Året er 1879, stedet er York. Greta Costello vokser opp i fattigdom med moren, søsteren Kitty og lillebroren, Tom. Med litt flaks får Greta jobb hos gullsmeden Saul Abraham, og hun lærer kunsten å træ perler. Da den gamle mannen dør, arver Greta en stor perle, som hun sverger aldri å selge.

I Skottland er Jem Bailie med faren og leter etter perler i elva. Utrolig nok finner de en sjeldent stor perle som de kaller Queenie. En skruppelløs perlehandler, lurer Jems mor, og hun selger den verdifulle perlen da faren dør. Jem raser, men det er nytteløst. Han sverger at han en dag skal finne igjen Queenie.

Da den kyniske perlehandleren møter Greta, er det klart for både forviklinger og ny svindel.

Grei tidtrøyte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette høres virkelig ut som en flott bok! Jeg fører den like godt opp på ønskelisten, selv om jeg ikke er så flink til å strikke (og ble jo litt nysgjerrig på hvorfor du ikke bruker gensere, du som strikker :-)))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Rett inn på ønskelisten med den :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hermed melder jeg meg inn i klubben: «Vi som har sluttet å lese krim, men som har falt for Peter Mays kvalitetskrim fra ytre Hebridene».

Så mange habile bokelskere kan ikke ta feil, tenkte jeg, og det hadde jeg sannelig rett i! Svarthuset er lest, og jeg slutter meg til alle lovordene som allerede er sagt. Lewismannen og Lewisbrikkene står for tur. Hjertens takk til alle dere som har gjort meg oppmerksom på Peter May.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Robbie og Emily har vært gift i mer enn 40 år, og sammen i over 50. En helt vanlig dag gjør han det han vanligvis gjør på morgenen, men i tillegg legger han et brev på nattbordet til Emily, for deretter å legge livet hennes i grus for alltid.
Sakte men sikkert får man innblikk i historien til det aldrende ekteparet, og i bakgrunnen lurer en forferdelig hemmelighet som de ikke kan dele med noen.

Nydelig oh hjerteskjærende historie om to som elsker hverandre over alt i verden. Tvisten på slutten gir en ekstra dimensjon.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Du er strålende, annelingua!"

Enig! Annelinguea, en venn i nøden når du står fast :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Wikipediaartikkelen inneholder lenker til opptak der forfatteren leser stykker fra boken. Tove Jansson leser nydelig, med en innlevelse som tilfører teksten en ekstra dimensjon. Lytteren kommer virkelig under huden på det fortellende barnet. Anbefales på det varmeste!

Tusen takk, annelingua!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Enig med deg, Ellen – en nydelig bok!
«En tilleggsbonus er at man her finner forbildene til noen av hennes figurer i Mummi-verdenen, - ikke bare til figurene forresten, men til hele Mummi-dalen. Jeg vil anbefale boken for alle Mummi-elskere, her ser man hvordan den verdenen oppsto!»

Ja visst er det mye fra Mummi-universet å finne her! Men når kom egentlig «Billedhuggerens datter» ut? Før Mummie-bøkene? Jeg spør fordi det i min utgave står utgivelsesår 1968, og da var da Mummiene i full sving.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

like koselig som alltid-

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den nitriste industribyen har lenge vært ledet av en korrupt politimester. I tillegg rivaliseres det mellom narkotikabander og kasinoeiere. Hele byen er et salig kaos.
Så dør politimesteren og hans arvtager gir gikk håp om bedre tider. Men det er flere i byen som er maktsugne.
Duff og Macbeth var en gang bestevenner; nå vil begge klatre til topps i politiet, men bare 1 kan vinne.
Elskerinnen til Macbeth, kasinoeieren Lady, legger farlige planer som får selv den hardbarkede Macbeth til å tvile...

Treg start, men den kommer seg veldig. Så klart en helt annerledes Nesbøbok, men synes han klarer seg bra.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Cornwall 1933:
Herskapshuset Loeanneth, som tilhører familien Edevane, står i sentrum for sommerens hendelser. Familiens forfatterspire, Alice, er 16 år og forelsket. Vedkommende er ingen hennes konservative mor kommer til å godkjenne. Alle venter i spenning på den årlige sommerfesten, men før midnatt har tragedien rammet familien Edevane, og Loeanneth blir forlatt for alltid.

Cornwall 2003:
Etterforsker Sadie Sparrow har ufrivillig ferie hos bestefaren. På en av de daglige joggeturene, snubler hun over et forlatt herskapshus. Av det Sadie kan se, har det stått tomt i flere tiår. Da hun får høre den tragiske historien, prøver hun å nøste opp i den gamle saken.

Alice Edevane er nå en gammel dame, og også en bestselgende krimforfatter. Hun lever et rolig liv i London, men så tar Sadie kontakt...

Nok en god bok fra Morton, men ikke hennes beste. Likevel er den fengende og til tider hjerteskjærende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så bra at du gjør oppmerksom på Tove Jansson for voksne! Jeg synes styrken i flere av hennes såkalte barnebøker ligger nettopp i det at de har noe å fortelle til mennesker i alle aldrer.

Forslag til din fine liste: Trollvinter.

"Billedhuggerens datter" har jeg i kofferten og skal lese nå.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for svaret. Jeg har nå kjøpt boken hos Bokbua, en bok det er artig å eie! Regner med at den ligger å venter på meg når jeg kommer hjem.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boka er enkelt skevet, overraskende nøytral, med hovedfokus på de faktiske hendelser. Det slår meg gang på gang hvilken styrke dette barnet har hatt i tiden som fange. I sin enkelthet er boka sterk lesning.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Andreas vokser opp med magiske somre på hytta. Hvert år, syvende juli, hentet pappa onkel Benjamin, og så bar det til hytta i tre uker. Andreas hadde et meget godt forhold til onkelen, og sorgen var stor da han sluttet å komme. Først som tenåring skjønte Andreas at onkelen var psykiatrisk pasient.
Atten år gammel ankommer Andreas Lier sykehus, hvor onkelen holdt til da han levde. Året er 1974. Han havner som pleier på 23-salen i C blokka. Avdelingen har kun mannlige pasienter, og det blir litt av en omstilling for unge Andreas.

Boka er basert på virkelige hendelser, fra da forfatteren selv jobbet ved institusjonen.

Knallgod og grusom med en touch av humor. Anbefales sterkt!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En helt bestemt lyd minner meg av og til om ho mamma. Det er når metall blir slått mot noe annet hardt slik at det oppstår en slags hul klang. Det er en slik lyd jeg som barn ofte våkna av vinterstid, i de årene vi bodde i et kommunalt hus ved Tromsdalselva. Lyden kom fra kjøkkenet under loftskottet hvor jeg sov. Det var ho mamma som med ausa forsøkte å slå hull på isen i vassbøtta, for kaffivatn måtte ho ha. Ho klarte seg uten det meste, ho mamma, bare ikke kaffi og sukkerbiter. De eneste gangene jeg så et anstrøk av fortvilelse i det runde, milde ansiktet hennes var når kaffiboksen var tom.

Fra "Småkarer under frostmåne" av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nathalie og Sigurd har vært gift i 16 år. Ekteskapet er barnløst, noe venner og familie stadig minner dem på. Nathalie er yrkeskvinne, så de har hjelp i huset, men Nathalie liker å diske opp for Sigurd både morgen og kveld likevel. Selv glemmer han jo både dette og hint som skal på bordet.
For tiden føler Nathalie at Sigurd ikke er som han pleier, og da sommeren kommer med barnepass og pendling, kommer sannheten for en dag.

Ingen tvil om at Undset fortjente Nobelprisen! Meget godt skrevet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bokens helt er egentlig en fattig mann av lavadelen. Han er en ivrig leser, men har forlest seg på ridderromaner, og setter seg fore å bli ridder selv. Etter å ha brukt 1 uke på finne navn på hesten sin, for så å bruke enda 1 uke på å endre sitt eget navn til Don Quijote av la Mancha, legger han i vei. En av bøndene, Sancho Panza, blir hans væpner. Don Quijote har klokketro på alt han har lest om ridderlivet, og lever seg sånn inn i dette universet at han ser borger, slott og adelsdamer der andre ser en kro, vindmøller, og prostituerte.
Etter mange prøvelser på sin kronglete ferd, kommer tiden da ridderen må komme tilbake til den virkelige verden, og legge illusjonen død.

En skikkelig murstein, som var dryg å komme gjennom. Til tider strålende og komisk, men også kjedelig og tung.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

TorRufsetufsaSynnøve H HoelRagnar TømmerstøAnne Berit GrønbechRandiAKirsten LundMarit AamdalritaolineEvaAmanda AElinBeReidun SvensliAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBente NogvaVannflaskeTovealpakkaEli HagelundSigrid NygaardBerit B LiePiippokattaEivind  VaksvikGroHilde H HelsethRoger MartinsenDemeterStig TKristine LouiseKjell F TislevollFredrikTine SundalTurid KjendlieAnne-Stine Ruud HusevågHarald KPär J ThorssonIngunn SFrank Rosendahl SlettebakkenCathrine PedersenLillevi