Bokelskere.no

Interessant det du sier her. Jeg er nettopp ferdig med en annen krimbok som mange har rost opp i skyene. Selv synes jeg den var rotete og beint fram kjedelig. Hvorfor er det slik at vi liker eller misliker en bok? Det har sikkert noe med handlingen, oppbygningen og selve skrivestilen å gjøre. Men det henger kanskje enda mer sammen med miljøet og personene vi finner der. Er dette et sted vi har lyst til å reise til? Er dette mennesker vi har lyst til å møte?
Synd at du måtte kjøpe boka til Minier helt forgjeves.

Ble ikke voldsomt begeistret over den jeg heller. "Lille Linerle." Det var en helt grei krim og er alltid skeptisk til populære bøker. =)

Ikke den beste i serien, men det skal jo litt til

Datteren til sosialminister Rosa Hartung, har vært savnet i 1 år. En psykotisk mann har innrømt å ha drept henne, men liket er ikke funnet.
I en av Københavns forsteder, blir en kvinne funnet brutalt drept. Over liket henger en hjemmelaget kastanjemann. På den finner kriminalteknikerne fingeravtrykket til den forsvunne jenta. Ikke lenge etter, blir enda en kvinne myrdet på samme vis, som førstnevnte. Også her finner politiet en kastanjemann. Fingeravtrykket på den matcher også Kristina Hartung.
Politietterforsker Naia Thulin, og hennes nye makker, Mark Hess, får en vanskelig og grotesk sak å bryne seg på.

Uhyre spennende og intrikat. Ganske rå, så den passer nok ikke for alle, men jeg håper på mer fra forfatteren.

London 1919:
Lousia Cannon ønsker å komme ut av de fattige kårene hun lever i, men det virker vanskelig. Faren er nylig død, moren er utslitt av all vaskingen for bedrestilte i byen, og så er det onkel Stephen. Han er en snylter, og prøver å leie ut Louisa for å kvitte seg med gjeld.
På mirakuløst vis klarer Louisa å rømme for å stille på jobbintervju på Asthall Manor i Oxfordshire. Hun får jobben som barnepike, og blir fort venninne med den eldste jenta, Nancy Mitford på 16 år. Nancy er en nysgjerrig og utadvendt ung dame, og da hun får nyss om et togmord på en sykepleierske, setter hun seg fore å løse mysteriet.

Første bok i en serie basert på virkelige, uløste mordgåter, og søstrene Mitford.

Rotete og oppstykket start. Dårlig språk. Tok seg opp de siste 100 sidene, men ingen innertier for min del, dessverre.

Spennende thriller - anbefales!

Modige hverdagsmennesker i krigens sluttfase

Veldig bra om Argentina under "den skitne krigen"

(Anmeldelsen gjelder The Woods are Dark)

I 2018 avsluttet jeg året med den merkeligste boka jeg noensinne har lest ...

Den er hverken sjokkerende eller original, men tvers gjennom banal. Men av og til trenger man slike bøker. Jeg gjør det. Det er min måte å slappe av på.

Herlig, gammeldags slasher
Richard Laymons bøker er "b-versjon" og minner veldig om slashere fra 80-tallet. Det er drastisk, mørkt og humoristisk. Det er ikke bøker for alle, for Laymon skriver også svært grovt og vulgært, bare for å advare om det. Det er ikke bøker for ungdom.

Denne boka er fra forskjellige perspektiver. En familie er på kjøretur, og bestemmer seg for å overnatte i et lite sted i California. Faren oppdager til sin forskrekkelse at overnattingsstedet de nettopp har singert seg som gjester i, er falskt. Det er bare en slags "kulisse". Historien veksler frem og tilbake fra denne familien til to collegejenter som blir kidnappet og fraktet inn i skogen. Der tilhører en menneskegruppe som kalles "Krulls". Nakne kvinner og menn kvinner kidnapper folk, og de har sin grunn som jeg ikke kan røpe her, for det forklares i boka, og jeg vil ikke avsløre noe. Hvem er "Krulls", og kommer familien og collegejentene unna disse voldelige skapningene?

The Woods are Dark er ikke for alle da den er pervers, vulgær, og kannibalistisk. Ikke nok med det ... Den er veldig voldelig, brutal, inneholder noen voldtektsscener, og er veldig hinsides på mange måter. Horror og slashere er jo sjangere som er kjent for å provosere og sjokkere. Synes ikke denne klarer å provosere, og heller ikke å sjokkere. Men med disse nevnte stikkordene er det kanksje feil å si at boka er veldig underholdende, men husk at dette er fiction. Det er horror blandet med slasher, og da må man tåle at det blir litt drastisk, da det er meningen med begge sjangrene, spesielt innen slashere. Også må man huske på som sagt at dette er fiction. Da er det lov å kalle det underholdende.

Datteren til Laymon tar opp kampen angående boka
Richard Laymon slet med å slå gjennom i USA, men var populær blant annet i Europa. Han døde dessverre altfor tidlig i 2001, og ble bare femtifire år gammel. Han døde av hjerteinnfarkt. Da han ga utThe Woods are Dark for første gang, ble han veldig redigert av forlaget som tok vekk mange sider av manuskriptet. Etter hans død gikk datteren hans gjennom skriveriene hans, og ville at hele The Woods are Dark skulle bli utgitt på nytt uten sensurering. Den usensurerte versjonen ble publisert av Cemetery Dance Publications i 2008. Det originale manuskriptet ble først utgitt av Warner Books, og det var også de som redigerte bort en stor del av manuskriptet.

Dette er ingen bok for sarte sjeler. Men tåler du en dose svart humor og er vant til sjangeren, vil du få igjen mye underholdning. Synes dette er en av Laymons beste, og det er synd at den ødelegges litt på grunn av en cheesy avslutning.

Min utgave er fra 2006.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg håper du også kommer til å like boka. Når du har lest hele boka, kan du jo lese resten av omtalen min. Har du kommentarer til den, setter jeg pris på å få høre.

Andre verdenskrig pågår. I den fiktive ghettoen, Prokow, er det elendige forhold. Store deler av bebyggelsen er bombet sønder og sammen, og det å finne tak over hodet for natten, har blitt en kamp på liv og død. Flekktyfusen herjer, og lik blir frarøvet alt som kan selges for en brødbit eller litt løk.
Midt i dette grusomme kaoset følger vi Ranek som kjemper en daglig kamp for å overleve.
Alt er heldigvis ikke bare grått og nitrist. I sjeldne øyeblikk oppstår skjør kjærlighet og solidaritet.

Tonen holdes lett, muligens for å unngå at leseren skal gå til grunne av all grusomheten menneskene begår mot hverandre.
Krigen oppsummert fra en liten del av verden. Grusom, men viktig!

Dette er en bok med mye handling, med forbrytelser som peker i ulike retninger og som til slutt smelter sammen. Boka har flere spenningstopper. Likevel er også mye plass satt av til fyldige inngående skildringer av omgivelsene. Som leser opplever man virkelig å se for seg det snøhvite fjellandskapet som er både umåtelig vakkert og høyst skremmende, alt etter de aktuelle værforholdene.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Handlinga er lagt til en liten by ved foten av Pyreneene. Her finner en bl. annet et vannkraftverk med tilhørende fabrikk, en psykiatrisk sikringsanstalt for spesielt farlige fanger (Wagner klinikken) og et ridesenter. Det er primært på disse stedene av handlingen utspiller seg. Det starter med et usedvanlig makabert funn. På mastene øverst i en taubane er et svært maltraktert hestelik spent fast. Hesten som er spesielt verdifull kommer fra et nærliggende hestesenter som eies av den kjente og svært mektige forretningsmannen Eric Lombard.
Forbrytelsen får høy prioritet, både politiet i Toulouse og det lokale gendarmeriet blir trukket inn i etterforskningen. Sentralt står politimannen Martin Servaz og gendarmekapteinen Irène Ziegler. Hesten har blitt avkappet hodet og må på en eller annen uforståelig måte ha blitt fraktet opp med taubanen i løpet av natten. DNA-undersøkelser avslører noe ytterst merkelig. Inne i gondolen finner man spytt (og senere også blod) som stammer fra ingen ringere enn den beryktede drapsmannen Julian Hirtmann. Han kommer fra Genève og har de frykteligste forbrytelser på samvittigheten. Nå er Julian Hirtmann innestengt på Wagner klinikken under et særs velutviklet overvåkingssystem. Han kan umulig ha kommet seg ut derfra. Men kan han ha hatt en hjelper blant personalet? Hirtmann betegnes som usedvanlig intelligent og kontrollert. Han har vært statsadvokat ved domstolen i Genève før han utførte et særdeles grufullt drap på sin kone og hennes elsker. Han skal også stå bak voldtekter og drap på en rekke unge kvinner. Nå befinner han seg på klinikkens avdeling A som er reservert for de aller farligste sosiopatene.
Samtidig ankommer en ung kvinnelig psykolog Wagner klinikken for å starte sitt arbeid der. Hun heter Diane Berg og kommer fra universitetet i Genève. Velkomsten hun får er ikke særlig hjertelig. Xavier som nylig har tiktrått stillingen som klinikksjef, sier rett ut at han ikke har bruk for henne. Han kommer fra Canada, og deres behandlingsformer er annerledes enn de i Europa. Den utstrakte bruken av sterke medisiner, overrasker Irène etter hvert som hun får kjennskap til det.
Et nytt drap skjer i byen. Under en bro henger en mann. Han er naken, bare iført en svart cape. Opphengingen må ha vært utført på en ytterst utspekulert måte, for å forvolde mest mulig smerte på offeret. Den drept er farmasøyt Gilles Grimm, en mann som viser seg å være dypt foraktet av sin egen kone. Til gjengjeld var han medlem av en kompisgjeng som ser ut til å ha holdt sammen siden ungdonstiden, bl.a. finner Servaz et gammelt foto der mennene er ikledd svarte caper. En av de andre mennene på bildet er Serge Perrault som nå plutselig kontakter Servaz på telefonen. Han høres fryktelig redd ut og ber om hjelp der han befinner seg på toppen av taubanen. Servaz skynder seg alt han kan, men støter underveis på hindringer. På veien opp med taubanen passerer han en gondol på vei nedover. Der befinner det seg to personer, en person ikledd sort finnlandshette og Perrault med en renneløkke rundt halsen. Han ser fryktelig redd ut. Servaz sender beskjed om å stanse taubanen, men for sent.Da man kommer fram til gondolen, er Perrault død, og drapsmannen er forsvunnet.
Det avtegner seg et bilde som peker et hevnmotiv. Men hvorfor akkurat disse mennene, og hva er det som skal hevnes? Et hint om dette får Servaz da han er på omvisning på Wagner-klinikken og får komme inn på avdeling-A og møte den beryktede Julian Hirtmann. På tomannshånd sier denne til politi-mannen: ”Spør Chaperon om selvmordene.” Chaperon er den høyt aktede borgermesteren i byen. Ad omveier prøver Servaz å orientere seg om hva dette kan bety. Det viser seg at 15 år tilbake i tiden tok en rekke ungdommer fra dalen livet av seg. Politifolkene blir nødt til å snuse rundt i de impliserte familiene for å finne en felles forklaring på disse hendelsene. En ting som peker seg ut, er at mange av disse ungdommene hadde tilbrakt en sommer på en nå nedlagt feriekoloni. Servaz undersøker det urørte rommet til en av de unge jentene, Allis som alle hadde gitt de aller beste skussmål. Skjult inne i en kassettspiller finner han noen papirer som jenta hadde skrevet. Der forteller hun om grusomme massevoldtekter som både hun og de andre ungdommene hadde vært utsatt for. Omtrent alle de unge hadde hengt seg etterpå. Det må være disse voldtektene som nå skal hevnes.
Mens politiet og gendarmeriet gjør sine undersøkelser rundt om i byen, er den unge psykologen Diane Berg opptatt med å forstå mer om hva som foregår på klinikken. Hun undersøker medisininnkjøp og finner bl.a. ut at en sterk hestemedisin er blitt kjøpt inn av klinikken. Diane er ikke skvetten. Hun forfølger om natten en person som tar seg gjennom den mørkelagte kjelleren, og hun tar seg inn på kontorene til klinikksjefen Xavier og sjefssykepleieren Lisa Ferney og gjennomsøker papirene deres for å finne tegn på uregelmessigheter. Til slutt kan hun ringe politiet ve Servaz og fortelle at den som drepte hesten, har stått i ledtog med Eric Lombard. For å unngå enhver mistanke har Lombard skaffet seg et falsk alibi i tillegg til at han har ofret noe svært dyrebart, nemlig den drepte hesten. Sjefssykepleieren Lisa Ferney er Lombards hemmelige elskerinne. Hun er en av de få som har tilgang til avdeling A og Julien Hirtmann og har kunnet smugle ut spyttet og blodet hans, dessuten har hun kunnet forsyne Lombard med medisinen som var nødvendig for å få kontrll over den sterke hesten.
Servez har fått seg en ny samtalepartner i byen. Det er den pensjonerte forhørsdommeren Gabriel Saint –Cyr. De to mennene merker at de har felles interesser og deler mange synspunkter. Flere ganger inviterer den gamle mannen politiinspektøren hjem til seg til felles måltider. Mens Cervaz er hos Saint-Cyr mottar han de avslørende opplysningene fra psykologen Diane Fa Saint-Cyr får høre om mistankene rettet mot Eric Lombard, forandrer den gamle mannen seg totalt. Han forteller at siden barndommen har finansmannen vært som en sønn for ham. Ingen får lov til å ytre noe nedsettende om ham. Servaz som lenge har følt seg utilpass, faller nå om på gulvet. Det viser seg at Saint-Cyr har forgiftet maten han har inntatt. Den gamle har allerede skrevet et brev der han påtar seg all skyld for det Eric Lombard har forvoldt. Heldigvis kommer politiet til unnsetning før noe mer alvorlig skjer med Servaz.
I siste akt bryter en brann ut oppe på klinikken, påsatt som avledningsmanøver. Lisa Fernley kommer inn til Julien Hirtmann og utstyrer ham med en gassmaske og legefrakk og oppfordrer ham til å flykte og ta med seg Diane Berg som nå er i bevisstløs tilstand. Gendarmene utenfor mistolker situasjonen og lar dem passere. De får tildelt en bil med sjåfør. Straks de har passert sperringene, skyter Hirtmann gendarmen som kjører bilen. Samtidig tar Servaz og Irène seg inn i slottet til Lombard. Skyting oppstår, men Lombard klarer å komme seg unna på snøskuter Politifolkene føler. Det er bitende kaldt. Plutselig utløses et snøskred. De blir alle tatt av raset. Da Servaz og Ziegler endelig våkner opp igjen, befinner de seg, lettere skadd, på sykehus. Senere blir også Lombard funnet, ihjelfrosset. Det samme skredet har også rammet bilen med. Hun kommer seg ut, mens han blir liggende bevisstløs igjen. Da politiet senere finner bilen, er den tom. Den ytterst farlige forbryteren Hirtmann er forsvunnet.
Jeg ble fascinert av miljøbeskrivelsen i boka. Fikk nesten følelsen av selv å være der oppe i fjellene. Positivt er det også med en etterforsker som er ganske utenom det vanlige. Servaz er klassisk dannet og lirer ofte fra seg lange sitater på latin og ikke minst er han ganske engstelig av seg. Den kvinnelige etterforskeren –Irène Ziegler- overgår langt den mannlige når det gjelder mot og praktiske ferdigheter. Boka gir også et innblikk i hvordan ordensmakten i Frankrike er delt mellom politiet og det militærbaserte gendarmeriet.

Like gjerne innrømme det først som sist. Dette var en bok det var vanskelig å få tak på. Noen ganger ble jeg følelsesmessig dratt inn i handlingen. Men andre ganger ble jeg bare stående på utsiden og skjønte ikke vitsen ved de mange bildene og metaforene som teksten inneholder.

Teksten handler om Fanny – en 17 år gammel jente. Hun har nylig mistet begge foreldrene sine i en bilulykke. Tross hennes unge alder har barnevernet åpnet for at Fanny kan fortsette å bo i hjemmet sitt, nå alene. Huset ligger isolert til. Skoleveien til Fanny er ekstra lang. Først en sykkeltur, deretter en reise med buss før hun kan ta toget det siste stykket. Fanny er spinkel av utseende, men fysisk sterk. Når hun endelig kommer hjem fra skolen, venter kanskje noe praktisk arbeid som vedhugging eller rensing av takrenner. Det virker som om Fanny alltid har vært lite sammen med jevnaldrende venner. Da hun var yngre, hadde hun en nær venninne, men denne flyttet med familien til Canada, og etter hvert har de mistet kontakten. Bygdas prest, Tobias Alm, ser ut til å ha forbarmet seg over henne. Han har gitt henne små praktiske oppgaver i kirken, som feie gulvet, henge opp salmenummer, rengjøre lysestaker etc. Fanny utfører disse små pliktene med glede, og hun får alltid mye ros for arbeidet sitt. Alm har også plukket ut noen bøker som han vil hun skal lese. Det tar en tid før hun kommer i gang med det for innholdet i bøkene er ganske tungsindig.

Fanny går til stadighet rundt med en spiss spiker i bukselommen På håndleddet hennes er det tydelige merker fra da hun prøvde å snitte seg med spikeren, Merkene er så påfallende at andre legger merke til dem og tolker dem som selvmordsforsøk. I klassen hennes er det en gutt som heter Janos. Han sitter ved pulten foran Fanny og er en meget ivrig elev. I ledige stunder tenker Fanny mye på Janos, men noen nær kontakt mellom dem blir det aldri.

En dag kommer en ung kvinne forbi huset til Fanny. Kvinnen triller på en sykkel som har punktert. Kvinnen heter Karen og er nyinnflyttet i bygda. Den nevedyktige Fanny hjelper henne med å lapper sykkelen. Karen foreslår at de skal gå en tur sammen opp i skogen. Etter hvert blir det flere slike skogsturer, bl.a. for å inspirere et grevlinghi. En gang tar Karen Fanny om halsen og kysser henne inderlig. Uten at det er blitt sagt glir Fanny og Karen mer og mer sammen og begynner å betrakte hverandre som kjærestepar.

Presten Alm er av en grublende natur. Han kan ha problemer med å holde fast på troen sin. En gang ber han Fanny med på en biltur. Det virker som om han har noe viktig å si henne. Men bilturen ender uten at Alm får fram det har på hjertet. Så en dag da Fanny kommer inn i kirken, finner hun presten som har hengt seg fra en takbjelke. Fanny klarer å skjære ham ned før hun ringer nødnummeret. Da ambulansen kommer, tar man også Fanny med til sykehuset. Her blir hun liggende en tid i en tilstand der hun svever mellom drøm og virkelighet. Hun forestiller seg at hun bryter seg vei gjennom en skog, ikke den velkjente skogen ved huset hennes, men en skogstrekning hun har observert fra toget. Her leter hun etter Alm og finner ham inne i dødsriket. Da hun endelig kommer til seg selv, er Karen der. Sammen forlater de to unge kvinnene sykehuset for å oppleve framtiden sammen.

På en måte virker det som om boka er fri for følelser i vanlig forstand. Også de dramatiske tingene blir fortalt på en nokså nøktern måte. Men nettopp denne vekslingen mellom drøm og virkelighet, mellom fantasier og fakta viser vel egentlig hvor vanskelig det er for hovedpersonen å ta inn over seg og forholde seg til de dramatiske hendingene og endringene som råker henne.

”Forvirrede sinn” kunne også vært en brukbar tittel på denne boka. Her er det en gjerningsmann som behandler sine ofre på en høyst bestialsk måte, mens han selv lever i den villfarelse at det er en god ting han gjør. Også politifolkene kommer vi nær innpå. Det som avdekkes der, er til dels skumle saker.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen foregår i England, i et distrikt der det drives mye jakt med hester og hunder. Det første offeret for bokas uhyggelige gjerningsmann er den 13- årige jenta Jess Took. Hun er skilsmissebarn og tilbringe helgene hos faren, dvs. da sitter hun alene inne i en bil og hører på musikk mens faren leder jakten i skogen bortenfor parkeringsplassen. En dag kommer en fremmed mann og åpner bildøren og sleper med seg Jess. Hun forsøker av alle krefter å yte motstand, men til ingen nytte. Da faren, John Took, kommer tilbake, finner han bare en papirlapp med ordene: ”Du elsker henne ikke”. Da politiet overtar saken, er njoe av det første de gjør å kartlegge om John Took har noen fiender. De oppdager snart at det har han mange av.
I tiden som følger, skjer tilsvarende ting flere ganger. Barn blir dratt ut av biler og hver gang blir det etterlatt lapper der det står at foreldrene ikke var glad i barnet sitt. Blant disse barna er også den sterkt funksjonshemmede gutten Charlie. Politiet merker seg også at flere biler på de rammede parkeringsplassene har fått bilrutene knust, men i disse bilene hadde det ikke sittet barn, bare hunder.
Politimannen Jonas Holly er tidlig inn på tanken om at saken har noe med hunder å gjøre, men dette blir ikke undersøkt ordentlig. Og så forsvinner også Jonas Holly. Denne politimannen har vært ute av tjeneste i lengre tid. Han hadde hatt ansvaret for en sak som dreide seg om en massemorder som de aldri klarte å fakke. Morderens siste offer var ingen annen enn Jonas egen kone.
Steven er en ung gutt. For tiden er han inderlig forelsket i ei jente, Em. Han bor i nærheten av politimannen Jonas. Når Steven skal til Em, må han passere forbi politimannens hus. Steven er redd fordi han er overbevist om at Jonas har drept sin egen kone. Steven har en svært livlig og rampete lillebror. Denne vil selv leke detektiv og er da like ved å bli tatt avkidnapperen. Men enden blir at det er Steven og Jonas som blir fanget isteden.
Andre delen av boka forteller om hva som har skjedd forut for disse kidnappingene. Ben Coffin har vært hundepasser hele sitt liv. Nå kommer Jaktlederen John Took og sier at de pga. omstrukturering ikke lenger har bruk for verken ham eller hundene. Dette får det til å tippe over for den gamle hundepasseren som alltid har elsket hundene sine.
Tredje delen av boka foregår i hundegården. Her har Ben Coffin plassert alle de kidnappede i hundebur, fastlenket. Han behandler dem som om de var hunder og mener selv og mener selv at han gjør noe godt. De innesperrede får rått kjøtt å spise og vann å drikke. Daglig blir de også satt i en luftegård. Så blir Charlie syk. Jonas klarer å overtale Ben til å slippe gutten fri. Charlie er likevel ikke i stand til å fortelle noen hvor de er. Men det går galt. Det tar tid før Charlie blir funnet og da er han allerede død. Samtidig slipper Ben opp for kjøtt til å mate fangene med. I siste øyeblikk går det opp for politiet at de må lete etter de forsvunne i den nedlagte hundegården Da fangene er befridd, og Steve får se Jonas på nytt inn i øyne, er han en gang til overbevist om at politimannen er en morder selv.
Boka ender med at Jonas drar ut til havet, legger fra seg klærne og legger på svøm langt, langt utover. Dette siste handlingselementet virker uoppklart. Man kan spørre om hvorfor historien om Jonas og kona hans i det hele tatt er tatt med i boka. Er det for å gjøre den enda mer foruroligende?

Yvonne er 52 år, gift, har utflyttede, voksne barn, og er en ettertraktet forsker og eksaminator.
En dag møter hun en mystisk mann, som hun innleder et forhold til. Han påstår at han jobber i staten, men Yvonne aner ugler i mosen. Han vil aldri gå nærmere inn på hva han gjør, og han er alltid på vakt, og forsvinner ofte uten forklaring.
I starten klarer Yvonne å balansere det nye forholdet, men så eskalerer alt, og hun mister kontrollen totalt, og fatalt...

Leser denne som januarutfordring fra biblioteket. Tema: en bok som har blitt TV-serie.

Spennende, psykologisk og tankevekkende. Mulig den er enda bedre som TV-serie?

Spenning i et herlig landskap

Mørk, mørk, mørk men troverdig og veldig spennende

14 kvinner har gjennom tidene vunnet Nobelprisen i litteratur. Sammen med Beathe skal jeg lese dem alle sammen.

Tredje og siste bok om Lotte Skeisvoll og Viljar Ravn Gudmundsson.

Det er sommer i Haugesund. Ferietid. Så rystes stedet av et brutalt og sadistisk mord. DNA’ et tilhører en død mann...
Ettersom tiden går, blir det flere ofre for grusomme handlinger. Alle ofrene har vært ungdommer sammen.

En vanskelig og grotesk sak for politietterforsker Skeisvoll og journalist Gudmundsson. De står i tillegg ovenfor en etisk problemstilling, som har røtter tilbake til forrige bok.

Spennende og intrikat.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Starten er noe nølende, og det tar alt for lang tid før plottet blir skikkelig etablert, litt «läckbergsk» med mye privatliv og småpusling. Første del av boka kunne med fordel vært redigert kraftig ned for å gjøres tettere.
Men til tross for en treg start kommer jeg meg videre takket være Harriet, og spenningen kommer etter hvert. Ikke av det sitrende slaget, men likevel såpass at de omlag siste hundre sidene fyker avgårde.