Bokelskere.no

Hjertelig takk for din entusiastiske bokomtale!

Jeg siterer:

«Boka har alle ingredienser som tenkes kan; nød, lykke, skjønnhet,
dramatikk, kjærlighet, erotikk, vanskelig kjærlighet – mye av det,
jakt, flukt, arkitektur og ingeniørkunst, miljøskildringer som får en
til å krympe seg, og dramatikk som får en til å tenke; NEI IKKE
DET!!!! Den tar også for seg brobygging i videste forstand. Ikke bare
fysiske broer, men broer mellom mennesker, klasser av mennesker,
folkeslag og kulturer – men også nedriving, utbytting og terrorisering
av disse.»

Men dessverre, nettopp det som gjør deg så entusiastisk: «alle ingredienser som tenkes kan», knekker min entusiasme. Boken gir seg ikke ut for å være annet enn den røverromanen Guillou har skrevet. Greit nok. Den inneholder mye interessant stoff, spesielt om Bergensbanen, som det viser seg er basert på autistisk materiale. Dette er etter min mening de beste partiene i boken. Men totalen blir rett og slett for mye av alt for min smak!

Boken fant jeg i en ferieleilighet og her ligger sannelig også oppfølgeren, «Dandy». Lurer på om jeg orker gå løs på den, for å få den tredje brorens, Sverres historie …

Heldige deg! "Ungen" er ført på ønskelisten. Tusen takk til deg og Tine.
Jeg har lest Aina Bassos "Inn i elden" som jeg kan anbefale på et varmeste (huff da, he, he).

"Grensen" er satt på ønskelisten. Hjertens takk og god helg!

Japan har jeg faktisk gledet meg til lenge og har flere på leselisten min bla. en av en norsk forfatters erindringer om japansk fangenskap på Java. Familien ble tatt til fange ved japanernes angrep på Pearl Harbor. Så ble jeg nysgjerrig på ditt valg også!!! Takk! :))

Tre søsken, tre dager. Jussi, Helmi og Raili Tyynelä. De er oppvokst på det lille stedet der glassverket er navet som holder det hele sammen. Alle i det lille samfunnet jobber der. Noen har viktigere stillinger enn andre, men de er alle avhengige av hverandre.

Den første dagen i juni 1949, tilhører Jussi. Han er eldst av søsknene, men også den som må passes ekstra på. Jussi er stedets hakkekylling, og kan ikke settes til hva som helst. Han blir lett distrahert, og han er livredd for de varme glassovnene. Denne dagen rydder han steiner i elva, og holder på å drukne. Han blir reddet, men dagen ender ikke godt.

Den siste januardagen i 1950, er Helmis. Hun er alenemor og enke, men bor med søsknene i det lille huset. Nå strever hun med å passe på både datteren Saara, og broren, Jussi.

Trekvart år senere, får vi Railis historie. Hun er noe for seg selv, og har aldri blitt ett med glassverket. Raili er stri og sterk. Fra oppveksten har hun få gode minner. Faren forlot dem for Amerika rett etter krigen, og bare noen år senere døde moren. Er hun sterk nok til å stå opp for både seg selv og resten av familien?

Kunninen skriver godt og lavmælt.

Jeg holder enda på med folket på Innhaug, er snart ferdig med 3. bok.Siden Magret har det vanskelig og tungt nå gjør jeg noe jeg sjeldent gjør og det er å lese en parallell bok! Fant ut at jeg tjuvstarter på novemberlandet Japan ( jorden rundt på 12 land) og begynte på Hiromi Kawakami: Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander....En helt annerledes bok!!!!
God helg og leseglede til alle.

Nina er lei. Av jobben som litteraturprofessor, av at barndomshjemmet skal rives, av å lese boligannonser, av den arrogante legedatteren, av manglende barnetekke ovenfor barnebarnet.

Mads, Ninas mann, har arvet et hus, og det leier han ut til en ung alenemor. Legedatter, Ingeborg, og ektemannen har fått skjeggkre i leiligheten. Ingeborg er hysterisk. Her skal det selges fortere enn svint! Det utleide huset passer perfekt inn i planene hennes. Nina prøver å argumentere med at det faktisk bor noen i huset, men Ingeborg er ikke til å rikke. Hun vil på "visning".

Få dager senere leser Nina i avisen at leieboeren er forsvunnet. Kan det ha noe med henne og Ingeborg å gjøre? Da Nina endelig kommer på hvor hun har denne Mari fra, blir mysteriet med forsvinningen enda større. Nina innleder sin egen etterforskning da politiet gir opp. Nysgjerrigheten hennes avdekker mørke hemmeligheter.

For en sidevender av Ravatn! LES!!!

Mitt bibliotek har ganske lange ventelister på begge. Jeg har ført meg opp. Jeg kommer uansett i gang senere enn startdatoen - er på ferie i varme strøk :-)

Skjønner hva du mener.

Jangos er maskiningeniør i Athen. PP, Jangos arbeidsgiver, sender ham til fjellandsbyen, Aina, i Makedonia. Der har PP et spinneri, men maskinene virker ikke lenger. Mye skyldes krigen, da menn mellom 15 og 50 enten er drept, eller kjemper mot tyskerne i Nord-Afrika. Jangos blir tatt godt imot av vertshusholderen Galus, og hans sterke ouzo. Jangos er fornuftig, og har plettfritt rykte. Dette forandrer seg ganske snart. I Aina er det et dusin enker som kappes om Jangos gunst, i tillegg finnes det også en gal lærer, og en drikkfeldig prest.

Etter en liten utflukt for å fikse en del til spinneriet, blir Jangos plutselig landsbyens helt. Etterpå er det ingen vei tilbake. Jangos må være med Galus, presten og gjeteren og stedets Don Juan, Christofis, på en ekspedisjon av de sjeldne. Bulgarerne har nemlig stjålet presten kirkeklokke, Hosianna. Jangos er uvillig, men innser at han ikke har noe valg, og avsted bærer det. Gjennom krigssoner fulle av tyskere, partisaner, og greske frithetskjemper. Det blir et hårreisende eventyr fullt av farer, og mantraet - i krig og kjærlighet er alt tillatt.

En underholdende røverhistorie proppet med både humor og alvor.

Skal det bli dødt løp en gang til? I så fall mener jeg vi har blitt enige om at lederen av lesesirkelen, Kjell K, har dobbeltstemme. Spennende avstemning!

Sterk og tankevekkende beretning om det å være pårørende til et familiemedlem som måtte stå utenfor samfunnet på grunn av alvorlig sykdom. Dette er en bok alle burde lese! Anbefales på det aller sterkeste! :-)

Les gjerne hele omtalen min her.

En varm og uhyre morsom julefortelling for barn i alle aldre. En strålende debutbok!

Les gjerne hele omtalen min her.

Ble litt "småskuffet" over denne for den er ikke den samme pagetureren som de andre har vært, og jeg syntes Alice falt litt gjennom og var ikke så tydelig som hun pleier.

Jeg innrømmer at jeg trakk min stemme fra «Før plogen din over de dødes knokler» fordi jeg ønsket denne omkampen. Artig at det nå står mellom to bøker av samme forfatter, Olga Tokarczuk. Jeg synes hennes «Løperne» virker mest fristende av de to.

Uavhengig av hvilken bok som vinner skal det bli spennende i stifte bekjentskap med denne nobelprisvinneren.

Fjerde bok om journalist Alice Bratt.

Det er brann i Bergen. I en tunnel. Personbiler og en buss står i full fyr. Alice Bratt skjønner etterhvert at dette ikke er en ulykke, men hun møter motbør hos både politi og redaktør.
Saken er også personlig for Alice. Vennen og tidligere kollega, Hassan, var med i bussen. Han overlevde med store brannskader, og tilstanden hans er kritisk. Redaktøren tar Alice av saken, og i stedet må hun nøste opp i gamle, og uoppklarte drapssaker. Så begynner e-poster å tikke inn i Alices innboks.
Oppi alt dette er det valgkamp, og om ni dager skal ny ordfører være klar.

En sidevender i kjent stil fra Yndestad, men litt mye hopping, så det blir litt rotete innimellom.

Breslau 1908: Erna Eltzner er 14 år, og sitter ved middagsbordet med foreldrene og de syv søsknene. Plutselig besvimer hun, og da hun kommer til bevissthet igjen, sier hun at hun har sett en mann. Ut fra beskrivelsen, kommer fru Eltzner fram til at det er hennes far; altså Ernas morfar. Erna har aldri sett ham, og spiritistisk som hun er, tilkaller fruen i huset legen. Deretter går det slag i slag. Ernas mor arrangerer seanser der Erna er midtpunktet, og det hele blir en suksess. Det er helt tydelig at den unge piken har kontakt med åndene, og spiritisme er i vinden som aldri før. Så inntreffer en forandring med både Erna og verden rundt henne.

Godt språk, gode skildringer, og spennende mtp at man hele tiden venter på hva denne forandringen er.

Forfatteren fikk Nobels litteraturpris for 2018 (utdelt 2019).

Skuespiller Hauk Alving er ikke lenger på høyden. Han har rett og slett kjørt livet sitt i grøfta. I tillegg har han eneansvaret for datteren, Marie. Hun er født døvblind. I USA kan hun får bioniske øyne, som muligens kan få Marie til å se skygger og lys. Hauk er villig til å gå langt for Maries lykke, og han legger en plan. Hauks tidligere kjæreste, Lillemor Bache, er styrtrik, og så begår Hauk en gedigen tabbe. Han presser Lillemor for 20 millioner i bitcoin. Hauk har nemlig avslørende bilder og film av sin siste erobring, og for Lillemor er summen en bagatell. Det Hauk ikke tar med i beregningen, er Lillemors advokat, Erling Liebermann. Han hyrer en torpedo for å banke vett inn i Hauk, men det går ikke helt etter Liebermanns plan, og både han og Hauk står plutselig i dritt til langt oppover halsen.

Hauk Alving er Wiiks nye "helt", og han er ikke akkurat av samme kaliber som Tom Hartmann... Sidene flyr greit avgårde, selv det er litt tregt innimellom.

Det var et kjempefint og artig foredrag Hilde Hagerup holdt så nå er jeg blitt nysgjerrig på Elstads forfatterskap...rart, for jeg er oppvokst med folk som har fnyst av henne og kalt det lavmål...så langt som side 600 i boka og det jeg hørte i dag kan jeg ikke forstå den påstanden!

Koselig å bli bedre kjent med karakterene .