Bokelskere.no

Skummel lesning? Absolutt! Ikke minst på grunn av verdenssituasjonen som nå ikke lenger er så rolig som den var for ett år siden. Her ser vi hvor galt det kan gå dersom prestisje og hevntanker blir den viktigste drivkraften for verdens fremste politikere.

Bokas handling kretser rundt en del navngitte personer og miljøer i ulike land og veksler mellom disse fra kapittel til kapittel. Handlingen starter i Afrika, i Tsjad. Her er en av hovedpersonene, den kvinnelige CIA-agenten Tamara. Landet er herjet av terrorister, og det er viktig å finne deres skjulested. Narkotikahandel er en viktig inntektskilde for narkotikaorganisasjonene. Vi hører om en buss som illegalt skal frakte fram til kysten afrikanere som vil prøve seg over til Europa. Med på denne bussen lurer også undecoveragenten Adyl seg. Han er på jakt etter sjefen for en terroristorganisasjon. Men bussreisen ender ikke som forespeilet for flyktningene. De blir satt av ved en gullgruve ute i ørkenen, mens bussen bare forsvinner. Her blir de holdt fanget og satt til slavearbeid i gruven. Takket være Adyl og hans modige taktikk klarer man å få varslet om det som foregår. Soldater kommer og klarer å finne den ettersøkte terroristlederen som har skjult seg i leiren.

Et annet sted i verden med ustabile forhold er Korea. Et opprør i Nord-Korea får stor betydning. Deler av hæren er med på det. De tar kontroll over de største byene der det nordkoreanske atomarsenalet befinner seg. Et svekket Nord-Korea med indre splittelse er en stor fristelse for Sør-Korea som ivrer etter gjenforening. Styrker fra Sør inntar den nordkoreanske hovedstaden. Nå begynner både Kina g USA å røre på seg. Hver av stormaktene ser sine interesser truet. Vi trekkes inn i miljøet rundt statsoverhodene i USA og Kina. I begge statene er det krefter som roper om øyeblikkelig handling og hevn. De moderate kreftene forsøker febrilsk å holde igjen, men prestisjen veier tungt. Faren for en verdensomfattende atomkrig nærmer seg ......

Dette er en omfangsrik bok. Men det oppleves ikke slik for spenningen er der omtrent hele tida. Nå er det ikke bare politikk handlingen dreier seg rundt. Hovedpersonenes privatliv har også fått stor plass. Kanskje for stor? Er det for å tekkes lesere av alle slag at så mange kjærlighetshistorier er blitt med i alt det andre?

Artig tema! Det er fascinerande å sjå kor ulik lesesmaken er.

Eg likar lister, men listefunksjonen på denne sida har eg aldri skjønt og aldri brukt.

Av dei ti på lista di har eg lest (og likt!) Menn som hater kvinner og avbroteRingenes herre. Dei andre er anten uaktuelle eller ukjende for meg.

Her er eit utval av ganske kjende bøker som eg har avbrote, 5 norske og 5 utanlandske, samt grunngjeving:

• Terapeuten av Helene Flood - kjedeleg, uinteressant
• Kjære av Linnea Myhre - ekstremt uinteressant
• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - kom aldri i gang
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn - irriterande hovudpersonar
• 304 dager av Simon Stranger - likte ikkje lydbokstemma (forfattaren sjølv)
• Mi briljante venninne av Elena Ferrante - kjedeleg og (til dei grader) oppskrytt
• Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson - mista tråden, dersom det er nokon tråd der
• Billie av Anna Gavalda - kom aldri inn i handlinga
• Gravlunden i Praha av Umberto Eco - forventa noko Rosens navn-liknande og vart skuffa
• Ringenes herre av J.R.R. Tolkien - jada, eg har prøvd. Eg har også prøvd å sjå filmen. Orkar ikkje, verken bok eller film.

Hvordan reagere på denne boka? Noen ganger under lesinga ble jeg rett og slett sint. Dette er da reinspikka tøv! Spøkelser, svevende ånder, gjenoppstandelse... Det er nok av bøker som kan lære meg noe viktig om verden vi lever i. Så hvorfor bruke tid på slikt nonsens? Likevel var jeg så fascinert at jeg bare måtte lese videre. Temaet om eneggede tvillinger er noe som pirrer nysgjerrigheten. Ikke lett «å finne seg sjæl» når en hele tida lever tett innpå et annet menneske som r prikk lik en selv. På den annen side skaper det muligheter til å lure omgivelsene.
Og det er dette siste som skjer i denne boka. Her handler det om to generasjoner med eneggede tvillinger. Edie og Elspeth som representanter for foreldregenerasjonen og fra neste generasjon: Julia og Valentina.

Boka starter med at Elspeth dør på sykehus i London, i armene på kjæresten sin, Robert. På forhånd har hun skrevet testament der hun overdrar huset sitt til sine to amerikanske nieser, Julia og Valentina. Betingelsen er at moren deres, Edie, altså Elspeths tvillingsøster aldri må sette beinet sitt i dette huset.

I det samme huset bor, i etasjen under, Robert (Elspeths kjæreste) og i etasjen over, Martin, som er en typisk tvangsnevrotiker. Tvillingene kommer til å knytte bånd til hver sin av disse mennene. Så oppstår det noe rart i leiligheten: Ånden til Elspeth materialiserer seg. Hun svever usynlig omkring i leiligheten. Etter hvert lærer man også å kommuniserer med henne ved hjelp av automatisk skrift. En romanse oppstår mellom Valentina og Robert. Hun vil gjerne flytte ut og etablere seg med sin kjæreste. Julia, som alltid har vært betraktet som den viljesterke av de to, motsetter seg dette. Hun vil at de to søstrene skal leve sammen som før.

Så får Valentina en vill idé. Dersom Elspeth klemmer sjelen ut av henne, slik at hun dør, vil det senere bli mulig å tilbakeføre sjelen hennes inn i den døde kroppen. Et slikt eksperiment har de allerede klart å utføre med em katt. Som sagt, så gjort. Første del av forsøket gjennomføres, men da Elspeth vil bringe Valentinas sjel tilbake i den døde kroppen, skjer det noe uventet......

Fascinerende lesing? I alle fall er hele greia reinspikka tøv!

Boka henter sin handling fra Stalin-tida i 1930-årene med kollektivisering av landbruket og deportering av mennesker til fangeleirer i det øde Sibir. Den starer i en tartarisk landsby. Hovedpersonen er den unge kvinnen Zulejkha. Hun er gift med en langt eldre bonde. I huset deres bor også mannens mor som nå er blitt både blind og døv.

Da boka starter, har Zulejkha allerede født fire pikebarn. Alle døde kort tid etter fødselen. Gårdsarbeidet er et slit fra morgen til kveld. Her er det mannen som er det ubestridte familieoverhodet. Zulejkha må lystre ham i alt og ett og ta sin tørn med det tunge gårdsarbeidet. Aller verst er forholdet til svigermoren. Hun er kravstor og lar hele sin irritasjon gå ut over svigerdattera som hun til stadighet kaller for «hønsehode», samtidig som hun smisker overfor sønnen sin.

Så en dag kommer kommunistene til landsbyen. De jakter på kulakkene, de frie bøndene Ektemannen som prøver å motsette seg befalingene deres, blir skutt på stedet. Zulejkha blir tatt til fange og sammen med mange andre blir hun anbrakt i en krøttervogn på et tog med kurs for Sibir. Det blir en lang reise. Den varer i flere måneder. Stadig stopper toget på en stasjon blir stående og blir stående lenge der, ofte også ført tilbake et stykke i retningen de kom fra. Organiseringen av transporten virker ganske planløs og dårlig forberedt. Siste delen av reisen foregår på en båt nedover en elv. Til slutt slår de leir ved elvebredden. Her prøver de å bygge opp en leir, i første omgang uten høvelige redskaper. Det blir et hardt arbeid for å klare å overleve der ute i ødemarka, i den bitende frosten gjennom de lange vintrene.

Da reisen startet, visste ikke Zulejkha at hun på nytt var blitt gravid. Første natten på det nye stedet føder hun en gutt. Den kompliserte fødselen ender bra takket være legen som er blant de deporterte. I tida før deportasjonen var denne mannen nærmest gått i stå, men her på det nye stedet våkner han igjen og blir en viktig ressurs i leiren. Han kommer også til å spille en viktig rolle under oppveksten til Zulejkhas lille sønn. Hun blir selv etter hvert med i fangeleirens jegertropp, noe som innebærer en ganske respektert og selvstendig stilling. Etter hvert oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zulejkha og leirens leder For henne går likevel hensynet til sønnen foran alt annet. Først da gutten er i ferd med ¨bli voksen og har fått tillatelse til å forlate leiren for å skaffe se mer utdannelse, kan Zulejkha for alvor hengi seg til sin nye elskede.

Man kan spørre seg om boka er et oppgjør med Stalintida og grusomhetene der. I mine øyne er den ikke det. Man må vel si at Zulejkhas liv tross alt er blitt bedre her i fangeleiren enn hva det var på bondegården. Her er hun større grad sin egen herre. I boka nevnes et foto som Zulejkha har sett av rikets leder, nemlig av Stalin. For henne gir dette bildet positive assosiasjoner.

Dette er forfatterens tredje roman der handlingen dreier seg om den destruktive natur- og miljøutviklingen her på jorda. Den er delt i tre deler som til sammen strekker seg over nesten to hundre år. En eldste delen har sitt utgangspunkt iSt. Petersburg i 1881. S¨følger hendelser i Mongolia i1992. I den nyeste delen er handlingen lagt til et framtids- Norge i 2064. Det som binder de tre delene sammen, er villhesten, en utdødende hesterase som ble gjenoppdaget på slutten av 1800-tallet. I hver av disse tidsepokene er også ett menneske satt i sentrum. Disse til sammen tre personene har det til felles at de kanskje er mer opptatt av hestene enn av sin egen familie.

Det var en polsk-russisk offiser som gjenoppdaget villhesten. Han het Przewalski og hesterasen fikk sitt navn etter ham. En russisk zoolog satte seg som mål å reise til Mongolia og hente en flokk villhester til Europa. De blir plassert rundt omkring i dyrehager og på sirkus. Mannen det gjaldt hadde hittil bodd sammen med sin mor som stadig maser om giftemål og barn, men mannen selv er ene og alene fordypet i sin lidenskap, villhesten.

Nesten hundre år senere dreier historien seg om den tyske kvinnen Karin. Nå er villhestene nesten helt forsvunnet i Mongolia. Karin ønsker å føre dem tilbake til deres rettmessige miljø, altså til Mongolia. På reisen har hun med seg sin voksne sønn som en tid har vært narkotikamisbruker som derfor har mistet foreldreretten til datteren sin. Nå bebreider Karin seg selv fordi hun i lang tid kanskje har vært mer opptatt av sitt eget arbeid. Fra han var liten ville hun gjøre ham så selvstendig som mulig. Nå håper hun at reisen kan gjøre ham frisk.

Bokas siste tidsbolke er den mest skremmende og urovekkende. Tørke i Sør- og Mellom-Europa har sendt store horder av mennesker på vandring mot nord. Handlingen foregår i en tidligere naturpark i Norge, et sted på Østlandet. Den drives av kvinnen Eva, sammen med hennes datter. De fleste dyrene i parken er nå borte, igjen er bare noen vanlige husdyr og også et par eksemplarer av villhestene. Disse verner Eva spesielt om. Det er stor knapphet på mat, og da en miljøflyktning,en gravid kvinne, dukker opp på gården, blir det enda vanskeligere å klare seg, og til slutt må de gi opp.

                4

Det er ikke fritt for at jeg følte det litt beklemmende å lese om intime opplevelser som en kjent person bretter ut for oss. Beklemmende er det sikkert også for forfatteren selv å blottstille seg slik med opplevelser som i dag uten tvil ville gått under betegnelsen «me too», men som de unge berørte den gang neppe forsto rekkevidden av.

Den nå godt middelaldrende Linn Ullmann, som her kaller seg Karin, forteller om hendelser fra den gang hun var 16 år. Hun bodde da i New York sammen med skuespillermoren sin. Trolig var hun en litt oppsetsig tenåring som ofte skulket skolen. En dag, i en heis, støyer hun på A, en amerikansk modellfotograf. Han inviterer henne til Paris der han vil ta bilder av henne for forskjellige kjente motemagasin. Moren hennes nekter henne å reise, men hun gjør det likevel,

I Paris blir hun geleidet til et hotell. Men etter et arrangement senere på kvelden finner hun ikke veien tilbake til hotellet. Hun har til og med glemt hva det heter. Det eneste holdepunktet er en lapp som hun har i lomma med adressen til A’s leilighet. Hun kommer dit sent på natten og der havner hun i seng med ham. Noe som ser ut til å gjenta seg flere ganger. Dette skjedde altså i 1983.

Mye av handlinga i boka foregår i nåtida. Forfatteren tenker tilbake og forsøker rett og slett å finne fram til den hun var som 16-åring. Hun bor nå på Torshov med mann og datter Ofte går hun turer i Torshovparken med hunden sin og tenker tilbake. Og etter hvert dukker flere intime scener fram i bevisstheten, også scener av svært pinlig art.

Handlinga i boka kan nok virke stillestående, beint fram kjedelig når tankene hennes ser ut til å gå i ring.

Det er ikke meg imot om vi får lengre tid på å lese ferdig boka. Jeg er enig i at den slett ikke er tung, men den er omfangsrik, masse sider og svært liten skrift.

Man kan spørre seg om hvilke intensjoner forfatteren kan ha hatt med denne boka. Er det for å synliggjøre hvor lite man egentlig vet om sine nærmeste? I hvert fall er konklusjonen på denne boka svært påfallende.

Hovedpersonen her dr psykoterapeuten Mariana Andros, egentlig gresk, nå bosatt i London. Hun er i 30-årene, enke og barnløs. Ett år tidligere druknet druknet mannen hennes, Sebastian, mens de var på ferie i Hellas. Marianna som var svært knyttet til mannen sin, har store vansker med å komme over dette. Niesen hennes, Zoe, mistet i ung alder begge foreldrene sine i en bilulykke og har gjennom oppveksten vært en slags erstatningsdatter for Mariana og Sebastian. Nå har Zoe flyttet til Cambridge for å gå på college.

Så en dag skjer det et drap på colleget. En venninne av Zoe er funnet knivstukket. Zoe er fortvilet, og Mariana reiser sporenstreks til Cambridge for å trøste henne. Her får hun høre om professor Edvard Fosca som er en svært populær foreleser i klassisk mytologi. Han har knyttet til seg en gruppe kvinnelige studenter, alle spesielt vatre og fra framstående familier. Disse jentene går under navnet «Jomfruene». Den døde jenta tilhørte denne gruppa. Mariana oppsøker professoren og får følelsen av at det er noe fordekt ved ham, at han ikke viser sitt sanne jeg.

I tiden som følger skjer det flere knivdrap, og hver gang er offeret en av jomfruene. Felles for drapene er at i nærheten av den drepte blir det funnet et postkort med motiv fra gresk mytologi og med en kort tekst skrevet på gammelgresk. Mariana blir mer og mer overbevist om at den skyldige må være professoren. Men hvordan klare å bevise det?

Handlingen i boka skrider ellers framover i langsomt tempo. Mye foregår under måltider med tilhørende prat, men med liten fortgang i selve kriminalsaken. Da slutten på boka endelig nærmer seg og morderen avsløres, blir dette noe helt annen enn det leserne og Mariana selv hadde forestilt seg. Det er greit med en overraskende slutt, men denne her overskrider enhver troverdighet.

Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.

Handlinga i boka utspiller seg rundt en hytteby i Skåne. Tidligere var dette et yndet feriested i naturskjønne omgivelser, men nå er alt forlatt og forfallent. Det er den eldre kvinnen Hedda som eier stedet. Men nå er hun funnet død ute på sjøen. Arvingen hennes , den middelaldrende niesen, Laura, har ankommet fra Stockholm.

Som barn pleide Laura å tilbringe alle feriene sine her. Hun og tante Hedda hadde et spesielt godt forhold. Men besøkene ble brått slutt da Laura var 16 år. Dengang hadde hadde Laura og vennene hennes samlet seg til luciafest i stedets festsal. Plutselig brøt en kraftig brann ut. En av ungdommene, Lauras gode venninne Iben, kom seg ikke ut i tide og brant inne. I de 30 årene som har gått siden har Laura gått rundt med en slags skyldfølelse overfor det som skjedde. Kunne hun ha avverget Ibens død?

Laura har nå problemer med å godta at den sporty og spreke tante Hedda virkelig kan ha druknet under en svømmetur. Da hun nå kommer til begravelsen, endevender hun inventaret i de forskjellige bygningene for å finne en ledetråd til hva som kan ha skjedd. Kan noen ha drept tanta? Noen av ungdommene fra den tidligere klikken er fremdeles bosatt i nærmiljøet. Gutten Peter har nå blitt politimann og er alenefar til en datter, , mens kameraten Tomas har store problemer og bor avsides i en hytte. Det sies at han har tendenser til pyromani. Lauras ungdomskjæreste, Jack, derimot er det ingen som kan fortelle noe om. Laura opplever at folk reagerer negativt på henne, at hun er uønsket på stedet. Flere ganger oppstår små branntilløp, og lokalbefolkningens mistanke retter seg mot Laura.

Det kommer fram at Hedda hadde tenkt å selge hele stedet. To interessenter hadde meldt seg. Den ene var kommunen som ville gjøre hyttebyen om il et idrettsenter. Vel og bra, men kommunene hadde knyttet til seg en entreprenør med tydelige svin på skogen. Den andre potensielle kjøperen var eierne av et slott i nærheten. De ville bygge luksusboliger for rikfolk. Ingen av de to alternativene hadde tiltalt tante Hedda. Det blir ikke bedre da Lauras venninne fra Stockholm, Steph dukker opp som en bekjent av slottsfolkene. For hvem er egentlig Steph? Og hvorfor har ikke tante Hedda villet ha kontakt med Laura de siste 30 årene?

Slutten på boka er i voldsomste laget når det gjelder avsløringer. Noen av personene skifter nærmest karakter gg tidligere handling blir nærmest snudd på hodet.

En fantastisk slektsroman, usedvanlig lang, usedvanlig dramatisk, usedvanlig lærerik og usedvanlig tankevekkende!

Handlingen er stort sett lagt til Georgia og tar for seg livet til en familie fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til vår tid (hele 6 generasjoner). Første generasjon her er en konditor i Tbilisi. Han er opphavsmann til en helt spesiell sjokoladedrikk med en utsøkt smak. Oppskriften er hemmelig. Han deler den bare med sin ene datter, Stasia. Samtidig kommer også en advarsel, denne drikken kan føre til store ulykker. Dette siste rammer flere av etterkommerne i slekten.

Vi hører om den utrolig vakre Kristine, Hun blir voldtatt under en teaterforestilling av den mektige og brutale mannen Berja (Georgias sikkerhetssjef) som i boka blir kalt «den lille store mannen». Hun blir så tvunget til å bli hans elskerinne. Da ektemannen hennes får rede på dette, heller han en sterkt etsende syre over halve ansiktet hennes. Resten av livet må hun gå med den ødelagte halvdelen dekket til med et slør.

Også Stasias datter Kitty får et begivenhetsrikt, men vanskelig liv. Hun gifter seg med en mann som har vestlige sympatier. Mens hun er gravid, blir hun brakt inn til forhør. Hun blir torturert og fosteret blir skåret ut av livmoren hennes. Takket være god pleie blir livet hennes reddet. Men det hele ender med at redningskvinnen, som blir en svært god venninne av Kitty, blir henrettet. Kitty blir senere smuglet ut av landet og kommer til England. Kittys bror Kostja gjør karriere som marineoffiser og blir senere politiker. Han blir medansvarlig for grusomme handlinger.

Fortelleren i boka er Nitsa. Hun tilhører 5. generasjon i familien. Fortellingen hennes er dedikert til niesen Brilka. De siste delene av boka foregår ikke bare i Georgia eller Russland, men er også lagt til vestlige byer.

Boka gir et greit bilde av Georgias historie, fra tsartiden og den russiske revolusjonen til Stalintiden med de grusomme utrenskningene og kampene under andre verdenkrig. Etter ulike regjeringssjefer kommer så Gorbatsjov med perestrojka og bakteppet ender med at Putin blir president.

Boka er altså meget omfangsrik. Særlig den første halvparten gjorde sterkt inntrykk. Mot slutten synes jeg derimot at futtet i handlingen dabbet litt av.

Boka handler om livet på Grønland, om sårbar natur og sårbare mennesker. Det er i det hele en sårbarhet som for noen ser ut til å gå over i håpløshet. De økende temperaturen på koden får Grønlandsisen til å krympe. Innlandsisen truer med kollaps. Også blant menneskene merkes dette. Selvmordsraten her er svært høy, høyere enn i alle andre land.

Handlinga i boka er sett gjennom øyne til en ung kvinne. Hun er uten navn i boka. Hun er lesbisk og har nettopp funnet seg en kjæreste, Maliina. Men nå skal hovedpersonen reise ut av landet, til Danmark, til Århus. Her skal hun studere antropologi. Men livet i Danmark blir vanskelig. Grønlenderne med sitt avvikende utseende blir sett ned på. Også studiet oppfattes vanskelig for henne. Eksamen kommer, men hun leverer ikke. I brevene til kjæresten lyver hun og forteller at alt gikk bra.

Boka er delt inn i tre deler. Første del heter «De». Handlingen her avbrytes stadig av opplysninger om folk på Grønland som nylig har tatt sitt eget liv og hvilken metode hver av dem brukte. Andre delen er kalt «Hun». Her går vi inn i et konkret eksempel. Jeg-personen er tilbake på Grønland. Hun har reist fra Nuuk til kjærestens hjemsted. Her får hun møte kjærestens familie. En kusine av Maliina har nettopp tatt livet sitt. Hun klarte det ved tredje forsøk. Den dødes foreldre sitter der helt lamslåtte. Likevel vil ingen snakke om det. Men det vil Maliina. Hun oppsøker sykehus og andre institusjoner og vil ha svar på hvorfor jenta ikke fikk hjelp etter de to første forsøkene. Eneste svaret hun får, tyder på at hjelpeapparatet i landet ikke strekker til.

Samtidig begir hovedpersonen seg inn til stedet som kalles «Blomsterdalen», et naturskjønt området dekket av is og snø og omgitt av høye fjell. Her er det en kirkegård. På gravene står blomster, men det er blomster av plast.

Boka siste del heter «Jeg». Nå er det hovedpersonen selv som er drevet av dødslengt. Det ender med at hun stjeler en bil, setter opp en avsindig fart og slipper rattet......

Denne boka handler til dels om kulturkollisjoner, om forskjeller mellom nord og sør i Skandinavia, og også om forskjeller i tanker og handlingsmåter mellom barn og voksne og til dels også mellom samer og nordmenn/dansker. Men først og fremst handler det kanskje om å finne fram til sitt opphav, noe som i hvert fall her virker svært innfløkt.

I sentrum står jenta Risten. Hun er 7 år da handlinga starter. Hun er vokst opp i en liten bygd nord i Finnmark. Foreldrene er samekvinnen Rihtta og Knut som kommer fra Oslo. Også mormoren er der, og hennes fortellinger kommer til å feste seg dypt i barnesinnet. Disse handler mye om de truende underjordiske som det gjelder å passe seg for. Det eneste hjelpemidlet er å ha noe av sølv i nærheten av seg.

Denne samiske familien består av ganske outrerte, intense personer. Forholdet Rihtta – Knut går ikke så bra. Da Knut møter danske Grethe, flytter han snart med henne til Danmark. De lokker med seg Risten under påskudd om at det bare er en liten ferie de skal på. Men Rihtta fraskriver seg samtidig alt ansvar for jenta. Grethe, som er av et helt annet slag enn den intense Rihtta, insisterer på at Risten heretter skal kalle henne mor. Jenta kan derimot ikke helt t¨le den nye morens noe påtrengende nærhet.

Grethe arbeider med flyktninger. Noen av dem bor midlertidig i kjelleren hennes, deriblant en foreldreløs gutt fra Vietnam som antas å være på Ristens alder. De kommer til å kalle ham for Niels. Også Risten forandrer på navnet sitt. Hun kommer til å kalle seg Kirsten, som er lettere å uttale på dansk. De to barna kommer godt overens. Kirsten innvier Niels i fortellingene hun har med seg fra barndommen om de underjordiske. I strevet med å skaffe seg sølv til beskyttelse oppstår det misforståelser og konflikter mellom barn og voksne. Det går så vidt Niels må ut av huset. Han blir sendt til København der de andre landsmennene hans nå bor.

Det skal ta lang tid før Kirsten og Niels igjen møter hverandre. Da er Kirsten flyttet til den danske hovedstaden. Her studerer hun til arkitekt mens Niels driver en restaurant. Mange år senere er tiden kommet da Kirsten vil reise tilbake på ferie til Finnmark for å gjense sine slektninger der. Mormoren er for lengst død, og Rihtta har nå en svært svekket helse. Kort tid etter besøket dør Rihtta, og Kirsten reiser tilbake til begravelsen. Her (ved å gå igjennom sykehuspapirer) oppdager hun noe underlig som kommer til å snu opp ned på forestillingene om sin egen tilblivelse.

Jeg satt i telefonen med datteren min da jeg hørte et dypt drønn, tenkte kanskje noen drev med sprengningsarbeid, men det var liksom for kraftig til det. Det som utspilte seg videre gjennom ettermiddagen, kvelden og natten, dekket gjennom Dagsrevyen og andre media, var og er totalt uvirkelig, i mangel av et bedre ord.

Husker at vi etter noen dager begynte å diskutere her inne om hvor fort de første bøkene ville finne veien til bokhandlerne, meningene var delte, men de fleste trodde ikke det ville ta lang tid, jeg håpet det motsatte.

Jeg har akkurat lest ferdig De venstrehendtes forening av Håkan Nesser. Akkurat denne traff meg ikke, men sånn er det.

Ønsker alle en god helg og godt sommervær.

En litt underlig bok. På mange måter er det en slags blanding av eventyrsjanger og krim. Litt uoversiktlig, bl.a. fordi det underveis er ganske mange personer som blir trukket inn i handlingen på ett elle annet vis.

Elven det her er snakk om er Themsen. På et lite sted ved elven ligger det et vertshus der folk ofte samles for å fortelle hverandre historier. Det er blitt slik særlig fordi vertshusholderen er en mann med en særskilt forteller- begavelse. En dag kommer en forslått og blodig mann vaklende inn og i armene har han et livløst barn. En sykepleier, Rita, blir budsendt. Hun steller med mannen som har segnet helt om og tar seg av barnet, en liten jente på ca. 4 år. Det er ingen puls hos henne, alt tyder på at jenta er død. Men så plutselig begynner hun å røre på seg. Er dette mulig? Det bryter med alt Rita kjenner til. Hva har skjedd med denne jenta? Og hvem tilhører hun? Mannen som kom med henne, kan ikke svare på det. Han husker ingenting. Denne mannen er fotograf og sammen med sykepleieren Rita får han en slags detektivrolle i oppklaringen av mysteriet. Det er nemlig flere som melder seg og mener at den lille jenta er deres.

En bonde, Armstrong, tror at det dreier seg om hans barnebarn. Den eldste sønnen i familien, en svært så ustabil slubbert, har nemlig fått et barn med en kvinne som han så har forlatt.Nå er denne kvinnen død, men hvor er barnet? Armstrong er en farget mann, full av godhet og raushet overfor sine medmennesker. Han og kona har flere yngre barn, men eldstesønnen ser de bare sporadisk (når han kommer og krever penger av foreldrene), og det var bare ved en tilfeldighet at de fikk vite om jenta som de selv aldri har sett. Armstrong har begitt seg ut på vandring for å finne barnebarnet, men til ingen nytte.

En annen familie, Vaughans, opplevde to år tidligere at deres lille datter ble kidnappet av noen som brøt seg inn i huset deres. Dette er en ganske velstående familie. Kona har sørget dypt over tapet av datteren. En tredje person er også med i bildet, en førtiårig kvinne som påstår at jenta må være hennes lillesøster. Men dett er en historie ingen tror på. Det skal imidlertid vise seg at alt dette til syvende og sist henger sammen, men det skal ta sin tid før hele sammenhengen blir nøstet opp.

I mellomtiden blir jenta, som helt later til å ha mistet taleevnen, plassert hos Vaughan. Den nedbrutte kona blomstrer nå virkelig opp, noe mannen også blir veldig glad for, men samtidig plages at av mistanken om at det egentlig ikke er deres barn. Det ender med at jenta blir flyttet til Armstrongfamilien. Her blir hun en del av en stor og omsorgsfull søskenflokk. Men det stopper ikke der. Det skjer et nytt bortføringsforsøk, og nå er også løsepenger med i bildet. Det ender opp med å likne mer og mer på en kriminalhistorie med svært onde og svært gode mennesker satt opp mot hverandre. Som i andre eventyr er det godheten som seirer tilslutt. Underveis i historien har det skjedd ting som kan virke som rene undere, men eksperimenter som blir gjort, viser at de har en vitenskapelig forklaring.

Boka er en autentisk skildring av en italiensk familie gjennom store deler av 1900-tallet. Forfatteren vokste opp i Torino som den yngste av 5 barn (tre brødre og én søster). Det er en livlig familie med mye høylytt krangel, men bare på overflaten.

Sentralt i familien står faren, en dominerende hissigpropp. Han er universitetsprofessor i biologi. Han er halvt jødisk, noe som gjør det vanskelig for familien under Mussolini og det fascistiske styret i landet og senere nazismen.t. Mens faren turer fram med hyppige raseriutbrudd, er moren langt lysere til sinns For faren kan det virke som om den eneste av barna som duger til noe er eldstesønnen Gino. Kanskje nettopp fordi han går i farens fotspor og fordi han deler farens hobby, strabasiøse fjellturer, noe som de andre familiemedlemmene setter mindre pris på. Men det er ikke bare familien som skildres i boka. Her er det et stort persongalleri, med onkler, tanter, venner og politisk allierte.

Boka er underholdende med mye humor, men gir også rom for et stille alvor, bår det gjelder skildringen av familiens vanskelige politiske situasjon. Noen av dem flykter landet under krigen, andre havner i fangenskap. Forfatterens ektemann, Leone Ginzburg, er jøde. Han blir arrestert av tysk politi og torturert til døde.

Selv om handlingen strekker seg over et langt tidsrom, fortelles det hele sammenhengende, uten kapittelinndeling. Dette er gjort kanskje for å understreke at slik er livet, de ulike hendelsene glir inn i hverandre, uten stopp. Likevel er kronologien klar. Den omfatter tiden før 1. verdenskrig, selve krigen og til slutt etterkrigstiden.

Dette var voldsomt! En lang rekke dødsfall som gjennom mer enn tretti år har blitt avskrevet som ulykker eller selvmord, viser seg etter hvert å være regelrette drap, utført av samme person. Ved en tilfeldighet havner disse sakene på bordet hos avdeling Q som nå består av Carl Mørk, Assad, Rose og unge Gordon.

Vi er i 2020, og den første saken de kommer over, skjedde i 1988. Da var det en eksplosjon i et bilverksted. Alle de ansatte omkom, men også en liten gutt i barnevogn som tilfeldigvis var innom sammen med moren sin Det skulle se ut som en ulykke. Det eneste påfallende var en liten haug med salt – koksalt- som også befant seg på stedet. Hvorfor? De fire medarbeiderne på avdeling Q begynner å grave i dette og finner etter hvert fram til andre saker som også er knyttet opp til salt.

De finner ut at annen hvert år har slike drap skjedd. Ofrene har vært personer som har gjort seg bemerket gjennom en samfunnsfiendtlig virksomhet, gjennom grådighet og utstrakt egoisme. Det merkeligste av alt er datoene for drapene. Hver gang sammenfaller det med fødselsdagen til en av verdens mest brutale diktatorer. Saltet går også igjen på flere høyst ulike måter. En ikke-svømmedyktig drukner i bassenget sitt da hun snubler i en sekk fylt med salt. En annen gang finner man likene av to gravlagte menn som har fått sprøytet inn i hjertet en konsentrert blanding med natriumklorid. Denne sistnevnte metoden skal også brukes i den siste saken som er viet stor oppmerksomhet i bokas siste del. Her er en mann, Maurits van Brebak, eier av et svært så tvilsomt og kontroversielt filmselskap tatt til fange. Han blir anbrakt i en kjeller flere etasjer under jorda. Her sitter han og venter på den angitte datoen da han skal bli tatt av dage.

I mellomtiden har avdeling Q funnet ut hvem drapspersonen er. Det er en kvinne ved navn Sisle som er eier av et stort firma. Hun er drevet av en blanding sinnssykdom og religiøsitet og ser på seg selv som verdens frelser. Hittil har hun hatt god hjelp av to medarbeidere, ekteparet Adam og Debarah. Men da disse begynner å stille spørsmål ved det som skjer, ser hun seg også nødt til å avlive disse to, noe som skjer gjennom en brannstiftelse.

I noen dager har avdeling Q bevoktet hjemmet til Sisle. I et uoppmerksomt øyeblikk er også unge Gordon blitt tatt til fange og anbrakt i samme kjellerrom som Maurits. De krasse uttalelsene som den unge politimannen retter mot fangevokterne sine, gjør at Sisle har bestemt at også han skal nå lide samme skjebne. Carl og co leter nå febrilsk etter stedet der de to sitter fanget. Redningsmennene dukker opp i aller siste liten, nok til å redde Gordon, men for sent for Maurits.

Dette er bok nummer 9 i en serie på 10 som Jussi Adler Olsen vil skrive om avdeling Q. Slutten her peker direkte mot det som sikkert vil bli innholdet i siste boka. Carl er jaget av internasjonalt politi og arresteres for noe som skjedde i seriens første bok. Man har funnet en koffert inneholdende narkotika og en masse store pengesedler. Noen av disse har Carls fingeravtrykk på seg. Selv husker han ingenting og Anker hans nære medarbeider fra den gang er for lengst død.

Noe av det helt spesielle ved denne serien er måten forfatteren har latt innvandreren Assad uttrykke seg på. Hans hyppige språkfeil har nok vekket stor munterhet hos leserne. I de første bøkene var feilen ofte knyttet til syntaks. Nå som Assad har vært lenge i landet, er det rimelig at feilene av en annen art. I ordtak eller faste vendinger bruker han ofte annet ord med beslektet betydning. Også dette kan virke oppfriskende og morsomt.

Dette er en fortelling fra Øst-Afrika, fra et territorium som trolig tilsvarer nåværende Tanzania. Her møter vi ikke bare afrikanere, men også arabere og indere og etter hvert dukker også europeere opp. Også ulike språk og religioner har sin base her. Handlingen er lagt til tidlig på 1900-tallet, under innledning til 1. verdenskrig.

Hovedpersonen er gutten Yusuf. Ved starten av boka er han 12 år. Han kommer fra en fattig familie. For at faren skal få betalt sin gjeld, selger han gutten til en velstående handelsmann, Aziz, som med jevne mellomrom kommer forbi. Yusuf har lært ham å kjenne som «onkel Aziz» og blir ganske forbauset da han får høre den rette sammenhengen. Handelsmannen tar gutten med til hjemstedet sitt. Her blir han satt til å jobbe i forretningen til onkel Aziz. Yusuf finner seg straks til rette i butikken og han blir en god venn med den andre butikkansatte, den noe eldre gutten Khalid. Yusuf er en svært vakker gutt og blir satt stor pris på av kundene. De vil gjerne klappe på ham og på sitt vis kommer de ofte med noen direkte, (for oss ubehøvlede) bemerkninger. Det Yusuf liker aller best ved stedet er den overdådige, frodige hagen, det blir for ham paradisets hage.

Stadig drar onkel Aziz ut på store handelsekspedisjoner. Og det er ikke måte på til utrustning som må til. Et stort antall bærere som frakter alle varene som de skal bytte inn, og så er det musikanter som vekker stor oppsikt med sine pauker og basuner. Yusuf skal få være med på en handelsekspedisjon. Men straks de ankommer til et nytt og mindre handelssted, vil Aziz overlate gutten til familien som driver det. På tilbaketuren skak han plukke opp igjen Yusuf. Da det blir oppdaget at Yusuf har hatt en svært mangelfull skolegang, blir det også sørget for at han får mer boklig lærdom, noe gutten setter stor pris på.

Tilbake hos Aziz får Yusuf nå mer og mer oppmerksomhet fra «fruen», den eldre, svært velstående kvinnen som er en av Aziz’ hustruer. Hun vil til stadighet ha besøk av gutten og ber for hver gang ham komme nærmere og nærmere, noe Yusuf kvier seg for. På den andre siden er også fruens kammerpike der, en ung kvinne som gutten føler seg svært tiltrukket av.

Så kommer tiden da Yusuf er stor nok til å bli med på hele ekspedisjonen. De drar nordover, mot Kongo og de store sjøene. På sin ferd blir de angrepet av lokale krigere, men verst blir det da europeerne dukker opp. Heretter går det nedover med onkel Aziz. Det nye herrefolket, tyskerne, har snudd opp-ned på de gamle levemåtene til de innfødte.

Av og til starter n\man på en bok som viser seg å ikke falle i smak. Men prinsippet om å fullføre det påbegynte, fikk meg likevel til å holde ut og lese den fra perm til perm. Boka var nok ment ¨være morsom og livlig. Her skjer det mye, mange forviklinger og mange sammentreff. Men er handlingen troverdig? Neppe.

Bokas hovedperson er den noen og tretti år gamle kvinnen Vilma. Da boka starter, er hun blitt droppet av samboeren sin og tvunget til å flytte ut av deres felles leilighet. Nå bor hun midlertidig hjemme hos foreldrene sine. Dit har også til hennes glede den gamle farfaren hennes flyttet. Han er vel det eneste mennesket som Vilma føler at hun har god kontakt med.

Handlingen i boka dreier seg rundt et veddemål som Vilma ubetenksomt inngår med sin verste fiende, nemlig kvinnen som raskt overtok plassen til Vilma hos samboeren. Vilma skal tilbringe hele sommeren på en holme ute i skjærgården (utenfor Risør) og bare leve av det hun finner i naturen (fisk og bær). Hvis hun ikke klarer dette, må hun gi fra seg sitt kjæreste eie, nemlig Saul, rasekatten sin.

I starten har hun store vansker med å få fanget fisk, noe hun aldri har gjort før. Men etter hvert går dette langt bedre. Samtidig som Vilma ankommer øya og får satt opp teltet sitt, dukker også mannen Henrik opp sammen med sin lille datter, Nella. Henrik skal åpne en restaurant i en av de gamle fraflyttede bygningene på øya. Med seg har han fått en mann som nettopp har ferdigsonet en fengseldom samt en slags spåkvinne som skal arbeide som serveringsdame. Et ikke særlig dugende personale, for ikke å snakke om sjefen selv som Vilma raskt kommer på kant med. Dette resulterer i at Vilma som er skrubbsulten , avsløres med noen stjålne tomater. Dette anmeldes som tyveri. Forurettet går Vilma til angrep med kniv på et gassapparat (noe som senere f¨r alvorlige konsekvenser). Uvennskapet mellom Vilma og Henrik varer ikke så lenge. Vilma tilbyr seg å overta regnskapsføringen for restauranten. Vilma jobber nemlig med regnskap for et synkende firma inne i byen, en jobb som snart er i ferd med å ta slutt.

Gjennom hele boka skjer det merkelige ting, gjerne av den skumle, skremmende arten, bl.a. en telefonoppringning fra en person som aldri gir seg til kjenne, skarpe lyder som likner på skudd, kokkens daglige mystiske byturer osv. Alle disse tingene viser seg ¨ha et helt ufarlig opphav.

Over det hele svever et uløst drama fra 50 år tilbake i tida. Da forsvant nemlig Vilmas tante. Hva skjedde egentlig med henne? Også dette mysteriet løses i boka. Forholdet Henrik – Vilma fåretter hvert et slags konsolidering, med andre ord: Boka har en «happy ending», noe som leserne naturligvis for lengst har forstått. Som konklusjon vil jeg si, kanskje er det hele friskt og morsomt fortalt. Likevel, ingrediensene er ikke særlig originale, de tenderer heller mot det tåpelige.

Her har vi en bok der forfatteren klart slår fast at handlingen foregår på 1980 tallet. Begivenheter fra dette tiåret blir tydelig kommentert og drøftet, f.eks. Falklandskrigen og Margaret Thatchers regjeringsperiode. Likevel handler det om en teknologi som også overskrider vår moderne tid. I handlingens sentrum står nemlig en fullstendig menneskeliknende robot. Og for å gjøre tidsperspektivet enda mer forvirrende opptrer også den kjente matematikeren Thuring i boka. I virkeligheten døde han flere tiår før. Hvorfor gjør forfatteren det slik? Kan det være fordi han håper at verden vil ta til vett og ikke noensinne lage akkurat slike maskiner. Selv om det kanskje teknisk sett kan være gjennomførbart ?

Hovedpersonen i boka må sies å være mannen Charlie. Han livnærer seg som aksjespekulant med vekslende hell. Så en dag arver han et stort pengebeløp, og nå kan han kjøpe seg noe helt enestående, nemlig en av de menneskeliknende robotene som nylig er blitt produsert, en Adam Charlie vil nemlig for alvor innynde seg og imponere som bor i etasjen over. .

Adam ankommer, og Charlie setter i gang med å programmere den etter bruksanvisningen. Han kan selv utforme Adams personlighet. Nå gjør Charlie dette bare halvveis, også Miranda skal få være med på å bestemme hvilken personlighet Adam skal ha. Adam er utstyrt med en overflate som likner akkurat på menneskehud og han beveger seg på en helt menneskeliknende måte. Når en ukjent (her: Mirandas far) ser Charlie og Adam sammen, kan det være vanskelig å avgjøre hvem som er mannen og hvem som er maskinen. Den eneste åpenbare forskjellen er at mens mennesket tilbringer natten med å sove, sitter Adam i en stol koplet til ledninger og lar seg lade opp.

På det ytre plan skjer det ting som kommer til å skape problemer. En liten gutt dukker opp hjemme hos Charlie. Han har foreldre som helt tydelig ikke er i stand til å ta seg av ham. Miranda faller pladask for den lille gutten og øsker bare å adoptere ham. For at dette skal bli mulig må hun først gifte seg med Charlie. Midlertidig overlater de gutten til barnevernet som bl. a. stiller krav om at de må få seg en større leilighet i et mer presentabelt strøk. Men har de penger til det? Her ser det ut til at Adam kan være til stor hjelp. Hans evne til raskt å skaffe seg et overblikk over bevegelser i verdensøkonomien og sette sammen alle relevante opplysninger, gjør at Charlie nå tjener rått på aksjetransaksjonene sine.

Men et problem gjenstår og det ligger i Mirandas fortid. Hun har nemlig en gang vært stilt for retten, og ikke nok med det, den gang avla hun et falskt vitnemål. Riktignok var dette gjort i aller beste mening, for å hevne et svært alvorlig overgrep på en venninne og på denne måten få den skyldige dømt. Men i justisens verden er det Adam har gjort straffbart. Nå oppsøker Miranda denne mannen og får ham til å tilstå det han gjort ed den nå døde venninnen hennes. Også Charlie og Adam er til stede og tar opp på bånd. Men Adam stopper ikke der. Han informerer myndighetene om Mirandas tidligere falske vitnemål. Resultatet blir at hun ender opp med en dom og blir fengslet. Også Charlie får til gangs smake Adams egenrådighet. Det viser seg at Adam selv har tatt hånd om pengene han har tjent på vegne av Charlie. Han har allerede gitt alt bort til veldedige formål. Hva gør så Charlie midt oppe i all denne miseren? Han føler at han helt har mistet kontrollen over roboten sin og ser ingen annen utvei enn å knuse den. Noe senere kommer han i kontakt med Thuring. Denne anklagen Charlie for å ha utført et drap. (Altså maskinødeleggelsen er jevngodt med et ordinært drap,)

Dette er en tankevekkende bok. Vi blir kanskje imponert over hva vitenskapen er i stand til å produsere. Men samtidig bør vi se farene ved avansert teknologi. Hvis vi ikke passer på, vil maskinene en dag kanskje ta styringen over oss.