Bokelskere.no

Jeg var blant de (få?) som ikke var begeistret for «Jordmora», og det gjaldt nettopp språket som mange av dere berømmer. Jeg ser av mitt innlegg den gangen at jeg ikke klarte å sette fingeren på hvorfor. Alle de kraftfulle ordene til tross (ellers kanskje nettopp fordi det ble for voldsomt/pålesset?); språket traff meg rett og slett ikke.

Det betyr ikke at jeg er negativ til å gi forfatteren en ny sjanse. Det kunne jo være interessant å se om jeg oppfatter «Nattsvermer» på samme måte – eller får en gledelig overraskelse.

Hilda benytter seg av sin ytringsfrihet, som du påstår å være en varm forsvarer av. Om det er å være en tilhenger av diktatur, så deg om den definisjonen. Det er påfallende at hver gang noen er uenig med deg, svarer du med ufine og hetsende innlegg.

Gode politiske debatter er av det gode. Det Hilda påpeker er at dette ikke er det riktige forumet.

Jeg vil igjen minne om at bokelskere.no er et forum for bokelskere, « … et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing. Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.»

Jeg foreslår Leseren – ført i pennen av Alf van der Hagen.
Dette er en ny type bok for lesesirkelen, bygd opp omkring samtaler mellom Henning Hagerup og van der Hagen. Den gir ikke bare innsikt i et lesende, skrivende og spesielt menneskes liv. Den gir oss rikelig anledning til å diskutere spørsmål som ligger bokelskere på hjertet. Spørsmål knyttet til litteratur og lesing, som dette: Hva er det litteraturen gjør med en leser?
Boken har fått svært gode omtaler, både her hos oss og i media.

Jeg har lest Alf van der Hagens Kjell Askildsen, Et liv med stor glede og interesse.
I omtalen heter det at Hagen i denne boken «videreutvikler sin særegne blanding av intervju, biografi og memoarer. Van der Hagen har en unik evne til å lytte seg frem til det som er viktig, og Askildsen forteller åpenhjertig om livet sitt.»

«Leseren» er en bok av samme kaliber.

Enig med deg, Randi – det er få ting som gleder et bokelskerhjerte mer enn å tilfeldig komme over en perle! Og dette er virkelig en rørende, velskrevet og tankevekkende bok.
Det er interessant at Janneken Øverland skriver i sitt etterord at William Maxwell ble inspirert av Virginia Wolf, og spesielt hennes Til fyret. Under lesingen syntes jeg jeg kunne merke dette, det var noe med sårheten og tonen i boken, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg leste «Som svaler kom de» etter din omtale og tips i en helgetråd (husker dessverre ikke fra hvem). Uansett – tusen takk til dere begge!

Tusen takk og en god søndagskveld til deg, Hilda. Ja, Saramago tåler absolutt gjenlesing.

Selv var jeg så heldig å få tak i Bodil Stenseths biografi om Eilert Sund på Finn.no, så godt som ulest. Den har jeg vært på jakt etter lenge, og den har førsteprioritet nå.

Sommeren 2017 hadde vi en felleslesing av og debatt omkring José Saramagos "Kain". Denne lenken leder til alle innleggene.

Det håper jeg virkelig ikke du gjør, Hilda.
Ellers er jeg enig med deg. Synd hvis fokuset på bøker og relaterte temaer sklir ut.

Da kan jeg på det varmeste anbefale Arr. Også en nydelig bok av samme forfatter.

Absolutt! Skal bli fint å komme i gang igjen.

Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.

Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.

Enig med deg, og en sjarmerende og vakker bok som jeg hadde stor glede av å lese. Den fremmelige datteren tilskriver jeg «øynene som ser», det er slik pappaen ser henne; det betyr ikke nødvendigvis at det er slik hun faktisk er. Jf. Lobbis opplevelse av sin sykdom og innleggelse, meget mer dramatisk enn realistisk.

Det jeg savnet, var en slags forbindelse mellom rosestiklingen og barnet. Forventet at tittelen ikke bare henspilte på planten, men også det nye livet, barnet.

Ellers er jeg i samme situasjon som deg, har nylig opplevd en sønn bli forvandlet til pappa på null komma null (og det til to). Rørende og imponerende. Gratulerer!

Mmmm, der ga du meg noe å tenke på. Og det har jeg gjort. Jeg er jo mange fedre i litteraturen, og morfedre (som An-Magritts Kiempen [Johan Falkberget]). Den første jeg kom på, var Atticus i «Drep ikke en sangfugl» [Harper Lee] og det nydelige forholdet mellom han og datteren Scout / Småen. Men dette er skildret fra barnets perspektiv, og det er ikke den typen bok du etterspør. Bortsett fra «Stiklingen» kan jeg ikke huske å ha vært borti bøker der en småbarnsfars perspektiv ligger til grunn. Artig om andre har forslag.

PS.: Jeg leser «Stiklingen» nå, og skal lese omtalen din når jeg er ferdig (foretrekker som regel den rekkefølgen). Et tankekors i denne forbindelsen er at boken er skrevet av en kvinne.

Jeg anbefaler at du leser "Morgen i Jenin", fra din egen boksamling.

Mitt poeng er at Susan Abulhawa, forfatteren av «Morgen i Jenin», er palestiner. Hun har skrevet en bok om sitt folk og sitt land. Du kan si at dette er en bok om Israel i den forstand at den handler om sionistenes okkupasjon og fordrivelse av palestinerne i 1948. Den er derfor en viktig dokumentasjon av historien om Israels tilblivelse. Men å kalle det en israelsk bok, er heller tvilsomt.

Årets bomkjøp?

Jeg kjøpte «Nord for intensjonen» fordi jeg lot meg fascinere av bokens intensjon; en reise langs Troms- og Finnmarkskysten som bakgrunn for refleksjoner over tekster, litteratur og forfatterens eget liv.

Men Liv Lundberg lesser på og lesser på – både i naturbeskrivelsene og refleksjonene. Det er adjektiv på adjektiv, tema på tema i sprang som muligens henger sammen. Jeg sitter med en følelse av at forfatteren vil så altfor mye. Vil vise oss hvor mye hun har lest og tenkt, hvor mange ord og metaforer hun kan bruke. Men dessverre, hun gir leseren (i hvert fall meg) hverken rom for å fordøye teksten eller å se nye erkjennelser. Hennes lange utbroderinger blir hengende i løse luften. Jeg har riktignok bare kommet til side 55 (av 165), men denne boken gjør meg sliten. Har ikke bestemt meg for om jeg skal gi den sjansen enda noen sider eller avbryte.

Ja. Se Store norske leksikon:

«På tross av at de palestinske territoriene er okkupert av Israel, så er Palestina opprettet som en egen stat, og anerkjent som sådan av 136 land, så vel som av FNs generalforsamling.»

Resten av artikkelen finner du her.

"Morgen i Jenin" er fra Palestina, ikke Israel.

Tiltredes! Du gir en god og presis beskrivelse av Tordis og Jo Ørjasæters biografie om Nini Roll Anker. De har levert grundig og veldokumentert arbeid med den dekkende undertittelen «En kvinne i tiden».

Av Roll Anker har jeg lest Den som henger i en tråd, Huset i Søgaten og Kvinnen og den svarte fuglen. Sistnevnte førte til en interessant diskusjon her på bokelskere.no. Alle tre har etter min ening tålt tidens tann, og jeg likte dem godt. Interessant å få et innblikk i hvordan Roll Anker arbeidet med dem.

Lagt til ønskelisten! Takk og takk.