Bokelskere.no

Jeg er i Pakistan, uten å være i Pakistan. Man kan også si at jeg er i Peccavistan. Innimellom stikker jeg også en tur innom Kiev eller Moskva, hvor jeg er på evig jakt etter en pingvin ved navn Misja. Tar også svippturer til Kina, hvor jeg snakker med gamle mennesker om deres opplevelse av tiden under Mao.

Ganske bereist med andre ord! Shame - Salman Rushide. Penguin Lost - Andrey Kurkov. Kinas taus generasjon - Xinran.

Litt avhengig av hvilken liste man går utifra har jeg lest en 60 - 70 bøker. En bok i måneden høres helt perfekt ut for min del.

Det er mange jeg har lyst til å velge Nikolaj Gogol, Gramham Greene, Cormac McCharty, Douglas Adams, Fjodor Dostojevskij. Forfattere jeg har elsket, og som fascinerer meg - men som ikke er riktig frisk, bedre forfattere enn mennesker. Derfor velger jeg godeste Neil Gaiman, som jeg genuint tror er en ekte kjernekar, og godt nok oppdratt til å spandere middagen på meg :)

Alle jeg har kjøpt selv - ja. Har et par jeg har fått, uten å ha ønsket meg - de har jeg et mål om at noen andre skal få lest, via freetex, loppemarked eller gavegiving.

Jeg klarer bare å lese en bok av gangen - må vie en hver historie full oppmerksomhet, og kan ikke hoppe mellom forskjellige bøker. Litt plagsomt, da det gjerne hindrer meg i å lese litt tyngre bøker, eller tekniske mursteiner (850 +). Jeg har blitt litt bedre på det i det siste da, nå klarer jeg å lese fagbøker og novellesamlinger ved siden av romaner, i stedet for i et drag.

Ellers så elsker jeg å lese på taket. Det er mitt nirvana.

Jeg synes dette er Aherns beste. En original twist på plottet gjør at den skiller seg litt ut i mengden av chick-lit.

Enig! Det er lenge siden jeg leste disse, men jeg husker dem som en av de beste fantasyseriene jeg har lest. Spennende historie, og veldig fascinerende verden.

Jeg blir litt lei meg hver gang jeg ser hvor få som har lest denne. Dette er nemlig en slik bok som fungere omtrent like bra for voksne som for barn. En fin og sår bok om vennskap, ensomhet og barndom.

Jeg kjedet meg absolutt ikke. Hvorvidt det er nobelprisnivå, blir en annen sak. Synes dette var en av de bedre bøkene jeg har lest i denne "kategorien", den dro meg virkelig inn i dragsuget. Spesielt liket jeg delene fra Frankrike og statene.

Jeg synes også at det blir litt for mye å holde styr på. Tror dette er den Gaiman boka jeg liker dårligst. Selve historien kommer i bakkant, og jeg blir for opptatt med å huske hvem som er hvem og hvilken gud som er hvilken gud i virkeligheten, at jeg ikke klarer å henge med.

Jeg trodde det skulle bli for mye musikksnakk for meg også, men det ble det faktisk ikke. Noe av det finest med Hornby, syns jeg, er hvordan han kan skrive morsomt og engasjerende om ting jeg egentlig gir en lang faen i, som fotball og 80talls musikk.

Helt enig! Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Alice Munro har virkelig noe helt spesielt. Noen ganger føler jeg at novellene hennes inneholder like mye som hele romaner, ikke handlingssmessig, men innholdsmessig. Noen av novellene hennes blir hos meg lenger enn mange mursteiner jeg har lest, og rører meg dypere.

Tror Sirkusbarn er det beste jeg har lest av Irving også. Fint å se at noen andre også synes det.

Uten å ta meg tid til å lese hele diskusjonen, vil jeg si at jeg sitter igjen med stort sett den samme opplevelsen som deg av boka. Jeg er skuffet, fordi jeg hadde enorme forventninger til boka, og for all del så var boka bra, men på langt nær så bra som jeg trodde den skulle være, den traff meg rett og slett ikke.

Jeg syns den kom ut av startsgropa etter ca 150 sider. Det tok meg 150 sider å venne meg til språket, skjønne hvem som hva er hvem, og hva faen som var cluet, derfra gikk det bare oppover. Fantastisk bok! Tror kanskje jeg likte denne bedre enn "Saman er ein mindre aleine".

For en som ikke har lest boka, er filmen veldig veldig fin. Jeg vet ikke om den blir like fin, hvis man på forhånd har lest boka, har selv ikke lest hele boka ennå.