoseksuell legning og får lett et forhold til andre gutter han møter, bl.a. den unge svensken Johan som han treffer i Spania. Tilbake i Sverige sprekker forholdet mellom de to ungguttene. Også Jussi blir en av elskerne til Jens. Men han er ikke av den trofaste typen, og Jens bryter tvert. Den unge Jens pådrar seg psykiske lidelser. Han lider av tvangsnevrose og føler seg forfulgt. Jens blir innlagt på en psykiatrisk klinikk. Han får sterke medisiner for å bli roet ned. På klinikken får han regelmessig besøk av sin nåværende kjæreste, Mårten. Men da Jens skrives ut av klinikken, oppdager han at Mårten har funnet en annen i fraværet hans.

For politiet ser Jens ut til å være fellesnevneren i drapssakene. Enda tydeligere blir det da også Mårten må bøte med livet. Men er den neddopede Jens i stand til å planlegge og gjennomføre noe slikt?

Mye av innholdet i boka er rettet mot menneskenes psyke, særlig rundt situasjoner med svik og utroskap. Også psykologen Siri sliter med dette. Hennes tidligere bestevenninne gikk bak ryggen hennes Etter dette og hadde et forhold til Siris tidligere ektemann. Nå klarer ikke Siri lenger å omgås venninnen sin, ikke engang da det viser seg at Aina har fått kreft. Nå er Siri samboer med Markus. De har sønnen Erik. Mens far og sønn er på ferie, og spenningen råder blant de overarbeidende politifolkene, skjer det at Siri tilbringer en natt sammen med kollegaen sin, Jimmy. Etter dette tynges hun av dårlig samvittighet.

Handlingen er lagt til 1967 og baserer seg på en virkelig hendelse. Det starter med at to venninner, Eli og Kristin, er på vei hjemover fra skolen. Disse to jentene er begge outsidere på skolen. Nå har de funnet hverandre og henger ofte sammen.

Mot kvelden er Eli ennå ikke kommet hjem. Politiet varsles og en stor leteaksjon settes i gang. I nærheten ligger et stort skogsområde som grundig gjennomsøkes. Først etter to dager finner man det første sporet. Et stykke oppe i en trapp som er bygd oppover en bratt skråning, henger Eli sin skoleveske. En politihund finner liket av den savnede jenta i skogen innenfor. Armene hennes er bundet rundt et tre og kroppen er påført en rekke knivstikk.

Etterforskningen peiler raskt inn en aktuell gjerningsmann. 21-åringen Arne betraktes som mentalt tilbakestående. Store deler av dagene ferdes han på sykkelen sin målløst omkring i byen og i skogen. Arne har også tidligere vært i kontakt med politiet. Han er sterkt opptatt av jenter, drømmer og fantaserer om dem, men blir alltid stående skuffet tilbake. Arne blir hentet av politiet og brakt inn til forhør. Hans første forklaringer er sterkt farget av møtet med jenta og stemmer overens med opplysningene fra pressen. Men så forandres alt totalt. Han forteller at denne dagen hadde han syklet rundt i byen. Dette samstemmer også med vitneforklaringer som politiet har samlet inn.

Nå retter politiet søkelyset mot venninnen Kristin, den siste kjente som hadde vært sammen med Eli. Hun har allerede forklart at de to jentene skiltes utenfor høyblokka der Eli bodde. Men stemmer dette? Det var langt senere Kristin kom hjem denne dagen. I forhør serverer Kristin først den ene historien etter den andre. Men alle blir der fort slått hull på. Langsomt nærmer forklaringene hennes seg den bratte trappa og skoleveska. Hun blir tatt med på åstedsbefaring og en fortelling om den grusomme handlingen kommer etter hvert fram.

Men har vi lesere fått den plausible forklaringen på at dette stemmer? Kanskje ikke, men det har vel heller ikke vært forfatterens mål. I kapitlene som følger, hører vi om Kristins konfirmasjon og bekjentskapet hennes med en svært kristen venninne. Dette bringer tankene hen på spørsmålet: hva er ondskap? Ved slutten av boka hører vi at Arne og Kristin hver for seg er blitt anbrakt på en institusjon.

En gripende bok. Man må vel kalle dette for krimbok selv om det er mangler eller hull i politiarbeidet. Hovedfokuset er lagt på de to potensielle gjerningsmennene, på publikums holdninger (sladder rundt hendelsene) og til slutt på de berørte familienes, særlig mødrenes, reaksjoner.

Handlinga i boka foregår i et lite kystsamfunn i Sverige. Tidlig i boka blir vi presentert for forskjellige familier som bor her. Felles for dem er at forholdet til ektefellen er mindre godt. Så skjer det at en av disse familiekvinnene forlater huset sitt en stormfull natt og kommer ikke tilbake. Kvinnen er Agnes. Hun er lærerinne på stedets skole og er godt likt. En stor leteaksjon settes i gang – resultatløs.

Samtidig som dette skjer, flytter en ny mann til stedet. Hans navn er August Strindberg. Han kommer fra Stockholm der han har jobbet med finanser. Nå ønsker han å åpne en bruktbutikk. Til butikklokale kjøper han en bygning som tidligere har vært benyttet som begravelsesbyrå. Til å bo i leier han et annet hus som på folkemunne blir kalt «frysehuset». Mange år tidligere ble et partert lik funnet i husets fryseboks.

Politikvinnen Maria spiller en stor rolle i etterforskningen om hva som kan ha skjedd med kvinnen Agnes. Maria selv lever i et svært vanskelig ekteskap. Ektemannen Paul bruker ofte vold mot henne når han er i humør til det. At også Agnes hadde ekteskapsproblemer, var det ikke så mange som visste om. Man hadde lagt merke til at i den siste tiden hadde hun virket ganske forandret, nærmest forelsket. Hva som her hadde foregått, kommer til å bli et ytterst viktig punkt i etterforskningen.

Handlinga i boka veksler mellom forskjellige ståsteder. Synsvinkelen ligger hos ulike personer. I tillegg får vi flere ganger utdrag fra en dagbok som Agnes har skrevet. Dette betyr at vi lesere ofte vet mer enn politiet selv. Framdriften i etterforskningen virker noe langtekkelig, til tider nærmest statisk der den dveler ved ulike detaljer.

Gjennombruddet for politiet kommer først da en gammel mann fra stedets eldrehjem åpner seg og forteller om sine observasjoner kvelden da Agnes forsvant, observasjoner knyttet til huset der August skal åpne son butikk. Motivet er å finne i Agnes’ egen opptreden den siste tiden. Kjærlighetsforholdet hun inngikk, kan virke nærmest sjokkerende. Slik følte i hvert fall drapsmannen hennes det da han gikk til ytterligheter for å redde sitt eget avkom.

Boka er ganske snedig bygd opp. Mange detaljer føyer seg inn i hverandre. Men for meg virket det hele litt for oppkonstruert.

Boka skal være en skildring fra Oslo mot slutten av 1900-tallet. Vi beveger oss først og fremst i innvandrermiljøer, blant sikher og muslimer. Men også en sentral person fra forfatterens tidligere osloromaner, overklassegutten Hauk, har en sentral plass. Det er Hauk boka starter med. Han oppsøker noen innvandrergutter og fær dem med på et brekk som han betaler dem godt for. Men hva Hauk egentlig driver med, er ellers uklart.

Først og fremst handler boka om Amar. Han tilhører en indisk familie som er sikher. Men etter hvert bryter han med dem og blir medlem av en muslimsk moské. Her får han opplæring til å bli en god muslim. Grunnen til bruddet hans skyldes nok først og fremst mannen Dharam. Han er valgt som leder for sikhene. Amar vet at denne mannen som har tilegnet seg en stor rikdom, egentlig tjener pengene sine på svært fordekte forretninger som omfatter alt fra narkotikahandel til bordelldrift.

I begynnelsen av boka holder Dharam bryllup for sin datter. Alt er storslagent, med mange gjester. Amar selv har i mange år vært forelsket i Preeti, og det virker som om det er gjensidig. Nå viser det seg at Preetis ektemann låser henne inne i leiligheten og overvåker henne på alle måter. Men det lykkes Amar å få en kort samtale med henne. Etter det klarer han å bryte seg inn i leiligheten hennes og ta med seg Preeti, som har tydelige merker etter slag og annen vold, og få henne inn på et krisesenter. Men da han etterpå skal besøke henne, er ikke Preeti der lenger. Ektemannen har vært og hentet henne hjem. Senere får han høre at Preeti er død. Hun har hoppet ut fra den innelåste leiligheten.

Blant muslimene har Amar en svært god venn, Fazal. Men nå har Amar blitt bekymret for vennen som har blitt mer og mer ytterliggående. Fazal er på vei til en treningsleir i Syria, men før han kommer så langt, blir han funnet drept. Trolig er det Dharam og hans menn som står bak. Fazal var nemlig med Amar og satte fyr på et uthus der Dharam oppbevarte mange av sine kostbare skatter. Fazal hadde flybillett til Østen. Nå bør kanskje Amar overta denne billetten .........

Handlinga i boka virker litt platt og ikke særlig overbevisende. I starten på boka får vi en temmelig lang utgreiing om sikhenes skikker. Dette bærer nærmest preg av en oppramsing og er neppe særlig interessant for de fleste leserne.

Jo. Men er ikke du enig i at når man på forhånd skjønner hvordan det kommer til å ende, så blir innholdet noe kjedelig eller "tamt".

"Tam" er kanskje ikke det helt rette ordet. Det jeg mener at man på forhånd kan forutse hva som kommer til å skje. Det må kanskje bli sånn når innholdet er bundet opp rundt sagn og har en slags nasjonalromantisk atmosfære over seg. Altså, når sagnet sier at sånn og sånn kommer det til å gå, så vil dette ufravikelig komme til å skje før eller senere. Følgelig blir det ikke rom nok for overraskelser.
Ellers, fint at du påpeker sammenblandingen Hekne/Kvikne. Jeg har nå forsøkt å rette dette.

I starten av boka kan det nesten virke som om vi blir presentert for mange uavhengige, små historier. Felles for dem er at de utspiller seg i nærheten av Stockholm. For øvrig er noen av dem av helt privat karakter, mens andre har et mer vidtrekkende perspektiv. Som fellesnevner kan vi kanskje si at stikkordet familie står i forgrunnen her.

Det hele starter med en historie om en liten gutt som vil overaske familien sin på Luciadagen. Han steller i stand et brett med kaker og stearinlys. Tilfeldighetene gjør at alt går helt galt. Huset antennes og brenner helt ned. Verken foreldrene eller lillesøsteren hans rekker å komme seg helt ut. Resten av livet går han rundt med dårlig samvittighet til tross for at alle voksne sier at det ikke var hans skyld. I mangel av familie blir den lille gutten tatt hånd om av barnevernet. Han er en utrolig snill og grei gutt. Men til tross for dette opplever han å bli sendt fra det ene hjemmet til det andre. Han blir misbrukt både på den ene og den andre måten. Manglende følelse av tilhørighet blir naturligvis resultatet for ham. Disse hendelsene starter flere tiår før bokas øvrige innhold.

To barn, Nova Li og lillebroren hennes Liam forsvinner sporløst fra hver sin barneverninstitusjon. De har hatt en belastet hjemmesituasjon med en mor som selv har store psykiske problemer. Lenge tror politiet at det er moren selv som står bak bortføringen. Men så dukker det plutselig opp fotografi av barna sammen med en ukjent kvinne, og denne kvinnen blir så funnet druknet. Nok en person forsvinner. Denne gangen er det den lettere utviklingshemmede Elin. Terapeuten hennes kan fortelle at hun er usedvanlig naïv og frykter nå det verste.

Hovedpersonen i boka er psykolog. Hun er ansatt i politiet og bistår i følelsesmessige krevende situasjoner.

Boka ulike situasjoner går til slutt opp i en enhet som bare er enormt vond. Det som griper meg aller mest ved boka, er menneskeskjebnene som blir beskrevet.

Handlingen foregår på den lille øya Barrøy ved Helgelandskysten. Her bor det en liten flokk mennesker, noen få menn, mest kvinner og mindre barn. Mennene er store deler av året ute på fiske med båten Salthammer. Med jevne mellomrom kommer øvrighetspersoner fra hovedøya innom Barrøy. Da ofte for å fortelle nytt eller for å rådføre seg med Ingrid som på mange måter har blitt den ledende personen på Barrøy. Da ofte for å fortelle nytt eller for å rådføre seg med Ingrid som på mange måter har blitt den ledende personen på Barrøy. Krigen er over, men mange spor sitter igjen. Ingrid selv kan ikke slippe tanken på den russiske Alexander som er far til Ingrids lille datter, Kaia.

På en annen av øyene har det skjedd dramatiske ting. En kvinne har plutselig forlatt sin mann og lille sønn. Trolig har hun reist til Tyskland, til soldaten hun forelsket seg i og fikk barn med under krigen. Mannen som er blitt forlatt, takler dette ikke. Han forsvinner fra båten sin. Trolig har han valgt å drukne seg. Men først leverer han den lille sønnen sin, Mattias, hos Ingtid på Barrøy. Gutten er på samme aldre som som Kaia, og det varer ikke lenge før de to er uadskillelige. Mattias viser seg etter hvert å være svært gløgg og forstandig. Senere da eiendommen som hans familie har besittet, skal selges, er det Ingrid som er den ansvarlige, og hun gir seg ikke før kjøpeprisen fra kommunen har nådd et anstendig nivå. Da meldingen kommer fra Tyskland om at mor til Mattias er død, sørger Ingrid for å få adoptere gutten.

Vi hører også om en av øyas unge kvinner, Suzanne, som reiser til hovedstaden, først og fremst for å jobbe, og så gifter seg og bosetter seg der. Hun sender brev hjem og dagliglivet i drabantbyen, en tilværelse som høres svært fremmed ut for folk på Barrøy.

Så inntreffer den aller største katastrofen. Båten Salthammer går ned og ingen overlever. Det blir et stort tap for Barrøy. Nå er det ingen mannfolk tilbake her. Heldigvis kommer slektninger fra byen for å hjele til på øya i sommerferien. Men da sommeren er slutt, må også disse reise. Det samme med øyas ungdommer (bl.a. Kaia og Mattias). De må til byen for å få videre skolegang. Tilbake på øya er kun Ingrid og et par andre kvinner.

Dette er en fortelling med en god porsjon nasjonalromantikk. Det handler om mysterier fra fortida som skal løses i en atmosfære av det 19. århundrets industrielle vekst og framgang.
Handlinga er lagt til en oppdiktet bygd i Gudbrandsdalen, Butangen. Den er ellers bygd på handlinga fra "Søsterklokkene". Denne boka endte med at Astrid Hekne som skulle ha barn med den tyske arkitektstudenten Schönhauer reiste til Kristiania for å føde der. Det meldtes om at hun fødte tvillinggutter. Den ene (Edgar) ble påstått døde ved fødselen. Mens den andre tvillinggutten (Jehans) ble sendt til Butangen der han vokste opp hos et eldre husmannspar.

Da vi i denne boka møter Jehans, er han en unggutt som liker seg best på jakt i fjellene. En dag på reinjakt treffer han på en ung engelskmann. Da været brått slår om, må de to begi seg tilbake til bygda. Det blir en tur med store strabaser fordi engelskmann er blitt såret. Vel nede i bygda, anbringes engelskmannen, som kaller seg Viktor, hos presten i bygda, Kai Schweigaard, mens Jehans drar for å utrette sitt pliktarbeid hos storbonden på Hekne (som er hans egentlige onkel). Schweigaard på sin side er opptatt med to mysterier fra fortida. Det ene er en vev som de siamesiske tvillingsøstrene, Gunhild og Halfrid, lagd på 1600-tallet. Det blir sagt at denne veven spår verdens undergang. Da presten ser Victor, skvetter han til. Den unge engelskmannen likner nemlig veldig på kjæresten til Astrid, Schönhauer. Bygdas gamle stavkirke ble av denne mannen transportert til Dresden for der å settes opp. Det var også meningen at kirkeklokkene skulle gå samme vei. Men så endte den ene av dem i bygdas innsjø og her har den i mange år ligget på bunnen. På folkemunne heter det at det må et tvillingpar til for å få hentet den tapte kirkeklokken opp fra dypet. I mellomtida har presten funnet flere spor som overbeviser ham om at Viktor faktisk er den ene tvillinggutten som Astrid fødte. Men hvordan havnet han som arving til et stort gods i Skottland? I tillegg har Victor tilbrakt mye tid på en plantasje i Ceylon. Da den egentlige identiteten går opp for Victor, blir han redd og bestemmer seg for å reise hjem i all hast etter at han også har blitt uvenner med den steile Jehans.

Jehans har forlovet seg med budeien Kristine. Sammen forsøker de å bygge seg et eget liv, først på en liten gold fjellgård der de tross alle odds klarer seg ganske bra. Jehans har stor interesse for teknikk. Han får i stand et kraftverk som leverer strøm til bygda. Kristine har planer om å bygge et stort ysteri.

I mellomtida har Victor (eller Edgar som han egentlig skulle hete) besøkt Dresden flere ganger. Her føler han en dragning mot stavkirka og den ene kirkeklokken. Første verdenskrig raser. Victor er blitt flyger og deltar i kampen på engelsk side. Så får han en melding fra presten Kai Schweigaard i Norge om at Jehans er blitt smittet av spanskesyken og nå ligger til engs dødende. Med flyet sitt vender Victor tilbake til Norge og til Butangen. Langsomt friskner Jehans til igjen. De to brødrene drar ut på innsjøen for å heise opp den savnede kirkeklokken. Hva som senere skjer, er det opp til en ny bok å fortelle.

Personlig var jeg svært begeistret for første bind i serien «Søsterklokken». Til sammenlikning finner jeg denne andre boka noe tam. Mye av det som skjer, ligger allerede i kortene og representerer ingen overraskelse.

Tror jeg fant boka.

For noen år siden var jeg på et loppemarked og kjøpte denne boka: Solgt
av Zana Muhsen (forfatter) og Andrew Crofts (medforfatter)
Det var en annen bok der som ligner. Kanskje samme bok eller en oppfølger. Kanskje den oppgitte boka er oppfølgeren. Noen som kjenner til disse to bøkene? Oppgi hva den andre heter og forfatteren.

På forhånd takk!

Bibelens Gud og Koranens Allah er ikke den samme.

Jeg foreslår denne gangen en bok av en av mine yndlingsforfattere, nemlig Joyce Carol Oates. (Flere andre her inne har også ytret hyllest til henne.) Foreløpig har jeg til gode å lese boka «Mitt liv som rotte», så jeg foreslår denne. Raseproblematikken i USA er sentral i handlingen. Her reises også spørsmål om familieloyalitet opp imot søken etter egen identitet.