Bokelskere.no

Eleanor mener selv at hun har det helt fint, selv om kollegene ler av henne, moren skremmer henne, og det sosiale livet hennes er fraværende.
Hun bruker alltid de samme klærne på jobb. Skoene har borrelås. Lunsjen er alltid den samme, og hver helg konsumerer hun to flasker vodka.
Etterhvert får vi innblikk i hva som har skjedd med Eleanor. Det er dypt tragisk, men hun har det jo helt fint. Hun tror til og med at hun har funnet mannen i sitt liv.

Både fornøyelig, trist, og nydelig. Anbefales!

Litt "rar" novellesamling, som ikke slipper en så lett

Litt ujevn roman, men med sterke høydepunkter

Boka starter på en frisk og original måte. Vi hører om en vennegjengs opplevelser i 1986, og parallelt med dette kommer refleksjonene som kaster et nytt lys over det hele 30 år senere. Boka er spennende, ikke minst fordi hvert kapittel slutter på et overraskende vis, og nærmere forklaring får leseren ikke før neste kapittel fra den andre tiden også er lest.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Gjengen det her er tale om består av fire gutter og en jente, alle i 12 års alderen. Det er bokas forteller Ed (Eddie), Fat Gav, Metal Mickey, Hoppo og Nicky. Hovedpersonen Ed som er en ikke helt vellykket journalist og en legemor som driver en abortklinikk. Denne er det stor uenighet om i lokalsamfunnet. Lederen for abortmotstanderne er stedets prest, Fader Martin. Han er for øvrig faren til Nicky. Selv tar jenta sterkt avstand fra sin far. Denne gjengen har internt utviklet et meldingssystem som består av krittfigurer der krittfargen varierer alt etter hvem som har tegnet meldingen.
Handlingen starter en dag Ed er på tivoli. En karusellvogn løsner og treffer med stor kraft den ene av to jenter som står i nærheten av Ed. Sjokkert blir gutten vitne til at jenta (som han heretter kommer til å kalle Tekoppjenta etter karusellen) har fått store skader i ansiktet samt det ene beinet nesten revet av. Heldigvis kommer en voksen mann til for å hjelpe. Det er Mr. Halloran. Han er lærer, og etter ferien skal han begynne å undervise ved Eds skole. Dette blir det første møtet mellom gutten og læreren. Tekoppjenta ( som egentlig heter Elisa) blir liggende lenge på sykehus. Mr. Halloran besøker henne ofte, og etter hvert oppstår det et kjærlighetsforhold mellom de to.

Det hender at Ed blir terrorisert av noen eldre gutter. En av dem er Sean. Han er storebroren til Metal Mickey. Det later til at Sean og vennene hans har avslørt krittmann-systemet som gjengen til Ed praktiserer. En dag er sykkelen til Sean borte. Det er en spesiell sykkel som han er svært knyttet til. Han finner sykkelen igjen ute i elva. Mens han strever med å få den på land, blir han tatt av strømmen og drukner. Metal Mickey tar tapet av storebroren svært tungt. Det ser ut til at han heretter vil gå inn for å overta brorens rolle som strøkets store pøbel. Omtrent samtidig flytter Nicky fra faren sin (presten) og hjem til moren som bor på en annen kant av landet. Dette betyr slutten på den sammensveisede gjengen. Hannah heter ungjenta som er venninnen til Elisa. Hun er nå blitt gravid og har fortalt hjemme at Sean (som nå er død) er far til barnet. Hannahs far dukker opp i kirken under Seans begravelse og slynger ut denne beskyldningen.

Deler av et lik blir funnet i skogen. Det viser seg at dette er Elisa (Tekoppjenta). Det er nærliggende å anta at Mr. Halloran står bak på grunn av det litt merkelige kjærlighetsforholdet som har oppstått. Før saken kommer videre, finner man læreren død hjemme i badekaret. Han har tatt sitt eget liv. Dette blir sett på som en tilståelse. En merkelig ting er at tegninger av krittmenn er å finne på trærne i skogen der liket av jenta er blitt gjemt.

Også tredve år senere dukker de samme krittegningene opp i brev som Ed og vennene hans får. Ed bor fremdeles i barndomshjemmet sitt. Han har en leieboer, den unge jenta Chloe. Et dag har hun plutselig reist sin vei, uten et ord. Ed klarer å oppspore Nicky som kan fortelle ham noe overraskende. Det viser seg nå at Nicky og Chloe er halvsøsken. Presten har i sin tid hatt et forhold til Chloes mor. Forøvrig er Fader Martins synderegister langt verre enn som så. Nå viser det seg at i 1983 hadde han et kjærlighetsforhold til Hannah som var et av medlemmene i sekten rundt ham. Egentlig var det ham som var far til Hannahs uekte barn. For å unngå skandale ble han drevet av ønsket om å ta livet av jenta. Det var ute i skogen at Elisa og Mr. Halloran pleide å møtes. Sett bakfra var Elisa og Hannah ganske like. Presten kommer mot jenta som har ryggen til. Forvekslingen oppstår og han dreper feil jente.
I denne boka levnes kirken, prester og religiøse miljøer ingen nåde. Boka ender på en ganske grotesk måte. Samtidig får vi et hint om at Ed kanskje er i ferd med å bli rammet av samme demens som tok knekken på far hans i ganske ung alder.

Da forfatteren får vite at konas familie en gang bodde i Bandeklosteret i Trondheim, begynner han å skrive denne historien. Bandeklosteret var Henry Rinnans hovedkvarter. Han fikk bygget celler i kjelleren, og der ble fanger torturert og drept.
Stranger lar leseren få innblikk i Rinnans liv, som fra tidlig alder var preget av utenforskap og ydmykelser. Hvordan ble han som han ble? Og hvorfor velger en jødisk familie å flytte inn i Bandeklosteret etter krigen?

Utrolig sterk og interessant om familien Komissar, Rinnan og dagens generasjon.

Boken er årets vinner av Bokhandlerprisen.

Det er mange krimbøker som starter som denne med at et lite barn forsvinner. Særlig uvanlig er det heller ikke at det tar mange å før saken til slutt oppklares. Når det gjelder det videre forløpet, har nok denne boka et mer originalt utgangspunkt. Som leser undrer man seg veldig på hvordan alle trådene kan samle seg på logisk vis. Men da slutten kom, ble iallfall jeg skuffet. Dette ble en litt for utenkelig måte å løse det hele på
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlinga starter i 1983 da lille Billy Nilsson, 5 år, blir borte fra familien som for øvrig består av far Ebbe, mor Magdalene og de to eldre søsknene Vera og Mattis. I første omgang hopper handlinga mellom leteaksjonen/fra kapittel til kapittel) den gang og et nåtidsperspektiv 20 år senere.
Det er politimannen Krister Månsson som leder etterforskningen. Han er en følsom, pliktoppfyllende person og da man ikke kommer noen vei i saken og slutt henlegge den, er dette noe som går hardt inn på ham. Månsson får en kveld melding om at Billy er forsvunnet fra gården der han lekte alene. Utenfor gården brer en enorm maisåker seg. Et hull i gjerdet kan tyde på at Billy har krøpet gjennom det. Det eneste sporet man finner etter ham, er den ene skoene hans ute i maisåkeren.
20 år senere er det Billys søster Vera som er hovedpersonen. Hun har distansert seg fra familien, flyttet til byen og forandret navnet sitt til Veronica. Også hun er sterkt preget av gamle hendelser. Kort tid etter Billys forsvinning mistet hun også moren Veronica hjem. Men faren som på ingen måte sin. Magdalena hadde begitt seg ut på et vann med skrantende is og med lommene fulle av tunge steiner. Veronica har utdannet seg til terapeut. Hun er leder for en sorggruppe, men hun har tydeligvis hatt vanskeligheter i jobben og er nå ansatt på prøve.
En dag dukker en ung mann opp i gruppa hennes. Han kaller seg Isak (det samme som Billys kamerat den gang). Isak forteller at han er kommet fordi hans beste venn fra barndommen plutselig ble borte og siden har han sørget. Veronica synes det han forteller virker påfallende kjent. Men mannen som kaller seg Isak, likner overhodet ikke på Isak fra den gang. Derimot har han klare likhetstrekk med Billy. Kan dette være Billy som nå har kommet tilbake? Nærmest overbevist om at dette stemmer reiser Veronica hjem. Men faren som slett ikke har klart å løsrive seg fra tapene, avviser teorien hennes kontant.
I 1983 gikk rykter som verserte på bygda ut på at det var den lokale småkjeltringen Tommy Rooth som hadde tatt Billy. Man mente at han hadde gjort det for å hevne seg på bygdas mektige mann, den fryktinngytende Harald Aronsen som var onkelen til Billy. Det gikk så langt at politiet arresterte Tommy, men manglende bevis gjorde at han måtte slippes løs igjen. Etter dette er det ingen som vet hvor det er blitt av Tommy Rooth. Han forlot kone og barn og bare reiste sin vei.
Veronica vil snuse mer rundt dette. Hun drar opp i ødemarka der krypskytteren Tommy ofte holdt til. Her havner hun inne i en trang sjakt, noe som lett kunne ha endt på verste vis. Men Veroica kommer seg ut av det med et konvolutthjørne i hånden. Der ligger noen små, lyse hårstrå. Veronica knytter disse straks til Billy.
Veronica får også nærmere kontakt med mannen Isak. Denne har ikke vært helt ærlig mot henne. Når tilsår han at han egentlig er sønn av Tommy Rooth, men at han etter farens forsvinning vokste opp i en fosterfamilie. Veronica tar med Isak til hjembygda. Kanskje ser han noe som kan hjelpe henne videre. Og Isak får virkelig øye på noe vesentlig nemlig bilen som Tommy Rooth skulle ha forsvunnet i. Bilen står nå stuet bort på en låve. Isaks tilstedeværende blir tatt ille opp av Harald Aronsen. Han og mennene hans går løs på Isak. Det virker som om de skal ta livet av ham. I siste lien kommer politiet til unnsetting. Nå forstår Veronica sammenhengen. Tommy Rooth reiste ikke fra bygda. Det var Harald og kumpanene hans som tok livet av mannen.
Veronica kommer også over en bunke brev som moren hennes, Magdalena, må ha skrevet til Tommy Rooth. Dette var brennende kjærlighetsbrev. Disse to hadde hatt et hemmelig forhold, og ut av ble Billy født. Hun konfronterer faren sin Ebbe med dette og får endelig hele sannheten. Han hadde funnet sin kone og Billy livløse i badekaret. Kjærlighetssorg og skyldfølelse hadde drevet henne til ¨gjøre ende på alt. Det lyktes Ebbe å få liv i Magdalena igjen, men ikke i Billy. For å slippe unna skandale hadde han meldt Billy savnet. Skoen i åkeren hadde han selv plassert der for å befeste sin egen forklaring.
Her har vi lesere blitt lurt fra første stund. Alt ligger til rette for at vi skal godta forklaringen om at vesle Billy ikke kom tilbake etter at han hadde forvillet seg ut på den store maisåkeren. Er dette et snedig grep fra forfatterens side? Eller er det en altfor lettvinn ende på det hele?

Svært så seigt! Det opplevdes som en kraftanstrengelse å pløye gjennom de 735 sidene som boka omfattet, til tross at det var mye fart og spenning som ble servert her. I tillegg inneholdt den en svært så romantisk kjærlighetshistorie. Og ikke nok med det! Autentiske hendelser (spm Bijlmerulykken i 1992) har fått en sentral plass i handlingen, likeså fiendskapet og krigsføringen mellom irakere og kurdere.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlinga er lagt til Nederland, med sentrale bånd til den tidligere kolonien Indonesia. Begg3 d to hovedpersonene står med ett bein i hvert av disse to landene. Mannen Peter de Boer er født i Indonesia av nederlandske foreldre, men kvinnen Nicky Landsaat har en indonesisk familiebakgrunn selv om hun alltid har bodd i Amsterdam. Disse to er bokas store helter, og det er ikke måte på hvilke bragder de takler selv når de har et koppel av de råeste drapsmenn etter seg.
Peter de Boer er en vellykket forretningsmann, Han er sjefen for et større selskap som driver med firmaknusing, hjelper små ukjente firmaer fram gjennom å knuse konkurrentene deres. Men så oppdager han at de sentrale medarbeiderne hans har gått bak ryggen på ham og er i ferd med å utmanøvrere ham. Det blir en kamp innad i firma med i tillegg krefter utenfra som stiller opp umenneskelige krav og som er rede til å utøve alskens rå vold.
Også privatlivet til Peter er kaotisk. I løpet av boka avsløres det at fetteren hans også er halvbroren hans. Peters far, en usympatisk, despotisk type satte barn også på sin brors kone. Denne tanten som nå bor på loftet i Peters hus, der hun fordriver tiden med å drikke og spise piller, har endog vært Peters elskerinne. I tillegg har Peter vært gift med en kvinne som endte med å ta sitt eget liv. Nå har hennes familie reist sak mot Peter for å gjøre ham ansvarlig for sin kones selvmord. Det verste slaget mot samvittigheten hans er en ulykke der begge foreldrene hans døde fordi Peter angivelig skulle ha tuklet med bilen de kjørte i. Til tross for alt dette er Peter framstilt som en sympatisk mann – i hvert fall blir han det etter at han har truffet Nicky. En etter en faller også anklagene mot ham bort.
Nicky er nærmest hentet opp fra rennesteinen. Hun vokser opp med tre søsken, en bror som tidlig søker inn på forbryterbanen og to søstre som ender opp som prostituerte. Faren er sterkt voldelig og dreper både moren og den yngste søsteren. Nicky derimot som har en fabelaktig hukommelse og et skarpt intellekt, holder seg jomfruelig ren, skaffer seg skolegang, studerer vdere og avslutter med glimrende karakterer. Sammen med noen andre nyutdannede blir hun tatt opp i et treningsprogram i Peters firma. Straks de to får se hverandre, våkner kjærligheten i dem begge.
I et heseblesende tempo følger en lang rekke dramatiske hendelser der Peter, med Nicky som hjelper, blir avkrevd de vanskeligste oppgaver mens volden blomstrer rundt dem. Bl.a, må de finne ut hva som var skjedd med den forsvunne flylasten etter Biljmer-ulykken. Til slutt følger de veien som den gode skjebneguden har utpekt for dem og vender tilbake til utgangspunktet, nemlig Indonesia.
Dette blir en bok som liksom skal inneholde alt. Resultatet blir da egentlig ganske platt.

Denne boka forteller to helt forskjellige historier som ikke har noe til felles. Nå er det ikke uvanlig at en kriminalroman dveler litt ved etterforskernes privatliv eller fortid. Men det omfanget det gjøres i her, mangler vel et hvert sidestykke. Man kan mistenke at kriminalhistorien i seg selv var så tynn at forfatteren måtte spe på med noe annet i tillegg – her den gripende historien om tuberkuløse barn.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen starter med en kinoforestilling. Unggutten Ragnar er en ivrig kinogjenger. Han ser omtrent alle filmer som går på byens kinoer. For å bevare noe av opplevelsen har han i tillegg med seg en båndopptaker som registrerer all lyden på filmen. Som regel går han på5-forestillingen som er minst besøkt. En dag finner kinovakten ham sittende urørlig i salen lenge etter at filmen er slutt. Gutten er blodig. Noen har stuket en kniv inn i ham og drept ham. Da gutten ankom kinoen, ble det lagt merke til at han hadde med seg en skoleveske. Den og all dens innhold er forsvunnet.

De som etterforsker dette drapet er Marion Brien og unge Albert. Det første de må gjøre er å kartlegge hvilke andre personer som var til stede under denne 5-forestillingen. Hva kan de ha sett, og hva kan de fortelle om de andre tilstedeværende? Det er på langt nær alle som melder seg frivillig, og da må politiet sette ekstra inn for å finne fram til de resterende Blant
disse viser det seg å ligge ulike motiv til grunn for tilbakeholdelsen. En uteligger hadde sneket eg inn uten å betale billett, en alkoholiker hadde sittet og drukket rom under hele filmen, en kvinne og en mann hadde hatt et hemmelig kjærlighetsmøte i mørket. Dessuten var et par menn, sannsynligvis utlendinger blitt observert.

Dette foregår på et tidspunkt da det vrimler av utlendinger i Reykjavik. Verdensmesterskapet i sjakk mellom amerikaneren Bobby Fischer og russeren Boris Spasskij er lagt til byen, og med det følger bl.a. masse utenlandske journalister. Marion saumfarer området rundt kinoen, i tilfelle noen skulle ha etterlatt et eller annet spor. Hun finner en sammenkrøllet sigarettpakke og en tilhørende sneip av russisk merke. Undersøkelser viser at dette stammer fra islendingen Viðar, i det offentlige kjent som kommunist. På forespørsel nekter han å ha vært inne i kinolokalet, men innrømmer til slutt at han befant seg utenfor på angjeldende tidspunkt. Hvorfor nekter han for øyeblikket å fortelle. Noe alvorlig skal snart skje og ingenting må røpes før alt er overstått, forteller han.

Politiets teori er at noe må ha sett båndopptakeren til Ragnar og trodd at han drev med overvåking. Dette må ha vært noen som hadde en samtale om noe som ikke måtte komme andre for øret. Det kommer fram at Viðar har en god russisk venn som heter Jurij. Han befinner seg for tiden i Reykjavik som en del av det russiske sjakksupporterlaget. Han har fått nok av tilstandene i Russland og ønsker å flykte med familien sin til USA. Så snart meldingen kommer om at familien hans er i sikkerhet, skal han søke tilflukt hos amerikanerne. Det var detaljer rundt dette han og en amerikansk utsending drøftet på kinoen da de oppdaget at Ragnar på setet foran satt med opptakerutstyr. De tok ham for å være en spion. Den noe hissige Jurij drar fram en kniv han alltid har med seg og kjører den inn i unggutten. Enden på historien blir at Viðar føler seg moralsk forpliktet til å angi vennen sin til russerne som tar hånd om ham.

Språk i boka er enkelt og svært konkret. Setningene er korte og det fortelles med mange detaljer. Dette skaper bilder for leserne som lett kan se de ulike situasjonene for seg. Men ofte, særlig i passasjene fra Marions barndom. Blir enkeltheten dratt for langt, slik at inntrykket glir over i det barnslige og naive.

En skremmende historie om en totalitær stat der innbyggerne er blitt pålagt helt spesielle oppgaver eller fumksjoner.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Hovedpersonen er en kvinne ved navn Offred. Hennes eneste oppgave er å skaffe husets herre, Føreren, et barn. Føreren er en eldre mann. Hans hustru som ellers er sjefen for husholdet, er ute av stand til å føde. Men når samleiet pågår, er hun også til stede og deltar aktivt i seansen. Under seg har hustruen flere tjenere. Disse blir kalt Englene. Det er de som utfører det praktiske husarbeidet. Utenfor huset står bevæpnede menn i uniform. De blir kalt Vokterne og passer på at alt går for seg som foreskrevet. Over det hele råder en slags religiøs, puritansk ånd. Det tales om renhet og renselse. Rodsstraff venter på dem som opponerer mot regimet. Etterpå blir likene hengt opp på et offentlig sted til skrekk og advarsel. En annen straff er å sende folk til koloniene. Her venter hardt arbeid på dem. Luften er sterkt forurenset, og levetiden for dem som kommer, blir kort. Offred vet at hun har begrenset tid som tjenerinne i huset. Har hun ikke lykkes i å bli gravid innen denne tiden, blir trolig koloniene det neste.

Ofte tenker Offred tilbake på livet sitt før. Hun vokste opp med en sterk mor som var opptatt av kvinnesak. Det er nå lenge siden hun har sett moren, og hun vet ikke hva som har skjedd henne. Det ryktes at moren er med på en film fra koloniene, og at hun der ser avkreftet og ganske forandret ut. Som voksen har Offred tidligere levd et vanlig familieliv. Hun har vært gift med Luke. De hadde en liten datter. Så bestemte de seg for å flykte ut av staten. Men de ble innhentet og Luke ble trolig drept. Hva som skjedde med datteren, vet hun ikke. Offred ble plassert i en slagsomskolingsleir for å bli indoktrinert i statens ensartede tankesett. Lærerne deres ble kalt tanter.

Så skjer det noe nytt i huset il Føreren. Nick, en av vokterne, overbringer Offred beskjed om at Føreren vil ha besøk av henne i all hemmelighet. Offred kommer til ham om kvelden, ikke bare én men flere ganger. Hun må være der fr å oppfylle hans ønsker, men dette må ikke Hustruen få vite noe om. En gang tar han henne med til en bordell der Offred til sin forbauselse treffer igjen en gammel venninne. Også hustruen har planer for Offred. Hun ønsker seg sterkt et barn, men vet at hennes egen mann sikkert er for gammel til å kunne befrukte tjenerinnen. Derfor ber hun Offred gå til unge Nick. Han tar imot henne på en svært formell, ufølsom måte. Likevel vekker samværet med ham til live følelser hos Offred, og hun aner at han kan ha det på samme måte.

Bokas handling slutter på åpent vis. Vi aner at det er en motstandsbevegelse til stede, og at den er i ferd med å vokse sterk, til tross for all mistro for ingen våger å snakke åpent ut. Men vil de lykkes?

Vi er i Oslo mot slutten av 50-tallet. Maj har startet karriere, og har stadig dårlig samvittighet for alt hun ikke rekker. I tillegg har hun regnskapet til Røde Kors, som må gjøres på kveldene. Barna har blitt selvstendige, men må likevel holdes i tømme, men det er ikke alltid tid nok. Maj bekymrer seg for begge. Stine ber aldri noen venninner med hjem, og hun går alltid mellom de andre jentene, aldri med dem.
Jespers bestevenn, Jostein, har allerede begynt å jobbe, og han lokker Jesper ut på ville veier, men så treffes Jesper av Amors piler, nesten samtidig som han må være keeperreserve. 17. mai skal han spille piano for hele skolen. Maj er stolt, mens Jesper virker likegyldig. Så spiller Jesper sin første kamp...

Like fengende som første bok, og alt er tidsriktig og fjernt fra det livet vi lever i 2018. Det er bare å glede seg til neste bok.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Noen innvendinger til tross, «Nittitallet» er velskrevet underholdning. Der jeg kjenner persongalleriet er jeg helt med. Jeg blir med på en spennende kulturreise hvor jeg får møte mange av tiårets store personligheter, fortalt av en av dem som sto med begge beina solid plantet i det som skjedde.
Humor har han også, Bjørnstadgutten, og selvironi så det holder. Hvordan han skånselsløst utleverer seg selv. Hvordan han motvillig og uforstående nærmer seg mobiltelefonen og internett – man har da fax!
Og jeg flirer godt av illeluktende tørrfisk i Lofoten og knuste rødvinsflasker i Nepal. Og ikke minst av Bjørnstad og Paus som skal skrive bok om fotball-VM i Frankrike i 1998. Kampen mellom Norge og Brasil er dørgende kjedelig, og på stillingen 0-0 til pause forlater de stadion for å spise fiskesuppe!

Nydelig skrevet om å være pårørende

Troen på djevler, demoner og døde sjeler er vel lite utbredt blant moderne krimlesende mennesker. Likevel godtar vi at dette spiller en stor rolle i denne kriminalromanen. Her støttes det opp gjennom utdrag fra gamle dagbøker, protokoller, rapporter samt gjengivelse av myter om Satan. Dette bidrar til å gi innholdet en større tyngde. Og når alt kommer til alt og oppklaringen av forbrytelsene foreligger, er disse ikke basert på overtro, men ligger ene og alene på det menneskelige plan.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Handlingen i boka er lagt til en bygd kalt Juvdal. Sentralt står to kirker, en gammel stavkirke og en nyere kirke. I 1708 ble predikanten Conrad Cramer funnet død ved Juvdal stavkirke. Tatt av dage av selveste Satan, ble det den gang påstått. Mer enn 250 år senere (i 1963) blir kapellan Pontius Fjeldberg kastet ut fra tårnet på bygdas nye kirke. Politiet står i stampe når det gjelder å oppklare hva som egentlig skjedde med disse to kirkens menn. Rykter om at djevelskap ligger bak, verserer. I 2015 vil en journalist, Daniel Lycke, skrive om de to drapene. Men også han blir funnet død på samme sted som Pontius Fjeldberg. I tillegg til politietterforskerne koples arkeologprofessor Bjørn Beltø inn i saken som historisk kyndig. Beltø mener fra første stund at det må være en sammenheng mellom de tre drapene.

Sentral plass i boka fåren urgammel babylonsk djevelmaske. Denne hadde Corad Krämer med seg da han kom fra Heidelberg til Juvdal. Denne predikanten var en sjarmerende mann som lett fikk tilhengere blant bygdefolket der han talte om djevler og kontakt med døde. Presten i bygda tok derimot kraftig avstand fra predikanten. Presten fikk en ung gutt (Jon) til å fungere som en slags spion, være til stede på møtene og så fortelle hva som hadde foregått. Presten henvendte seg flere ganger til biskopen om disse ugudelige seansene. Omsider reagerte biskopen. Conrad Krämer ble arrestert og torturert til døde Liket ble plassert utenfor kirken for å dekke over den brutale behandlingen av mannen. Senere skrev Jon ned hva som hadde foregått. Djevelmasken valgte man å plassere ned i ev barnekiste som sto i kirkekrypten.

Det neste mystiske dødsfallet skjedde mye, mye senere, i 1963. Pontius Fjeldberg, kallskapellanen, var av ustabil, melankolsk natur. Folk i bygda har begynt å snakke om at Conrad Krämer går igjen. Dette skremmer Pontius. Han gjennomgår religiøse anfektelser ig vakler mellom tro og tvil. I fantasien har han hemmelige samtaler med djevelen. Cecilie er kona til Pontius. Hun er datter av bygdas mektige og strenge sokneprest, Kåre Berg. Cecilie er veldig engasjert i kirkekoret og mye borte om kveldene. Bygda har fått en ny organist, amerikaneren Lawrence Goldwater. Han er av en helt annen natur enn Pontius som etter hvert trekkes lengre og lengre inn i hallusinasjonens verden. En dag går han ned i krypten og oppdager at djevelmasken ikke lenger ligger i barnekisten. En søndag da også biskopen er til stede i kirken, skjer det. Etter gudstjenesten styrter en oppskjørtet Pontius opp i klokketårnet og kort tid etter ser folk som står på kirkebakken, kapellanen komme styrtende ut av det høye tårnet og falle baklengs ned på bakken. Bar det noen der oppe som dyttet ham? Eller hadde han hoppet av egen vilje? Den første som nærmer seg sannheten er journalisten Daniel Lycke. Han reiser til USA der Goldwater nå bor. Han kommer tilbake, men før han rekker å publisere det han har fått vite, blir det altså han som dør.

Nå blir det Bjørn Beltø som tar samme turen. For det første får han vite at det var Goldwater som i sin tid tok djevelmasken for å bruke den til et bestemt formål. Cecilie og Lawrence hadde nemlig forelsket seg og nå ventet hun et barn med ham. En skilsmisse i de kirkelige kretser var utenkelig med mindre alvorlig sinnssykdom kunne bekreftes. De to fattet en plan om å skyve Pontius enda lengre inn i galskapen ved å blande LDS inn i maten hans og henge opp djevelmasken, innsatt med lys og andre rekvisitter, der Pontius befant seg alene som oppe i kirketårnet denne søndagen. Dette må ha skremt ham til døde. Kort tid etter reiste den lettlivede Lawrence fra bygda. Cecilie fødte en sønn, Peter. Gjennom hele barndommen trodde gutten at Pontius var hans far. Trolig levde Cecilie videre med store samvittighetskvaler, og da Bjørn Beltø koples inn i saken, er hun blitt erklært dement og bor sammen med sin far, den nå eldgamle Kåre Berg.

En annen kvinne later til å spille en sentral rolle i den videre oppklaringen av saken. Det er Maria. Hun er sjef for museet og aktiv i menighetsarbeid. Maria er gift med bygdas nåværende prest, Simon. Han er sønn av Cecilie og Pontius og broren (egentlig halvbroren til Peter). Maria og Simon har to barn. Etter hvert kommer det fram at skjørtejegeren Daniel har hatt et seksuelt forhold til Maria. Og enda verre, da Beltø undersøker datamaskinen til Daniel, kommer han over noen gamle pornofilmer. Her har Maria medvirket. De skriver seg fra studietiden hennes. Konfrontert med disse opplysningene bryter Maria helt sammen Hun tilstår overfor Beltø, og kort tid etter finner man henne død. Et nytt spørsmål reiser seg. Har Daniel truet Maria med offentliggjøring av filmene? I så fall har hun hatt et motiv for drapet. Men Beltø kan ikke slå seg til ro med dette. Han lurer på om Marias tilståelse kom fordi hun ville beskytte en annen. Og denne personen kan ikke være noen annen enn hennes egen sønn Jacob. Beltø får tjueåringen i tale. Han uttrykker stor indignasjon overfor Daniel og legger ikke skjul på at han ønsket ham av veien. Til slutt kommer hans versjon av sannheten fram. Han hadde spionert på moren og fant døren til krypten åpen, og der i bunnen på trappen lå Daniel død. Hans slutning var at Maria må ha dyttet ham og så forsvunnet. Jacob føler at han må beskytte henne fra all mistanke. Han bærer liket opp og anretter det nedenfor i kirketårnet, i samme posisjon som Pontius i sin tid lå. Med det håper han at etterforskningen vil komme til en annen konklusjon. Han vasker grundig og fjerner alle spor. Men Beltø får fremdeles ikke dette til å stemme helt. Kanskje alt beror på en misforståelse mellom mor og sønn? Kanskje ingen av dem var den skyldige?

Den siste delen av sannheten er å finne i Daniels kamera som han mistet i fallet ned i krypten. Fram til nå har det ligget der skjult i en mørk krok. Daniel hadde fotografert sin egen drapsmann. Beltø finner kameraet og får se at det siste bildet viser gamle Kåre Borg. Han hadde på oppfordring møtt Daniel i kirken. Her hadde han fått høre alt det forferdelige om sin egen familie, om Cecilie og Goldwater, om utroskap og om det uekte barnebarnet. Da Daniel sier at han vil skrive en bok og der fortelle om alt dette, blir det for mye for den gamle mannen. En hissig diskusjon oppstår. Daniel står på toppen av trappen som fører ned til krypten. Kåre må ha puffet (bevisst eller ubevisst) journalisten utfor.

Dette var en lang bok. Jeg sier lang fordi jeg hørte den som lydbok. Siden handlingen hopper mye mellom tre forskjellige årstall, kan dette virke litt forstyrrende Etterpå fikk jeg tak i papirutgaven av boka. Her falt orden mye mer på plass Med tydelige kapittelinndelinger. Iblant er det stoff av mer okkult alt, hentet fra skrifter om demoner. Heldigvis blir det mindre av dette etter hvert, og løsningen på det hele havner på det rent menneskelige plan – en ganske innviklet løsning, med kanskje flere sammentreff enn det som er sannsynlig. Likevel ganske snedig gjort.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Noen vil kanskje rope etter fornyelse.
Det koret vil jeg ikke slutte meg til. Jeg har lest samtlige Varg Veum-romaner, og jeg har enorm respekt for det universet Staalesen har skapt. Vi trenger også slike, i en krimverden som blir stadig mer bestialsk og utspekulert. Neste gang blir kanskje spenningsskruen strammet litt ekstra, og da sitter det igjen!
Og for en ihuga krimentusiast som meg er det noen aldeles herlige godbiter innbakt i fortellingen. For hva kunne vel passe bedre enn at landets store krim-veteraner, Varg Veum og Svend Foyn møtes. På biltur i Jaguaren, med Hulda i baksetet, samt et par møter med den uforlignelige Wilhelm Mørk. Fornøyelig!

Nydelig novellesamling - anbefales!
https://tinesundal.blogspot.com/2018/11/jern-og-metall-noveller-av-levi.html

Helt grei roman

Dette ble litt for kjedelig for min smak

Dette er en bok som man leser og underveis humrer man litt, men fort glemmer man det hele. Det humoristiske ligger nok først og fremst i uttrykksmåte. Innholdet er heller noe mer trivielt og banalt der folk (særlig hovedpersonen) virrer fram og tilbake og beskjeftiger seg med noe så useriøst som kornsirkler og utenomjordiske vesener.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Det er sommer, og hovedpersonen Olivia Henriksen har skaffet seg to ulike sommerjobber, på den ene siden skal hun vikariere for venninne og hotelleier Mona som er på ferie, og på den andre siden skal hun om natten overvåke en kornåker som er blitt påført noen mystiske kornsirkler. Men ikke nok med det. En morgen ligger det en død mann ute i kornåkeren. Han er naken og i samme og er plassert i samme posisjon som ”den vitruviske mann” (Leonardo da Vinchi). Ved siden av ham ligger et blodig spyd, trolig mordvåpenet. Oppklaringen av drapet er naturligvis politiets sak. Olivia får streng beskjed om å holde seg borte, men siden hun selv er overbevist om at det er en sammenheng mellom kornsirklene (som hun har fått i oppdrag å etterforske) og drapet, blir det likevel til at hun beskjeftiger seg med begge. Den døde mannen viser seg å være Finn Foss, personlig trener og ganske upopulær i de fleste kretser. Olivia kommer over en lift i nærheten av hotellet. Den er heist helt opp i tretoppene. Oppe i den ligger noe brukt treningstøy. Mye tyder påat den har sammenheng med den drepte treneren.
Gjennom sin etterforskning kommer Olivia i kontakt med bl.a. ufo-tilhengere og treklemmere. En av dem hun straks får et problematisk forhold til, er mannen Anton Haugen. Etter hvert viser det seg at det er han som har laget flere av kornsirklene, bl.a. et som forestiller kommunevåpenet – et uttrykk for at han er en heftig motstander av kommunesammenslåingen. Også andre personer dukker op og irriterer Olivia. Det gjelder to representanter for avisen ”Dagens Gang”, journalisten Petra Richter og redaktøren hennes Ingunn. Olivia vil for all del unngå presseoppslag rundt egen person. Men i løpet av boka slipper hun naturligvis ikke unna det. Også rykter rundt bonden Erling Svingen kommer ut. Det ene er at kona hans, vigdis, er iferd med å forlate ham. Av større betydning for saken er at han har planer om å legge ut kornåkeren sin til boligområde, noe kornsirkelentusiastene og mange med dem for all del vil forhindre.
I siste del av boka har Olivia i samråd med politiet samlet alle de impliserte inne i et rom, og der gjør hun – i kjent Agatha Christie-stil - rede for oppklaringen på mysteriet. Det viser seg at det er den irriterende journalistdama Petra som står bak mordet på Finn Foss. I yngre dager var hun en habil (eminent, mener hun selv) spydkaster. Finn Foss (som den gang kalte seg noe annet) var treneren hennes. Han forsynte henne med dop i den hensikt å gjøre henne enda bedre. Petra ble hektet på stoffet og har siden følt at denne treneren ødela livet hennes. Det var altså et rent hevndrap.
Selv kriminalhistorien og oppbygningen av den opplevde jeg som ganske skral. Miljøskildringen derimot hadde morsomme sider ved seg. Ikke minst ligger det humoristiske i personbeskrivelsene. Når det gjelder å gjøre rede for utseende og klesdrakt, sparker forfatteren her til alle kanter.

Dette er en bok som krever stor oppmerksomhet fra leseren. På den ene siden er det mange personer med i historien, mange navn å holde rede på, dessuten hoppes det i tid mellom ulike handlingselementer. Mange mysterier blir lenge liggende uoppklarte, Kanskje er det fordi de Hemmelige Tjenestene og Rikets Sikkerhet spiller en stor rolle her at mye er hysj,hysj-belagt.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonene i boka må sies å være ansatte ved Seksjonen for vold og seksualforbrytelser i Oslo, da i første rekke politimannen Fredrik Beier – en mann med en sterkt traumebelagt fortid, og flere traumer kommer han til å bli påført før boka er omme. I tillegg har Fredrik et noe rotete, uavklart forhold til mennesker rundt seg, privat ( med ex-kone, med samboer og med Kafa Iqbal, en kollega han har forelsket seg i). Også jobbmessig er det problemer for stadig blir han trakassert av sin nærmeste sjef, Koss. Dessuten har han plutselig begynt å mistro sin gode venn og mangeårige kollega, Andreas.
Det skjer mange drap i boka. Et av dem gjelder Mikael Morenius som blir drept tidlig i boka. Det merkelige er at politiet omtrent samtidig finner to lik som begge antas å være Morenius. Det ene finner de inne i et hus som skal ha tilhørt enkefru Gerda Thrane som selv ser ut til å ha forsvunnet. Relativt fort finner man ut at den døde i huset er enkefruens sønn Axel som mange år tidligere skulle ha omkommet.
I 1992 var Axel og hans barndomsvenn, Egon Borg, spesialsoldater i Nord-Norge. Et oppdrag brakte dem inn i Russland. Her fant de mennesker som var blitt påført den dødelige sykdommen kopper. Dette var et ledd i russernes plan for å skaffe seg et biologisk våpen. De kom over en forskningsstasjon, fylt opp av døde mennesker. Her var det også ei lita jente som hadde overlevd sykdommen. Egon tok i all hemmelighet med seg denne lille jenta, som får navnet Kalypso, hjem til Norge. Før dette hadde Egon opplevd en stor tragedie. På veien hjem fra bryllupsfesten deres ble hans kone, Suzanne, alvorlig skadd i en bilulykke. Hun mistet fosteret hun bar på, og ble selv totalt invalidisert. Egon, som hadde en høy stilling i Forsvarsdepartementet, ble ekstra høyt respektert for at han ofret seg slik for sin invalidiserte kone. Han hadde henne hjemme og sto selv for all pleie av henne. I hagen utenfor huset til familien Thrane blir det funnet en grav som inneholder to lik. Det ene er Gerda Thrane, men det tar noe tid før det andre blir identifisert. Men så viser det seg at dette er Egons kone som han har drept. Den tilsynelatende syke kvinnen i senga er derimot Kalypso, kraftig neddopet når det trengs.
Siste delen av boka utspiller seg på en konsert der Fredrik Beiers bratsjspillendesønn, Jacob, er en av de opptredende. På konserten er Norges statsminister til stede som publikum. Denne mannen har en fortid som spion i Russland. Den gangen ble han kalt Villminken Det var ham Egon og Axel var sendt ut for å hente hjem. Egon har motiv for å hevne seg på Villminken. Nå dukker han opp på konserten med det livsfarlige kopperviruset. En høyt dramatisk situasjon utspiller seg. Men politiet som er varslet, klarer til slutt å avverge det hele.

Handlingen er lagt til månedene etter de tragiske hendelsene i første bok.
Maya og Ana rømmer til en liten øy for å få være i fred for mobben.
Peter Andersson kjemper for livet til Bjørnstad hockey, men kan han vinne?
En av lagets unge spillere har en hemmelighet, som neppe tåler dagens lys i det tøffe miljøet på det lille tettstedet.
Hockeysesongen nærmer seg, samtidig som rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser.
Makt og penger står sentralt når de to lagene møtes i første runde. Hvem overlever? Kan vennskap og kjærligheten trumfe hatet?

En fantastisk oppfølger, som får fram hele følelsesregisteret. Man blir både sint, fortvilet, glad, rørt og opprørt. Kleenex er en konstant nødvendighet.