We had our breakfast - whatever happens in a house, robbery or murder, it doesn't matter, you must have your breakfast.
Child of God
Blood Meridian,
or the Evening Redness in the West
The Sunset Limited
The Road
- Outer Dark
No Country for Old Men
(Cormac McCarthy)
Ja, uff. Leste Dostojevskij når jeg var femten. Don Quijote når jeg var seksten. Og Jane Austen og Tolkien når jeg var tolv. Blant annet. Noe funka veldig bra, mens noe gikk riktig dårlig - har ennå avsmak for Austen, og får meg ikke til å lese noe av Dostojevskij om igjen, selv om det var veldig mye som gikk meg hus forbi den første gangen.
Jeg gjør noe av det samme. Sparer på forfatterskap. Tørr f.eks. ikke å lese noe mer av Cormac McCarthy etter å ha leste, og elsket, The Road og No Country for Old Men - dette på tross av at jeg har tre uleste bøker av ham i hylla. usikker om jeg gjør dette fordi jeg sparer til tøffe tider, eller fordi jeg er så inderlig redd for å bli skuffet.
Jeg i kommunismens Albania. For øyeblikket forvist til landsbygda; for en forbrytelse jeg ikke har begått - mye mulig for en forbrytelse som aldri ble begått.
Ismail Kadare - Etterfølgeren.
"No man has ever died form bending his knee," her father had once told her. "He who kneels may rise agian, blade in hand. He who will not kneel stays dead, stiff legs and all."
"A servant must be humble and obedient."
"I obey. I can be humbler than anyone."
Enig. Veldig irriterende i grunn, holdt på et vist punkt på å legge fra meg boka for godt, da jeg var midt i en veldig dårlig novelle. Gjorde heldigvis ikke det, da det skjulet seg flere gode leseropplevelser senere i samlingen.
Jeg syntes tanken bak boka var bedre enn selve boka. En virkelig sprø og original idé - men i praksis ble det litt for repeterende og opplagt for min del. Likte den første halvdelen av boka veldig godt, men gikk etter hvert lei, og syntes handlingen ble litt for "tvunget".
Et fint lite høstdikt av Emily Dickinson.
AUTUMN
The morns are meeker than they were,
The nuts are getting brown;
The berry's cheek is plumper,
The rose is out of town.
The maple wears a gayer scarf,
The field a scarlet gown.
Lest I should be old-fashioned,
I'll put a trinket on.
Jeg vil nå fortelle om krigen i Syria, men jeg har ikke mye å berette om den, for jeg forstår meg ikke på krigerske saker, og alt dette er likedan i mine øyne, og alle brennende byer og plyndrede hus er likedan i mine øyne, og jamrende kvinner og lemlestede lik er i mine øyne de samme hvor jeg møter dem
Cormac McCarthys "No Country for Old Men".
Det som er vanskeligst å godta ved at tiden går, er at de menneskene som betydde mest for oss, blir satt inn i parenteser
Kikket litt på bøkene til Qui Xialong nå, og syntes forfatterskapet virket interessant. Lurer på om bøkene om Inspector Chen burde leses i rekkefølge, eller om de stort sett er frittstående?
Aiai, det har visst gått litt fort i svingene. Det er ikke en novellesamling, men, som du helt riktig har observert er jo slettes ikke P. S. Buck en ektefødt kineser. Boka er likefullt ganske god lesning, om enn ikke på nobelnivå. Takk for at du sa fra!
Hypotetisk så ser jeg for meg at jeg i en slik situasjon ville ha blitt skremt vekk / tatt det som et veldig dårlig tegn. Siden lesing betyr så mye for meg - og det er fint å ha mye felles.
MEN, jeg har en kjæreste som leser kanskje tre bøker i året, og ikke kjenner igjen en god bok om den hopper opp å biter ham i nesa. Han kunne ikke brydd seg mindre om litteratur. Og det..spiller faktisk ingen rolle i forholdet vårt. Jeg sitter og leser, mens han leser manga/tegnseirer/ titter tv. Så kan jeg snakke om bøkene til han etterpå, og han kan le av mine irritasjoner og kommentarer. Også kan jeg diskutere bøkene med noen av mine bokglade venner. Det at han ikke liker bøker gir meg jo en slags form for frihet - til å si hva jeg vil om hvilken bok/forfatter jeg vil, uten at det tas til etterfølge, eller uten at jeg får pes for å ha "feil" meninger.
Pensum og andre saklighet står for seg, i en egen hylle. Skjønnlitteraturen, som er i kraftig overtall, sorteres etter et system jeg knapt skjønner selv. Stort sett er sorteringen geografisk, slik at russeren står for seg, og i nærheten av finnene, o.l. I tillegg kommer sjanger inn i bildet, britisk fantasy står ikke sammen med annen britisk litteratur. I tillegg er det noen bøker jeg misliker så sterkt at de står i nederste hylle, uten noen annen grunn enn det. I tillegg står noen bøker tilsynelatende ulogisk plassert, men dette har da med tematikken i bøkene å gjøre, eller at handlingen f.eks. foregår i India, uten at forfatteren er indisk, eller at jeg trodde forfatteren var indisk selv om han var canadisk. I tillegg er bøkenes/ personen i bokas forhold til mat en faktor i plasseringen.
(Ja, jeg bruker lang tid på å sortere bøkene min..)
And I asked myself about the present: how wide it was, how deep it was, how much was mine to keep.
Tusen takk for grundig svar med mange god tips (og innbakt bloggtips)!
Høres fascinerende ut! Tusen takk for tips.