Saramagos bøker? Jesusevangeliet, klosterkrønike, Kain...men de vil kanskje vekke mer forargelse enn oppbyggende kristelig selvom de tar utgangspungt i bibelen...han måtte jo i eksil fra Portugal etter jesusevangeliet visstnok...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Torill og Sverre har vært gift i 40 år. De har 3 barn, Liv, Ellen og Håkon.
Da Sverre fyller 70 år, inviterer han hele familien med på utenlandstur; barn, svigerbarn og barnebarn.
På turen kommer det fram at Torill og Sverre har bestemt seg for og skilles. Dette kommer som lyn fra klar himmel på alle. Ingen av de tre barna kan skjønne at de nå er ferdig med familieprosjektet. De er jo tross alt pensjonister og i syttiårene begge to.
Søsknene reagerer på hvert sitt vis, og historien fortelles gjennom deres blikk.

Helga Flatland leverer igjen!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tror det kan være Bel Ria av Sheila Burnford du er på jakt etter.
Det er om en sirkushund som mistet alle sine under et flyangrep/andre verdenskrig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Adrià bor i Barcelona med en streng far, som insisterer på at sønnen skal lære minst 10 språk. Moren vil at Adrià skal bli fiolinist. Ingen av foreldrene er interessert i om sønnen vil noe av dette. De ser på ham som et objekt å skryte av.
Faren til Adrià driver et antikvariat, og i safen har han en verdifull fiolin. En dag stjeler Adrià fiolinen. Det blir et skjebnesvangert tyveri.
Boken hopper i tid.
Leseren får den verdifulle fiolinens historie, vi får et innblikk i Adriàs' fars ungdomstid, og vi møter Adrià som gammel mann.
En historie om makt, ondskap, hevn, kjærlighet, tilgivelse og skyld.

En diger murstein, og en kompleks historie. Det gjelder å fokusere og å holde tunga rett i munnen, for det hoppes i tid fra en setning til en annen. På tross av det, er det en bok jeg kommer til å huske lenge.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hmmm. To kresne (i positiv betydning) bokelskere som er skeptiske til Eskelands oversettelser. Det er nesten så jeg ønsker jeg ikke hadde lest dette. Skal gjøre hva jeg kan for å lese "Barbara" med åpent sinn -- og avgi rapport :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tusen takk skal du ha!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Utenfor beundret fullmånen speilbildet sitt i gullfiskdammen, og en mild vestavind rusket i de nakne kvistene på den berømte blåregnen rundt vinduet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Min bok «Kollektivet Bergsligata 13» er ferdig!
Norges eldste bokollektiv har fått sin historie fortalt.

Høsten 1971 gjøv 17 unge mennesker med sterke meninger, humor og en usvikelig tro på egne krefter løs på en bygård i Trondheim. Planla, finansierte og organiserte. Diskuterte, holdt husmøter, fattet vedtak og utga sin egen avis med det megetsigende navnet Tretten. De bygde det som skulle bli Norges største og lengstlevende kollektiv. En formidabel oppgave!

Jeg har fulgt kollektivet fra pionertiden, da «naboene så på oss med skrekkblandet nysgjerrighet» og Jon beroliget: «Vi var aldri et løssluppent hippiekollektiv, men et gjennomorganisert kollektiv, skikkelighet satt i system. Det fantes ikke et mer puritansk hus i Trondheim i 1975 enn Bergsligata 13.» I de entusiastiske 1970-årene var huset gjennomsyret av politisk engasjement og kraft. I 1980-årene fungerte det som et teaterverksted for byens frie teatergrupper. Rekvisittlageret lå på loftet, prøvescenen i fellesstua eller bakgården. Og frem til dagens: «Vi lever sammen nesten som normale folk. Naboene vet ikke engang at vi bor i kollektiv.»

Omkring 285 barn og voksne har hatt sitt hjem i Bergsligata 13. I boken forteller mange av dem hvordan fellesmiddager, husmøter, vaskerutiner, dugnader og sosialt samvær binder dem sammen. Men også om skuffelser, misnøye, ensomhet og konflikter. Alt i alt har kollektivet gitt så mange et trygt og godt hjem, erfaringer for livet, vennskap og tilhørighet. Johanne konkluderer fritt etter Haldis Moren Vesaas: «Meir enn eg gav, fekk eg att».

Bofellesskap blir stadig mer aktuelt – både ut fra et miljøperspektiv og med tanke på at folk skal ha et godt sosialt liv. I boken reflekterer jeg over hvilke faktorer som bidrar til å lykkes, og hvilke fallgruver man kan falle i.

«For oss som ikke var en del av Bergsligata 13 og heller ikke deltok i politikken på venstresiden, er dette likevel en reise i vår egen ungdom. Dette er historien om noen ildsjeler som ville noe, og som fikk sine mål gjennomført.»
Liv Wiborg, samfunnsviter og faglitterær forfatter

Du kan lese mer på nettsiden min

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Mitt forslag er Fuglene var hans av Marja-Liisa Vartio. Dette er en bok jeg førte opp på ønskelisten for flere år siden -- uten å vite noe om den, kun ut fra magefølelsen. Det er noe eiendommelig fascinerende både ved tittelen og bokomslaget. Noe foruroligende og beroligende på samme tid.

Denne udefinerbare dragningen ble ikke mindre da jeg nå i kveld leste Nora Simonhjells omtale for Ordfront NRK P2. Dette må være en bok det er vel verdt å lese – og å lese sammen med andre.

Jeg må føye til at jeg har hatt noen overraskende gode erfaringer med å la magefølelsen få råde.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

På slutten av 90-tallet, blir 15 år gamle Catarina funnet myrdet på en strand like ved Lisboa. Det skal vise seg at mange hadde motiv for det brutale mordet.
Zé Coelho etterforsker saken, og først tar sporene ham tilbake til revolusjonsåret 1974 og fascistregimet.
Men så tar etterforskingen en ny vending. Zé må tilbake til 2. verdenskrig og tyskeren Karl Felsen. Han får valget mellom å bli drept av SS, eller å samarbeide med dem. I Portugal skal han sørge for forsendelser av wolfram som tyskerne trenger i krigføringen sin.
Så er spørsmålet hvordan det hele henger sammen...

Interessant krim med flere historiske baktepper.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

To antikvariske kupp i dag! «Barbara» av Jørgen-Frantz Jacobsen, illustrert utgave oversatt til nynorsk av Ivar Eskeland og med forord av William Heinesen, en annen betydelig færøying. Dette må bli min favoritt i avstemningen!

Men det jeg egentlig skulle, var å hente «Den arabiske verden forteller», et bestilt eksemplar til meg og et til datteren, i hvert sitt antikvariat. Jeg har så vidt åpnet denne orientalske skattkisten og kommer tilbake til den. «Barbara» var et slumpetreff; fantes i butikken, men ikke på nettet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I lesesirkelen har vi hatt en grundig og interessant diskusjon for «Ukjent soldat». Du finner trådene her og her.

Som du selv er inne på, dette kunne ha handlet om en hvilken som helst krig. Dessverre like aktuell den dag i dag.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå kjenner jeg hvert eneste slag. Han legger en hånd på brystet. - Det er fint, sier jeg oppmuntrende, - det er fint at du kjenner hjertet ditt. Jeg synes vi skal kjenne livet, jeg synes vi skal utsette oss for smerte. Men i vårt samfunn finnes det ingen aksept for det. Menneske har til alle tider brukt sin kløkt og sin fantasi på å avskaffe ubehag. Alt skal være lett, og det skal ikke ta tid. Jeg hater engangsbestikk, bekjenner jeg,- og ferdigmat. Hurtigris. Expresso Kakao og pulverkaffe. Halvstekt brød. Sånne ting. Livet tar jo tid. Vi må gi hverandre tid.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg trenger en storm med mye regn og ganske kjølig luft. Jeg trenger råttent løv og sølete veier, dette hutrende som
november er så fullt av. Det grå, nakne landskapet, ribbet for alt som gror og stråler, men ikke velsignet med hvit, florlett snø. På mange måter en trøstesløs tid, en brutal tid. Det er som om alt slukner i november, og vi kryper sammen i krokene og tenner lys. Jeg elsker november.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Josef Blau er en plaget sjel.
Han er lærer for en klasse med tenåringsgutter. De kommer alle fra velstående familier.
Selv er Josef oppvokst i små kår, og han plages av denne sosiale forskjellen. Han skal jo være klassens leder, men Josef har så store mindreverdighetskomplekser, at det hele blir en nærmest umulig oppgave.
Selma, Josefs kone, er gravid, og Josef er redd for at barnet skal arve hans synder. Han nekter å snakke om barnet før det er født, for da tror han at det kan bli misdannet.
Josef lever i et eget univers der en dømmende Gud ligger på lur for syndere og tvilere.

Et dystert portrett av en ung mann med store psykiske plager. Noe ujevn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Døden! fnissade han (tomten) för sig själv. Jag har aldrig hört på maken! Vilka kortsynta dårar är inte dessa stora människor i jämförelse med oss små tomtar! Döden! Vid jätten Finn! Det var det dummaste jag någonsin hört!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Året er 1672. Johannes er 16 år, og på flukt fra en forferdelig ugjerning. Han ankommer Bergen rett før et skip setter kurs mot øya St. Thomas i Karibien. Han får hyre på skipet, og flere måneder senere, ankommer de øya. Underveis har de kastet mange døde over ripa, men Johannes lever.
St. Thomas eies av Danmark-Norge, og samfunnet skal bygges opp ved hjelp av straffanger og slaver.
Johannes har lært at de sorte egentlig ikke er mennesker, men maskindeler i Det Vestindiske Kompanis maskineri. Likevel undrer han seg innimellom på om de kan være like menneskelige som de hvite.

Meget interessant om et ukjent tema.

Dette er første bok av fem om det dansk-norske koloniveldet (1672-1917).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gleder meg til å komme i gang!

Men hvordan var nå dette igjen; EN6?
Eldre nordisk litteratur, sjette runde i denne kategorien, ikke sant?
Eldre = før 1975.
Nordisk = Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland.

Korriger meg om jeg tar feil.
Greit med en oppfriskning for gamle, og ikke minst nye, deltakere i lesesirkelen!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den lille bygda Bjørnstad lever og ånder for ishockey. Juniorlaget er klar for semifinale, og alle forventer seier. Sportssjef Peter føler seg mellom barken og veden når barndommens helt kreves oppsagt.
Kona Mira rives mellom jobben som advokat, mor og ektefelle.
Datteren Maya elsker musikk og venninnen Ana.
Amat håper hockeyen kan ta ham og moren bort fra Bjørnstad.
Kevin er stjerna på laget som aldri har foreldrene på tribunen, men han kan alltid stole på at Benji passer på alt.
Så går en av tenåringene i bygda ut i skogen med hagle mellom hendene og gjør noe uhyrlig.
Hvor langt vil vi gå for å beskytte barna våre, og hvor går grensene våre på veien mot suksess?

Fy søren for en bok! Hele følelsesregisteret får kjørt seg. Helt på høyde med Ove.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun er 16 år. Da Cora bare var en jentunge rømte moren, og forlot Cora i plantasjehelvetet.
Coras venn Caesar, spør om de to skal våge det samme. Flykte fra en hverdag full av frykt og endeløst slaveri.
Caesar har kontakter i den hemmelige, underjordiske jernbanen.
Jernbanen er deres vei ut av slaveriet, og etter nøye overveielse, går Cora med på Caesars forslag.
I hælene har de den nådeløse slavefangeren, Ridgeway, og han lykkes nesten alltid i å spore opp rømte slaver...

Sterk bok!

Vinner av Pulitzerprisen 2017.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Yvonne JohannesenPia Lise SelnesPer LundMorten JensenAvaHilde H HelsethAlexandra Maria Gressum-KemppiTove Obrestad WøienAkima MontgomeryBeate KristinIngunnJingar hJane Foss HaugenKjell F TislevollReidun Anette Augustinanniken sandvikKirsten LundAnniken RøilEllen E. MartolHilde VrangsagenMaikenGunillaGrete AastorpBjørn SturødJulie StensethMads Leonard HolvikMorten MüllerStine AskeElin FjellheimAnne Berit GrønbechAnne Helene MoeHarald KLilleviKarin  JensenMarit AamdalIngeborgBeathe SolbergMonica CarlsenMonaBLIngrid Hilmer