Bokas hovedperson, Monika, er 13 år da hun omtales for leseren for første gang. Deretter følger vi henne gjennom ungdomsårene, med stadig nye kjærester, og usikkerhet angående studier. Hun har en professor som elsker. Han er gift, og oppsøker Monika støtt og stadig, selv om hun er i et forhold.
Monikas søstre har slått seg til ro med mann og barn for flere år siden, og så kommer Monika omsider etter. Hun og Geir kjøper rekkehus, og så får de Maiken. Alt er idyll.
Ti år senere bor Monika på en gård med elleville høner, en stedatter, og forfatteren som hun til stadighet må klå på.
Da Monika har passert 50, ser hun at hun har blitt sin mor. Kan hun egentlig høre til noen fullt og helt, og finne seg til rette for resten av livet?
Godt språk, og interessant persongalleri. Altfor mange navn å forholde seg til helt i starten, og uten forklaring på hvem de var. Det ble forklart etterhvert, men synes det var forvirrende.
Monika er en utrolig irriterende person å forholde seg til. Man får ikke helt taket på henne, og hun tar mange uoverveide beslutninger. Hvordan hun forholder seg til datteren er også vanskelig å skjønne seg på. Oppskrytt.
Fjerde bok om familien Winther i Trondheim.
Ellinor, enken etter Christian Winther, er meget ulik sin svigermor, Cecilia. Cecilia er sosietetskvinne og meget konservativ. En kvinne av hennes stand bør holde seg til brodering, litteratur og selskapeligheter. Ellinor er en handlekraftig og viljesterk kvinne, og nå som sørgeåret er omme, vil hun ikke sitte på stas lenger. Hun søker seg jobb, og det faller ikke i god jord hos svigerforeldrene.
Kristiania har opplevd et enormt krakk, og mange formuende familier har mistet alt. Fredrik Winther prøver å komme til bunns i familiekonsernets papirer, og der finnes overraskelser han ikke hadde forventet. Han er forlovet med Camilla Brandt, men han savner Emma som han ikke kan få. Så inntreffer katastrofen, og Fredrik blir bundet på hender og føtter.
Grei underholdning, men ganske forutsigbar.
Det betyr det :)
Boken er en dobbelbiografi av maleren Paul Gaugain og hans bestemor Flora Tristán. Hun var opptatt av å kjempe for kvinnene og arbeidernes rettigheter. Dette møtte selvsagt stor motstand fra arbeidsgivere og overklassen i 1830-årene. I tillegg var Flora motstander av ekteskapet og kirken, noe som ikke akkurat hjalp saken hennes.
Floras barnebarn, Paul, skulle ikke bli kunstner, men først sjømann, senere børsmegler i Paris. Han var gift med danske Mette, og hadde 5 barn med henne. Plutselig får han det for seg at han skal dra til Tahiti, og der føler han seg umiddelbart hjemme. Han begynner å male de innfødte, samtidig som han har uhemmet sex med unge jenter. Han er fri og lykkelig, men inntekten blir etterhvert fraværende, og han ser seg nødt til å forlate øyparadiset.
Fascinerende fortellinger om to fargerike personligheter, som gjorde alt for å leve ut drømmen.
Hva gjør man når man får følelser for andre, og samtidig føle at man ikke strekker til?
Unormalt opptatt av forelskelse?
Det skjer med Caroline. Hun er en kvinne i midten av trettiårene, men når man leser boka, er det som om man leser om en fjortis. Fordi denne kvinnen er svært opptatt av forelskelse og nærhet. Hun er så opptatt av det, at det er nesten ubehagelig å lese om henne. Skjønner at nærhet er viktig for de fleste, men synes det tok for mye plass i boka.
Husbytte er en psyskologisk thriller om et par som forsøker å leve sammen på nytt etter et svik. Derfor lar de Carolines mor passe deres sønn, mens Caroline og Francis er på ferie alene en ukes tid. Ved den anledning, har de bestilt et hus gjennom en annonse Caroline kom over. De flytter inn i et hus på landet, mens eieren av det huset, låner byleiligheten deres i mellomtiden. Dette paret har nettopp hatt en krise i forholdet. Caroline har flørtet og vært sammen med en yngre mann, som også er hennes kollega. Hun har møtt ham i smug til tross for dårlig samvittighet, mens Francis har jobbet redusert på grunn av depresjon. De prøver å komme over denne kneika, og finne tilbake til hverandre igjen. Det har gått bedre i det siste, men det føles fremdeles anstrengt. Vil denne lille ferien sammen redde siste rest av forholdet, eller blir det bare forgjeves?
Kvelende følelser
Konseptet virket veldig interessant i begynnelsen. Det er ikke spesielt originalt eller forfriskende, men det er noe med konseptet som var forlokkende. Dessverre kveles det hele av følelser, nærhet og det å være trengende på en måte. Trenger man andre for å overleve, eller kan man leve alene? Hvis et forhold går over, er det mulig å komme seg videre? Finner man noen gang ut av hvem man virkelig elsker?
Boka skifter fra Carolines og Francis perspektiv hvordan de forsøker å nærme seg hverandre, og gli fra hverandre. Det er veldig mye frem og tilbake. Er kjærligheten sterk nok til å overleve alt? Det var morsomt å lese fra Francis perspektiv fordi han kommer med noen kommentarer som man nesten ler av. De er ikke ment å være morsomme, men er det likevel. Caroline blir man nesten sliten av å lese om i lengden for hun blir på en måte mye av alt. For mye å håndtere, og til slutt bryr man seg ikke så mye om henne. Man klarer ikke helt å synes synd i henne med tanke på hva hun har gjort. Man føler ikke særlig synd på henne når hun føler seg terroristert. I huset de leier for en uke, finner hun spor som minner henne på noe som er personlig. og det føles ut som det er noen som vil henne vondt. Hvorfor og hvem?
Nesten ingen connection
Dette kunne ha vært en spennende psykologisk thriller hvis det ikke hadde vært så mye om nærhet og begjær. Synes ikke det er så spennende å lese om når det gjelder godt voksne mennesker, og følte heller ikke at man ble godt nok kjent med dem. Man blir ikke godt nok kjent med dem til å skape en slags connection mens man leser, og da bryr man seg lite om både persongalleri og handling. Man klarer da ikke helt å leve seg inn i det som skjer. Man gir nærmest blaffen.
Noen spennende partier var det å lese om, men mye føltes ikke helt ekte. Det meste blir veldig søkt og tilfeldig. En grei bok å lese hvis man vil ha noe lett, men det er ikke en bok man klarer å ta på alvor. Noen ganger er det greit å lese noe, bare for å få litt underholdning. Ikke noe galt i det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Dypt inni Afrikas villmark finnes en eventyrlig skatt - i følge sagnet. Mange har prøvd å finne den, men ingen har kommet levende tilbake.
Bokens ekspedisjon består av aristokraten, Henry Curtis, hans kompanjong, kaptein Good, zuluen Umbopa, og jegeren, Allan Quatermain.
Ferden er full av farer: nådeløs ørken, dødbringende magi og forferdelige handlinger.
Underholdende, skrevet med britisk humor.
Disse opplevelsene har inspirert b.l.a C.S. Lewis og Tolkien.
Ble lest som januarutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en bok på under 250 sider.
Det kommer en fremmed kar til det lille stedet Starkfield. Han legger fort merke til den ulykksalige skikkelsen, Ethan Frome. Han ser ut til å være rammet av en stor tragedie, noe som viser seg å stemme. Den fremmede spør ut forskjellige mennesker i Starkfield om den Ethan, men befolkningen er lite villig til å dele fortellingen hans. En vinterdag blir den fremmede invitert til å overnatte hos Ethan Frome grunnet uvær, og der får han høre den triste historien. Om den krevende kona Zeena, som alltid lå til sengs, om den tafatte, men gode Ethan, og om Mattie som kom for å hjelpe til i huset.
En ørliten bok med stort innhold. Hele veien aner man hvor det bærer, men hva som utløste det hele aner man bare konturene av.
Yeong-hye er drømmedama til Jeong. Hun er middels pen, snakker lite, lager mat, gjør rent, og Jeong trenger ikke å forholde seg til mas og krangling. Da dette forandrer seg totalt over natten, blir han skremt. Kona sier at hun har hatt en drøm, og heretter skal hun være vegetarianer. Hun kaster alt kjøtt ut av kjøleskap og fryser, mens Jeong raser - til ingen nytte. Yeong-hye svinner hen dag for dag. Hun får nesten ikke sove, og kiloene raser av. Jeong er fortvilet og kontakter familien til Yeong-hye. De tar avstand fra påfunnet hennes, og truer og lokker, men Yeong-hye er urokkelig.
Historien blir fortalt av tre personer - ektemannen, svogeren og søsteren. De vil alle hjelpe på hvert sitt vis, men er det for sent?
Annerledes og interessant med godt språk. Samlesing med gruppen "En slags bokklubb" på Facebook.
Newark sommeren 1944: det er kvelende varmt, og det er "poliosesong".
Bucky Cantor er i begynnelsen av tjueårene, gymlærer og fritidsleder ved den jødiske skolen. Grunnet dårlig syn blir han kjent krigsudyktig, og er en av få unge, friske menn igjen i byen.
Hver dag blir det færre og færre barn på idrettsplassen. De er enten døde, alvorlig syke, eller blir holdt hjemme av hysteriske foreldre. Informasjonen fra helsemyndighetene er så og si fraværende, og samfunnet holder på å gå i oppløsning av hjelpeløshet, konspirasjonsteorier og mistenksomhet.
Midt oppi all tragedien, føler Bucky et stort ansvar for både barna og familiene deres. Da kjæresten, som jobber på en sommerleir i fjellområdet, vil at han skal reise fra byen for å unngå smitte, må han ta et vanskelig valg.
Godt språk, og bra driv. Interessant tema, som jeg visste lite om.
Boka ble lest som en del av septemberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en amerikansk forfatter.
I 1952 er Kya seks år. Hun er yngst av syv søsken. De bor i marsklandet, og nærmeste småby er Barkley Cove, North Carolina. En morgen ser Kya at moren forsvinner mot byen, men noe er annerledes enn det bruker å være. Moren har på seg fine sko, og i hånden bærer hun en blå koffert. Like etter forsvinner resten av søsknene, og Kya blir igjen i villmarken med Pa.
I 1969 blir småbyens kjekkas, Chase Andrews, funnet død i nærheten av marsklandet. Innbyggerne i Barkley Cove liker ikke marsklandsfolket, og de retter mistanken mot Kya. Hun bor fortsatt der ute, og de fleste samtalene har hun med måkene. Kan Kya stole på mennesker igjen etter å ha blitt forlatt så mange ganger, og var dødsfallet en ulykke eller mord?
Oppvekst, natur og triste skjebner. Godt skrevet og interessant lesning. Ha Kleenex tilgjengelig!
Utgangspunktet for historien, er fortellingen om brødrene Kain og Abel, der Kain dreper sin bror. Saramago har skrevet sin egen versjon av det som hendte, og det er nydelig og stor underholdning, som også får leseren til å tenke.
Fornøyelig og lettlest.
Leste den som en del av februarutfordringen til Elidas 1001-lesesirkel. Månedens utfordring var å lese en «ny» forfatter for leseren.