Bokelskere.no

Hjertelige takk! Boken er notert.

Jeg ligger langt etter deg med "Sin egen herre"; lite lesing disse travle sommerdagene. Liker det jeg har lest, svært godt! Så levende og bildeskapende skildringer - både av mennesker, natur og vær, og en underfundig, tørrvittig humor og ironi under det hele.

Har fått med meg at noen sammenlikner Laxness' "Sin egen herre" med Hamsuns "Markens grøde". Jeg får heller assosiasjoner til Johan Falkberget - til hvordan Falkberget omhandler sine personer med kjærlighet og varme, men ikke går av veien for å vise deres skavanker og dårlige sider.

Jeg har fått tak i en annen versjon av den samme sangen, en som i sin tid ble sunget av Rødt Kor under dirigent Jon Egil Brekke. Jeg vet ikke hvem som har oversatt denne.

Brecht kjente verdien av kunnskap. Dette er like aktuelt i dag. «Grip etter boken, du sultende» - fortsatt går veien ut av fattigdom gjennom skole og utdannelse.

Sangen om å lære

Lær deg det enkleste.
For den som tiden er kommet til,
han har timer nok.
Lær deg fin A-B-C.
Det er ikke nok, men lær deg den.
La deg ikke skremme. GÅ PÅ!
Du må vite allting.
Du må ta ledelsen i morgen.
Du må ta ledelsen i morgen.

Lær, du mann i asyl.
Lær, du mann i et fengsel.
Lær, du kvinne i kjøkkenet.
Lær, du sekstiårige.
Du må ta ledelsen i morgen.

Oppsøk din skole, du arbeidsløse
og sug til deg kunnskap, du frysende
grip etter boken, du sultende
Boken er et våpen.
Du må ta ledelsen i morgen.
Du må ta ledelsen i morgen.

Vær ikke redd for å spørre, kamerat, for å spørre.
La dem ikke lure deg, se etter selv.
Det som du ikke vet, vet du ikke.
Gransk så din regning, den må du betale.
Sett så din finger på alle poster.
Spør så hvor kommer dette fra.
Du må ta ledelsen i morgen.
Du må ta ledelsen i morgen!

Det tror jeg det må være. Hjertelig takk! Et grundig og fint svar.

Hva gjør det om den utmerkede tjenesten biblioteksvar.no er nedlagt når vi har bokelskere.no :-)))

Er det noen av dere som kjenner en sang av Bertolt Brecht med tittelen Sangen om å lære.
En linje i refrenget skal lyde: "Stå på, du må lære allting! Du må ta ledelsen i morgen, du må ta ledelsen i morgen!"

Er takknemlig om noen kjenner hele sangen, og hvor den ev. er hentet fra.

Var på nippet til å bestille boken hos Ark i de sene timene etter ditt innlegg i går. Men tror jeg holder meg til den opprinnelige planen; ingen ro til dypere lesing på en stund her nå. Skjønner at jeg må skygge unna denne tråden :-)))

Koser meg med Laxness' "Sin egen herre" - helt i utakt med lesesirkelen og mange av dere Harper Lee-lesere!

Du har så rett. Bladde intetanende nedover NRKs nettsider nå i morges, og vips - der sto en avslørende overskrift i fete typer. Selv om jeg ikke åpnet saken, fikk jeg et åpenbart sentralt poeng rett i fleisen. Grrr. Dårlig gjort av NRK, men de vil neppe være alene om dette.

Alternativet er kanskje å prøve å glemme hele boken nå, og lese den om et par - tre år når mediestøyen har lagt seg ....

Her må jeg holde meg kald. Kjøpe og lese boken før jeg leser noen omtaler om den – det være seg fra profesjonelle kritikere og bokelskere i alminnelighet. Denne boken ønsker jeg å møte med et åpent sinn, upåvirket av andres meninger – og det ser ut til å være krevende.

Vet du når den kommer på norsk?

Når jeg sjelden deltar i denne tråden, er det fordi hverdag og helg stort sett går i hverandre - i hvert fall når det gjelder lesing. Men jeg leser den ofte og finner gode tips.

Litt artig, moira - jeg begynner også på "Sin egen herre" denne helgen! Fikk ikke deltatt i lesesirkelen, men ser at den høster mange lovord. Hører gjerne hva du synes etter hvert.

Har prøvd å få tak "Svøm med dem som drukner". Sjelden man hører så mange sterke og motstridende meninger om en og samme bok. Synes det begynner å bli vanskelig å gå løs på den med et åpent sinn, uten å være forutinntatt på den ene eller andre måten...

Jeg vil slå et slag for Britt Karin Larsen. Hun er etter min mening en underkjent forfatter, meget dyktig, men holder seg unna mediene og får derfor ufortjent liten oppmerksomhet.
Jeg har lest hennes Tater-trilogi og ga samtlige terningkast 6:

De som ser etter tegn
De usynliges by
Sangen om løpende hester

Hennes bøker om Finnskogfolket startet som en trilogi: «Det vokser et tre i Mostamägg», «Himmelbjørnens skog» og «Som steinen skinner». I tillegg har hun skrevet to eller tre til fra Finnskogen. Alle disse gleder jeg meg til å lese etter hvert.

Jeg har allerede lagt inn et dikt, men vil gi dere disse vakre ordene av Åse-Marie Nesse:

Ingen kan tenke på
døden hele tiden.
Livet trenger seg på med sitt
veldige nærvær
fyller lungene med luft
og hendene med daglige småting
skjønnheten lister seg inn
i sansene, fra alle kanter
med ufattelig sprengkraft.

Jeg har ingen bønn på
leppene lenger
jeg sier bare takk for mitt liv.

Jeg vaklet mellom terningkast 5 og 6 og har nå, etter å ha lest «Svik 1938» oppgradert «Der vi engang gikk» til terningkast 6. Begge er meget gode bøker, og jeg har litt vansker med å begrunne hvorfor jeg vurderer «Der vi engang gikk» hakket bedre enn «Svik 1938». Synes førstnevnte ga et bedre, dypere bilde av samfunnsforholdene, og hvordan de påvirket bokens personer. Det samme er absolutt til stede i «Svik 1938», men etter min mening ikke i samme grad. Jeg synes dessuten det var noe forutsigbart over sistnevnte, tross spenningen mot slutten.

Det var noe med hele stemningen i «Der vi engang gikk», tittelen inkludert, som tiltalte meg i større grad enn i «Svik 1938». Men som sagt, begge er meget gode og velskrevne bøker av en forfatter som kan sitt stoff og vet å formidle det.

Jepp, logg ut og inn - og der var det på plass. Tusen takk!

Bra at du responderte på dette, annelingua. Jeg har, som deg, hverken konkludert på spørsmål en eller to.

Ang. punkt en – ja, det finnes dummere ting å bruke penger på, og uten tvil også bedre. Litt overflatisk sagt begynner jeg å bli lei av at Norge skal være «verdensmestre» på alle områder. Mitt provokatoriske spørsmål er – hvem tjener på at Norge blir hovedland på litteraturmessen i Frankfurt; den alminnelige leser, forfatterne, forlagene … Artikkelen peker på «betydelige ringvirkninger for næringslivet og turismen». Tja, jeg vet lite om dette, men har mine tvil.

Og siden punkt én var begrunnet i punkt to, at vi har litterære «verdensstjerner» i fleng, ble dette enda mer tankevekkende. Til dels utløst av en tråd der Solbjørg S.S. etterlyser god, norsk samtidslitteratur, og knapt har fått respons.
Det at f.eks. Jo Nesbø selger i bøtter og spann i inn- og utland oppfatter jeg mer som et resultat av en bevisst og langsiktig forlagsstrategi, enn at han er en litterær verdensstjerne. Dristig av meg å si, siden jeg kun har lest en bok av Nesbø. Men jeg har lest en grundig artikkel i Dagens Næringsliv om hvordan forlaget har bygd han opp.

Selvfølgelig har vi mange gode samtidsforfattere, men hvem gjør seg fortjent til benevnelsen «verdensstjerne», og hva innebærer det egentlig?
Du har sikkert rett i at Solstad, Petterson og Jon Fosse (sistnevnte har jeg ikke lest) hører hjemme her. Og Ida Hegazi Høyer har jeg (rødme, rødme) ikke hørt om, et interessant tips. Jeg leser altfor lite nyere, norsk litteratur.

Uansett interessant å lufte noen tanker om disse spørsmålene.

Jeg har enda ikke fått lest den, alle de gode anbefalingene til tross. Søkte etter den på Haugen bok, og da var den utsolgt (befinner meg langt fra bokhandlere for tiden). Blir bare enda mer inspirert etter din omtale, Ellen!

Skal staten bla opp 55 millioner kroner for at Norge skal bli hovedland under bokmessa i Frankfurt 2019?

Og stemmer det at «Med forfattere som Karl-Ove Knausgård, Åsne Seierstad og Per Petterson i stallen har Norge nok av verdensstjerner å ta av»?

Jeg er spesielt imponert over hvordan forfatteren legger barnets, Momos, perspektiv til grunn gjennom hele boken. Vi lærer den brutale og voksne verdenen Momo lever i, å kjenne gjennom guttens stemme. Han stokker ordene og bruker brokker av alt han har sugd til seg, på sin egen måte. Det gjør denne dypt alvorlige boken til en morsom bok. Vi humrer over Momos barnslige og ofte komiske uttrykksmåte, men under ligger det så mye sannhet og livsvisdom, så mange former for overlevingsstrategier. (Jeg har ikke anledning til å finne frem eksempler nå, men det er flere i de sitatene som er lagt inn på bokens side.)

Guttungen Momo lever blant mennesker som har sin fulle hyre med selv å overleve, i samfunnets såkalte bunnsjikt. Etter en «normal» standard mangler de det som skal til å for ta seg av barn, både når det gjelder kunnskap og materielle goder. Men de øser av sin kjærlighet, på sine måter, og Momo tar den til seg. Kjærligheten holder han oppe - så lenge det går.

En varm, humoristisk og gripende bok.

Venter i spenning - vi også!

Harper Lee's andre bok vet jeg nesten ikke om jeg tør lese ...
Med livet foran seg har jeg så vidt rukket å begynne på, men har allerede falt for :-)

Ja, jeg tenkte på den også. Nettopp fått den i hus, sammen med Med livet foran seg. Gleder meg til begge!

Ja, si det :-))
Mottok Svik 1938 og Med livet foran seg i postkassen i dag. Har allerede rukket å falle for sistnevnte. Dostojevskij må nok vente til roligere tider.