Bokelskere.no

Besnærende! Dette var en bok som jeg ble sugd inn i. Miljøskildringer som rystet meg! Handlingen er lagt til et av Londons fattigstrøk. Her ligger bl.a. et bilverksted. Brian Pigeon er sjefen her. Blant arbeiderne sine har han flere illegale innvandrere. En av dem er den unge hmongkineseren Ang som forstår svært lite både av språket og skikkene i England. Det eneste er ordet ”immigrasjonskontoret” som skremmer ham sterkt.

Naboer til dette bilverkstedet er James og Anna Buck. James arbeider på bilverkstedet. De er foreldre til en 4 år gammel gutt, Daniel. Han forsvant sporløst noen måneder tidligere, en dag da faren hadde glemt å lukke inngangsdøra. Tiden etterpå har vært et helvete for foreldrene. Moren har likevel en klar følelse av at sønnen lever, men hvor? Folk oppfatter Anna som gal. Hver dag går hun ut av huset og legger seg ned på den sementerte plassen foran bilverkstedet. Her er det avtrykk etter Daniels små føtter – de siste merkene etter han den dagen han forsvant. Moren gnir og pusser iherdig på disse avtrykkene. Minst like påfallende er det at hun går rundt med en barnevogn, og oppi den ligger en dukke!

En sentral person i boka er politietterforskeren John Marvel. Han har lenge arbeidet med en sak som han ikke har klat å løse, men som han heller ikke har klart å slippe. Det gjelder en ung jente, Edie Evans, som forsvant et år tidligere på vei til skolen. Edie er en ganske spesiell jente. I tillegg til at hun er svært veltilpasset og pliktoppfyllende har hun en eksepsjonell lidenskap for verdensrommet og romfart. Nå forlanger sjefen til Marvel, inspektør Clyde, at han skal legge fra seg denne saken. I stedet gir han politietterforskeren i oppdrag å finne Mitzi, hunden til hans kone som også er forsvunnet. En dyp fornedrelse, føler Marvel. Likevel har han et håp om at hvis han klarer å finne hunden, vil det vanke en belønning i form av en forfremmelse. For Sandra Clyde, den eksentriske inspektørkona, er hunden særs viktig. I håp om å få den tilbake har hun begynt å frekventere en klarsynt person. Denne synske er Richard Latham, kjent fra TV, påstås det. Han holder møter i et forfallent kirkelokale og har som spesialitet ”å snakke med de døde”, i tillegg til at han er god til å skape kontakt mellom forsvunne hunder og deres eiere.

Som andre som oppsøker Latham, har Sandra Clyde gitt ham penger, dessuten har hun utlovd en stor dusør til den som kan gi henne hunden tilbake. Også Anna Buck har vært på møte hos Latham. Her har hun bl.a. møtt Sandra Clyde som har gitt henne et av bildene av hunden Mitzi som hun pleier å strø om seg. Men da Anna etter møtet henvender seg til Latham , kvier han seg for å hjelpe. Derimot gjør bildet av Mitzi noe med Anna. Hun ser for seg en hage med store blomster og føler seg uendelig tørst. I et håp om å kanskje hjelpe til med å finne Mitzi (og at det igjen kan gi spor til Daniel), begir Anna seg til politistasjonen og ber om å få snakke med Marvel. Mens hun venter, gjør hun store sirkler i luften med armene, noe som etter hvert går over i et anfall der hun gisper etter vann. Dette fører til stort virvar på politistasjonen. Enda underligere er Marvels reaksjon da han får se fotografiet som Anna har med seg. Bak Sandra og Mitzi ser han noe velkjent, nemlig Edie Evans og sykkelen hennes. Plutselig er alle de tre forsvinningssakene koplet sammen på et vis. Men straks etter gjelder det bare to for samme dag komme Mitzi til rette igjen. En gutt kommer for levere henne og innkassere dusøren.

Marvel slipper ikke saken med Mitzi så lett Litt etter har han løst den. Sjekken som gutten fikk, blir overlevert til kassadamen på Lathams stamsted. Det viser seg at hjemmet hennes er fullt av stjålne hunder som enten blir solgt videre eller gitt tilbake til dusørbetalende eiere. Dermed er svindelen rundt den ”synske” Latham avslørt. Fremdeles gjenstår de to forsvinningene av barna, Edie og Daniel. Men også her dukker det opp nye felles punkter. Edie har pleid å følge med på sykkel når moren avleverte lille broren hennes i barnehagen, og barnehagen ligger bare noen hus bortenfor hjemmet til familien Buck og bilverkstedet.

Mens Marvel fremdeles famler rundt for å finne en forklaring på sakene, får vi lesere historien om hvordan det gikk til da Edie forvant. Mens hun sykler utenfor barnehagen, dukker en ung kineser opp. Det er Ang fra bilverkstedet. Han overrekker henne en gave – en sykkelbjelle. Edie som ikke liker den, fjerner bjella og gjemmer den på rommet sitt. Noe senere våkner hum opp i et mørkt ukjent rom og husker ingenting. Men hun er ikke redd. I fantasien sin tror hun er om bord i et romskip på tur opp i verdensrommet. For Edie er dette en ønskesituasjon. Hun får besøk av en merkelig skikkelse som må være et romvesen. Han gir henne mat og drikke og utstyrer henne med fargestifter.Edie tegner en hage på betongveggene som omgir henne – en hage med blomster som likner dem hun ser utenfor rommet sitt hjemme. Den som har kidnappet Edie er hmongkineseren Ang. Han vil ha henne som kone og følger bare skikkene han kjenner fra sitt eget hjemland, bl.a. kidnappe sin tilkommende og holde henne fanget i noen døgn. Så steller han så godt han kan i stand til bryllup med kake han har spinket og spart til og med en ekteskapshatt han har laget av ståltråder og som i følge skikkene skal plasseres på brudens hode. Edie som naturligvis ikke skjønner noen ting, blir livredd av opptrinnet. Hun setter seg kraftig til motverge. Ang selv blir ikke mindre redd. Han forsvinner for aldri å komme tilbake mer. Edie sitter igjen bak en gjenboltret dør. Snart er det slutt på vannforsyningen, og jenta går grusomme timer og døgn i møte der hun tørkes mer og mer inn og til slutt dør.

Marvel på sin side finner stadig flere ting som vanskelig kan forklares på rasjonelt vis. Anna har tegnet en hage hun har sett for seg under anfallene sine. Da Marvel på nytt oppsøker foreldrene til Edie, ser han den samme hagen med de samme blomstene utenfor Edies rom. Anna har nevn en sykkelbjelle, og Marvel finner også den på angitt sted. Også andre ting er uforklarlige. Fotografiet der Edie står med sykkelen i bakgrunnen, viser en tilstelning som fant sted flere måneder etter at hun forsvant. På det tidspunktet sto sykkelen hennes urørt i politikjelleren. Enda mer uforklarlig blir det når Edie ikke er med på negativet til det samme bildet, heller ikke på noen av de andre kopiene, bare på det eksemplaret som Anna har hatt i sin varetekt. Under sine anfall har Anna tegnet store blå sirkler på veggene hjemme. Så har hun vasket det vekk. Hva kan det bety?

Flere ganger i løpet av boka har leseren fått høre at Edie er død. Det er først og fremst Latham som har hevdet det. Leseren har også fått fortellingen om en mann som bærer et lite lik bort. Hvem er denne mannen? Er det Ang eller Latham?

Selv om leseren for lengst har mistet troen på at Marvel skal finne jenta i live, har tanken ennå ikke sluppet Marvel som undrer seg mer og mer over det Anna opplever. Det kulminerer da Marvel spør henne om hvordan Edie døde. Kvinnen får et nytt anfall. Med sprukne lepper tigger hun om mer og mer vann mens hun klorer oppetter veggene, som om hun vil trenge gjennom dem. Men kan noe av dette hjelpe til å finne ut hva som har skjedd med Daniel? Anna har tidlig laget en merkelig tegning som ingen hittil har forstått. Det er James Buck som ser løsningen. Det forestiller eksosanlegget på en bestemt bil (noe som Anna aldri kan ha sett).

Politiets ankomst til bilverkstedet starter så ille som mulig. Utenfor står Ang som vettskremt styrter av sted. Politimennene som vil stanse ham, opplever bare å se hvordan han kaster seg utfor en skråing og spiddes tvers i gjennom mot et kunstferdig utsmykket rekkverk. En vanvittig scene gjenstår. En betongbil er kommet til bilverkstedet. En gammel smøregrav er i ferd med å bli fylt med sement. En desperat Anna kommer springende til og vil stanse fylling. Plutselig er også James der og forstår hva hun vil. Nede i graven er det en dør som fører til et rom innenfor, et lite verktøyrom. James hopper ned i graven, vasser i den gloheite betongen og med uante krefter lykkes det ham til slutt å få tvunget opp døra. Og der, tilsynelatende helt uskadd, sitter lille Daniel og strekker ut armene mot ham. Det var Ang som hadde tatt Daniel. Også den dagen hadde sementbilen vært der. Den lille gutten hadde laget merker i betongen, og Ang var livredd for å få skylden for dette som for alt annet. Derfor hadde han stengt gutten inne, og derfor hadde han for å skjule alt fått betongbilen til å komme på nytt.

Selv om det meste av handlingen her har en rasjonell forklaring, er det fremdeles elementer av overnaturlig art. Edies endelige skjebne forblir ubesvart. (Hvor ble det av henne?) For ikke å snakke om de mange utslagene av Annas klarsyn. At dette henger igjen som noe mystisk, er etter min mening med på å understreke den nifse stemningen som råder i boka.

Spennende thriller fra engelsk debutant - anbefales!

Handlinga er lagt til den lille øya Alice utenfor New York. Øya er et isolert sted som våkner til liv om sommeren når alle turistene strømmer til. På øya fins det en liten bokhandel som har vært drevet av A.J. Fikry og hans kone. Men så dør den unge kona i en trafikkulykke. Sorgen gjør mannen bitter. Han stenger seg inne, vil ha minst mulig med andre å gjøre.

Boka åpner med at Amy (egentlig Amelia Loman), nytilsatt markedskonsulent for et forlag, ankommer bokhandelen for å presentere årets bøker. Amy er en fargerik og livlig ung kvinne, men her møter hun en grinebiter av en bokhandler som ikke er det minste interessert i å høre på det hun har å si. Derfor blir det heller ikke solgt noen bøker denne gang.

A.J. har en ytterst sjelden og verdifull bok, diktsamlingen ”Tamerlane”. Han oppbevarer den hjemme hos seg innelåst i en boks. Han vet at boka vil, når han bestemmer seg for å selge den, kunne innbringe en liten formue. Da han etter en bedugget kveld våkner, er boka borte. Kanskje var det ham selv som hadde glemt å låse den inn?

En dag oppdager A.J. ei lita jente som er etterlatt inne i bokhandelen. Jenta forteller selv at hun heter Maya og er to år. Sammen med jenta ligger også en lapp som Mayas mor har skrevet der hun forteller at hun ikke lenger er i stand til å ta seg av Maya som er en meget smart unge. Moren bil at Maya skal vokse opp blant bøker. Da liket av en ung kvinne skylles opp på stranda en iskald vinterdag, finner man snart ut at dette må ha vært Mayas mor og at hun må ha tatt sitt eget liv. Undersøkelser viser også at den unge kvinnen, som selv vokste opp i forskjellige fosterhjem, ikke har noen slektninger i live som kan ta seg av Maya. Om faren til toåringen vet man ingen ting. Det er naturlig at barnevernet nå kommer for å ta seg av den lille jenta. Samværet med Maya har rørt ved noe i A.J. Helt av seg selv har hun begynt å kalle ham ”pappa”. Og snart er A,J, i gang med å lære henne nye boklige ting. En ung sosialarbeider er blitt satt på Mayas sak A.J. klarer å overbevise henne om at Maya vil ha det bedre hos ham enn i et fosterhjem, så Maya blir værende hos bokhandleren.

Folk på øya er blitt nysgjerrige, og særlig kvinner strømmer til bokhandelen med gaver og gode råd. De oppdager en bokhandler som er langt mer imøtekommende og hyggelig enn hva han var før. Boksalget går opp, og lesesirkler blir dannet.

Første gangen Amy var på Alice, la hun igjen manus til ”Sen blomstring” som var den boka hun likte best det året. Mens Maya ligger til sengs med vannkopper, leser A.J. denne boka. Den gjør sterkt inntrykk på ham. Snart ringer han til Amy for å få henne til å sende flere bøker. Det blir også opptakten til flere møter dem imellom. De oppdager at de har felles interesser og at de liker hverandre godt. Til tross for stor aldersforskjell og til tross for at Amy tidvis er forlovet, ender det til slutt med giftemål.

Bryllupet mellom A.J. og Amy blir begynnelsen på en ny tid for en annen viktig person i boka, Ismay. Hun er A.J.’s svigerinne (søster til hans avdøde kone). Ismay har vært gift med Daniel, en tredjerangs forfatter og skjørtejeger med et stort ego. På veien hjem fra bryllupet ytrer Ismay en sannhet hun lenge har gått og båret på. Daniel har en gang hatt et forhold til Mayas nor, hun som druknet i havet utenfor øya. Det er altså Daniel som er Mayas rette far. Dette har vært tungt å bære på for Ismay som har opplevd en rekke spontanaborter. Mens Ismay forteller dette, blir bilen de sitter i påkjørt av en lastebil. Daniel dør i ulykken. At Ismay er blitt enke, åpner veien for politimannen Lambiase, som også er en ivrig leser og en god venn av A.J. Lambiase har siden skoletida svermet for Ismay, men likevel skal det nå gå mange år før han tar mot til seg og røper følelsene sine. Første gangen Lambiase er i huset til Ismay, oppdager han den stjålne boken Tamerlane. Til tross for at han er politimann, lar han saken ligge. Først langt senere forteller ismay sannheten. Det var hun som hadde stjålet boka for å hjelpe Mayas mor da hun i sin tid, som lutfattig student, oppsøkte Ismay og fortalte hvem som var den lille jentas far. Det lot seg likevel ikke gjøre å få solgt boka, så den unge moren kom til Ismay og leverte den tilbake. Så blir alt ”glemt” i virvaret rundt den unge kvinnens drukning og Maya som dukker opp hos A.J.

At den verdifulle boka dukker opp igjen, kan kanskje bli en redning for A.J. som har en sjelden kreftsykdom og som trenger penger for å få gjennomført en operasjon. Men svulsten lar seg ikke fjerne ved operasjonen. Taleevnen til A.J. går tilbake, evnen til å lese svinner også, og etter en tid dør A.J. Det blir Ismay og Lambiase som overtar bokhandelen. Den smarte Maya er nå blitt voksen, og kanskje har hun en forfatterkarriere foran seg.

Kjærligheten til bøker er et grunntanke som denne boka proklamerer. Mennesker som liker de samme bøkene finner hverandre. Leserne vi møter i boka, er i utgangspunktet ensomme, litt bitre mennesker. Gjennom lesingen forvandles de til det bedre.

I starten synes jeg at dette var en ganske ”søt” fortelling med en liten gutt som beretter fra barndommen sin. Mye av det ”søte” ligger i formuleringene, i det veslevoksne språket. Men det er også en trist fortelling. Da gutten (som sannsynligvis er Gramellini selv) er ni år, dør moren hans brått. Det var en kjærlig mor som gutten var sterkt knyttet til. Derimot er forholdet mellom faren og gutten langt kjøligere. Faren er overhodet ikke i stand til å snakke med sønnen om det som har skjedd. Det samme gjelder de andre i nærmiljøet. Først snakkes det om at moren ”gjør ærender”, så at hun er på sykehuset. Deretter får han oppfatningen om at en ved navn ”Brutto Male” er reist av gårde med henne.

Gjennom hele barndommen går gutten og leter etter en erstatning for moren. Han opplever at hos mødrene til skolekameratene kommer han bare i annen rekke. En stund føler han trøst hos ”frøken” på skolen, men straks han blir eldre blir hun skiftet ut med mannlige lærere, og opposisjonen vekkes i ham. Han har en gudmor, men hun forsvinner utav bildet siden faren ikke liker henne. Faren ansetter en barnepike, Mita, men hun og gutten er overhodet ikke på bølgelengde.

Med faren har han bare fotballinteressen felles. Ellers er det bare ”Belfegor” som herjer i ham. Det er navnet han setter på det indre monsteret i seg. Belfegor tåler ikke tårer, forteller han. Det får ham til å bli hard, gjøre litt slemme ting. Han støter fra seg de menneskene han liker, ”min onkel” som er morens yngste bror og Sveva som en tid er farens kjæreste. Han begynner på universitetet, men følger ikke sine egne drømmer, isteden studerer han jus, noe faren foreslår. Han forelsker seg i jenter. Den første kjærligheten er en selvopptatt jente med et stort selvbilde. Det går ikke særlig bra, ikke studiene heller.

Et vendepunkt i livet kommer da han begynner som løsarbeider i en avis og oppdager at det han virkelig liker, er å skrive. Først går det i reportasjer fra idrettsstevner. Så forelsker han seg på nytt, men jenta har hjertet sitt først og fremst et annet sted. Han kommer til Roma og menger seg med skuespillere og buddhister. Noe senere er han gift og reiser (rømmer) til Sarajevo, en by der krigen herjer. Her møter han på sykehus den lille gutten Salem. Begge guttens foreldre er drept av en bombe. Vår venn vil hjelpe Salem, men før han kommer så langt, dør gutten. Massimo kommer hjem, og ekteskapet hans havarerer. Men så finner han Elisa, og lykken smiler til ham igjen.

Noen år senere er faren blitt kreftsyk. Da han dør, dukker ”Gudmor” opp igjen Gjennom det hun kan fortelle Massimo gjenoppvekkes minnene om moren. Massimo får til slutt oppfylt drømmen sin om å bli forfatter. Men skal han virkelig lykkes, må han ha mot til å konfrontere og ta opp kampen med monsteret han har inne i seg, med Belfegor. Her kommer Gudmor ham til hjelp. Hun viser ham et 40 år gammelt avisutklipp. Her får han endelig presentert sannheten som har vært holdt skjult for ham i 40 år. Det var ikke hjertesvikt som hadde tatt livet av moren hans. Av redsel for sykdommen hadde hun kastet seg ut av vinduet i 6. etasje, en villet handling fordi hun hadde vært fylt av den samme frykten som Massimo heretter blir nødt til å fri seg fra. Til dette trenger han hjelp fra Elisa.

Denne boka blir av mange kalt ”en vakker bok”, selv opplever jeg den ikke akkurat slik. Vel, ble jeg litt fascinert av den veslevoksne tonen i begynnelsen, men etter hvert synes jeg at det hovedpersonen har opplevd, ikke er så enestående at han må bruke hele livet sitt til å synes synd på seg selv.

Levende skildring av Oda Krohg sitt liv :)

Trilogien Vargskinnet - ei flott leseoppleving

Det er en trollsk, nærmest overnaturlig stemning som råder i denne boka der den tar for seg de diametralt motsatte kreftene, det gode og det onde. Handlingen utspiller seg i en liten avstengt bygd, omgitt av skog på alle kanter. Menneskene her likner på hverandre i ett og alt..De tilstreber likhet. Å stikke seg ut er uheldig. Det er om å gjøre å være blant de alminnelige. Lærerinnen i bygda er kommet utenfra. Folk setter pris på henne fordi hun tar seg av ungene deres og ikke minst fordi hun samler på legende urter og kan helbrede diverse lidelser. Men for folk på stedet var det viktig å understreke at lærerinna er ”alminnelig”.

En dag kommer en fremmedkar til bygda. Det er en mann med korte bein, men med en stor og sterk overkropp. Han er skomaker. For en billig penge reparerer han folks slitte skotøy, en sterkt påkrevet oppgave. Ungene er også glade i ham. Før samlet de seg ofte i skolehuset om kveldene, nå er det skomakerverkstedet som tiltrekker dem. Lærerinna har lenge ønsket en gymnastikksal i tilknytning til skolen. Nå hjelper skomakeren henne med å få bygd en slik.

Idyllen i bygda brytes da en ny fremmedkar gjør sin entré. Det er en kunstmaler, Allan. Han lager fargerike plakater og utstyrer dem med suggererende fyndord. På vertshuset blir han fort midtpunkt. Han lærer folk kortkunstner og forteller uhyrlige historier. Mannen har et tilsynelatende mildt ytre, men hans nærvær sprer lett sjalusi og misstemning folk imellom. Kunstmaleren har skaffet seg losji i skolestua. Også lærerinna blir tydelig påvirket av Allan. Da skomakeren en dag kommer innom skolestua, blir han ikke møtt på samme måte som før. Splid og nedlatenhet preger lærerinnas ord til ham.

En av ungene på stedet har vært preget av.utslett på hendene. Dette er noe som lærerinna med sine legende salver ikke har klart å avhjelpe. Men etter at gutten har gått rundt med en liten skinnfille fra skomakerverkstedet i lomma, er han blitt påfallende bedre. Enda verre er det med guttens søster Maja. Utslettet hennes hadde også spredd seg til ansiktet. Men etter besøk hos skomakeren, er utseendet til Maja helt forandret, hun framstår som en svært vakker ung kvinne. Dette er noe folk ikke liker, det skremmer dem.

Allan har lenge satt folk opp mot skomakeren. Og så en natt skjer det noe. Det blir satt fyr på skomakerhuset. Folk samler seg rundt det, men ingen gjør noe for å slukke brannen. Skomakeren selv kommer omsider ut av huset. Rolig og fullstendig tomhendt vandrer han bort. Også Allan drar sin vei denne natten, han til hest. Neste dag blir det fortalt at man har sett både mann og hest forsvinne i den farlige myren utenfor landsbyen. En urgammel, nærmest dødende mann kan også berette noe. Han har sett skomakeren vandre bortover veien mot en slags himmelstige som brakte ham høyere og høyere oppover.

Man kan tolke innholdet som en hentydning til fortellinger fra Bibelen. I tillegg til kampen mellom det gode og det onde, er det menneskelige skrøpeligheter som er et tema her.

Hurra, her er det noe som har giddet å lese det jeg har skrevet! Bare det er jeg svært glad for. Du har helt rett. Nå skulle feilen være ordnet.

En og samme historie kan endre seg alt etter hvem som forteller den, hvem som har opplevd den. Det er vel egentlig det denne boka handler om. Den er skrevet for å gidet som etter denne forfatterens mening er den eneste riktige versjonen av forholdene innenfor en familie og den riktige forståelsen av de to som var foreldrene i denne familien. Helga Hjort (i boka Nina) som er lillesøsteren til den langt mer kjente Vigdis Hjort har skrevet sitt svar på storesøsterens svartmaling av den samme familien, en familie som Vigdis for lengst hadde meldt seg ut av, som hun i årevis ikke hadde hatt noe å gjøre med.

Det er kunngjøringen av et arveoppgjør som setter handlingen i gang. Familien har bortimot et halvt århundre eid en hytte på idylliske Toftesø (Hvaler?), en hytte som i årenes løp har blitt til to hytter. Nå som begge foreldrene, Willy og Liv, har kommet i åttiårsalderen, vil de overdra disse to hyttene, ikke til alle de fire barna, men én hytte til hver av de to yngste døtrene. De to andre, sønnen Even og datteren Vera (egentlig Vigdis) vil likevel bli rikelig kompensert npr familiehuset inne i byen blir solgt og de får fortjeneste av det. Det er Even som reagerer på denne fordelingen. Han får med seg Vera i protesten, til tross for at hun egentlig ikke bryr seg om penger. Even selv spiller en perifer rolle i boka til Helga Hjort. Det er søsteren Vera hun retter all anklage mot. Vera er en person hun aldri har forstått (hvordan hun i sin tid brøt opp et greit ekteskap for å legge seg etter en litteraturprofessor som attpå til selv var gift).

Midt oppe i alt dette skjer det nye ting i familien. Willy faller i trappen, brekker nakken og dør etter noen dager. Vera selv viser seg ikke, kommuniserer bare knapt med moren og søstrene. Da boka til Vera skal komme ut, rømmer de to yngre søstrene og moren ut av landet. De tilbringer en uke i Budapest, og her slår det for alvor Nina hvor skrøpelig og preget moren som tidligere var en så stolt kvinne, nå var blitt. Nina føler at den eneste måten å svare på Veras bok, er å selv skrive og utgi en. Hun melder seg på skrivekurs, og straks etter er hun i gang med å fortelle om sitt eget forhold til de gode og omsorgsfulle foreldrene og til sin litt eldre søster (Ingvild) som kanskje er den som er den som til syvende og sist fikk gjennomgå mest i Veras bok fordi hun var den som hele tida hadde gjort sitt for å skape forsoning.

For mange år tilbake anklaget Vera sin egen far for å ha begått overgrep mot henne i en periode over to år den gang da hun var liten. Hele denne opplevelsen hadde hun fullstendig fortrengt, men etter å ha vært i behandling hos en terapeut hadde den kommet fram i bevisstheten igjen. I følge Vera hadde moren hele tiden visst om dette, men som den ytterst borgerlige fruen hun var, gjorde hun sitt for å kaste et slør over det hele. For å distrahere Vera og få henne til å glemme, lot hun datteren få ballettimer og annet som de to senere søstrene hadde måttet unnvære. Boka til Helga bærer preg av at det må ha vært vanskelig for de to yngste å vokse opp i skyggen av sin så begavede søster. Nina (eg. Helga forteller om da storesøsteren hadde stjålet dagboken hennes og framførte alle småpikehemmelighetene på dramatisk vis til stor begeistring for de andre elevene på skolen.

Nå har Vera kunngjort at hun er i ferd med å skrive en roman om familien sin. Det går rykter om innholdet og intensiteten i denne nye romanen. Nina henvender seg forgjeves til forlagsredaktøren for å få henne til å stoppe dette. Dette er nå tiden for rystende familieavsløringer hos også andre forfattere, bl.a. Knausgård. Nina som selv er jurist, grunner over ytringsfriheten som til tider kan gå for langt etter hennes mening. En kunstner er uangripelig, ser det ut til. Når et verk får status som høyverdig kunst, står det over alle regler om alminnelig sømmelighet. Veras verker er noe stort i litterær sammenheng. De analyseres på kryss og tvers, diskuteres på seminarer og i litterære tidsskrifter og personene der får status som noe annet enn levende, jordiske mennesker.

Det er vel utenfor enhver tvil at Vigdis Hjorts bok har større litterære kvaliteter enn denne. Så hvorfor lese ”Fri vilje”? Hvem av søstrene som har mest rett, er meg helt uvedkommende. Hvorfor snoke slik i andres privatliv? Hvor legge familielivet slik åpent for allmenn beskuelse? Men ett problem som Helga Hjort reiser, er høyst relevant: Er det riktig i kunstens og ytringsfrihetens navn å påføre levende mennesker dyp smerte når det samtidig utgis som fiksjon?

Jeg har akkurat lest begge to og har det samme inntrykket som deg. MEN hvis en skal lese begge bøkene MÅ en begynne med "Irene". Jeg hadde ikke like stort utbytte av å lese den som bok to, da jeg bare satt og ventet på det som skulle skje, det som det refereres til i "Alex".

Sterk fortsettelse (og avslutning?) på familiekrøniken

Boka setter spørsmålstegn ved ulike samlivsformer og ved ekteskapet i særdeleshet. Det handler om en familie i tre generasjoner, Besteforeldrene har nådd en alder av 70 år. De har tre barn (Liv som er gift med Olaf og har barna Agnar og Hedda) Ellen (som er samboer med Simen og som strever med å bli gravid) og attpåklatten (som er enslig).

Handlingen starter på flyet mellom Norge og Italia. Hele familien er på reise for å feire bestefarens 70-års dag i Roma. Dette er en intellektuell, diskusjonsgld familie som elsker å bryte sine ideer på hverandre. Under selskapet skjer denne gangen noe helt uventet. Besteforeldrene kunngjør at de har bestemt seg for å gå fra hverandre. Kunngjøringen vekker stor bestyrtelse hos barna deres. En følelse av katastrofe som varer i månedsvis., griper fatt i de voksne bara og smitter over på derees forhold til egen partner. Ja, også barnebarna får oppleve at tingene ikke lenger er som før. På den ene siden betyr det brudd med alle de praktiske tradisjonene som felles ferie på familiehytta, felles julefeiringer osv. På den andre siden er det alle de følelsesmessige komplikasjonene. Det eldste barnet Liv som er den mest konservative og også den mest pliktoppfyllende, er den som tar det tyngst. I lang tid fremover er hun ikke seg selv lenger. Mannen Olaf er den som får lide mest. Det ender med at han må lyve på seg en forelskelse til en annen kvinne til en annen kvinne for at Liv på nytt skal fatte interesse for ham.

Det mellomste ”barnet” Ellen har mye å stri med i sitt eget liv. Hun og Simen gir etter hvert opp å få barn på naturlig vis. De gjennomgår kunstig befruktning, men også dette mislykkes Det hele ender med at Simen flytter ut, og Ellen knekker helt sammen. Det skal ta måneder før hun har klart å komme på beina igjen. På slutten av boka har Ellen klart å finne en ny mann – en enkemann med tre barn. Håkon er den som på overflaten har tatt foreldrenes beslutning med størst ro – dette til tross for at han er langt mer emosjonell og følsom enn folk flest. Men Håkon har også sterke ideer om frihet og rett til å leve utenfor samfunnets vedtatte normer. Hittil har Håkon bare hatt en rekke skiftende ”venninner”, men så møter han Anna og alt sier pang. Anna egner om de samme ideene som Håkon. Vil de to klare å etablere et samliv på egne premisser? For første gang frykter Håkon en ny følelse – sjalusi.

Boka er komponert med tre fortellerstemmer. Hver av de tre barna kommer til ordet i hver sin del. Dette er med på å tydeliggjøre tre forskjellige personligheter. Det mest interessante ved boka er at den setter spørsmålstegn ved ekteskapet. Er dette blitt en foreldet institusjon som i vårt likestillingssamfunn ikke lenger har noen reell funksjon?.Er det bare de følelsesmessige sidene som eiertrang og behov for trygghet og flukt fra egen selvstendighet som henger igjen?

Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?

Da man forlot Torun i den tredje boka, var hun selv i ferd med å forlate gården, Neshovd – i en utskitt og fortvilet tilstand, til like stor fortvilelse og skuffelse for de gjenlevende slektningene som på sin side hadde håpet at det fortsatt skulle bli bosetting på slektsgården. Torun har nå (da handlingen i bok 4 starter) tilbrakt en tid sammen med kjæresten Krister som oppfører seg som om han ikke bare er hennes kjæreste. Men hun har nok ikke tenkt på dette som et varig liv for eiendelene hennes har hele tiden stått lagret hjemme hos moren. Forholdet mor – datter har heller ikke vært av det beste slaget. Moren har nå fått seg en ny venn, og samtalene med datteren bærer mest preg av bebreidelser. Det kan virke som om Torun bare har én eneste ordentlig fortrolig her i livet, bestevenninnen Margrete.

Nå skal Krister og teamet hans oppover til Finnmark der Krister og hundene skal delta i Finnmarksløpet, men underveis hopper Yorun uventet av – i den hensikt å besøke Neshovd. Det blir Margido (onkelen) hun først tar kontakt med. Gjensynsgleden er stor. Også den tilknappede og ”firkantete” begravelsesagenten er i bunn og gtunn en ensom mann. Telefonisk har de kontakt med den andre onkelen hennes, kreatøren Erlend som bor i københavn med sin redaktørmann Krumle. De to har nå fått barn (3 stykker) med et lesbisk par. Kontakten mellom de to svært ulike brødrene Erlend og Margido er svært sparsom, men de virker likevel glade når de en sjeden gang hører fra hverandre. Også Toruns bestefar, ”den gamle”, får besøk av henne. Han bor nå på aldershjem der han liker seg så godt at han ikke en gang tør gå ut.

Gården Neshovd er Toruns. Det virker nå som om tiden endelig er blitt moden for henne til å flytte tilbake til stedet. Moren (som er forundret og ikke bare synes at dette r en god idé) sender flyttelasset med Toruns eiendeler dit, og Torun vurderer hva som er verdt å verdt å ta vare på av gårdens gamle møblement og går i gang med å kaste resten. Hun kaster seg over husvask (i den grad det føles som en tilfredsstillelse og setter bort resten til profesjonelle). Hun har lange samtaler med Margido og ender opp med å spørre ham om hun kan få opplæring i begravelsesyrket. Margodo blir meget glad.

Jeg synes det virker som om boka bærer preg av å være en slags ”mellombok”. Her gjenoppfriskes på nytt innhold og personer fra de tre første bøkene. Men lite nytt skjer egentlig – bortsett fra at Torun flytter tilbake til Neshovd. Jeg regner med at mer nytt tilføres i de kommende bøkene i serien.

En kort, men likevel svært meningsfortettet bok. Den består av 9 noveller, de fleste med en klar hovedperson som er ensom, i utakt med omgivelsene. Menneskene her er sårbare og ender ofte opp med å gjøre ting som får situasjonen til å fortone seg enda verre.

I novella ”Carla” hører vi om et barnløst , norsk ektepar som oppsøker et barnehjem i et søramerikansk land for å adoptere et barn. Kvinnen faller straks for en liten søt gutt som hete Angelo, mens mannen leker mest med Carla, en noe større jente som er heller rampete. Opplevelsen her er så sterk at den slår sprekker i ekteskapet, og da de skal reise med Angelo tilbake til Norge, gjemmer mannen seg sammen med Carla under et bord. En noe uforståelig reaksjon, kanskje? Lettere å forstå er er historien ”Du skulle skamme deg”, Den handler om Solveig – en kvinne som nylig har kommet ut av fengselet. Hvorfor hun har vært der, får vi ikke vite, annet enn at hun må ha gjort noe utilgivelig, noe som har fått folk til å reagere og snakke om det. Etter fengselsoppholdet er Solveig svært ensom. Det er bare broren som hun har kontakt med. En kveld inviterer broren henne hjem i et selskap. De andre gjestene er nysgjerrige på henne, forsøker å være hyggelige mot henne, men bare til et visst punkt. Også brorens tålmodighet overfor henne virker begrenset. Hun ender opp i en drosje med en mann, Bjørnar, Men også han ender med å skyve henne vekk.

Flere av novellene handler om mennesker i familie, for eksempel ”Hjemme”. Her er fortelleren en ung jente som opplever at faren er i ferd med å forlate familien til fordel for en ny kvinne. Farens ting står nå pakket i pappesker og venter på å bli hentet. For jenta er det svært vondt å se hvordan hjemmet blir ribbet. Om kvelden er hun sammen med tre andre ungdommer. De tar seg inn i et nabohus der eierne er bortreist. Ungdommene utforsker huset flere kvelder på rad, samtidig som de utforsker hverandre. Hun ender til slutt opp på soveværelset sammen med den fremmelige gutten, Kristoffer. Gjennom vinduene her kan hun betrakte sitt eget hjem utenfra.

En av novellene heter ”Gammelt ektepar”. Mina og Ellen har i flere år delt en leilighet. Men nå har Ellen møtt Sigurd og flyttet sammen med ham. Vennskapet mellom Mina og Ellen er ikke lenger som før. En kveld da Mina er på besøk hos kjæresteparet, prøver hun å legge an på Sigurd.

Til slutt vil jeg nevne novellen ”Storebror” Henrik er sykepleier og jobber på prematuravdelingen på et sykehus. Opplevelser fra barndommen må ha vært bestemmende for yrkesvalget hans. Da Henrik var en liten gutt, fikk han en lillebror som var født altfor tidlig og som ikke klarte seg. Det virker som om den døde lillebroren, som ble kalt Anders, fikk en stor plass i familien (kanskje til trengsel for Henrik). På skolen hørte Henrik om barn som ble kidnappet og også om adoptivbarn. I fantasien hans ble disse to tingene blandet sammen. I en lavere klasse gikk en gutt som het Eirik. Han var adoptivbarn. Henrik får det for seg at de to likner på hverandre. Han gjør seg til venns med Eirik som i starten soler seg i oppmerksomheten fra en større gutt. Så ta Henrik med seg Eirik hjem. De stiller seg foran speilet, og Henrik lufter teorien sin om at adoptivbarn er barn som er blitt kidnappet. Med dette gjør han den lille gutten vettskremt.

Det er mye som ikke sies i disse novellene. På overflaten er fortellingen tydelig og konkret, fortalt med masse detaljer, men når det kommer til det avgjørende punktet, har jeg inntrykk av at det viktigste er blitt fortiet., og det blir opp til leseren å finne meningen

Dette er en bok med en mørk og dyster handling. Underveis gjorde den meg svært ille til mote, men da slutten kom, opplevde jeg at handlingen egentlig ikke var så blodig som jeg lenge fryktet. Det spilles sterkt på stemning og følelser. Dette er en bok med handling langt utenfor vanlig hverdagsrealisme.

Hovedpersonen her er politietterforskeren Sam Berger. Sammen med kollegene sine etterforsker han forsvinningen av en 15 år gammel jente, Ellen Savinger. Etterforskningen fører politiet til flere steder der store overgrep ser ut til å ha funnet sted, og de biter merke i at overalt er det en syklende kvinne til stede blant tilskuerne.. Kvinnen opptrer først under falsk navn, men så viser det seg at hun egentlig er ansatt i Säpo (svensk sikkerhetspoliti) Molly Blom som hun heter, er ute i samme ærend som Sam Berger. Hun vil også fange ”udyret” som er på ferde. Og som et enda større sammentreff: de to har på samme tid gått på samme skole. Den gang skjedde det noe som får sine konsekvenser nå mange år senere.

Da Sam var 16 år (og Molly ett år yngre), kom en ny gutt i klassen hans. Det var William med et sterkt misdannet ansikt, noe som gjorde ham til et utpreget mobbeoffer blant ungdommene. Sam ble Williams første og eneste venn. De to guttene delte samme sterke interesse for klokker. Men i en avgjørende episode blir Sam lokket over på mobbernes side, og han svikter vennen sin stygt. Er det hevnen fra den gang som nå utspiller seg? I tillegg til Ellen Savinger er en håndfull andre jenter også forsvunnet de siste årene. Felles for alle forsvinningene er at et lite tannhjul fra et urverk ligger igjen på åstedet.

Etterforskningen leder til et hus der veggene er oversprøytet med blod som bærer ofrenes DNA. For hver blodtype er et nytt lag murpuss lagt over det forrige. Her må jentene etter tur ha sittet innesperret og trolig vært utsatt for den frykteligste tortur Men hvor er disse jentene nå? For å skaffe kunnskap om Williams bakgrunn oppsøker de to etterforskerne Williams gamle tante som bor på aldershjem. De får vite at faren var en høytstående militær. Han må ha dukket opp og tatt seg av sønnen sin.

Men nå er Säpo i hælene på dem, og de må flykte. Sam og Molly drar til et gammelt båthus. Dette var Sams og Williams fristed i skoletiden. Her venter de på at ”udyret” skal dukke opp, og det gjør han, men da har Sam og Molly laget en felle, og de klarer å overmannen ugjerningsmannen. Men hvor skal de lete etter de forsvunne jentene? Leiligheten der William bodde som 16-åring blir løsningen. Her finner de jentene som ikke ser ut til å ha lidd noen stor overlast.

Sam og Molly har løst saken. Men hvordan blir de mottatt på sine respektive arbeidsplasser? På den ene siden venter det dem en takk, men på den andre siden blir de sagt opp, angivelig fordi de har brudt reglementet. Men det ligger mer bak. De er tydeligvis nær ved å ha fått snusen i hemmeligheter som for all del ikke må komme ut. En av hjelperne til Sam, en politikvinne med utstrakte kunnskaper i hacking, blir plutselig funnet død med en sort sekk i munnen. Den samme skjebnen har Williams tante lidd.

Min reaksjon på boka er noe blandet. Store deler oppfatte jeg som heller trege og uoversiktlige, mens andre deler var gripende og spennende. En ting er i hvert fall sikkert! Dette er ikke en bok for hurtig og overflatisk lesing (slik jeg har gjort meg skyldig i). Skal man trenge til bunns her, kreves det sakte og nitid lesing, gjerne gjentatte ganger.

Boka handler om en fullbyrdet terroraksjon , oppfattet som det store nasjonale traumet. Bakom spøker hendelsene fra den 22. juli 2011. Boka er delt inn i 3 deler.- hver del med sin fortellerstemme og med sitt fokus på det som skjedde.

I første delen er det journalisten Ine Wang som fører ordet. Hun skriver for ”Magasinet” til en stor avis. Ellers er hun bokaktuell med en biografi om arbeiderpartimannen Arve Storefjeld, en av partiets store kjempere som i tillegg har en proletar bakgrunn. Boka til Ine er like ved å komme ut da det meldes at fem personer er funnet drept på en familiehytte ved Blankvann i Nordmarka. Det er Arve Storefjeld, hans kone, deres datter Gry, hennes franske kjæreste og deres ni år gamle datter. Drapene er utført på en bestialsk måte, alle har fått strupen overskåret med kniv. Hele Norge er rystet i grunnvollene. Det snakkes om terroristangrep.

Ine føler seg ekstra engasjert i saken, og vil samle mer stoff om Storefjelds datter Gry. Hun var sett på som et stort politisk talent, et statsministeremne. Ine henvender seg til Nicolai Berge, som tidligere var kjæreste med Gry, for å få et intervju. De møtes to ganger, først på en kafé og så hjemme hos Nicolai. Der oppdager Ine et smykke, identisk med det som Gry alltid skal ha båret. Dette fører til arrestasjon og rettssak mot Nicolai Berge.

Mannen som blir utnevn til dommer i rettssaken er Peter Malm. Han er en kultivert, livsnytende person som lever ganske ensomt. Det er han som fører ordet i bokas andre del.

Tredje delen er reservert til Nicolai Berge. Han kommer også fra en arbeiderfamilie, men den tilhører en helt annen del enn Storefjeld. Nicolai forsøkte seg på politikk da han var sammen med Gry, men ble stemplet som heller mislykket når det gjaldt å uttrykke seg muntlig. For øvrig har han skrevet noen novellesamlinger, noen er blitt refusert, andre nesten ikke lest. Nicolai tok bruddet med Gry svært tungt. Hennes nye kjæreste, franskmannen, har Nicolai svært lite til overs for. Da han så fikk høre at Storefjeldfamilien var på tur til hytta ved Blankvann, hadde han også begitt seg inn i Nordmarka Han hadde en tanke om å få møte Gry igjen og at de så skulle finne tilbake til hverandre. Når han nå i fengselet tenker tilbake på denne turen, mener han at han kom over en gammel kjenning der inne. Denne hadde slått seg ned som eneboer i Nordmarka. Senere samme dag mens han selv låog sov i teltet sitt, mener han at han våknet og så den samme mannen løpe ned til vannet og drukne seg. Han melder ikke fra om denne hendelsen, men begir seg isteden til Storefjelds hytte. Han går inn og finner alle døde. Når det gjelder Gry, tar han av henne smykket fordi det var noe som hadde tilhørt hans familie og som han hadde gitt til henne.
’
Boka gir aldri noe svar på hva som egentlig kan ha skjedd.

Dette er en bok om å bli gammel. Den handler om ekteparet Ebba og Karl. De har vært gift i 46 år og har det vel egentlig ganske bra sammen. Likevel handler boka om to mennesker som tidvis går hverandre på nervene, som ikke kan annet enn å plage hverandre.

De har to barn, men sønnen bor i Australia, og datteren er nå på ferie i Portugal. Ebba og Karl er for tiden helt henvist til seg selv i en leilighet som for dem er ny og vesentlig trangere enn der de bodde før. Ute er det vinter. Det er skikkelig hålke og speilglatt og ikke strødd. Begge engster de seg for lårbensbrudd og tør ikke gå ut. Etter hvert slipper de opp for mat og kaffe uten at de gjør noe for å skaffe seg ny forsyning.

De tilbakelagte delene av samlivet utspiller seg for dem – gjennom gjensidige bebreidelser. De møttes mens begge gikk på lærerhøyskolen. Men Ebba nøyde seg ikke med å være allmennlærer. Hun hadde høyere ambisjoner, studerte videre og endte opp som høyskolepedagog. Hovedansvaret for familien overlot hun til Karl. Han underviste hele tiden i ungdomsskolen. Nå bebreider hun Karl fordi han var så lite ambisiøs. I løpet av ekteskapet har Ebba hatt et sidesprang. Hun hadde et forhold til en kollega, en 10 år yngre mann. Da Karl tilfeldigvis oppdaget dette, slo han til henne. Likevel tok de hverandre til nåde. Men disse hendelsene gir ikke slipp på dem i den situasjonen de er nå. Karl hinter stadig frampå at Ebba var utro (”en sjuske”), og Ebba slenger ut at Karl er voldelig.

Det virker som om det er enda vanskeligere for Ebba å være innestengt i leiligheten enn for Karl. Hun er en rastløs sjel. Da hun en gang i desperasjon begynner å kle på seg yttertøy, griper Karl fatt i henne og holder henne tilbake, med det resultat at Ebba faller og slår hodet mot et bord. For å gjøre det godt igjen vil Karl finne fram en hermetikkboks med frukt som er gjemt høyt oppe i et skap. Men gardintrappen han står på, tipper. Karl faller hardt ned på gulvet og kan ikke lenger røre seg. Han svinger ut og inn av en bevisstløs tilstand. Ebba gjør ingenting for å hjelpe ham, annet enn å bre et teppe over ham. I over et døgn blir han liggende hjelpeløs på gulvet. Helt til Ebba endelig besinner seg og ringer etter en ambulanse.

Når man leser dette, blir man lett redd for å bli gammel og ende opp i samme isolerte situasjon. Men helt realistisk er vel ikke dette. Hvis Ebba og Karl virkelig hadde villet det, kunne de ha bestilt en taxi til nærmeste butikk eller de kunne ha bedt en nabo om hjelp til å handle. Men nå er det vel ikke akkurat det er poenget her. Det forfatteren vil vise, er vel heller hvordan følelsen av isolasjon og ufrihet virker på mennesker, hvordan desperasjonen får ufordøyde følelser og egoisme fram i dem.

En mangslungen bok! Handlingen foregår i Sverige, men favner mye videre, her er det storpolitikk som gjelder. Vi møter amerikansk etterretning og russiske skurker. Det dveles også ved vitenskapelige teorier i form av høyere matematikk. Handlingen har en del spenningstopper som nok virker desto sterkere på leseren siden det dreier seg om et barn som er i sentrum. Men det er også lange stillestående partier med mye prat og et kjempestort persongalleri.

Som en oppfølger av Stieg Larssons bøker er også her journalisten Mikael Blomkvist hovedpersonen. Tidsskriftet hans, Millennium, er inne i en svært vanskelig periode. Et større konsern har sprøytet inn penger og krever at det legges vekt på en ny og lettere journalistikk. Mikael som savner en ordentlig stor sak å skrive om, frykter at han må gi opp hele tidsskriftet.

Men så får han en telefon fra professor Frans Balder. Denne har nylig kommet tilbake fra USA der han har forsket på datamaskiner og kunstig intelligens. Frans Balder har nylig hentet hjem til seg sønnen sin August, en åtteåring som har diagnosen autistisk savant. Han snakker ikke, men er umåtelig begavet på andre felt. Frans har noe alarmerende å fortelle Mikael som kommer til ham sent på natten. Men Mikael kommer for sent. Rett før har en russer tatt seg inn til Balder. Denne tar livet av ham og tar datamaskinen hans. Avrettingen skjedde framfor øyne på August som blir overført til en institusjon. Herfra blir han sammen med en psykiater lokket ut pågaten. Det blir skutt mot dem. Psykiateren blir drept. Lisbeth Salander er på pletten. Hun har avslørt den falske meldingen. Hun griper fatt i August og trekker ham inn i en forbipasserende bil og slik får reddet ham. Lisbeth går i dekning med August. I et øde hus oppe i fjellene setter Lisbeth opp kompliserte regnestykker som hun håper August kan løse. Men heller ikke her unngår de å bli oppsporet Det kommer til kamp, og Lisbeth sloss som gal.

En ny person kommer inn på scenen. Det er Lisbeths tvillingsøster, Camilla. De to søstrene er hverandres motpoler Camilla er knyttet til faren Zalatsjenko og er blant dem som jakter på Lisbeth. Lisbeth tør ikke utlevere August, verken til moren hans eller til politiet. Men nå er også Mikael Blomkvist kommet til stedet. Det er også politiet, og en gang for alle får de gjort ende på skurkene.

Disse hendelsene betyr et scoop for Mikael Blomkvist og Millennium. De hemmelige forbindelsene mellom amerikansk etterretning og russerne gir grobunn for mye nytt stoff å grave fram.

Boka var drøy. Ikke alt var like interessant for menigmann. Svært lange passasjer med matematisk-datatekniske opplysninger gjorde lesingen mindre spennende.

Dette er en roman om et lite sted på den svenske landsbygda, om menneskene der og om deres enorme men ensidige engasjement i en bestemt idrettsgren, nemlig ishockey. Bjørnstad som bygda heter, har gjort bemerket på ett felt, ishockey for unge gutter. På alle andre områder er stedet i tilbakegang. Nå har det seg slik at det skal spilles en finale og vinner Bjørnstad denne finalen, er det stor sjanse for at et framtidig idrettsgymnas blir lagt til denne bygda. Nå står mye på spill, både for klubblederne, investorene og alle supporterne. Det som har ført klubben fram til et toppnivå, er framfor alt spillet til syttenåringen Kevin og kameraten hans Benjamin.

I sentrum av fortellingen står Peter Andersson som er Bjørnstad Hockeys sportssjef. Han har tidligere vært proffspiller i Canada. Peter er gift med den dyktige juristen Mira. Datteren deres Maya (17 år) er musiker. Hun spiller gitar både sent og tidlig og bryr seg ikke det spøtt om ishockey. Men så en dag da juniorene feirer seieren i semifinalen, dukker hun og en venninne opp på fest hos Kevin. I løpet av kvelden kommer de to venninnene bort fra hverandre. Nærmest som et ledd i et veddemål tar Kevin med seg Maya opp på rommet sitt. Maya som har drukket en del alkohol den kvelden, følger i begynnelsen villig med. Men da Kevin for alvor tar tak i henne, drar av henne klærne og presser henne ned i sengen, protesterer hun desperat. Men gutten er sterk og tar nærmest kvelertak på henne. Like før alt svartner, kommer gutten Amat i døren. Dette blir Mayas redning. Hun klarer å komme løs, og med istykkerrevne klær rømmer hun ut i skogen. Det tar mange dager før hun blir i stand til å fortelle hjemme hva som har skjedd. Saken politianmeldes, og Kevin blir hentet av politiet. Det oppsiktsvekkende er at dette skjer da han nettopp har gått om bord i en buss som skal frakte ham og laget hans til den store finalekampen.

Med stjerne spilleren borte blir det ekstra vanskelig for de andre guttene. Til tross for nesten umenneskelig innsats fra mange av dem, taper de kampen med liten margin. Dette skaper uhorvelig bråk på det lille tettstedet Bjørnstad. Folk flest samler seg rundt Kevin og lagets trener David. Familien Andersson blir uglesett. Maya blir beskyldt for å være ”hore” (skrevet med store bokstaver på bokskapet hennes på skolen). Klubben vil avsette Peder som sportssjef….. Mira forsøker å gå den juridiske veien, men til ingen nytte. Kevin ender opp med å bli frikjent. Det hadde gått for lang tid før Maya anmeldte voldtekten. De håndfaste bevisene var da blitt borte. Så skjer det at David blir ansatt som A-lagets trener i nabobyen (for laget som vant finalen). Kevin og de fleste stjernespillerne bytter klubb.

Men Maya har igjen sitt private oppgjør med Kevin. Hun utstyrer seg med en rifler og passer gutten opp mens han er på joggetur inne i skogen. Hun tvinger ham ned på kne og ser redselen guttens øyne.

Boka er full av fagtermer og skildringer av situasjoner fra ishockeyidrettens verden. Dette kan få en ikke-entusiast til å falle av tidlig. I tillegg er det en rekke navn å holde rede på her. Man kan nok synes at temaet er svært overdrevet, at ishockey-lagets ve og vel er den eneste tanken folk i denne lille byen har i hodet. At saken er særs viktig er godt begrunnet fra første side. Artig er det også at boka foregriper de siste månedenes omseggripende metoo-aksjon. Fredrik Backman skriver på en ganske monumental måte som bra får fram følelsene folk bærer på.