Bokelskere.no

I løpet av boken, skrives det frem gode karakterer, skarpe observasjoner og flotte skildringer av tiåret dette utspiller seg i. Hun bruker ikke ord og setninger til beskrivelsene sine, men ved å gi oss små historier, får leseren en helt egen forståelse av hva hun vil med romanen sin

Uansvarlige foreldre?

Barnevakten melder avbud i siste liten, og Anne og Marco har en avtale med paret som bor rett ved siden av. De er invitert i et bursdagsselskap for voksne.

De gjør en risikabel avtale med hverandre om å la babyen Cora være hjemme alene, mot at de har med babycall, og sjekker til henne hver halvtime, som de bytter på. De har en fellesvegg med paret de skal til, så det er tross alt ikke så langt unna. På festen er Anne som vanlig sjalu på nabodamen, Cynthia fordi hun er elegant uansett hva hun har på seg, mennene blir forelsket i henne, og hun vet det godt selv. Anne liker ikke at det alltid er en god tone mellom hennes mann, og henne. Hun stoler ikke helt på hva hun er i stand til å gjøre. Mannen hennes, Graham, er som en tørrpinne ved siden av. Disse kvinnene var gode venner før i tiden, men det har dabbet litt av etter at Anne har blitt mor, og slitt litt med fødselsdepresjon. Kommer de til å finne den gode venninnetonen igjen, som de en gang hadde? Når Anne og Marco kommer hjem i halv to tiden kommer de hjem til en dør som står på gløtt, og deres vesle Cora er sporløst forsvunnet. Hvordan kunne de la henne være igjen hjemme alene? Angeren blir stor når de innser hvor alvorlig situasjonen er. Rasbach blir tilkalt til å etterforske saken, og Anne og Marco føler ikke helt den store tilliten til ham, siden han mistenkeliggjør dem ganske raskt. Er det en kidnappingssak? Vil de eventuelt ta kontakt, eller er saken mer kompliser enn en kidnappingssak?

Når nysgjerrigheten tar overhånd
En bok jeg hadde hørt mye blandet om i noen år, men skulle se om jeg fremdeles hadde lyst til å lese den senere. Da jeg tilfeldigvis kom over den i en dagligvarebutikk for litt siden, tok jeg sjansen. Tenkte jeg ville ha noe lett, og lett underholdning trenger man noen ganger. Jeg ville lese den fordi den hadde et interessant konsept. Men boka utviklet seg fort til å bli gjennomsiktig, og boka blir mer til irritasjon enn underholdende. Det jeg irriterte meg mest over er hvor overfladiske de fleste karakterene virket. Man blir ikke ordentlig kjent med dem, og da er det lett å ikke bry seg om hva som vil skje videre. Syntes også at bakgrunnshistorien til Anne var mer spennende å lese om når politifolkene intervjuer noen av de lokale som kjenner henne, enn om nåtiden. Syntes mange av karakterene blir noe usynlige og fraværende siden man ikke blir helt kjent med dem. Det virker som det er noen statister samlet i en handling. Mange av karakterene har en del trekk som man ikke liker helt, og da gjør det vanskelig å føle sympati for dem. Når det er mange karakterer man ikke bryr seg om, er det da også vanskeligere å leve seg inn i historien, og kjenne på det de går gjennom.

Det er også synd at spenningen som var i begynnelsen, forsvinner veldig fort. Man savner en type intensitet som skulle ha vært der. Den kommer ikke tilbake før helt mot slutten da man blir servert den ene vendingen etter den andre. Det ødelegges av utroverdighet og det blir mye av alt. Lapena prøver å være utspekulert, men ting går for sakte, og det blir for opplagt. Istedet for å la seg underholde, kjenner man på en kjedsomhet som blir vel seig underveis, selv om dette er en kort bok.

Hvis man vil ha lett underholdning
Alt i alt en bok jeg prøvde og ville like, noe jeg gjorde i begynnelsen, men dette ble for tamt til å våre psykologisk krim. Jeg leste A Stranger in the House av henne for noen år siden, og ble ikke helt begeistret over den heller. Dette er nok ikke min siste bok av Lapena som den nysgjerrige leseren jeg er, men noen ganger er det trygt å vite hva man får.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er grufull lesning. Men samtidig lærer de deg mye om et Norge som ikke har vært en del av skolelærdommen. Her får vi et innblikk i ulike menneskers liv og forbrytelser og følger dem gjennom ankeinstanser til de endelig blir halshugget. Boken anbefales som spennende lesning for dem som ikke er lettskremte!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er grufull lesning. Men samtidig lærer de deg mye om et Norge som ikke har vært en del av skolelærdommen. Her får vi et innblikk i ulike menneskers liv og forbrytelser og følger dem gjennom ankeinstanser til de endelig blir halshugget. Boken anbefales som spennende lesning for dem som ikke er lettskremte!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Inn i elden handler om to jenter; den velstående Dorothe fra København som blir giftet bort til Johann Beyer, en mye eldre mann, allerede som 16 åring. Og som drar med han til Vardø. Og Elen, som en datter av en “klok kone” i Finnmark. Dorothe og Elen forteller selv sin egen historie. Elen og Dorothe møtes en dramatisk morgen i Vardø og Dorothe prøver å gjøre det hun kan for Elen.

Gjennom de to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levende og poetisk skildring av å være på veg inn i voksenverden, og av en fjern fortid med både paralleller og sterke kontraster til vår egen tid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Glimrende skrevet slektskrønike

Selv om den er på over 400 sider, får jeg lyst til å lese boken. Fra Aftenposten i dag om boken: «Praktfull: «Denne mektige boken springer ut fra en forfatters stillfarne liv i en forstad utenfor Paris, men forgrener seg etterhvert til forskjellige steder rundt om i verden, der vi møter forfatterens venner. For alle som er opptatt av å finne ut hvordan et skriverliv arter seg, er den praktfull og rikholdig. Et verk det er vanskelig å tenke seg Karl Ove Knausgårds eller Tomas Espedals forfatterskap uten." Kan leses her på på Nasjonalbiblioteket

Liker forfatteren men dette var ikke noen innertier

Dette er en fantastisk science fiction roman full av spennende fremtids-teknologi. Det er kanskje ikke noe særlig nytt ved den, mange science fiction bøker har printere, og chip i hjernen der de kan slå opp alt de trenger å vite. Detå ha informasjon på netthinnen på en måte er bare en liten del av det. Den er også uvurderlig for dem i det å gjøre jobben sin. Men det er ikke teknologien som skiller denne boken fra andre jeg har lest. Det er historien og forholdet mellom kolonimedlemmene.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest mer enn denne første, men er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Spindelvevet er en fin krim. Den er lett å lese og har enkle, greie kapitler. Den er ikke innviklet eller vanskelig og derfor kan den anbefales alle, enten du er vant med å lese krim eller ikke. Hvis jeg har forstått det riktig så kommer det flere bøker om førstekriminalbetjent Bjørn Berner og Randaberg.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er ganske spesielt å lese denne romanen. Forholdet mellom Siv og Tormod er en del, i seg selv egentlig nok til en hel bok. Tormod er den som først og fremst tar seg av barna, mens Siv tar dem med til foreldrene når hun er sur på Tormod. Barna har sine utfordringer, men klarer seg likevel ganske bra. Men så er det denne leira. Hvor i all verden kom det i fra? Den tar over romanen og fortellingen går over til å sirkle rundt hva den er, eller mer hva den gjør.

Boken er godt skrevet og den er morsom å lese, selv om en sitter med litt spørsmål underveis. Men jeg likte den så godt at da jeg så forfatteren har skrevet en annen bok som også er på BookBites – The Hills – så lånte jeg den med en gang. Anbefales deg som er ute etter noe annerledes.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en godt skrevet, virkelig god bok. Jeg anbefaler den sterkt. Både til deg som leser dystopier, og til ungdommer. Det er ikke en ungdomsroman, men den passer som det likevel.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest Svar på brev frå Helga av Birgisson tidligere, og likte den bedre enn jeg liker Reisen til livsvannet. Men samtidig er dette en fin historie. Boken er virkelig godt skrevet og en kan fordype seg i natur og menneskebeskrivelser. Magnús Árelíus’ utvikling er også fengende og interessant. Anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er en stund siden jeg leste Slakt, men den sitter friskt i minne ennå som med andre bøker jeg leser. Det er første bok i en ny krimserie, og i skrivende stund har ikke neste bok kommmet ut ennå.

Slakt er første bok i en bokserien om politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka. Det er gode kollegaer og venner. De jobber ofte og godt sammen. Noen ganger føles det som om det er bare på hverandre de stoler på. Det får de erfare denne gang også, grundig.

En sak som tar en mørkere vending
Da investor Erik Hoff blir mistenkt for to grove og vulgære drap, gnager det i Tom Grayston. Det gnager i ham når noe føles uferdig, og det er nettopp denne saken føles, uferdig, til tross for at de har en mistenkt. Men hvorfor gnager det i ham da?

Samtidig er det en som kaller seg Odin som styrer en hemmelig nettside,bare noen få har tilgang til, hvor de kan chatte og se videoer som er ufyselig for normale mennesker å se. Hvem er Odin og hvordan klarer han å holde seg selv hemmelig, og sitt samfunn så skjult? Et samfunn med blant annet prostitusjon, menneskehandel og grove overgrep. Det arrangeres fester med swingers og mye annet. Desto mer Tom og Dagny graver i tingene, tar det mørkere og mørkere vending, som dessverre er like aktuelle i virkeligheten.

Hvem forsøker å skremme Tom Grayston og hans nærmeste?
Ikke nok med det, desto mer de graver i tingene, får Tom Grayston oppleve at familien hans er i fare, og vil ikke ta noen sjanser. Hvem er disse folka som vil ham og andre så vondt? Tom Grayston er kanskje en ensom mann. Han og moren til barna hans bor ikke sammen lenger, men prøver å ha kontakt. Det er om kveldene når han er hjem til seg selv, han kjenner litt på ensomheten. I tillegg har han et vanskelig forhold til foreldrene sine, for han får skylda for at søsteren hans Cecilie sitter i rullestol. Heldigvis har han og Cecilie et sterkt bånd, og han føler seg ikke helt alene i verden, selv om ting er vanskelig, både på jobb og privat. Men vil han få tak i de mystiske folka før de skader noen av hans nærmeste for alvor?

Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider, men den er veldig lettlest til å være så stor. Boka er delt opp i korte og effektive kapitler. Det er stort sett utvikling hele tiden, og de fleste dialogene og karakterene er spennende å lese om, spesielt spennende er det å lese om Lyngdal og Wiese. Handlingen har også fin tempo, slik at det gjør boka ekstra lettlest. Boka føles ikke stor mens man leser den. Karakterene er også spennende å lese om, for det er mangfold av forskjellige personligheter i fra svært spesielle miljøer. Jeg liker også at flere saker blir dratt inn i en større sak slik at det ikke blir så ensformig underveis. Litt morsomt at man avslører en del ting rett før Tom og Dagny gjorde det, men synes ikke det ødelegger intensiteten på noe vis.

Dette er den andre krimboka i år jeg leser som har med slange i handlingen. Det hadde også Dukken av Yrsa Sigurðardóttir. I denne boka er det med mange forskjellige slanger og røper ikke hvofor. Bare godt man ikke har reptilfobi. De som har det vil nok slite med å komme seg gjennom Slakt. Advarer også om at boka inneholder noen sensitive temaer som er hardt å lese om.

Til tross for svært mørkt lesestoff som jeg har sansen for, var dette en sterk, brutal og spennende krim. Det eneste som drar litt ned er relasjonen mellom Tom Grayston og Dagny Stokka. Har de følelser for hverandre, eller er de bare gode venner? Skjønner at slike spørsmål og følelser dukker opp når man jobber tett sammen, men synes det ble noe for typisk over det. Det var ikke deres relasjon som var mest spennende å lese om, men saken og menneskene de jobber med.

Fra min blogg: I Bokhylla

Skildringene av samfunnet er vond lesning, og med den hverdagslige stemmen historien er fortalt i, gjør det ekstra inntrykk. Adelaida gjør det hun må og det hun kan for å skape seg et bedre liv (eller å overleve) etter at moren døde. Handlingen får etterhvert en retning, og øker i både tempo og intensitet etter hvert som boken nærmer seg slutten.

Helt grei krim, men jeg likte hennes forrige bok bedre.

Dette er en skikkelig påskekrim, som har det meste

Korede og Ayoola er ikke som andre søstre. Den ene dreper, mens den andre vasker og rydder opp åstedet.

Sterk søsterbånd på godt og vondt?
De er søstre, men svært ulike. Ayoola er den som flyter gjennom livet uten særlig til bekymringer. Hun har også en skjønnhet som de fleste snur seg etter og misunner. Korede føler seg som en grå mus ved siden av henne, men hun er den sterke av dem. Den dyktige og ansvarsfulle. Hun har en seriøs og respekterende jobb. Til tross for deres uenigheter, beskytter hun søsteren sin til enhver pris, også når hun dreper. Hun dreper de hun dater, og Korede kommer og vasker åstedet, legger en plan sammen som skal få dem til å virke uskyldige. Men vil det gå i det lange løp, og er blod tykkere enn vann i alle situasjoner? De har stått sammen i mange år og hadde en far som tyranniserte hjemme. På jobben bekrefter Korede det ene og det andre for en pasient som ligger i koma. Vil han huske hva hun har sagt hvis han en dag skulle våkne?

Dette høres kanskje ut som en alvorlig bok, men det er det ikke. Til tross for alvorlige hendelser, blir mye fortalt med humor, og liker man litt kynisme, er dette morsomt. Jeg liker kynisme, humor som er litt på grensen, både på film og i bøker. Må innrømme at jeg var skeptisk til denne boka på forhånd og trodde ikke det ville være en bok for meg, for er ikke så veldig glad i humorbøker generelt, men denne var både sprek og spesiell. Kaptilene er svært korte og man blir godt kjent med det sære søsterforholdet, og deres familieliv. Den muntre og rare tonen fascinerer, fordi den føles så malplassert i en slik type setting, og det er kanskje meningen, også?

Annerledes mordbok
Til tross for at jeg var veldig skeptisk til boka før jeg leste den, var den svært underholdende og sær. Mord blir beskrevet på en litt annen måte enn man er vant til, for eksempel i krimbøker. Det er en lett tone over det hele. Til og med den truende hjemmesituasjonen de vokste opp i, blir beskrevet som om noe som er helt normalt. De normaliserer det uvanlige på en måte. Mulig fordi det er noe de er vant til, og ting går over til autopilot? Ikke godt å si. Synes også sjalusien mellom søstrene er småmorsomt, selv om man også synes synd på Korede siden Ayoola får så mye oppmerksomhet fra menn, enn det hun selv gjør. Likevel prøver hun å skjule at det ikke gjør henne noe. Boka er både morsom og vond på en gang. Det er som om de ikke vil at noen skal synes synd på dem. At ting er som det er.

Det er mye mer å si om denne boka, men velger å holde anmeldelsen kort denne gang, med tanke på at boka er svært kort. Det skal ikke mye til før man avslører noe. Advarer om at det ikke er en bok for alle. Det kommer an på hva slags humor man har. Den fikk meg ikke til å le, men den var underholdende på en mørk og ironisk måte. Vil også minne på at dette er en vanskelig bok å definere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Spennende og velskrevet