Bokelskere.no

Et stort pluss ved denne boka er at den er ganske forskjellig fra krimbøker flest. Oppbyggingen er ganske spesiell og ikke minst personene. Her er det ingen helt i vanlig forstand. Som skurker er de to hovedpersonene heller ikke vanlige. Det store spørsmålet er imidlertid: tror vi på disse? Er handlingen som framstilles her i det hele tatt sannsynlig?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

De to hovedpersonene, Clara og Haavard, er et ektepar, velstående sådanne bosatt på Oslo-vest. Clara er jurist, ansatt i Forsvarsdepartementet og Haavard er barnelege og arbeider på Ullevål sykehus, Bakgrunnen til disse to er svært forskjellig. Clara kommer fra en liten gård på vestlandet og har en ganske traumatisk barndom å se tilbake på. Haavard på sin side er født med en sølvskje i munnen der han kommer fra en gammel respektabel Oslo-familie.
Forskjellenmellom disse to understrekes allerede i språket. Kapitlene der Clara er hovedpersonen er skrevet på nynorsk, mens kapitlene der Haavard (og andre Oslo-borgere) uttaler seg, har bokmål som målform.

Ekteparet bærer hver for seg på hemmeligheter som de ikke deler med den andre. Det Clara har fortalt om sin familie rommer usannheter. Bl.a. har hun ikke fortalt at hennes mor er i live og bor på en psykiatrisk institusjon. Clara har totalt avskrevet sin mor og har ikke besøkt henne på 30 år. Claras lillebror døde som barn, tilsynelatende forsømt og kanskje mishandlet av sin mor og stefar. Clara har lagt all skyld på moren og stefaren, og det verste av alt er at hun selv planla stefarens drukning som en hevn. Clara selv er svært ambisiøs, og i løpet av boka rykker hun opp som statssekretær i departementet.

Haavards hemmelighet gjelder forhold på si. For tiden er en kollega, Sabiya, elskerinnen hans. Som barnelege ser Haavard skader på barn som tydelig skyldes mishandling. Han lager en liste over foreldre som han mener har skadet egne barn. En dag på sykehuset blir legene konfrontert med en slik far. Barnet dør mens faren selv oppfører seg svært ubehøvlet. Det som så skjer er at faren, en innvandrer, like etter blir skutt på sykehusområdet. Kort tid etter under en legekonferanse på hotell skjer det at en mor som også står på Haavards liste, blir skutt. I begge tilfellene er både Haavard og Sabiya blitt observert i nærheten av åstedene. På bakgrunn av dette og listen sin blir Haavard arrestert og må tilbringe noen dager på en fengselscelle, men takket være innflytelsesrike familievenner blir han raskt løslatt. For å skjule sitt forhold til Sabiya har Haavard gitt sprikende, usanne forklaringer. Det han derimot ikke vet, er at Clara har den fulle oversikt over alle hans sidesprang. Ikke nok med det, i all hemmelighet har hun vært på de to åstedene og er den som har utført drapene. En indre trang hos henne driver henne til å hevne lillebrorens død. Mens Haavard sitter i fengsel, begått hun et tredje drap. Denne gangen etterlater hun spor som peker mot Sabiya.

Ferien står for tur. Clara, Haavard og tvillingsønnene deres skal tilbringe den på vestlandet – på gården til Claras far. Nå blir Haavard klar over Claras fortid og han forstår også at det ikke kan være andre enn henne som er den skyldige i de tre drapene. Ekteparet er ute på fjelltur. Hver for seg tenker de på å framprovosere en ulykke som skal ta livet av den andre. Det blir Clara som til slutt lykkes der hun lokker ektemannen ut på en svømmetur i et tjern som munner ut i en foss. Like etterpå utpeker Statsministeren henne til landets nye Forsvarsminister.

Forfatteren får tingene til å henge godt sammen. Men det hele virker svært spekulativt og fiktivt. Noe slikt skjer bare på papiret. Jeg tror ikke på disse to menneskene. De selv og handlingene deres virker altfor kontrollerte.

Jeg skal prøve meg på 2018-årets nobelvinner Olga Tokarczuk, "Før plogen din over de dødes knokler" (djises). På Ebok.no står denne oppført under "humor", men jeg tror nok ikke det er så ille. Ei relativt kort bok. Etterpå skal jeg komme i mål med et par-tre sakprosabøker som jeg holder på med ("Pelsjegere", "Den ubeboelige planeten" og "Man's search for Meaning").

God helg! :)

Fantastisk bok, spesielt om du liker historiske romaner. Denne trilogien skal følge tre generasjoner kvinner hvor den første, Hilde, jobber i bomullsfabrikk i Finland. Hovedpersonen er født i begynnelsen av 1900 tallet men det gis også innblikk bakover. Bondesamfunn, industrialisering, 3 kriger, fattigdom, kvinnorollen, klasseforskjeller og både fagforeningenes vekst og  tankegang hos datidens investorer er tema. Når forfatteren har Kerstin Ekman og Per Anders Fogelström som sine favoritt forfattere sier det mye. Alakoski er også kjent for boken "Svinalängorna" som beskriver oppvekst i nåtid, 60 tallet under utfordrende sosiale kår. Boken er filmatisert under samma navn.
Du finner boken foreløpig bare på svenska (25.10.2019) f eks på Storytel

Det fine ved boka er at den tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsspørsmål. Hoveddelen av handlingen foregår i Stockholm på et tidspunkt da strømmen av flyktninger og asylsøkere er på det mest intense. Blant dem som har sin fulle hyre med å håndtere den store og uventede menneskestrømmen er det mange frivillige som trør til – deriblant noen som har alt annet enn rent mel i posen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

En av bokas hovedpersoner er politimannen Tom Stilton (kjent fra forfatterens tidligere bøker). For tiden er han suspendert – falt i unåde hos sjefen sin, Mette Olsäter, førstebetjent i Rikskrim. Men nå vil Tom bevise overfor henne at han fremdeles er stabil og er å regne med. Da liket av en ung gutt blir funnet nedgravd i skogen, blir Tom satt på saken. Gutten har fått strupen skåret over. Ved siden av liket ligger en dolk med rumenske inskripsjoner. Tom og kollegaen Olivia drar til Bucuresti. Her oppdager de grufulle forhold blant fattige barn som holder til nede i byens kloakksystem. De møter også mennesker som tydeligvis har en forbindelse med saken i Sverige.

En annen skjebne vi møter er ungjenta Folami som har kommet til Sverige fra Nigeria for å lete etter broren sin. På gaten blir hun plukket opp av den fattige, narkomane kvinnen Muriel. Hun tar ungjenta med seg hjem til et sommerhus hun har fått lånt. Her finner de to kvinnene en slags ro sammen, men farer truer like utenfor i form av naboene (en eldre kvinne, som slett ikke liker utlendinger, og hennes retarderte, voksne sønn).

Det mest uhyggelige som skjer i boka, er noe som foregår på en avsidesliggende gård. Her holder kvinnen Maria til sammen med en mann som tidligere har vært lege. Hos seg har de noen unge flyktninger som etter sigende skal være her mens de venter på å få et mer permanent bosted. Disse ungdommene ble ved ankomsten til Sverige plukket opp av en mer eller mindre intetanende sjåfør. Etter ordre har han kjørt og satt dem av på en øde rasteplass. Her er de blitt hentet av folk fra gården. I nattens mulm og mørke har en etter en av disse ungdommene blitt ført inn i en sidebygning som har tjent om et slags slaktehus. Her er de blitt drept og etterspurte organer er blitt fjernet. Den som står bak og som har tjent seg rik på denne organhandelen er en rumensk mann som Stilton har støtt på da han var i Bucuresti.

De to nevnte sakene får sin fellesnevner da det viser seg at en av ungdommene på gården er broren som Folami leter etter. Han rekker akkurat å rømme fra gården natten da han skal hentes til likvidering. Under flukten blir han overkjørt av en bil og bevisstløs blir han brakt til sykehus. Det varer da en stund før de to søsknene kan bli gjenforent. I mellomtiden har Muriel i et uforsiktig øyeblikk blitt skutt og drept av Maria.

Boka er underholdende nok. Den er lettlest og lite krevende. Jeg synes innholdet spriker en god del. Med fordel kunne mye ha vært strammet inn. Som før sagt er det positive at den setter fingeren på noe som er blitt en av vår tids store skampletter.

Det handlar om livet på bygda, om dei nære ting og om nære relasjonar. Om dagane som kom og dagane som gjekk. Om fødsel og død. Om kjærleik og lengsel. Om familie, barn og foreldre.
Dette er er ei kjempefin novellesamling som anbefalast på det varmaste.

Historiane er allmenngyldige og lesaren kan lett kjenna att både personar, kjensler og hendingar. Det sorgmuntre er som alltid til stades og det er (som vanleg frå denne forfattaren) hyppige referansar til rockemusikken og til pinsebevegelsen.

Meir på bloggen Boksnakk og Lesetips

Eg hadde Søsterklokkene liggjande på nattbordet i mange veker, og det må seiast; dette er glimrande litteratur om du har søvnproblem. Eit par sider av denne og du sloknar - for det er så kjedeleg. Fyrst mot slutten er det endeleg noko som skjer, men då er det for seint.

Eg likte å lesa dei små glimta av kvardagsliv, kvinneliv og slit og strev frå 1800-talets bygde-Noreg. Men elles? Nei. Eg tykkjer stilen og stemninga er kunstig, eg likar ikkje det svulstige språket, eg meiner alle gjentakingane er slitsame og eg likar ikkje det "magiske", det overnaturlege og overjordiske. For når kyrkjeklokkene etter kvart liksom lever sitt eige liv trur eg ikkje lenger på historia.

Meir på bloggen Boksnakk og Lesetips

Handlinga i boka er lagt til Grønland, ikke vårt ”moderne” Grønland, men øya slik den var på 1200-tallet. Det må ha vært et mildere klima den gang enn hva det er i dag. Inne i fjordene fantes det mange gårder med dyrkbar jord. Men i motsetning til i dag gikk man den gang et kaldere klima i møte, moe som gjorde at befolkningstallet var i ferd med å gå tilbake.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedpersonen i boka er den unge Arnar. Vi møter ham første gang da han som 15-åring utmerker seg under en hvalrossjakt. Her får han for første gang øye på jenta Eir som for alltid skal erobre hans hjerte. Noe senere får Arnar det for seg at han vil reise seg en gård opp under fjellene, men høvdingen som sies å eie denne jorda, sier blankt nei. Arnar kommer så over en stor og kraftig tømmerstokk, en verdifull gjenstand på dette treløse stedet. Den må ha drevet i land fra Vinland. Arnar sleper stokken med seg hjem. Han blir oppsøkt av en mann som vil bytte til seg stokken mot en hel gård. Mannen og familien hans er i ferd med å utruste en båt for å dra østover til Island eller helt til Norge. Nå viser det seg at så langt kommer de ikke. Båten blir tatt av storm og går under.
Arnar forlater hjemplassen og slår seg ned på den nye gården. Han møter igjen Eir og avtaler en kappriding med henne. De to unge trives svært godt i hverandres selskap og det kommer til flere møter mellom dem, men alltid i løynd. Arnar må ikke ri ned til gården der hun bor sammen med moren sin og tjenestefolket. Likevel blir møtene mellom dem oppdaget, og det kommer for dagen at Eir er lovet bort til en annen mann. Siden hun selv har gått med på dette, føler hun at hun ikke kan bryte sitt løfte.
Så skjer det at skrellinger (inuitter oppe fra breene) dukker opp og herjer på gården der Eir bor. Alle beboerne med unntak av Eir blir drept. Hun blir nå tatt hånd om på en ny gård der hun blir passet på inntil hun er gammel nok til å bli giftet bort til sin festmann. Denne mannen og Arnar blir i tiden som kommer store fiender. De starter med å avlive noen av hverandres hester, men til slutt kommer det til en stor og avgjørende kamp mellom de to mennene. Begge ender med å bli hardt såret. Eir deltar aktivt i pleien av de to mennene. Arnar klarer seg, langsomt friskner han til. Rivalen derimot dør. Dennes far kan ikke slå seg til ro med dette. Han forbereder et hevnangrep mor Arnar.
Nå har Eir flyttet inn hos Arnar. De to er også i ferd med å bygge opp en ny gård, oppe under fjellene der Arnar først fikk avslag. Han har nå fått nyss om at denne jorden egentlig tilhører kirken. Så kommer den siste kampen. Det skal vise seg at Arnar ikke har rukket å få tilbake sine opprinnelige krefter. I nærkamp blir det han som må bøte med livet.
Dette er en bok som gir en lyst til å lese mer om Grønlands historie. Vi møter her et samfunn som minner sterkt om Island i vikingtiden, Ære og blodhevn står høyt. Det er vanskelig for oss moderne mennesker å forstå, vi som setter selve livet aller høyest, mens æresbegrepet unektelig må komme i andre rekke.

Nina er lei. Av jobben som litteraturprofessor, av at barndomshjemmet skal rives, av å lese boligannonser, av den arrogante legedatteren, av manglende barnetekke ovenfor barnebarnet.

Mads, Ninas mann, har arvet et hus, og det leier han ut til en ung alenemor. Legedatter, Ingeborg, og ektemannen har fått skjeggkre i leiligheten. Ingeborg er hysterisk. Her skal det selges fortere enn svint! Det utleide huset passer perfekt inn i planene hennes. Nina prøver å argumentere med at det faktisk bor noen i huset, men Ingeborg er ikke til å rikke. Hun vil på "visning".

Få dager senere leser Nina i avisen at leieboeren er forsvunnet. Kan det ha noe med henne og Ingeborg å gjøre? Da Nina endelig kommer på hvor hun har denne Mari fra, blir mysteriet med forsvinningen enda større. Nina innleder sin egen etterforskning da politiet gir opp. Nysgjerrigheten hennes avdekker mørke hemmeligheter.

For en sidevender av Ravatn! LES!!!

Handlingen her gjelder en oslotrikk som blir kapret. Gjennom boka følger vi dramaet fra alle tenkelige vinkler. V hører hva som skjer inne i trikken. Etter hvert blir vi kjent med de forskjellige gislene. Vi får deres reaksjoner på det som skjer og heftige tanker rundt den enkeltes egen livssituasjon. Som lesere er vi også til stede utenfor trikken. Vi følger politiets arbeid og får innblikk i medienes gjengivelse av hendingene. Til sammen gir dette et bredt og troverdig bilde av begivenhetene, men samtidig blir framstillingen ganske springende og oppstykket.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Helt uventet entrer en liten gruppe bevæpnede menn en trikk i Oslo. De jager ut trikkeføreren og erstatter ham med en av sine egne-. De fleste passasjerene blir sluppet fri, men et titall blir beholdt som gisler. Disse må gi fra seg mobiltelefoner og blir så lenket fast i setene sine. Det rareste av alt er det som skjer med en liten jente med fiolin og mannen som er i følge med henne. Denne sistnevnte blir slengt ut på gata og blir deretter tilsynelatende skutt. Jenta derimot blir ledsaget til en bil som så drar av sted med henne.

En av gislene har fremdeles mulighet for i skjul å sende ut meldinger via armbåndsuret sitt. En venninne av ham jobber i en TV-kanal og til henne sender han jevnlige meldinger fra trikken, uten å bli oppdaget. Gisseltakerne entrer trikken med arabiske gloser, og de har hengt et IS-flagg i bakruta. Etter hvert viser det seg at dette bare er et skremmeskudd. Det er helt andre krefter som står bak.

En samfunnstopp som blir viet mye plass i boka er landets kvinnelige forsvarsminister. Hun er partiets nestor. Alt taler for at hun snart kommer til å ta over som statsminister. Den nåværende er nemlig sterkt svekket av kreftsykdom. Men forsvarsministeren bærer på en hemmelighet fra fortiden som kan ødelegge for henne. Den gang hun var utenriksminister, lot hun seg overtale av CNN til å la en av bødlene fra krigen mellom Serbia og Bosnia få innpass og amnesti i Norge. Denne mannen var ansvarlig for massedrap under krigen på Balkan. Siden har han bodd under nytt navn her i landet. Denne mannen har en datter, Sofie, som spiller fiolin og som er utstyrt med livvakt hvor hun enn beveger seg. Det er denne datteren som ble fraktet med bil vekk fra trikken mens livvakten tilsynelatende ble skutt.

Etter hvert viser det seg at hele kapringen er blitt styrt fra USA. Her sitter det en mann, en svært velstående industrimann. Han mistet seg sin datter i bomberegnet under Balkankrigen. Hun var på samme alder som Sofie er nå. Han har satt det hele i verk for å rette verdens oppmerksomhet mot den store feilen som skjedde da denne bøddelen fikk innvilget sitt amnesti.

Etter noen timer blir gislene i trikken sluppet fri. Ingen av dem har lidd noe overlast. Men de har kanskje gjort seg tanker som kan ha en virkning på livet deres videre framover. Sofie får etter en tid komme hjem igjen – helt uskadd.
Den eneste overlasten var at hun hadde kjedet seg alene, innestengt på et rom.. Attentatet mot livvakten hennes hadde også vært fingert.

Tom Egeland skriver som vanlig veldig godt. At historien har en overraskende vending, oppfattes positivt selv om motivet for handlingen her, avviker sterkt fra det som er sannsynlig i virkelighetens verden.

Skjønner hva du mener.

Jangos er maskiningeniør i Athen. PP, Jangos arbeidsgiver, sender ham til fjellandsbyen, Aina, i Makedonia. Der har PP et spinneri, men maskinene virker ikke lenger. Mye skyldes krigen, da menn mellom 15 og 50 enten er drept, eller kjemper mot tyskerne i Nord-Afrika. Jangos blir tatt godt imot av vertshusholderen Galus, og hans sterke ouzo. Jangos er fornuftig, og har plettfritt rykte. Dette forandrer seg ganske snart. I Aina er det et dusin enker som kappes om Jangos gunst, i tillegg finnes det også en gal lærer, og en drikkfeldig prest.

Etter en liten utflukt for å fikse en del til spinneriet, blir Jangos plutselig landsbyens helt. Etterpå er det ingen vei tilbake. Jangos må være med Galus, presten og gjeteren og stedets Don Juan, Christofis, på en ekspedisjon av de sjeldne. Bulgarerne har nemlig stjålet presten kirkeklokke, Hosianna. Jangos er uvillig, men innser at han ikke har noe valg, og avsted bærer det. Gjennom krigssoner fulle av tyskere, partisaner, og greske frithetskjemper. Det blir et hårreisende eventyr fullt av farer, og mantraet - i krig og kjærlighet er alt tillatt.

En underholdende røverhistorie proppet med både humor og alvor.

Boka likner til dels på en vanlig banal dameroman. Men siden den er utstyrt med en humoristisk, ironisk undertone, har den også andre kvaliteter.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka består av tre uavhengige historier. Den første handler om Anne-Beate, utdannet interiørarkitekt, en kvinne ganske innskrenket og bornert i sine tanker og holdninger. Ikke desto mindre har Anne-Beate et høyt selvbilde og vet å kommer seg fram i tilværelsen. Hun er gift med Magnus, deleier i et større advokatfirma. Nå har hun havnet i en rettstvist der motparten er hennes tidligere bestevenninne. De to har drevet en mindre interiørforretning sammen. Den gikk konkurs Anne-Beate er overbevist om at dette ene og alene skyldes venninnens udugelighet. Hun mener venninnen skylder henne et større pengebeløp og har stevnet henne for retten. Men før de kommer så langt, får Anne-Beate et brev i posten Det er undertegnet ”en som vil deg vel” og forteller at hennes mann har et kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Ellen Marie Salfar. Anne-Beate setter i gang undersøkelser som viser at Ellen Marie er advokat i mannens firma. Hun skygger mannen sin og oppdager at det han oppgir når han tar en søndagstur ikke stemmer. I stedtet møter han Ellen Marie på en kafé og måten de hilser på hverandre på levner ingen tvil om at innholdet i det anonyme brevet er sant. Ellen Marie på sin side er også gift. Mannen hennes heter Einar. Anne Beates neste trekk er å sende et anonymt brev Einar Selfar, identisk med det hun selv fikk. Dagen brevet må ha kommet fram fortoner seg som uvanlig for de to advokatene. Magnus kommer for en gangs skyld for sent hjem og forteller at noe uventet har skjedd på kontoret. Etter dette forandrer Magnus seg. Hjemme forklarer han det med vanskelige saker å kontoret. For å binde Magnus ekstra til seg forteller Anne Berit ham at hun er blitt gravid. Så får hun et brev fra advokaten hun har engasjert i erstatningssaken. Han krever et høyt honorar fra henne. Anne Berit har selv ikke penger til å betale dette og hun kvier seg for å be Magnus om hjelp. Anne Berit oppdager videre at Magnus har elskovsmøte med Ellen Marie Salfar på hotell og at han betaler mye for disse korte hotelloppholdene. Hun skriver et kjærlighetsbrev til mannen sin. Der ber hun om penger til å betale advokathonoraret. Samtidig ymter hun om sitt kjennskap til Magnus og Ellen Maries hotellbesøk. Dette brevet gjør Magnus syk. Han gir kona de pengene hun ber om, men blir i flere dager værende i senga uten å gå på jobb. Til Anne Beates gledelige overraskelse får hun en telefon fra advokaten sin. Han beklager en stor feil Kravet inneholdt en null for mye, og Anne Beate vil umiddelbart få tilbakebetalt det overskytende. Anne Beate sier ikke noe til mannen sin om dette , men beholder bare pengene selv. Så bestemmer hun seg for å invitere til fest. Alle Magnus’ kolleger med ektefeller blir invitert. Hun gleder seg til å se hva slags mann Einar Salfar er. Her blir hun positivt overrasket. Mens Ellen Marie selv framstår som ganske ordinær, viser Einar seg å være en mann mer av Anne Beates kaliber. De blir sittende ved siden av hverandre og ser ut til å ha mye å snakke om. Her slutter fortellingen om Anne Beate, men leserne kan kanskje tenke seg hvordan det kommer til å gå i framtiden.

I neste fortelling er en annen advokat, Lotte Høier, hovedperson. Hun arbeider med familierett. Ofte har Lotte sympati for sine mannlige klienter når de i retten blir overkjørt av sine kravstore ex-koner. Gjennom sønnen til en slik klienten får hun innpass i ishockey-miljøet på stedet På en fest som arrangeres i ishallen, treffer hun legen Bjørn. De to blir sterkt tiltrukket av hverandre og selv om begge har forhold på hver sin kant ( Bjørn ergift og har tre barn,mens Lotte står foran et snarlig bryllup med sin Olaf), føler de straks mer fellesskap med hverandres tanker og holdninger enn med sin partners. Lotte og Bjørn møtes ofte i tiden som følger, men alltid i full hemmelighet. Lotte engasjerer seg sterkt i en skilsmissesak dermoren i en familie plutselig reiser langt vekk fra mannen og får med seg de to barna.At retten gir kona hele omsorgsretten for barna, opplever hun like urettferdig som den lidende mannlige klienten hennes. Både Lotte og Bjørn synes forholdene i den norske velferdsstaten. Som både som kjedelige og urettferdige på bakgrunn av nøder ellers i verden. Med en ukes mellomrom forsvinner både Lotte og Bjørn fra sine hjem. Hver for seg sitter partnerne tilbake og skjønner ingenting. Det tar også sin tid før politiet blir i stand til å se de to forsvinningene i forbindelse med hverandre. Årene går uten livstegn fra de to.

Den tredje fortellingen virker noe absurd. Den handler om noen kunstnere og om politikk. Her er det en jeg-person, en kvinne, som oversetter av teknisk litteratur fra ungarsk tik norsk. Er i gruppe med et par avdankede kulturarbeidere. Disse vil starte et parti som kan velte den sittende regjeringen. Man står nå foran et valg, og det skal være politikerdebatt på TV. nnDen kvinnelige oversetteren er en ganske usikker og unnselig person. Nå har hun fått i oppgave å representere partiet. På forhånd har hun skrevet et manus, og hun har fått beskjed om at noe annet enn dette må hun ikke si. Da turen kommer til henne, har hun glemt alt, og hun oppfatter heller ikke programlederens spørsmål. Det eneste som kommer ut av munnen hennes er ordene ”eldre, helse, utdanning, statsbudsjett”. Hun forlater TV-studioet med følelsen av at dette var den totale fiaskoen. Men merkelig nok reagerer journalistene annerledes. Neste dag står det i avisene at hennes bidrag ”var et stunt, et kunstnerisk uttrykk for folkets avmakt”.
Det er artig å lese disse tre historiene fra det moderne Norge. Som alt annet Hjort har skrevet, har de bl.a. et snev av humor. Men hva forfatteren egentlig har villet si med disse fortelingene og disse kvinnene kan virke noe uklart.

Sterk og tankevekkende beretning om det å være pårørende til et familiemedlem som måtte stå utenfor samfunnet på grunn av alvorlig sykdom. Dette er en bok alle burde lese! Anbefales på det aller sterkeste! :-)

Les gjerne hele omtalen min her.

Takk for alt arbeidet du legger i lesesirkelen. Synd det ble ekstraomgang. Jeg klarer ikke å opparbeide meg lyst til å lese noen av finalistene og kommer derfor ikke til å stemme.

En varm og uhyre morsom julefortelling for barn i alle aldre. En strålende debutbok!

Les gjerne hele omtalen min her.

Ble litt "småskuffet" over denne for den er ikke den samme pagetureren som de andre har vært, og jeg syntes Alice falt litt gjennom og var ikke så tydelig som hun pleier.

Jeg synes halve moroa er å finne bøkene; å sitte og lese om hva slags bøker som kan passe inn i de forskjellige punktene :) Jeg leser en del i Goodreads-gruppa.

Punktet 'Set in space': her har jeg rett og slett valgt 'Den lille prinsen' av Anthony de Saint-Exupéry. Har lest den før, og den er jo så nydelig. 'Posthumously': her har jeg valgt Mary Ann Schaffer, 'Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai'. Lykke til med den videre lesinga!

Dette er en bok der handlingen går rett inn i den storpolitiske virkeligheten. Det er helt og holdent en fiksjon, men det hindrer ikke forfatteren og la framtredende politikere fra virkeligheten få en stor plass i handlingen. Boka tar for seg det spente forholdet mellom Palestina og Israel og er minst like aktuell i dag som den gang den kom ut for mer enn ti år siden.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Palestinerne planlegger det største terrorangrepet i verdenshistorien. De vil gjennomføre eu ubåtangrep mot den israelske flåten. Til dette trenger de en avansert ubåt. Det får de fra Russland, velvillig stilt til disposisjon av selveste Vladimir Putin.
Bokas tittel henspeiler på kvinnen Mouna Husseini. Hun er en palestinsk brigadegeneral. Det er hun som mannskapet. Det kommer til å bestå av russiske sjøfolk og muslimske forskere. Som fartøysjef trenger hun en person som ikke er russer, men som snakker russisk. Dessuten er det viktig at han er dekorert med medaljer som både Russlands og Palestinas helt og er sjøoffiser av høyeste rang. Bare én mann peker seg ut her, Carl Hamilton. Han har nå trukket seg tilbake og lever i eksil i California, men lar seg overtale til å ta over kommandoen på den superhøyteknologiske ubåten som har fått navnet U1-Jerusalem
De klarer å gjøre kål på hele den israelske flåten. De fortsetter ferden gjennom Middelhavet og nedover Atlanterhavskysten fram til Sør-Afrika. Amerikanske ubåter jakter på dem. Så angripes U1-Jerusalem av to amerikanske båter. Med sin høyteknologi senker palestinerne den ene båten.
Istedenfor å utsette den andre for det samme angrepet bøyer de heller av og sparer både båten og det overgitte mannskapet. I det hele tatt de som har kommandoen på u1-Jerusalem som humane der de behandler fangene sine med stor verdighet.
Som sagt møter vi mange av tidens statsledere i boka. Flere av dem frastilles på en heller negativ. For eksempel George Bush som var USA’s president på den tida, levnes liten ære.