Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788202395964
EAN 9788202395964
Omtalt sted Barcelona
Språk Bokmål
Sider 782
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Adrià bor i Barcelona med en streng far, som insisterer på at sønnen skal lære minst 10 språk. Moren vil at Adrià skal bli fiolinist. Ingen av foreldrene er interessert i om sønnen vil noe av dette. De ser på ham som et objekt å skryte av.
Faren til Adrià driver et antikvariat, og i safen har han en verdifull fiolin. En dag stjeler Adrià fiolinen. Det blir et skjebnesvangert tyveri.
Boken hopper i tid.
Leseren får den verdifulle fiolinens historie, vi får et innblikk i Adriàs' fars ungdomstid, og vi møter Adrià som gammel mann.
En historie om makt, ondskap, hevn, kjærlighet, tilgivelse og skyld.
En diger murstein, og en kompleks historie. Det gjelder å fokusere og å holde tunga rett i munnen, for det hoppes i tid fra en setning til en annen. På tross av det, er det en bok jeg kommer til å huske lenge.
Dette var ikke boka for meg. Veldig ambisiøs, mektig, komplisert, original og kritikerrrost, men i likhet med VG sin anmelder så synes jeg den ikke var særlig leservennlig. Her hoppes det i tid midt i setninger og avsnitt, det er masse navn som jeg ikke helt klarer å holde styr på og se meningen med. Det hele blir en rotete og uklar leseopplevelse, når boka i tillegg er på nesten 800 sider så er det nesten til å gråte av at jeg har brukt tid på den...
En løgn, eller en halvsannhet, eller flere løgner buntet på en slik måte at de virket troverdige, kan fort holde seg en god stund. Iallfall ganske lenge. Men de kan aldri vare et helt liv, for det finnes en uskreven lov som snakker om sannhetens øyeblikk for alle ting.
Når det er kaldt, selv om våren, klinger nattlige skritt annerledes, som om kulden hadde sine egne lyder.
Han var lykkeligere når han kunne lengte etter det han ikke kunne nå, enn når han betraktet det han hadde for hånden.
Og når Hopper sa at han malte fordi han ikke kunne si det med ord, beskriver jeg det med ord fordi jeg, enda så klart jeg ser det for meg, er ute av stand til å male det. Og alltid ser jeg det som ham, gjennom vinduer eller dører som står på gløtt. Og det jeg ikke visste, har jeg med tiden funnet ut av. Og det jeg ikke vet, dikter jeg opp, og da er det også sant.
En tjeneste er en tjeneste fordi den ikke må gjengjeldes.