Boken er ikke umulig å få tak i, og du har ingenting å beklage :-)
Ark nettbokhandel og flere Ark-butikker har den (de kan bestille om de ikke har den inne).
Dessuten er den å skaffe på biblioteket. Om ikke ditt bibliotek har den, er det bare å sende en epost og be dem bestille fra et annet bibliotek. Det gjør jeg stadig vekk, og det fungerer utmerket.
Gratulerer med seieren!
Merkelig. Når jeg søker, får jeg opp at Ark nettbokhandel har den i salg.
Ellers har jeg faktisk bestilt den gjennom mitt bibliotek. Jeg bare sender dem en epost, så bestiller de bøker de ikke selv har, til meg fra et annet bibliotek.
Jeg synes boken høres interessant, selv om jeg ser at anmeldelsene er nokså varierte.
Keith og Jaya møter hverandre i London. Han er amerikansk, hun indisk, men har bodd i flere land grunnet farens diplomati-arbeid. De slår seg ned i California, og får etterhvert barna Karina og Prem. Familien er selve bildet på en vellykket kjernefamilie. Så inntreffer katastrofen, og familien splintres. De takler det på forskjellig vis - Keith begraver seg i arbeid, Karina påfører seg smerte for å føle seg fri, Jaya tyr til det spirituelle, og Prem er hjelpeløs. Han kan bare se at den før så sammensveisede familien hans, rakner.
Sterk og sår lesning om å takle livet etter katastrofen. Kan familien noen gang heles?
Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest...og det sier litt. Takk for at vi har leger som dr. Mukwege, i Kongo, som prøver å «reparere» barn og voksne, som er utsatt for voldtekt. Og for Christina Lamb, som har vært med å dokumentere dette.
Så fint at moren din likte boka du lånte henne så godt. Jeg har begynt på den nå og det virker som en koselig bok
Takket være ditt forslag i lesesirkelen, Hilda er jeg også i gang med Gå aldri fra meg av Ishiguro. Jeg har ikke lest mange sider, men noen bøker griper nesten umiddelbart fatt i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok! Jeg ønsket meg den i bursdagsgave og håpet den skulle gå seirende ut av avstemningen. Bare ett av ønskene ser ut til å gå i oppfyllelse. Synd.
Vi har tidligere lest Resten av dagen av samme forfatter i lesesirkelen. En meget god bok! Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.
Noen bøker avslutter jeg for de blir for kompliserte for meg, eks: " Mitt navn er Karmosin" av Pamuk andre fordi jeg mister interessen, slik som " Vi, de druknede" av Karsten Jensen eller at jeg simpelthen ikke liker dem. "Markens grøde" av Hamsun er en slik uten at jeg begriper hvorfor jeg som er så glad i hans forfatterskap.
I dag var jeg på biblioteket og lånte to nye bøker, én etter tittel "Arthur Peppers makeløse reise" av Phaedra Patrick og boka:"Å forlate en katt" av Haruki Murakami. Så skal biblioteket ha ny leseutfordring i år: Norge rundt. Oslo-forfatter er først ut og for meg blir det Johan Borgens "Far, mor og oss" En herlig liten bok av ham.
God helg fra meg.
Allerede i første setning får leseren greie på hvem som blir drept, og hvem som utfører drapet. Ingen kan tro at vedkommende kunne utføre en slik ugjerning. Han er en ung, og sindig mann, men utifra hvordan liket ser ut, kan det virke som et villdyr har vært på ferde.
En underfundig og interessant bok fra Malaysia, som ble lest i Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring. I år er det FNs bærekraftsmål som er tema, og denne går under kategorien utrydde fattigdom, og mindre ulikheter (mål 1 og 10).
Før jeg gikk, viste hun meg telefonen sin med et passbilde på baksiden av dekselet. Det var henne som smilende skolejente-det eneste hun hadde igjen fra en barndom der hun aldri hadde hørt om ordet voldtekt. «Jeg trenger å tro at jeg fortsatt er den jenta», sa hun.
Til sammen ble hun solgt til tolv forskjellige menn. Hun lister dem opp etter tur, både dekknavn og virkelige navn, selv navnene på barna deres. Hun hadde lært seg alle utenat, for hun var fast bestemt på at de skulle få unngjelde.
«Det verste var å bli solgt fra den ene til den andre som om vi var geiter», sa hun. «Jeg prøvde å ta mitt eget liv ved å kaste meg ut av en bil. En annen gang fant jeg noen tabletter og svelget alle sammen. Men jeg våknet igjen likevel. Det var som om ikke engang døden ville ha meg».
Dette var jo litt morsomt (egentlig det motsatte) – at Fosnes Hansens gjennomføringsevne ikke er helt å stole på. Det underbygger min beslutning om å ikke gi denne forfatteren flere sjanser. Jeg har kun lest «Salme ved reisens slutt» og husker at jeg likte den. Men nå har jeg altså opplevd, igjen, at nye, høyt kritikerroste bøker ofte ikke holder hva de lover.
Takk for tilbakemeldingene, Marit og Bjørg.
Det begynte så lovende – og endte i et langtrukkent gjesp. Fosnes Hansen har skrevet et slags eventyr; mye spøk og moro mot et brutalt bakteppe. Mennesker og dyr snakker sammen, alt er besjelet, fra aviser til lenestoler, selv vorten på vaktkommandantens nese legger seg borti sin verts anliggender. Og et attentat eller opprør er under oppseiling. Mennesker er ikke de de gir seg ut for å være, og bestialske mord skjer. En god opptakt til en ellevill historie.
Baksideteksten presenterer boken som en thriller og en komedie. De omkring hundre og femti første sidene (av 454) moret meg og pirret min nysgjerrighet. Jeg humret over tøyseord og snedige formuleringer, bruken av vår tids slang i en åpenbart fjern fortid, en ram samfunnskritikk, og jeg lot meg sjarmere av katten. Men det holder ikke å bare holde på i samme dur side etter side! Boken mangler et driv, en spenning eller entusiasme som gir deg lyst til å lese videre. De stakkars menneskene vekket så godt som ingen følelser i meg (kanskje med unntak av den yngste gullmakeren). Det aparte samfunnet skapte minimalt med bilder eller fantasier. Selv om det skjer både det ene og det andre, kjentes det som forfatteren bare tråkket rundt i den samme grøten (om jeg kan si det sånn). En lek med ord kan være morsom og givende, her ble den etter hvert mest kjedelig og uttværende. Så mange gode anmeldelser, og en bok jeg til slutt kjempet meg gjennom bare for å fullføre.
Et lite irritasjonsmoment; Fosnes Hansen avslutter alle kapitlene med Men, og lar første setning i neste kapittel ta tak i dette men’et. Det fungerer fint der men’et er et reelt men (dvs. at det som kommer, står i motsetning til det foregående). Men i de fleste tilfellene er Hansens men bare en effekt, overflødig og irriterende.
Terningkast tre eller fire, jeg greier ikke å bestemme meg.
PS: Så tok jeg en beslutning likevel, muligens vel streng.
Ikke vet jeg. Men det ene står ikke i motsetning til det andre (ønsket om å forbedre verden – og å forbedre seg selv).
Fikk meg en god latter av «definisjonen» av subjektivitet. Er notert.
Piet Hein er uovertruffen!
Jørgen Tesman har nettopp kommet hjem fra mange måneders studie-og bryllupsreise. Hans utkårede er general Gablers datter, Hedda. Tesman har lovet sin kone gull og grønne skoger med både tjenestefolk og hest. Det skal vise seg at ikke alt blir som den unge mannen har tenkt. Hedda er ikke nådig mot sin mann, og takler det hele på en noe aparte måte.
Allerede etter første akt, er jeg fanget og fascinert av den beregnende Hedda, og hennes naive ektemann.
Originalt utgitt i 1890, og Ibsen var nok en gang forut for sin tid med beskrivelsen av en selvstendig kvinneskikkelse.
Leses i The Ibsen Book Club i januar.
Upernavik, Grønland, midt på 60-tallet:
Abelone er alenemor for tre barn, faren har nettopp dødd, og moren har mistet livsgnisten. Den enslige moren, er husholderske hos den danske handelsmannen og hans kone, Eva. Yngstesønnen, Vitus, ble født på badet deres, og Eva har vært forgapt i ham fra første stund.
Året etter, blir Vitus og storesøsteren, Tabita, adoptert av det danske ekteparet, og de må flytte til Danmark. Vitus er for liten til å huske moren, men Tabita husker. Hun er i tillegg stri av natur, og hun raser over skjebnen sin. Adoptivmoren blir nemlig rasende når Tabita nevner Abelone. Raseriet dabber ikke av, men øker for hvert år som går.
Sterk og rystende lesning. Boka trekker paralleller til "det danske eksperimentet" fra 1951. 22 grønlandske barn ble tvangsflyttet til Danmark med statens velsignelse. De ble nektet å snakke morsmålet, som Tabita og Vitus, og det hele ble så fint kalt et "dannelsesopphold".
Hei Karl Eirik og tusen takk for din hyggelige tilbakemelding.
Falkbergets språk kan være krevende, det er ikke til å stikke under en stol. Dialekten i Rørostraktene er spesiell, og bøkene inneholder en del uttrykk fra gruvedriften. Med litt tålmodighet i starten vil jeg tro du kommer relativt raskt inn i det. Selv om du ikke forstår hvert eneste ord, vil du forstå meningen ut fra sammenhengen.
Eiliv Grue i Falkberget-ringen har skrevet ordforklaringer til hele tetralogien «Nattens brød»; «An-Magritt» er første bind. Ordforklaringene finner du her.
Jeg håper du holder motivasjonen oppe og ønsker deg lykke til!
Hører gjerne hvordan det går.
Ja, så var det kølfogden Hedstrøm. Han er et mysterium, som hver leser må få finne ut av selv 😊 Det er til og med skrevet en egen bok om Hedstrøm.
Hilsen Lillevi
Tusen takk, Ellen! Jeg også har vært inne på å ta fatt på Falkberget igjen. Enig med deg, dette er bøker som kan leses mange ganger, og med stadig nytt utbytte.
Folk som vil forbedre
hele verden, kan med hell
starte i dens sentrum
og begynne med seg selv.
Piet Hein
Geoffrey Braitwhaite er forsker på amatørnivå, og blir besatt av mysteriet med Flauberts papegøye. Gustave Flaubert var blant annet forfatteren av "Madame Bovary". Han var eksentrisk, og nærmest eremitt. Det eneste selskapet var en utstoppet papegøye, som var plassert på skrivebordet hans. I Braitwhaites jakt på sannheten, får leseren et mangefasettert innblikk i den franske mesterens liv og virke.
Interessant, men litt ujevn.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese en bok utgitt mellom 1961 og listas ende. (Boka er originalt utgitt i 1984).
Jeg har kun et lite kapittel igjen av "The red pony" av John Steinbeck. Jeg må ha en liten pause for forrige kapittel var så trist at øynene mine flommet over. Og bare ett kapittel igjen av en kjær venn er også vemodig. Jeg har jo Greven av Monte Christo som en annen følgesvenn, der er jeg snart ferdig med bind én, jeg leser bokklubbens uredigerte utgave så det blir ca 900 sider med underholdende kvalitet.
Jeg har jo vært utendørs også, gåtur på glatta...er en spennende utfordring det og!