Bokelskere.no

I det lille sognet i Dalarne, har Ingmarslekten regjert i flere generasjoner. Ingmar Ingmarsson vokser opp sammen med skolemesterens datter, Gertrud. Gertrud lover seg til Ingmar, men økonomien på gården er dårlig, og Ingmar sviker Gertrud for Barbro. Sorgen er nesten ikke til å bære for Gertrud. I lang tid har det gått en vekkelse gjennom bygda, og Gertrud blir med på den store reisen til Jerusalem. Predikanten, Johan Hellgum, prediker at alle gode kristne må reise til den hellige byen for å virkeliggjøre Jesu lære. Flere bønder lokkes med til det nye landet, men der er ingenting som de trodde på forhånd. Det Gertrud håpet på skjer ikke. Uroen hennes bare vokser ettersom tiden går.

Interessant og spennende fortelling, basert på virkelige hendelser. Boka ble filmatisert i 1996 med Maria Bonnevie i rollen som Gertrud.

Glimrende skrevet slektskrønike

Liker forfatteren men dette var ikke noen innertier

Det er en stund siden jeg leste Slakt, men den sitter friskt i minne ennå som med andre bøker jeg leser. Det er første bok i en ny krimserie, og i skrivende stund har ikke neste bok kommmet ut ennå.

Slakt er første bok i en bokserien om politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka. Det er gode kollegaer og venner. De jobber ofte og godt sammen. Noen ganger føles det som om det er bare på hverandre de stoler på. Det får de erfare denne gang også, grundig.

En sak som tar en mørkere vending
Da investor Erik Hoff blir mistenkt for to grove og vulgære drap, gnager det i Tom Grayston. Det gnager i ham når noe føles uferdig, og det er nettopp denne saken føles, uferdig, til tross for at de har en mistenkt. Men hvorfor gnager det i ham da?

Samtidig er det en som kaller seg Odin som styrer en hemmelig nettside,bare noen få har tilgang til, hvor de kan chatte og se videoer som er ufyselig for normale mennesker å se. Hvem er Odin og hvordan klarer han å holde seg selv hemmelig, og sitt samfunn så skjult? Et samfunn med blant annet prostitusjon, menneskehandel og grove overgrep. Det arrangeres fester med swingers og mye annet. Desto mer Tom og Dagny graver i tingene, tar det mørkere og mørkere vending, som dessverre er like aktuelle i virkeligheten.

Hvem forsøker å skremme Tom Grayston og hans nærmeste?
Ikke nok med det, desto mer de graver i tingene, får Tom Grayston oppleve at familien hans er i fare, og vil ikke ta noen sjanser. Hvem er disse folka som vil ham og andre så vondt? Tom Grayston er kanskje en ensom mann. Han og moren til barna hans bor ikke sammen lenger, men prøver å ha kontakt. Det er om kveldene når han er hjem til seg selv, han kjenner litt på ensomheten. I tillegg har han et vanskelig forhold til foreldrene sine, for han får skylda for at søsteren hans Cecilie sitter i rullestol. Heldigvis har han og Cecilie et sterkt bånd, og han føler seg ikke helt alene i verden, selv om ting er vanskelig, både på jobb og privat. Men vil han få tak i de mystiske folka før de skader noen av hans nærmeste for alvor?

Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider, men den er veldig lettlest til å være så stor. Boka er delt opp i korte og effektive kapitler. Det er stort sett utvikling hele tiden, og de fleste dialogene og karakterene er spennende å lese om, spesielt spennende er det å lese om Lyngdal og Wiese. Handlingen har også fin tempo, slik at det gjør boka ekstra lettlest. Boka føles ikke stor mens man leser den. Karakterene er også spennende å lese om, for det er mangfold av forskjellige personligheter i fra svært spesielle miljøer. Jeg liker også at flere saker blir dratt inn i en større sak slik at det ikke blir så ensformig underveis. Litt morsomt at man avslører en del ting rett før Tom og Dagny gjorde det, men synes ikke det ødelegger intensiteten på noe vis.

Dette er den andre krimboka i år jeg leser som har med slange i handlingen. Det hadde også Dukken av Yrsa Sigurðardóttir. I denne boka er det med mange forskjellige slanger og røper ikke hvofor. Bare godt man ikke har reptilfobi. De som har det vil nok slite med å komme seg gjennom Slakt. Advarer også om at boka inneholder noen sensitive temaer som er hardt å lese om.

Til tross for svært mørkt lesestoff som jeg har sansen for, var dette en sterk, brutal og spennende krim. Det eneste som drar litt ned er relasjonen mellom Tom Grayston og Dagny Stokka. Har de følelser for hverandre, eller er de bare gode venner? Skjønner at slike spørsmål og følelser dukker opp når man jobber tett sammen, men synes det ble noe for typisk over det. Det var ikke deres relasjon som var mest spennende å lese om, men saken og menneskene de jobber med.

Fra min blogg: I Bokhylla

Bokens hovedperson og forteller, er 35 år. Hun har vært samboer med Philip i 8 år. Hele tiden har hun vært klar på en ting - hun vil ikke ha barn. Philip har vært enig. Han vil heller være sammen med henne enn å velge en annen for å få barn. Helt til nå.

Det er selvsagt ikke lett å stå i dette. Venner rundt dem får barn, foreldre maser om å bli besteforeldre, ja hele samfunnet forventer det så og si.

Utrolig god bok om et tabubelagt tema. Hvorfor får vi egentlig barn, og hvorfor føler de som ikke vil ha barn seg stigmatisert?

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Som thriller; tja, ikke all verdens.
Som samfunnskritisk roman; adskillig bedre.
Men uansett om man leser boka som det ene eller det andre så er den uhorvelig ordrik og omstendelig i første halvdel. Og jeg er nær ved å gi opp flere ganger. Før den tar skikkelig fyr på side 173. Og brenner ganske så heftig en hel del sider framover, for så å gå over i en mer ulmende fase før flammene får ny næring mot slutten.

Skildringene av samfunnet er vond lesning, og med den hverdagslige stemmen historien er fortalt i, gjør det ekstra inntrykk. Adelaida gjør det hun må og det hun kan for å skape seg et bedre liv (eller å overleve) etter at moren døde. Handlingen får etterhvert en retning, og øker i både tempo og intensitet etter hvert som boken nærmer seg slutten.

Adam Walker er litteraturstudent ved Colombia i New York. Året er 1967, og Adam møter en fransk gjesteprofessor. De kommer i prat på en fest, og Adam blir fascinert av både professoren, og hans kvinnelige følge, Margot. Helt ut av det blå, tilbyr professoren Adam en god slump penger for å starte et litterært tidsskrift. Hvorfor? Professoren har ikke noe klart svar. Han har bare en god følelse av det kommer til å bli en suksess. Det hele utvikler seg til et sært trekantforhold, som kommer til å prege både Adams og andres liv.

Historien fortelles av tre ulike stemmer, og det hele strekker seg over fire tiår. Handlingen foregår i New York Paris og en fjern øy i Karibia.

Fengende, interessant, fascinerende og meget godt skrevet. Mørk undertone, som gir det hele et anstrøk av krim.

Ble lest i Elidas 1001 lesesirkel der vi skulle lese amerikanske forfattere i april.

Mitt forslag til Nv 10 er Alias Grace av Margaret Atwood ( en forfatter som år etter år har vært nær ved å få nobelprisen.) Hittil har jeg bare lest én bok av Atwood (Tjenerinnens beretning) Den falt ikke helt i smak siden jeg ikke har helt sans for science fiction-sjangeren. Handlinga i boka jeg foreslår skal være mer realistisk, skal faktisk bygge på en sann historie. Så vidt jeg skjønner har denne boka noe felles med Kjærstads Berge. Også her dreier det seg omen rettssak og spørsmålet er hva som er en sann historie.
Jeg kan tilføye at boka foreligger både som paperback og som lydbok.

Ved hjelp av autentiske brev og utdrag fra en dagbok skriver Alex Schulman om 'århundrets kjærlighetshistorie' og dens tragiske historie. Dette er en gripende og dypt personlig skildring av pasjon og dyp sjalusi.
Hvordan sinne går i arv og ødelegger flere familiemedlemmers liv.

På "Manor Farm" har dyra rådsmøte. De er lei av at menneskene skal bestemme over dem. Dyra får ikke nok mat, og de blir behandlet dårlig. Nå er det på tide å slå tilbake. Gården blir deres, og dyra kan nesten ikke tro sin egen lykke. De jobber hardt, men nå gjør de det for seg selv. I dyrenes bud, har de blitt enige om at alle dyr er like, men snart sklir det ut. Grisene, som alltid tar kommandoen, mener at de nok er bedre enn de fleste andre dyr på gården. Sjefsgalten, Napoleon, blir ganske raskt like grusom som menneskene som styrte gården.

Orwells mest kjente roman, som er et tydelig stikk til hvordan Stalin ødela kommunismen.

Lettlest , satirisk og tankevekkende.

Korede og Ayoola er ikke som andre søstre. Den ene dreper, mens den andre vasker og rydder opp åstedet.

Sterk søsterbånd på godt og vondt?
De er søstre, men svært ulike. Ayoola er den som flyter gjennom livet uten særlig til bekymringer. Hun har også en skjønnhet som de fleste snur seg etter og misunner. Korede føler seg som en grå mus ved siden av henne, men hun er den sterke av dem. Den dyktige og ansvarsfulle. Hun har en seriøs og respekterende jobb. Til tross for deres uenigheter, beskytter hun søsteren sin til enhver pris, også når hun dreper. Hun dreper de hun dater, og Korede kommer og vasker åstedet, legger en plan sammen som skal få dem til å virke uskyldige. Men vil det gå i det lange løp, og er blod tykkere enn vann i alle situasjoner? De har stått sammen i mange år og hadde en far som tyranniserte hjemme. På jobben bekrefter Korede det ene og det andre for en pasient som ligger i koma. Vil han huske hva hun har sagt hvis han en dag skulle våkne?

Dette høres kanskje ut som en alvorlig bok, men det er det ikke. Til tross for alvorlige hendelser, blir mye fortalt med humor, og liker man litt kynisme, er dette morsomt. Jeg liker kynisme, humor som er litt på grensen, både på film og i bøker. Må innrømme at jeg var skeptisk til denne boka på forhånd og trodde ikke det ville være en bok for meg, for er ikke så veldig glad i humorbøker generelt, men denne var både sprek og spesiell. Kaptilene er svært korte og man blir godt kjent med det sære søsterforholdet, og deres familieliv. Den muntre og rare tonen fascinerer, fordi den føles så malplassert i en slik type setting, og det er kanskje meningen, også?

Annerledes mordbok
Til tross for at jeg var veldig skeptisk til boka før jeg leste den, var den svært underholdende og sær. Mord blir beskrevet på en litt annen måte enn man er vant til, for eksempel i krimbøker. Det er en lett tone over det hele. Til og med den truende hjemmesituasjonen de vokste opp i, blir beskrevet som om noe som er helt normalt. De normaliserer det uvanlige på en måte. Mulig fordi det er noe de er vant til, og ting går over til autopilot? Ikke godt å si. Synes også sjalusien mellom søstrene er småmorsomt, selv om man også synes synd på Korede siden Ayoola får så mye oppmerksomhet fra menn, enn det hun selv gjør. Likevel prøver hun å skjule at det ikke gjør henne noe. Boka er både morsom og vond på en gang. Det er som om de ikke vil at noen skal synes synd på dem. At ting er som det er.

Det er mye mer å si om denne boka, men velger å holde anmeldelsen kort denne gang, med tanke på at boka er svært kort. Det skal ikke mye til før man avslører noe. Advarer om at det ikke er en bok for alle. Det kommer an på hva slags humor man har. Den fikk meg ikke til å le, men den var underholdende på en mørk og ironisk måte. Vil også minne på at dette er en vanskelig bok å definere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hedda er 33 år. Hun bor på et loft i Oslo, som egentlig er uegnet som bopæl. Etter et oppgjør med en slags kjæreste, setter hun seg på første fly sørover, selv om hun hater å fly. Flyet må mellomlande i Sarajevo, og Hedda bestemmer seg for å ikke bli med flyet videre til Hellas. Hun får ikke med seg bagasjen, men gir blaffen. Det blir en lang og til tider stusselig tur hjemover på både tog, buss og båt. Vel framme i Oslo, blir hun teppebombet av meldinger fra en one-night-stand hun møtte på hjemveien. Det verste med det er at han skriver alt i CAPS LOCK. Hedda blir gal av det!

Så oppdager hun at det har gått galt. Hun er gravid, og det er bare en ting å gjøre. En kjapp løsning på sykehuset, men den nye abortloven er et faktum, uten at Hedda har fått med seg det, og hun må ta en tredagers - det vil si at hun må tenke seg om i tre dager, før det blir tale om abort.

Rått og ganske ungdommelig språk, med en mengde digresjoner. Boka ga meg lite, og skjønte ikke helt tegninga, dessverre.

Spent på diskusjonen i lesesirkelen til uka!

Spennende og velskrevet

Denne boka finnes i pocketutgave, så den blir ikke så altfor dyr. Viktig å vite nå som bibliotekene er stengt. Dessuten foreligger den også som lydbok.

På torget i Fjellberghavn, står ordfører, Janne Wold på talerstolen. Hun taler til så og si hele befolkningen på stedet. Da nyheten er overbrakt forsamlingen, ropes det høyt "Allahu akbar!". Ropet etterfølges av tre skudd. Polititet er innesperret, og kommer for sent til åstedet, og de får heller ikke stoppet bankranene som etterfølger skuddene på torget.

Politioverbetjent, Cecilie Hopen, får det travelt. Jakten på gjerningsmennene blir både vanskelig og farlig, og i skyggene trekkes det i trådene av Guden...

Dramatisk norsk krim, som fenger fra første side.

Flere høydepunkter men litt "snål"

Ja, nettopp. Det er jo akkurat dette som gjør boka så interessant. Vi må selv lage svarene. Derfor synes jeg det er så rart at ikke flere vil være med på diskusjonene.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Dette, mine damer og herrer, er en drivende god krim! Effektivt fortalt i korte kapitler med stadige skift mellom Skottland og gamlelandet. Nesten helt uten dødpunkter i et heftig tempo. Med en likandes hovedperson og troverdige bipersoner. Et knakende godt plott som holder spenningen oppe mesteparten av tiden. Og ikke minst noen aldeles herlige vendepunkt som jeg ikke så komme i det hele tatt.

Ja, men er det ikke alltid slik ved alvorlige forbrytelser. Ofrene får ensidig hyllest, mens forbryteren møter en mur av forbannelse, også før dommen har falt. En slags selektiv hukommelse trer i kraft hos de som har møtt de involverte. De få indisiene som foreligger i denne saken, peker vel alle mot Berge. Det som jeg synes er rart, er at Berge ikke prøver å si noe til eget forsvar, at han ikke gir sin versjon av det som foregikk, så sant det da er riktig det han forteller i siste kapittel ( for maken til sammentreff.........)