Takk for at vi fikk bli med på reisen(e), Erika!
Vi er mange som har bladd i atlaset og drømt om å få besøke noen av stedene og landene med rare og eksotiske navn.
Erika Fatland har fulgt drømmen mange ganger! Hun er heldigvis så raus at hun tar oss andre med og lar oss ta del i møter med helt vanlige mennesker som hun oppsøker/støter på. Ofte har disse menneskene også en spesiell historie å fortelle. I tillegg klarer hun på en elegant måte å plassere disse enkelthistoriene inn i den større Historiefortellingen om folk, land og regioner. Imponerende!
På denne reisen får vi minst 14 ulike perspektiv på vår store nabo i øst, Russland. 14 land som alle har grense til denne mektige bjørnen og som har erfaringer med å takle bjørnen både når den sover og ikke minst når den er rasende.
Som forfatteren selv skriver fører reisen til flere spørsmål enn svar. For meg førte det til et behov om å prøve å forstå vår nabo bedre. Takk for tidvis rystende lesning, svært god underholdning og ikke minst lærerik reise!
Det er ikke mye jeg forbinder med Finland. Man har jo kjente band som Nightwish, H.I.M., Bomfunk MC's, Dreamtale, og Lordi, bare for å nevne noen av de mest kjente. Har lest noen få bøker av finske forfattere, men kan ikke skryte på meg å ha lest mange finske krimbøker. Så det er fint at sånne som Max Seeck baner vei.
En morbid sak
Heksejakt er første bok om Jessica Niemi. Hun har hatt et hardt liv, men likevel klart seg bra. Sammen med sine kolleger får de en veldig mørk sak i hendene. Kona til en kjendisforfatter, blir funnet myrdet i deres hjem på en morbid måte, mens forfatteren er på turne for å snakke med leserne sine. Etter en del gransking og undersøkelser, finner Jessica og andre på temaet hennes ut at det virker som om åstedet er basert på en trilogi som den kjente forfatteren har skrevet. Er noen inspirert av bøkene hans, og vil det bli flere drap på grunn av bøkene? I mellomtiden blir man med tilbake i Jessicas fortid.
Mange vil se på Heksejakt som en veldig mørk krimbok. Det er den også, men hvis man er vant til å lese horror og mørk litteratur generelt, er den kanskje ikke så mørk likevel, og det blir ikke noe sjokkerende eller overraskende over det. Men det gjorde ikke noe, for Seeck har en fin måte å dra med seg leseren på. Kapitlene er korte og avhengighetsskapende. Persongalleriet består av mange sterke og spennende personligheter, og saken tar mange vendinger. Okkultisme var også et pluss. Det er et tema som alltid har fascinert meg både i bøker og på film. Det var også engasjerende å lese om Jessicas fortid.
Spennende handling, men unødvendig lang avslutning
Har alltid hatt sansen for bøker som ofte skifter perspektiv og det gjør også denne. Man blir godt kjent med både Jessica og de andre hun jobber med. Det eneste som trakk boka ned for min del, var flørting på jobb i det skjulte, som begynner å bli oppbrukt til det kjedsommelige, men heldigvis fikk de ikke for mye plass i handlingen. Slutten ble noe lang og forklarende, selv om man har skjønt det hele for lenge siden. Likte noe av filosofien, men blir noe ødelagt på grunn av en viss teatralsk utførelse.
Likevel var Heksejakt en god og meget spiselig krimbok. Det er håp for finske krimforfattere.
Fra min blogg: I Bokhylla
Tidlig på 1900-tallet, herjet en rekke kraftige skogbranner i Ontario. Mange døde, og nå er en kvinnelig fotograf på jakt etter de som ennå lever. Et navn går nemlig igjen i alle fortellingene hun har hørt så langt; Ted/Ed/Edward Boychuck. Hun må dypt inn i de veldige skogene i Canada for å finne spor etter ham. På et avsidesliggende hotell, får hun en veibeskrivelse, og havner i hytta til Charlie. Han og naboen, Tom, kan fortelle at han hun søker er død. De har allerede gravlagt ham.
Bruno, som dyrker marihuana på tomta til Boychuck, kommer til hotellet med en gammel dame. Han forteller bestyreren, Steve, at hun er tanten hans. Tydeligvis har hun vært sperret inne ved en psykiatrisk institusjon i over 60 år. Alt tyder på at hun er frisk som en fisk, og aldri har vært noe annet. Nå vil Bruno ta henne med til de jevnaldrende eneboerne Charlie og Tom. Det lille samfunnet vil aldri bli det samme igjen.
Nydelig og annerledes historie, hvor den eldre garde har hovedrollen. Lettlest og rørende.
Tine Sundal som svar til RandiA :
21:51, 7. april 2021 Diskusjon: Tine Sundal om Lang lysende elv av Liz Moore av Liz Moore
Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Homo Falsus, eller Det perfekte mord av Jan Kjærstad:
10:13, 7. april 2021
Greta er en kameleon. Hun velger hver dag hvem hun vil være. Natten er hennes tid. Da går hun rundt i Oslos gater. Hvem hun egentlig er, vet vi ikke, men hun er over gjennomsnittet intelligent. Det vi også vet er at hun lokker til seg menn. Etter møtet med Greta forsvinner de sporløst.
Historien er veldig oppstykket, for det kryr av digresjoner; gjerne over flere avsnitt. Dusinvis av filmhenvisninger som til slutt blir slitsomt og kjedelig. De første sidene minner om adjektivhistoriene vi bedrev på skolen. Altfor mye av det gode. Det stopper aldri, og det å skumme enkelte avsnitt har ingen betydning for forståelsen. Ordgyteri er samlebetegnelsen jeg konkluderer med for min del. Nesten utmattende å lese!
Det er ingen tvil om at Kjærstad kan skrive, men her blir det altfor overdrevet. Enkelte deler av boken liker jeg godt, spesielt der Gretas historie fortelles.
Boka fikk Kritikerprisen i 1984.
Karin Slaughter har nesten den samme effekten som Stephen King. Kommer man over en bok av henne, er den nesten magnetisk, og man å bare ha den.
Hun er selvfølgelig ikke på samme nivå som Stephen King. Hvem er vel det? Men hun har blitt en nyfavoritt, og har den samme avhengighetsskapen. Hun skriver både thrillere og krim. Har lest noen gode enkeltstående thrillere av henne tidligere, og dette er min første krimbok om Will Trent.
Damen med godt språk
Knust er andre bok om Will Trent og bok nummer ti kom ut i fjor som heter The Silent Wife. Knust ble opprinnelig utgitt i 2008, og utgitt for første gang på norsk i 2017. Stephen King og noen andre forfattere må jeg helst lese på engelsk, for synes de mister den unike fortellerstemmen i oversettelsene, men med Karin Slaughter, er det ikke noen stor forskjell. Synes språket i bøkene hennes er like godt på engelsk og på norsk, egentlig.
Har ikke lest den første boka om Will Trent, og følte at det ikke gjorde noe, heller. I krimserier er jeg ikke så nøye, for det er som regel en ny sak i hver bok, og man får alltid vite bakgrunnen om hovedpersonene, og hva som har skjedd privat tidligere. Man mister ikke tråden. Det gjør man heller ikke med denne boka.
Mye å sette seg inn i for Will Trent
Will Trent er denne gang utfryst og i hardt vær. Han er syndebukk og politimiljøet lar både ham og de i nærheten få vite at han ikke er en av dem. I forrige bok gjennomskuet han nemlig en korrupsjonssak og ingen liker vel sladrehanker, mens Will gjorde bare jobben sin. Ikke nok med det. Han blir tvunget til å samarbeide med Faith Mitchell. Faith tåler ham ikke, for hennes mor var en av de skyldige i korrupsjonen, og ble tvunget til å førtidspensjonere seg. Will Trent ønsker seg en ny makker, men er det lett å bare få seg en ny makker i deres jobb? De har et nytt åsted å granske. I et luksushjem i et strøk med mye sikkerhet, har det skjedd et mord og en kidnapping. Hvem som er kidnappet og hvem som er myrdet, kan man ikke si, da det avslører en stor del av handlingen. For ingenting er som ved første øyekast i en Slaughter bok. Trent møter på et spøkelse fra fortiden. Mannen som eier luksushjemmet er en tidligere kjenning av Will. De vokste opp på samme barnehjem. Er mannen dem samme mobberen som han alltid har vært? Samme om de liker hverandre eller ikke, er det nødt til å finne personen som er kidnappet. For tiden er knapp.
Samtidig bærer Will Trent på en hemmelighet for de han jobber med. Han har dysleksi og skjuler det så godt han kan. Men hvor lenge kan han holde det skjult for andre, spesielt med tanke på hans yrke? Til tross for denne "skavanken", er han utmerket god på å granske åsted. Ofte legger han merke til detaljer ingen andre ser.
Dette er en bok om en krimsak som deles opp til flere saker og som tar mange vendinger, og mange mistenkte dukker opp underveis. Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider, men den føltes ikke stor. Den er veldig lettlest og ofte i krimbøker kommer man til et dødparti midt i boka der alt blir seigere og man mister litt interesse for boka, men det skjer ikke med denne. Den har en veldig fin flyt, og liker skifting av perspektiv.
Selve mordsaken og kidnappingen, er ikke det mest spennende med hele boka, men det er måten Slaughter skriver på som gjør det hele interessant og man blir fort dratt inn i handlingen. Man blir også godt kjent med mange av karakterene, ikke bare Will og mange relasjoner er både fasinerende og irriterende. Det merkes godt at boka er skrevet for en god del år tilbake, spesielt når det skrives om teknologi, og mye er forandret siden da, men det har sin sjarm.
Selv om jeg har lest noen bøker av Slaughter allerede, vil jeg gjerne lese mer. Både enkeltstående thrillere og krim med Will Trent. Dette var en stødig, småbrutal og intens krim fra Atlanta.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg foreslår en liten romantisk flukt fra vår virkelighet med korona, karantene og alskens smitteverntiltak. Jane Eyre bringer oss mer enn hundre år bakover i tid. Der blir vi også minnet på at den gang hadde mange det enda vanskeligere enn hva vi har, bare på en ganske annen måte. Boka finnes i handelen i pocketutgave. Jeg regner også med at de fleste bibliotekene har den.
En 15 år gammel jente har vært savnet i flere uker. Politiet får et tips om hvor de kan finne henne, men de kommer for sent. Huset er tomt. Sam Berger ser en sammenheng med lignende saker, og er overbevist om at en seriemorder er løs. Sjefen hans og kollegene i Stockholmspolitiet, er ikke like sikre. Så kommer Sam på sporet av en kvinne som kan ha informasjon om de ulike sakene - Nathalie Fredén. Saken tar en vending som Sam ikke kunne forutse; nå er det plutselig han som er jaget, og sannheten er det flere som vil holde skjult.
Sam Berger er en ganske sær kar som det er vanskelig å få taket på. Man aner at det har skjedd noe i fortiden hans, men det har ikke kommet klart fram ennå. Ganske finurlig og drivende krim. Uforløst slutt.
Spennende om Edgar Allan Poe, anbefales!
Bernhard Borge, som var forfatterens pseudonym, er også bokas forteller. En i Borges vennekrets, har kjøpt en hytte. Den ligger øde til i tett skog, og den sies å være hjemsøkt. Like ved hytta ligger Blåtjern, og der har flere mennesker begått selvmord. Alle hadde tilknytning til hytta. Werner sies å ha nerver av stål og betong, og han belager seg på en måneds hyttetur for å lese og jakte. Dessverre havner også han i tjernet.
Seks av vennene hans, som består av blant annet Borge og Werners søster, reiser til den øde hytta for å finne ut av det hele. Det blir ikke akkurat en lystig opplevelse.
En kjent klassiker, som også har blitt filmatisert flere ganger.
"Hør," sa Balfour nå og satte fingerspissene mot bordplaten mellom dem. "Jeg har nettopp hørt om Emery Staines." "Å!" sa Löwenthal overrasket. "Ikke før nå? Har du hatt hodet begravet i sanden kanskje?"
Den unge forretningsmannen, Arne Krag-Andersen, har kjøpt en svær villa som han vil gjøre om til sommerhotell. Problemet er bare at Kapergården er hjemsøkt. Enhver endring utløser ulykker, og de ender i død. Den nye eieren tar med seg en gruppe venner til Kapergården for å finne ut av mysteriet. Det blir en ganske skremmende opplevelse for alle.
En klassiker som er full av overtro, humor, og skremmende sjømenn.
Det er 2020. Samuel og faren har flyttet fra byen, og bygget seg en slags hytte i skogen. Faren har alltid vært en dommedagsprofet når det kommer til å være forberedt på det verste; pandemier, atomkrig, terror og invasjon. Nå skal de leve av det de klarer å skaffe selv, noe som ikke blir så enkelt som forventet.
Moren til Samuel døde nylig, og hun var farens rake motsetning. Mild, snill, men også fortvilet over hvordan ektemannens verdensbilde ødela for den lille familien.
Forholdet til faren blir ikke akkurat bedre av at de har lite mat, og for hver dag som går, virker faren mer forstyrret. Samuel tar et valg som skal få voldsomme følger.
Dagsaktuelt tema, og interessant å lese om Samuels forhold til foreldrene. Synes boka er treg en god stund, men spenningen stiger etterhvert.
For noen er berømmelse det viktigste ...
Vanskelig mor og sønn forhold
Moren til Sylvian Spott er dypt fortvilet. Hun vet ikke hvordan hverdagen deres skal gå rundt eller hvordan fremtiden hans blir, siden han tjener lite penger som skopusser. Det er knapt penger til nok mat. Spott virker mer opptatt med å drømme enn å se hvordan virkeligheten er. Han drømmer om å bli sett og hørt. Bli berømt. En dag bestiger han Eiffeltårnet på stylter med et stort publikum som vitne. Det gir ham mersmak. Han planlegger å gå fra Paris til Moskva på stylter siden ingen har gjort det før ham. Etter litt planlegging, legger han av sted med en blindpassasjer i sekken, nemlig rotta Estragon. Han lever av å spise mynter og sedler, og håper at Spott vil tjene noe på veien, slik at Estragon får spise litt på veien uten å bli tatt. Moren til Spott er ikke bare bekymret over Sylvians hunger for berømmelse, men også personligheten hans som er alt annet enn bra. Han er hovmodig og kan til tider være frekk. Vil han noen gang forandre seg?
Gaute Heivoll og illustratør John Kenn Mortensen, har utgitt bok to i Estragons historier. En bokserie for barn som er inspirert av de syv dødssyndene. Har sett dokumentarserie om de syv dødssyndene med Kristopher Schau for mange år siden, men første gangen jeg kommer over en bokserie, som er inspirert av de syv dødssyndene. Det er godt å se at unge lesere får mørkt lesestoff også. Selv om de er noe mørke, er de ikke altfor mørke, for bøkene inneholder en god del humor også.
En gammeldags historie
Selv om dette er bok to i Estragons historier, kan bøkene så langt leses som frittstående. Det er ikke noe problem. Handlingen i denne er ganske fantasifull og gammeldags, spesielt med bruk av stylter som nesten ingen bruker lenger. Liker også at handlingen, selv om det ikke er fra en bestemt tid, føles det noe gammeldags og man blir dratt litt tilbake i tid. Mange av karakterene lever i trange kår og som prøver å gjøre sitt beste.
Heivoll har nok en gang skrevet en fantasifull historie. Men tror kanskje ikke historien hadde vært den samme uten litt drahjelp av Mortensen. Det var mest på grunn av illustrasjonene hans jeg ville lese disse bøkene, ikke på grunn av at de var inspirert av de syv dødssyndene. Illustrasjonene dekker både dobbeltsider, enkeltsider og som små dekorasjoner. De er veldig forseggjorte. Illustrasjonene er lekre og dystre. Nesten på grensen til gotisk. Elsker også de små detaljene. Det gir bøkene mer særpreg.
En noe dyster, men humoristisk perspektiv fra Estragon.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
