Bokelskere.no

Dette begynte som en morsom samfunnsatire, tatt på kornet, og utviklet seg til det reneste vås. Observert og fortalt av en slags avansert hytterobot i år 2026, altså kun tre år frem i tid. Det er sjelden jeg avbryter bøker, og enda sjeldnere jeg gir terningkast til avbrutte bøker. Men etter å ha kjempet meg halvveis, gjør jeg et unntak for denne. Bortkastet tid og mitt første terningkast 1.

Geir Kjetsaa og Jan Brodal er allerede nevnt som dyktige oversettere av russiske klassikere til norsk. Jeg vil også trekke frem Erik Egeberg som kunnskapsrik og fremragende. Han har blant annet oversatt Lev Tolstojs «Anna Karenina» og Michail Bulgalovs «Mesteren og Margerita».

Interessant tråd!

I dette framtidssamfunnet, er det kvinnene som rår. Det gamle patriarkatet er så og si jevnet med jorden, og mennene, holdes kontrollert og dopet på spesielle sentre, for testosteronet deres er livsfarlig for kvinnene.
Medea, Wicca, Benja og Eva er hovedpersonene i Uthaugs nyeste bok. Den er, som vanlig, full av absurditeter og snodige karakterer, men det er en alvorlig undertone som får leseren til å reflektere over dagens samfunn.
Synes starten var noe treg, men da det først tok seg opp, fløy sidene av gårde.

Sommeren 1917 var Robert Grainier med på å prøve å ta livet av en kinesisk arbeider som ble tatt, eller i hvert fall beskyldt, for å stjele fra krambua til Spokane International Railway i Idaho Panhandle.
Tre av sluskegjengen hadde slått kloa i tyven og halte ham opp den lange skråningen mot broen som var under bygging femti fot over Moyea River.

Denis Johnson: «Togdrømmer»

Du må søke på diskusjoner, se hva vi snakker om. Helt nederst på den siden er det søkefelt hvor du skriver inn C S Lewis...da få du 154 treff. .
Du kan også søke på finn en bok men da må du se på hver og en bok for å finne om noen har skrevet noe...det er tungvint.

Om du vi finne ut om han er omtalt her inne bør du søke i diskusjoner. Jeg får opp 154 treff på ham...det er inkludert sitater og lister.
Har lest ham da jeg var barn...Narnia-bøkene og husker jeg likte dem godt.

Den svenske skuespilleren og feministen Bianca Kronlöf har skrevet en viktig bok og i form av 26 ulike brev til menn invitere hun dem til å være med i den feministiske kampen for et mer likestilt samfunn. Tema for brevene er blant annet følelser, sex, vold og maskulinitet. I brevet til den forvirrede skriver hun blant annet:
"Ikke bare skal den vesle jenta oversette volden til kjærlighet, hun skal bli glad også! Vi lærer jenter at hvis en gutt har følelser for henne, så er det det vakreste hun kan oppleve. Uansett om kjærligheten kommer med vold. Hvis en gutt slår jenter fordi han faktisk er forelsket, trenger han å bli korrigert fortest mulig. Han trenger å lære å uttrykke seg og fremfor alt lære at ømhet ikke innbefatter vold. Menns vold mot kvinner begynner med voksenverdens aksept av gutters vold mot jenter."
BOKEN ANBEFALES STERKT!

Les gjerne hele omtalen her

Gårdsgutten, Oskar, finner en villunge i skogen, og klarer til slutt å fange den. Ungen er liten, misformet, og mangler språk. Under Oskars omsorg, vokser ungen urovekkende raskt, og det går etterhvert over stokk og stein, noe som ikke akkurat er uvanlig i Faldbakkens univers.

Plottet er interessant, men det hele blir litt vel overdrevet og til slutt uforståelig for min del. Savner nok den sedvanlige humoren.

Han skriver så nydelig og sårt om vonde traumer!

Det med å slanke leselisten er et evighetsprosjekt da den øker i omfang fortere enn jeg leser, slik er det!
Jeg leser den norske oversettelsen av Steinbeck «Of mice and men.» Først leste jeg originalen nå den norske…favoritt!
Margaret Atwoods nye noveller leser jeg også. «Ryper i solnedgang», den ligger an til å få et høyt terningskast av meg.
Cormac McCarthy døde denne uken så jeg har lånt «Veien» ser den skal leses i den dystopiske lesegruppa men jeg har en annen tynn bok først i køen nemlig Heinrich Böll « Toget var i rute» Denne var hans debut… Summa summarum har jeg nok å lese på!
Ha en flott forsommerhelg med herlig lesestoff!

Jeg likte denne bedre enn den forrige boken og det var gledelig! Likte godt sekvensene fra skrivekurset og at det kom noen hint om bokbransjen.
Jeg likte de første bøkene om privatdetektiven Olivia Henriksen og det ble humoristisk når hun rotet seg bort i ting. Lettbeint og koselig krim er disse bøkene kjent som å være.

Her syntes jeg litt av den gode gamle humoren er borte og det er synd for nå kan det virke som man prøver å være morsom og så blir det bare teit (i mine øyne) for kjente ord og uttrykk får tilført noen ord som ikke hører med.

For eksempel (fritt etter hukommelsen siden jeg hørte lydbok og den er levert tilbake) at en så ut som et 3-tall ( så blir det tilført i joggedress).

Et annet eksempel som jeg beit meg merke i er setninger som:

Det ringte på døren og jeg gjorde det eneste logiske, jeg åpnet døren!
Det kunne jo bare stått at det ringte på døren og deretter hvem det eventuelt var. Det kunne vært jobbet litt mer med språket og redigering.

Jeg savner den gode gamle Olivia henriksen fra de første bøkene og har lyttet til de siste bøkene i håp om at hun skal dukke opp igjen.

Første bok i serien om kriminalbetjenten Anna Glad. En lettlest og herlig sommerkrim fra den finske landsbygden, inspirert av engelsk litteratur og krim. Kan ikke bli bedre enn det.

Les gjerne hele omtalen min her.

Artig når en historie er lagt til et sted man kjenner godt, selv om jeg er enig med Ruth på Hjorten hotell at Frøya er vakrere.

Mia Krüger blir dratt inn i en mordetterforskning, men det trengs flere ressurser på den trønderske øyperlen. Holger Munch tilkalles fra Oslo, og radarparet starter jakten på en morder blant oppdrettsmillionærer, religiøse fanatikere, og en eklektisk blanding av lokale helter.
Underholdende og lettlest, men vel stort persongalleri.

Håper du ikke blir skuffet. Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt :-)

Jeg leste boken uten forventninger (er «allergisk» mot bestselgere) og ble gledelig overrasket! Valérie Perrin tegner et varmt og troverdig bilde av jeg-personen Violette, og av flere andre av romanens personer, til med den tilsynelatende drittsekken Philippe Toussaint. Jeg liker at forfatteren har valgt kirkegården som ramme rundt historiene hun forteller. Jeg synes hun utnytter dette grepet godt. Lar det gi originalitet og perspektiv. Språket er poetisk og flyter lett, til tider overraskende og humoristisk. La gå at det skjemmes av enkelte klisjeer.

Men hvorfor et så intetsigende bokomslag? Spesielt med tanke Violettes egen refleksjon: «Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?» Og hvorfor skjemme ut forsiden med terningkast og reklame?

Jeg fant boken i «Telefonkiosken» og ga den en sjanse. Et glitrende påfunn for enkelt å kunne prøve ut bøker. Og jeg holder fast ved mitt forsett om aldri å lese baksidetekster. De er noe markedsavdelingen har pønsket ut. Og jeg synes det er rart at en dreven anmelder som Dagbladets Cathrine Krøger går i fella og kaller en bok «verdens vakreste».

En rørende, velskrevet og underholdende bok med driv, vel verdt å lese. Det burde holde!

Orlando lever mange liv i løpet av denne historien. Han skifter til og med kjønn underveis. Det er noe jeg liker mest med boken, faktisk. Hans forundring over forskjellen på kjønnene. Hvor fritt for ansvar det er å være kvinne, men uten friheten til å bevege seg å gjøre som han var vant til som mann. Det blir etterhvert litt vel svevende for min del. Kan tenke meg at filmatiseringen er bedre sånn sett.

Velskrevet og skremmende debutroman av islandske Isberg. Jeg slet litt i første halvdel av boken før jeg fikk dreisen på den. Ender likevel opp med å bli en av mine favoritter så langt i år.

Dette er en dystopi hvor noen krefter vil innføre en obligatorisk empatitesting av hele den islandske befolkningen for å luke ut de med tendenser til å være voldelige. Samfunnet blir delt inn i "merket" og "umerket", hvor de som består testen har mye lettere for å skaffe seg god jobb, gode boliger, etc..

Hele omtalen finner du her.

Jeg leser nok som vanlig om sommeren, ikke noen spesiell sjanger.
I dag startet jeg med den prisbelønte finske boken «Din, Margot» av debutanten Meri Valkama.
Jeg har så langt lest 40 sider og liker den veldig godt! Det har blitt mye tyskrelatert på meg i det siste, denne har mye av handlingen fra Berlin.
Jeg har dessuten lånt Margaret Atwoods siste utgitte noveller «Ryper i solnedgang» fra 2023, helt fersk denne også. Er spent på denne.
Kos dere med en smak av sommer, det føles rart å bare kunne gå ut uten ytterjakke på synes jeg!

Da lærte jeg noe i dag, også! Hjertelig takk.