Bokelskere.no

Endelig sommer her i Molde-traktene,så nå sitter jeg på verandaen og skal begynne på En sommer med Montaigne,en passende tittel,om ikke annet. Holder også på med Pedro Paramo av Juan Rulfo,men den er litt treg,fanger ikke min interesse. Men den er kort,så kommer vel til bunns i den etter hvert.
God helg til dere alle.

Jeg prøver å få tak i Orhan Pamuks "Istanbul" - takk for tipset!
Vil svært gjerne se blogginnleggene dine fra denne byen, men kom ikke inn. Vil du lage en direktelenke. Takk!

Forfatteren greier å skape en overbevisende bakgrunn for sin historie, uten at det føles oppstykket å lese. Francie har samtaler med foreldre og andre voksne, og siden hun er en utpreget leser, så stiller hun seg også kloke reflekterende spørsmål. Dette er med på å skildre et fargerikt førkrigs Brooklyn, som er preget av at guttene skal ut i krigen, og at matmangelen blir heftigere for de som er igjen.

Jeg ser at boken er en oppfølger av «Himmelrike og helvete», som vi leste i lesesirkelen for cirka ett år siden. (Deltok du, Hilda?) Husker at jeg hadde et ambivalent forhold til den.
Her er diskusjonstråden fra lesesirkelen.

Du vil se at ikke alle er like begeistret. Se for eksempel det første innlegget i tråden, fra Vibeke. Og for å sitere meg selv: «boken vakler hårfint mellom klisjeer og dype sannheter». Ser at jeg landet på terningkast 5, høyst usikkert om jeg ville ha gjort det i dag. «Himmelrike og helvete» inspirerte meg i hvert fall ikke til å lese mer av samme forfatter. Derimot har jeg lest hans landsmann Laxness, som etter min mening stiller i en annen klasse.

Dette var ikke svar på det du etterlyser, men i hvert fall noen tanker om forfatteren.
Du har ingen grunn til å føle deg dum, selv om det er en bok du ikke får taket på! Høyst sannsynlig skyldes det boken :-)
Og for ordens skyld, jeg har ikke lest "Menneskets hjerte".

Begynner man først å irritere seg over kommafeil og klossete setningsoppbygging, er det gjort!

Thorvald Steen har rike kunnskaper om Istanbul, kunnskaper han øser sjenerøst av. «I vår del av verden er Istanbuls betydning en godt bevart hemmelighet,» skriver han innledningsvis – og gir oss kortfattete innblikk i byens mangslungne historie og dens betydning. Dette er en interessant og lærerik bok. Jeg vil også berømme Tone Poppes vakre og inspirerende fotografier.

Men det er ikke til å komme forbi at boken hadde stått seg på en grundig språkbearbeiding. Dette er komprimerte historier, med mange, til dels fremmedartete, navn og datoer. Dessverre skjemmes boken flere steder av kronglete språk, noe som gjør den unødig kronglete å lese. Kommafeil gjør det ikke enklere. Og når jeg først har begynt å henge meg opp i dette, stiger min irritasjon. Det er synd, for både ideen og innholdet er godt – så langt jeg er i stand til å bedømme. Håper Steen og hans forlag (min utgave: Schibsted, 2011) tar språkvasken seriøst ved en eventuell ny revisjon.

Når det er sagt, støtter jeg likevel din 5-er på terningen, Rosa.

Når jeg reiser til Istanbul om ikke så lenge, har jeg fått en fin bakgrunn for å forstå litt av byen og dens historie. Betydelig mer enn en vanlig reisehåndbok gir, og uten å måtte stange mot et omfattende historieverk. Absolutt en bok å komme tilbake til.

PS. Omtalen din er noen år gammel, Rosa – har du fått besøkt Istanbul? :-)

Beklager! I vår bebudet jeg en felleslesing av Virginia Woolfs «Til fyret» omtrent på denne tiden. Nå ser jeg at jeg ikke har kapasitet til å ta hånd om dette i høst. Synd – for jeg hadde virkelig gledet meg til å lese boken sammen med dere. På den gode siden teller at jeg har dukket ned i et artig og krevende prosjekt!

Om noen andre tar initiativet, eller den blir stemt frem i lesesirkelen, skal jeg prøve å henge med. Hvis ikke, tar jeg et initiativ på et senere tidspunkt. Har allerede kjøpt den anbefalte oversettelsen av Merete Alfsen. Vil uansett prøve å få med meg lesesirkelens bøker.
(Nå skal jeg ikke rote til denne tråden mer :-))

Da er jeg i mål med «Sin egen herre» - lenge etter at felleslesingen er avsluttet. Jeg har lest diskusjonstråden med interesse og har ikke mye å tilføye. Er enig i lovordene og falt spesielt for Laxness' underfundige humor. En meget god bok!

Et par ting bare, som gjorde at jeg en stund vaklet mellom Hildas 5++ og 6-eren:

I skildringen av Àsta Sóllija, mens hun bor hjemme hos Bjartur, legger Laxness hennes perspektiv til grunn. Han gir oss et gripende og vakkert innblikk i denne ungpikens sinn, hennes rivninger mellom barn og voksen kvinne, lengsler og angst. Under lesningen forundret jeg meg over at Ásta Sóllija ikke er blitt en av litteraturens fremtredende kvinneskikkelser, en Islands An-Magritt (Falkberget, «Nattens brød»).

Men når vi mot slutten av boken møter igjen Ásta som voksen kvinne, klarer ikke forfatteren på samme måte å gi oss en slik innsikt i hennes liv. Hun blir, i hvert fall for meg, fjernere som menneske. Der Kjell opplever bokens sluttscene som nærmest sakral, opplever jeg at den balanserer hårfint på grensen mot det melodramatiske. Uten at jeg klarer å sette fingeren på hva, er det noe her som ikke fungerer på samme måte som de tidlige skildringene av forholdet mellom Ásta og Bjartur.

At jeg fant «Oppgangstider» tørrere og mindre medrivende enn det foregående, må jeg kanskje ta på egen kappe. Leste ett og ett av de små kapitlene om gangen, sliten og ukonsentrert. «Slutten på historien» derimot, greide jeg ikke legge fra meg før den var lest til ende.

Marit H. stiller i et innlegg to spørsmål: «I kapittel 50 blir Åsta Sollilja reint trollbundet av diktene som "huslæreren" framfører. Jeg ble nysgjerrig på hvilke dikt dette kunne være. Historiene om Ossian kan man saktens skaffe seg informasjon om, men hvem er den franskfødte jegeren ved Mississippiflodens skogkledde bredder?» Er det noen som vet noe mer om dette?

Marits andre spørsmål om de håpløse aksentene, utløste mange forslag!

Alt i alt – terningkast 6.

Så godt at leselysten er tilbake.
Jeg har ikke mye spennende nytt å komme med,har knapt to hundre sider igjen av Jeg bekjenner av Cabre. En fantastisk bok,men det går seint å lese. Så med andre ord,det blir kun den i helgen for meg.
God helg til alle.

Tematikken er temmelig maskulin, hvor skjult agenda, hemmelig etterretning og posisjonering, går hånd i hånd med spioner og krigsforbrytere. Forfatteren har et skråblikk på norsk veldedighetsarbeid og norsk militær tilstedeværelse i krigssoner, og kommer med noen velplasserte sleivspark innimellom.

Romanen er velskrevet inntil det briljante. Karakteroppbyggingen er gjort på en sånn måte at en fort danner seg fargerike bilder av søsknene Scout og Jem, deres far Atticus og familiens husholderske som også tar seg av barna. De har en helt unik tone seg imellom, og Atticus har en veldig god innflytelse på barna.
Er du på jakt etter tempo og spenning, er dette ikke boken for deg, for her tas vi med inn i hverdagen til familien, på en rolig og lavmælt måte. Her er allikevel god fremdrift, og en viss dramatikk finner sted nær sagt på hver side.

Bønn for drømmen

Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet.

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot strømmende luft.

Hans Børli

God bedring til deg Vibeke. Håper det går bra med deg. :)

Nå er helga over, og hverdagen har startet igjen. De siste ukene/helgene har jeg holdt på med Beth Hoffman - Cee Cee Honeycutts reddende engler. Boka virker bra så langt. Leser mest krim til vanlig, men av og til kan det være bra for hjernen å lese annet enn kun blod og gørr. Trenger litt variasjon i bøkenes verden innimellom også. :)

Handlingen starter i Amerika hvor vi blir kjent med tre ufordragelige ungdommer. De er skikkelig snobbete og bortskjemte og tror alt dreier seg om at de skal ha det bra. Maddies ektemann Ellis har falt i unåde hos sin far, så på et innfall skaffer de seg plass på et skip som seiler til Scotland, for Ellis har fått det for seg at om han filmer sjøormen, så vil hans far tilgi hans mange små og store synder.

Å, jeg håper du har fortalt henne om min begeistring! Jeg lånte først boken, men nå er den kjøpt. Den er virkelig god og fortjener godt salg!

Debutantbloggens omtale: Å føle døden på tenna

Debutantbloggens omtale: Når normaliteten truer

Debutantbloggens omtale: Krav til leseren: Å ha vært ung en gang

Debutantbloggens omtale: Midt i den ytterste ensomhet