Bokelskere.no

Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre! Prøver jo å få fram mine meninger på best mulig måte ;)

Jeg har heller ikke lest hele Bibelen ennå, men jobber med saken. Det er artig at du nevner GT: en av grunnene til at jeg ikke greide å lese Tolkiens Silmarillion, er at oppramsingen av slekters gang minnet meg alt for mye om deler av nettopp det gamle testamentet. Men: de fleste av Bibelens virkelige interessante historier er å finne i denne delen...

Jeg er enig med deg i at noen av de ti bud kan virke lite relevante i dag (i alle fall om en oversetter dem direkte og uten kontekst). Grunnen til at jeg nevnte dem, var at det et annet sted i tråden (om jeg ikke husker feil) ble hevdet at de var grunnlaget for vår grunnlov. Mitt poeng var at grunnloven (minst) like mye er tuftet på et humanistisk syn.

Tja.. som jeg ser det kan det finnes fundamentalister på begge sider. Jeg har møtt på folk som fordømmer alle som tror på en Gud, og folk som tror blindt på Gud og fordømmer alle som ikke gjør det. For meg står menneskeverdet i sentrum: det er viktig for meg at alle mennesker har rett til å tro og mene det de vil – så lenge det ikke går ut over andre. Jeg er ikke den rette til å stå som dommer ovenfor noen, enten de mener dette eller hint.. Og la meg legge til: de fleste jeg har møtt, enten den dreier seg om mennesker fra den kristne eller den ateistiske siden, er svært aksepterende for andres livssyn..

Spennvidden mellom de ulike synene har gitt grobunn for mang ei interessant bok, og flere vil nok komme. Det er ikke uten grunn at Gud ble erklært død av noen forfattere – tenkt så provoserende og på samme tid frigjørende det måtte føles…

Bibelen har gitt oss mye interessant lesestoff. Selv er jeg fremdeles medlem av statskirka, til tross for at jeg regner meg som agnostiker. Mine (etnisk) norske venner befinner seg på skalaen mellom pinsevenner til sterkt overbeviste ateister. Av og til har jeg noe flåsete sagt at Bibelen inneholder “alle” historier som noensinne er fortalt. Her finner vi kjærlighet, hat, død, liv, tro, mistro, fordømmelse, aksept.. og ikke minst mange juicy historier. Hva med han som ville ofre sin sønn for Gud, han som drepte sin egen bror, han som foretrakk den bortkomne sønn og på den måten sviktet den trofaste sønnen, han som ville gjøre alt for den herlige Batseba eller Samson som lot seg lure til å la seg klippes, og slik mistet sin kraft… For ikke å snakke om Maria Magdalena. Mord, utukt, hor, fiendskap: alt finnes i denne boka.

For meg er Bibelen et oppkomme av fantastiske historier, som jeg gjerne leser. Det er ikke uten grunn at disse historiene, foruten det for mange hellige budskapet, har gitt inspirasjon til så mange forfattere, som igjen har gitt oss lesere fantastiske og ikke minst psykologisk interessante bøker. Som litteraturelsker ser jeg det som nødvendig å ha en viss kunnskap om Biblenes tekster for å kunne tolke og forstå enkelte forfattere og verker.

Som menneske, og kanskje spesielt som kvinne, har jeg likevel ganske store problemer med å lese denne bokas ord bokstavelig (jeg er blant annet litt for glad i å snakke høyt i forsamlinger til å gjøre det). Jeg tror heller ikke at de ti bud er mer enn menneskeskapte læresetninger som trenges for at ethvert samfunn skal kunne fungere. I så måte er vel de fleste grunnlover i den “kristne” verden tuftet minst like mye på humanistiske prinsipper som kristne…

Uansett: Bibelen er interessant på mange vis. Det er for meg fascinerende at mange mennesker tar dens ord bokstavelig og mener de kommer fra Gud, samtidig synes jeg det er viktig å lese boka, både for å forså andre (troende) mennesker og for å forstå litteratur som er tuftet på den.

Jeg er ihuga krimfan! Her inne har jeg registrert mer enn 600 leste krimbøker (om en også regner med bøker av typen DaVinci-koden og gotiske grøssere som Frankenstein). Siden jeg først startet å loggføre lesingen min for et par år siden, og slett ikke kan huske alle (krim)bøkene jeg har lest, er nok det faktiske antallet noe høyere.. I perioder det er mye å gjøre på jobben, slik det er akkurat nå, velger jeg ofte krim framfor annen litteratur. Grunnen er ganske enkel: plotdreven krim er for meg det samme som sit-coms kanskje kan være for andre. Jeg slipper å tenke så mye, det er bare å hengi seg til handlingen. Av og til kan jeg være ganske ukritisk når det gjelder krimbøker (da er det bare å skumme igjennom boka for å finne ut hvem morderen er..), men i ettertid er det enkelt for meg å se hvilke forfattere/bøker jeg synes er best. Her er noen av mine favoritter:

Agatha Christie var den første voksenforfatteren jeg leste noe av, og hennes plot har nok vært med på å farge min smak når det gjelder krim. I en alder av 37 (ca 25 år etter jeg leste den første Christie-boka) foretrekker jeg fremdeles små, søte giftmord framfor alt for mye vold og gørr..

P. D. James er litt i samme gate som Christie: hennes helt Dalgliesh er en gammeldags detektiv, og mordene er ofte befriende frie for blod og hjernemasse. Plottene er dog litt mer moderne enn Christies, siden sex ofte er en komponent…

Colin Dexters bøker om Morse er heller ikke å forakte. Jeg liker at helten er en stillfaren operaelsker og at han alltid bruker sitt intellekt i kampen mot de ulike morderne.. Med Oxford som bakteppe kan det ikke bli feil.

Ian Rankins helt Rebus liker jeg også. Han er en typisk antihelt, som hele tiden er i opposisjon både til sine overordnende og de kriminelle. Det er også kjekt at enkelte av de kriminelle han møter på er gjennomgangsfigurer.. Igjen: lite blod og gørr (og, ikke minst: for den anglofile Anja er det et pluss at også denne handlingen finner sted i Storbritannia).

Den islandske forfatteren Arnaldur Indridasson er en annen favoritt. At handlingen skjer på Island gjør selv de enkleste krimgåter mer eksotiske for meg. Erlendur (helten) har i tillegg fått en passe dose mystikk rundt seg..

Men: krimbøkene jeg virkelig har latt meg fascinere av og som jeg kommer til å huske lengst, er ikke skrevet av typiske krimforfattere (i alle fall ikke av dem som skriver mange bøker om samme helt).. Bøker jeg gjerne vil fremheve i denne kategorien er Hendelser ved vann av Kerstin Ekman og Tidens Datter av Josephine Tey. Ekmans bok vil jeg gjerne nevne fordi den, i tillegg til å ha et krimplot, for det aller meste er som en “vanlig” roman å regne. Her er karaktertegningene – og ikke minst miljøet - i fokus. Teys bok er annerledes enn mye annet jeg har lest av krimbøker. Helten ligger på sykehus, og ved hjelp av sitt vidd – og noen historiebøker – er han i stand til å løse et av Englands største historiske mysterier. Spesielt artig, kanskje, for oss som er Shakespeare- og GB-fans.

I tillegg er det mange, mange flere forfattere jeg kunne nevnt. Andre Bjerke, Jo Nesbø, Ian Pears, Umberto Eco, Jan Mehlum… og sikkert mange jeg i farten ikke kommer på også. Det er godt at vi krimelskere har mye å velge i ;)

Tiller er berre heilt fantastisk - du har mykje å sjå fram til! Start med Skråninga - den er aller best. Innsirkling I og II er også framifrå (eg kan nesten ikkje vente til nummer III). Bipersonar er ei bok langt over snittet, men eg fekk ikkje heilt grep om slutten.. Uansett: kos deg i Grong ;)

Det hadde vært morsomt; har jo bare i det siste reflektert over Namsos som biperson;)

Tusen takk, det er hyggelig å "se" dere igjen også ;) Må bare presisere: jobben er et tillegg: jeg er nemlig blitt politiker... Med større ansvar enn først tiltenkt ;)

Edit: og spesielt morsomt er det å se deg med et annet bilde enn "den strenge ørnen" ;))

Jeg ble inspirert til å lage denne lista da jeg leste Kerstin Ekmans Hendelser ved vann - lite visste jeg at hovedpersonen på et tidspunkt skulle ta veien til min hjemby! Dette fikk meg på tanker om andre bøker som har Namsos som "bi-person".. Lista er temmelig mager ennå, men jeg håper flere kan trå til og hjelpe meg ;)

Ja! Jeg har fremdeles ambisjoner om å fullføre Shakespeare-prosjektet; tatoveringen skriker etter fullendt løp!

Karamella foreslo tidligere i høst et 14-dagersløp pr stykke og at vi starter med King Lear. Hva om vi setter som mål å bli ferdig med dette stykker 16.desember (du kan eventuelt ta et av de andre stykkene du ennå ikke har lest)? Tror jeg trenger et skikkelig spark bak for å komme i gang igjen :)

Tusen takk, det var hyggelig å høre! Og ja, utstillingen i Firenze gjorde at boka fikk en ekstra dimensjon for meg.

Denne boka er absolutt en liten perle - håper flere leser den, men observerer at den til og med hos bibliotekene er lite utlånt. Synd!

Jeg har forøvrig lest en annen av Næss' bøker; Roten av minus èn. Informasjon om den finner du i denne tråden.

Forøvrig: jeg har vært fraværende en god stund, blant annet på grunn av at jeg fikk ny jobb i september, men jeg har gode intensjoner om å reise meg som en Fugl Føniks fra asken, nå som jeg har litt bedre tid! Gleder meg til å bli mer aktiv her inne igjen ;)

Har akkurat startet på ”Hendelsenes hus” av John Boyne og har store forventninger etter å ha lest hans fantastiske bok ”Gutten i den stripete pyjamasen” :)

Er veldig spent på denne..

Støtter den Ann Mari :) Fantastisk bok!

Denne boka utsatte jeg å lese i det lengste. Jeg var redd for at den skulle bli for sterk, for som Isolde sier kjenner de fleste av oss en Leif Andersson. Er enig med dere som skriver at dette er et sårt og vakkert portrett av forholdet mellom Åsa og faren. Vi får innblikk i familielivet de deler og blir også kjent med menneskene rundt dem. Tidskoloritten er velmarkert og sveriges politiske situasjon fungerer som et bakteppe.

Leif elsker datteren sin og vil det aller beste for henne, dessverre er han ikke i stand til å ta vare på henne på riktig måte. Åsa er også glad i faren sin, selv om hun etter hvert skjønner at alt ikke er som det skal. Likevel lar moren Åsa bo hos faren, og dette faktum er noe av det som gjør boka vanskelig å fordøye. Det er ikke barnets beste som nødvendigvis blir ivaretatt, men foreldrenes.

Til tross for at historien er både sann og sterk, ble jeg til min forundring mindre grepet enn forventet. Jeg følte meg nesten mer som objektiv observatør enn som en aktivt deltagende leser.. Kanskje har det noe med språket å gjøre, siden boka er skrevet på en usentimental måte. Kanskje var jeg ikke klar til å ta det hele inn over meg mens jeg leste. Jeg vet ikke. For all del: dette var ei god og ikke minst viktig bok, men den hadde av en eller annen grunn ikke den virkningen på meg som jeg hadde ventet.

I am not myself these days er en selvbiografisk bok av Josh Kilmer-Purcell. Boka tar for seg det første året forfatteren bor i New York. Josh jobber med reklame og leier et lite krypinn sammen med en venn. Om kvelden kommer hans alter ego, drag queenen Aqua, frem. Hennes spesialitet er at hun har to gullfiskboller med levende gullfisk plassert der brystene skulle vært. Dette gir henne en god del oppmerksomhet på byen, en oppmerksomhet hun nyter. Josh/Aqua brenner lyset i begge ender: han drikker alt for mye, sover alt for lite og livsstilen hans er kort sagt av det utsvevende slaget. Selv sier han det kommer av at han ønsker å unnslippe sin fortid som “snill gutt”.

Så møter Josh/Aqua Jack. Allerede i prologen får leseren vite at dette ikke kommer til å ende bra. Boka åpner med at Josh våkner i det Jack står over ham med en kniv mellom hendene, klar til å drepe ham.. Jack er tiltrekkende og spennende, bor i en fasjonabel toppleilighet og jobber som vellykket mannlig eskorte. For Josh er det ikke noe problem at Jack er prostituert, tvert om synes han det er pirrende at han får gratis hva andre betaler for. I tillegg påvirker Jack i starten Josh positivt, blant annet prøver han å få Josh til å drikke mindre.

På mange måter er forholdet deres veldig vanlig; Josh og Jack er forelsket, lever sammen og tar vare på hverandre. Paret snakker ofte i telefonen og er alltid ærlige. Det finnes ingen hemmeligheter mellom dem. Omgangskretsen deres er litt mer eksotisk enn gjennomsnittet: gjestelisten på festene deres består av en blanding av reklamefolk, prostituerte, drag queens og Jacks kunder. Jack har spesialisert seg på bondage og tjener gode penger som sitt alter ego Aidan. Etter hvert slår det sære, men idylliske, bildet sprekker. Det blir klart at Jack er avhengig av crack. Dette tærer selvsagt på forholdet mellom Josh og Jack.

For meg var denne boka et spennende dypdykk inn i en verden jeg vet veldig lite om. Til tross for at livsstilen som skisseres er svært fjern fra min egen, kunne jeg kjenne meg igjen i en del av følelsene og tankene Josh har. Når det er sagt, må jeg si at jeg ikke ble spesielt grepet av historien eller Josh sin situasjon. Til det var språket for rett fram og usentimentalt, og selve plottet for fjernt fra mitt eget liv. Konklusjon: lettlest, underholdende og interessant.. og dett var dett…

Har kommet halveis i 1Q84 av Haruki Murakami og den blir bedre og bedre :)

Hjertelig takk:)100 kroner for hele serien var jo rett og slett et ran;) Godt jobba:)

Hehe...:) Ble nysgjerrig på denne Renny selv jeg;) Dette forumet har gjort bøkene mer synlig i grunn... Viste ikke helt hva jeg hadde stående i hyller og esker før jeg begynte å registre bøkene mine. Moro! :)